På grunn av den pågående situasjonen med Covid-19 og nåværende restriksjoner fra myndighetene, så er alle våre kulturarrangement, kulturhistoriske vandringer og omvisninger avlyst.
Vi kan ikke gjennomføre kulturhistoriske omvisninger før restriksjoner i forhold til Covid-19 endres på en slik måte at vi som arrangør kan gjennomføre arrangementet uten at deltakernes sikkerhet og trygghet er i fare på noe som helst tidspunkt i løpet av arrangementet.
Når vi registrerer at det er forsvarlig å arrangere alle slags kulturarrangementer igjen, vil vi igangsette alle planlagte kulturarrangement igjen. Noen av arrangementene som er sesongavhengig flyttes til den respektive sesongperiode.
Bli med på kulturhistorisk vandring og øyhopping i Vestfolds skjærgårdsrike
Turen arrangeres fra april til september - skynd deg å sikre din plass!
Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 67411130, så ordner vi alt for deg med bestillingen.
Bosetningen på Bolærne går tilbake til 1600-tallet. Mesteparten av Bolærne er i dag en del av Færder nasjonalpark. Det er flere gravrøyser på øyene og at det har bodd og levd mennesker her for flere tusen år siden er ganske sannsynlig selv om det ikke kan bevises bosetting. Da iskappen fra istiden trakk seg tilbake for omtrent 9000 - 11 000 år siden er det sannsynlig at det i løpet av tusenårene etter istiden, at jegere og fangstmenn kom først til denne delen av Skandinavia.
Har du noen gang drømt om øyhopping i landets vakreste øyrike? Ja, da kan du bli med på tur til Vestfolds vakre skjærgård utenfor Tønsberg og Færder. Inkludert på turen er selvfølgelig et besøk på Fulehuk fyr og øyriket Bolærne som ligger så langt ut fra land du kommer ut i Oslofjorden, men som også er er del av Færder nasjonalpark. Nå har du endelig en unik mulighet til å bli med oss på et skjærgårdscruise og øyhopping i dette fantastiske arkipelet.
Vestfolds ytterste øyrike i Oslofjorden, her med Fulehuk fyr sett fra Bolærne.
Denne lørdagen er det ikke noe som skal presteres av fysiske utfordringer - legg igjen rotteracet hjemme, i dag skal vi gjøre ting i rolig tempo og bare nyte det aller beste av skjærgårdslivet. Du trenger heller ikke tenke på transport, vi henter deg med en komfortabel turbuss på strekningen Oslo - Tønsberg, og frakter deg hjem igjen til samme holdplass som du startet turen på.
Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 904 10 263, så ordner vi alt for deg med bestillingen.
PROGRAM
Enkel reise
Vi har satt opp komfortable turbusser fra Oslo som frakter oss enkelt til bryggen i idylliske Husvik utenfor Tønsberg. Her skal vi gå ombord i båten som skal ta oss med på skjærgårdscruise og øyhopping.
Bussen tar med passasjerer fra følgende holdeplasser; Oslo (Thon Hotel Opera - like ved Oslo S), Lysaker togstasjon, Asker togstasjon, Drammen togstasjon, og Tønsberg togstasjon. Etter at skjærgårdscruiset er ferdig frakter bussen passasjerene tilbake til respektive holdeplasser.
All transport snack, mat og middag som blir servert i løpet av turen er inkludert i billetten.
Båtturen
Vi reiser ut på skjærgårdscruise og blir presentert for de vakreste stedene i Færder nasjonalpark. Ut fra Husvik seiler vi forbi vikingøya Jarlsø, Husøy, og Fjærholmen. Seilaset fortsetter mellom øyer og holmer i de vakreste partier dette kystområdet kan by på. Vi går i land på den lille holmen som Fulehuk fyr har stått stødig og trofast på siden 1821 her ute midtfjords i Oslofjorden.
Fulehuk fyrstasjon ligger like sørøst for Bolærne utenfor Tønsberg. Sjøbua ved fyret er en kystledhytte som kan bookes gjennom Oslofjordens Friluftsråd.
Det serveres en velkomstdrikke og snack utenfor fyrboligen mens vi blir fortalt om Fulehuks historie. Vi gjør en liten omvisning på fyrstasjonen, og så setter vi kursen for øyperlene Bolærne.
Øyperlene Bolærne
Øyene Bolærne utgjør en viktig del av Færder nasjonalpark. Få andre steder kan vise til så rik kulturhistorie, artsmangfold og turmuligheter.
Vi går først i land på Østre Bolærne. Her blir vi med på en liten guidet omvisning av forsvarsanlegg og natur. Om været er godt, så setter vi av tid til hygge i strandkanten. Ta gjerne med badetøy. Det er bra badeforhold. Kiosk og spisested er det også her.
Vi seiler opp til den fordige og historiske øya Mellom Bolærne. Her får vi en flott omvisningstur av en kjentmann fra foreningen som har gjort en formiddabel dugnadsinnsats for å ta vare på naturen og kystkulturen her ute, og ikke minst vedlikehold av bygninger.
Middag
Vi avslutter øyhoppingsturen med middag (grillbuffet og skalldyrbuffet) på Bolærne - enten på øya Vestre Bolærn, befalsmessa på Østre Bolærn, eller utendørs på Østre Bolærn. Ellers betaler man selv for ytterligere drikkeenheter.
Etter middagen seiler vi inn til Husvik utenfor Tønsberg og bussen transporterer oss tilbake til de respektive holdeplasser. Vi håper du har hatt en fin dag med oss i Vestfolds skjærgård. Kanskje er også nye vennskapsbånd knyttet. Vel møtt!
“Naturen er like variasjonsrik som den er imponerende. Har du flaks kan du se havørn med vingespenn 250 cm, høre nattravnens karakteristiske sang etter solnedgang, betrakte selkobber som dovent titter på deg fra der de later seg på skvalpeskjærene, og å oppleve sjeldne sommerfugler som dansende flyr foran deg i fjæra.”
Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 904 10 263, så ordner vi alt for deg med bestillingen.
Litt om Bolærne
Spor fra bronsealderen
Bolær-øyene har etter all sannsynligvis sitt navn etter det gammelnorske borð som betyr (høy) kant. Øyenes form og beliggenhet sannsynliggjør en slik tolking av navnet. Antikvar Nicolaysens registreringer fra 1869 omtaler «nogle smaa røiser» på de høyeste partiene av Østre Bolæren. Men militære aktiviteter og byggerier har på disse stedene (og det meste av øya forøvrig), helt omkalfatret landskapet.
Visste du at store deler av Mellom Bolæren er dekket av edelløvskog. Karakteristiske treslag i edelløvskoger er eik, lind, hassel, alm, svartor, lønn, bøk og ask.
Mange av disse militære byggverkene har rundslipt strandstein, som ikke finnes naturlig på stedet, i murene. Slike steiner er foretrukket i eldre jernalders og bronsealders gravrøyser i Nøtterøy-skjærgården, framfor mer nærliggende, brudden stein. Vi må derfor anta at øya var bebodd eller i alle fall besøkt og benyttet av mennesker allerede i bronsealderen.
Trykk på illustrasjonen for å forstørre. Illustrasjon av A. Kaardahl
Østre Bolærne, også kjent som Østre Bolæren, er den østligste av de tre største øyene i øygruppen Bolærne utenfor Nøtterøy i Færder kommune. Øya har et areal på om lag 0,59 km². Det høyeste punktet på Østre Bolærne er 35 meter over havet.
Med fantastisk utsikt over Ytre Oslofjord er denne unike perlen også godt tilrettelagt med servicebygg, badestrender og grillplasser, flotte turstier og veier, kanoner og bunkerser, rik flora, restaurant og kiosk, overnattingsmuligheter, idrettshall, fotballslette, gjestehavn, teltplass og kystledhytte som drives av Oslofjorden Friluftsråd. Denne kystledhytta tilbyr opphold i selveste Kommandantboligen fra 1917, som opprinnelig huset kommandanten på fortet.
Med over 1000 dekar er Mellom-Bolæren den største av øyene. Her finnes de største naturverdiene og de fleste av kulturminnene fra tiden før Forsvaret tok øyene i bruk til militære formål
Vestre Bolærne var den siste av øyene i øygruppa som ble frikjøpt fra Forsvaret. Fram til dette fungerte den som lager, og hadde over 20 000 m² med haller og tunneler sprengt inn i fjellet.
Østre Bolærne
Området var registrert som et trestjernes (høyt prioritert) område i forbindelse med forrige verneplan for barskog, og ble vernet som naturreservat i desember 2002. Nord på øya er det rester etter bosetting og en eng som går ned til stranda på begge sider av øya. Enga veksler fra fuktig grasseng til tørrbakke med varmekjære og krevende karplanter.
Jensesund på Vestre Bolærne har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du med egen båt en gjestehavn og hovedkaia, Jenseund kafé, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolærne har flott kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.
Kulturlandskap og kulturminner
Mange av øyene i nasjonalparken har hatt fast bosetting og bærer preg av menneskers liv og virksomhet langt tilbake i tid. Gjennom historien har så godt som alle øyer og skjær med vegetasjon vært utnyttet til dyrking, slått, beite, jakt og fangst. I tillegg har mange av de vegetasjonsløse holmene og skjærene kulturhistoriske spor.
Kompassrosen i bildet ovenfor. Nordvest på Østre Bolærne er det hugget inn en kompassrose i berget. Bolærne og skjærgården omkring ligger i utsatt farvann. Gjennom de sørøstre delene av denne og skjærgården øst for Tjøme, passerte det tidligere tre seilleier inn mot Tønsberg. Her har mange skip og båter kommet ut av kurs, gått på grunner og lidd havsnød. Rundt om på havbunnen ligger det fremdeles både last og skipsdeler fra de som aldri kom frem dit de skulle.
Det antas å ha vært loser i området rundt Bolærne-øyene siden vikingtiden, og kanskje også enda lenger tilbake. Den gangen var det lokale fiskere og sjøfolk som bisto sjøfarende. På toppen av en kolle på Østre Bolæren kan du fortsatt se en kompassrose fra 1500-tallet. Kompassrosen ble brukt av en lokal los som skulle lokalisere fartøy som trengte hjelp.
Kompassrosen består av 16 streker og har en diameter på 24-25 cm. Strukturen i fjelloverflata gjorde det umulig å hogge inn strekene i kompassrosa helt nøyaktig, men misvisningens middelverdi er 18,0° østlig, og det antas derfor at rosa stammer fra tida rundt 1550, en tid misvisningen hadde et maksimum på ca. 15°-17° østlig.
Fiskeri, sjøfart, skipsbygging, losvesen, fyrvesen, steinindustri og militær aktivitet er noen eksempler. Kulturminnene i nasjonalparken er dermed mange, varierte og strekker seg over et langt historisk spenn. I nyere tid har friluftsliv og rekreasjon også satt sitt preg på mange øyer. På 12 av dem er det fritidsbebyggelse, og adskillig flere er sikret og tilrettelagt for båtbasert friluftsliv.
Bolærne og skjærgården omkring ligger i utsatt farvann. Gjennom de sørøstre delene av denne og skjærgården øst for Tjøme, passerte det tidligere tre seilleier inn mot Tønsberg. Her har mange skip og båter kommet ut av kurs, gått på grunner og lidd havsnød. Rundt om på havbunnen ligger det fremdeles både last og skipsdeler fra de som aldri kom frem dit de skulle.
Skjærgården har gjennom de siste hundre årene slik gradvis forandret seg fra et marginalområde ved kysten med variert ressursutnyttelse, til en idyll tilpasset folks fritidsaktiviteter. Kulturminnene er i sum avgjørende for forståelsen av samspillet mellom mennesker og skjærgårdslandskapet og endringer i dette opp gjennom historien.
Bolærne og skjærgården omkring ligger i utsatt farvann. Gjennom de sørøstre delene av denne og skjærgården øst for Tjøme, passerte det tidligere tre seilleier inn mot Tønsberg. Her har mange skip og båter kommet ut av kurs, gått på grunner og lidd havsnød. Rundt om på havbunnen ligger det fremdeles både last og skipsdeler fra de som aldri kom frem dit de skulle. Legg merke til Færder fyr i den fjerne horisont. Bildet er fotografert fra Østre Bolæren.
Kulturlandskap kan defineres som landskap som er tydelig påvirket av menneskers bruk og ressursutnytting. Begrepet brukes gjerne om landskap som er formet av tradisjonell jordbruksdrift. I dette skjærgårdsområdet er det meningsfylt også å ta med de andre formene for kulturpåvirkning som er nevnt ovenfor. Ut fra en slik forståelse kan hele området betegnes som et kulturlandskap – så vel over som under vann.
Spor fra istiden er svært så synlig på Østre Bolærens sydside.
Kulturlandskap og kulturminner er uløselig knyttet til naturen. Sjøen var både ferdselsvei og knyttet til myter og religiøse forestillinger. Steiner lagt igjen av isen under siste istid ble brukt i gravrøyser. Sjøen og løsmasser på land ga livsgrunnlag for fiskerbonden. Uvær og grunner stoppet skip på seilas. Og skjærgården ga mulighet for militære befestninger langt fra fastlandet.
Ved Jensesundet i nordvest har Mellom-Bolærens venner restaurert to skjærgårdssmåbruk i tillegg til all skjøtselsarbeid de har gjort med både landskap og bygninger. Mange tusen timers innsats i over 20 år fra en gjeng med godt voksne mennesker, har gjort sitt til at de unike kvalitetene til Mellom-Bolæren kommer frem og blir tatt vare på. Det meste av det som er nevnt, har på en eller annen måte forbindelse til Mellem-Bolærens venner. Et fantastisk eksempel på hva frivilligheten kan utføre om entusiasmen og rammene ligger på plass.
Et mangfoldig kulturlandskap med stor artsrikdom og variasjon.
Naturgrunnlaget har i stor grad påvirket hvilke bruksformer og aktiviteter som har vært drevet opp gjennom tidene. Noen steder er det også de naturgitte elementene som dominerer landskapet, slik som de ytterste, blankskurte skjærene. Enkelte av de verdifulle naturtypene i området er dessuten lite/ikke kulturbetingede, slik som edelløvskoger i fri utvikling.
Området kan betraktes som overveiende kulturlandskapspreget, med en glidende overgang fra det helt kulturbetingede til det helt naturgitte. Kulturhistorisk henger også havområder, sjøområder og strandsoner i dette området sammen. I Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (1994) ble den nordlige del av nasjonalparken (Nøtterøyskjærgården) vurdert som ett av fire spesielt verdifulle landskap i Vestfold. Områdene ble valgt ut fra en rekke kriterier og underkriterier som omfatter både biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Disse kan samles i tre hovedgrupper ut fra hvilke hovedkriterier som er utslagsgivende: representative/typiske, særpregede eller mangfoldige landskap. Nøtterøyskjærgården ble prioritert som representant for den siste kategorien – et mangfoldig kulturlandskap med stor artsrikdom og variasjon.
Slike landskap er generelt kjennetegnet ved:
• Svært rik flora og/eller fauna, og varierte naturtyper
• Stor variasjon av kulturmarkstyper av vekslende alder med stor historisk dybde
• Kulturhistorisk innhold/mangfold fra ulike tidsbolker
• Et variasjonsrikt landskap med mange restbiotoper og innhold av kulturminner, ofte mosaikkpreget
I hovedtrekk beskriver dette kulturlandskapsverdiene i hele nasjonalparken.
Kulturlandskap
Kulturlandskap av nasjonal verdi finner vi på øyer med gårdsdrift og på øyer hvor beiteressursene nyttes. Det samme gjelder der hvor nåværende fritidsbebyggelse ligger på gamle boplasser, enten som opprinnelig bebyggelse eller som nye bygg oppført etter stedegen byggeskikk. Her er ofte den gamle kulturmarka holdt i hevd som nærmiljø for fritidsbebyggelsen.
Kystsmåbruk på en øy full av historie og ting å oppdage. Rønningen er et restaurert kystsmåbruk fra ca 1850.
Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme ble i 2008 pekt ut som ett av landets 22 ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket”. Dette innebærer en særskilt satsing på kulturlandskapsverdiene med egne midler til skjøtsel og andre tiltak. Fredete og verneverdige bygninger, anlegg og enkeltminner utenfor offentlig eie vil likeledes kunne søke økonomisk støtte til vedlikeholdsog restaureringstiltak fra ulike offentlige ordninger som for eksempel statsbudsjettet (Riksantikvaren), Norsk kulturminnefond og Vestfold fylkeskommune.
Kulturminner
Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. De fysiske kulturminnene dekker et vidt spekter, som for eksempel, gravminner, fangstanlegg, hustufter, brygger, bygninger, sjømerker, forsvarsanlegg og skipsvrak. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Bofors tårnkanon 75 mm. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da Forsvaret ekspropierte øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle.
Alle faste arkeologiske kulturminner (dvs kulturminner som ligger i landskapet) fra tiden før 1537, byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649, og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Båter, vrak, last m.m. som er eldre enn 100 år, løse kulturminner (dvs gjenstander) fra før 1537, mynter fra før 1650 og samiske gjenstander eldre enn 100 år har tilsvarende vern etter kulturminneloven §§ 12 og 14.
De fleste automatisk fredete kulturminnene i nasjonalparken er gravrøyser, gravfelt og sunkne skip. Det er også registrert enkelte bosetningsområder og et havneområde. De fredete kulturminnene er vist på temakart Verneverdier.
Jakt og fangst har trolig pågått i området siden steinalder, men har etterlatt seg få eller ingen synlige spor. Skjærgårdslandskapet har sakte vokst frem med landhevingen etter siste istid. For 8000 år siden sto havet 50 meter høyere enn nå. Da var Store Færder en liten holme som stakk noen få meter opp over havet. De eldste påviste kulturminnene på øyene er de omkring 3000 år gamle gravrøysene fra bronsealder. Røysene signaliserer eierskap til land og sjø. Vi vet lite om ressursutnyttelse i bronse- og jernalderen. Fra middelalderen er det sannsynlig at ressursutnyttelsen er i full utvikling. Muligheten er til stede for at det kan ha vært fastboende på øyene allerede da. Emnet bør bli gjenstand for fremtidig forskning.
Rapporten fra registreringen av Nøtterøys del av skjærgården (“Een Øe langt fra Landet”, 1993) presenterer kart med de kulturminnene man kjente til den gangen. I ettertid er automatisk fredete kulturminner på land i Tjøme og Nøtterøy kommuner kontrollregistrert av fylkeskommunen og lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden. Arbeidet ble gjort etter standard NS 9450.
Blant verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som ikke er formelt fredet gjennom kulturminneloven, finner vi russerfangeleiren og husmannsplassene Nordre Jensesund og Rønningen på Mellom Bolæren, den innrissede kompassrosen i fjellet nordvest på Østre Bolæren, Fulehuk fyr og deler av gårdsbebyggelsen på Søndre Årøy. I tillegg finnes rundt 300 antikvariske bygninger og anlegg med ukjent verneverdi.
Sommerhuset til Agathe Backer Grøndahl
Øya har bygningssmasse fra ulike perioder, også eldre opprinnelig sivil bebyggelse. Grøndahls nordre våningshus er ett av de tidligste eksemplene av småhusbebyggelse på Vestfoldkysten. På slutten av 1800-tallet var bygningen sommerhus for familien Grøndahl, der blant andre Agathe Backer Grøndahl arbeidet med sine komposisjoner.
De ikke fredete kulturminnene er en del av helheten i kulturmiljøene. Variasjonen utgjør stedets kulturelle identitet. Kulturminnene spiller en vesentlig rolle både for vedlikehold av stedsidentiteten, befolkningens lokale identitet og i tilreisendes opplevelse av stedet. For mange er kulturminnene en viktig del av opplevelsen når man driver friluftsliv og annen rekreasjon i nasjonalparken. I noen tilfeller er kulturminnet selve hovedmålet for aktiviteten, f. eks for besøkende på fyrstasjonene.
Losvesenets minner
I kong Magnus Lagabøtes landslov fra 1276 omtaltes skikken med å bruke kjentmann ved ferdsel langs kysten, og det angis takster for slik losing: fra Bergen til Tønsberg eller fra Tønsberg til Göta älv kostet det en halv mark sølv (2,4 gram gull). Datidens ord for los beskrev virksomheten godt; leidsogumadr betyr «mann som gir utsagn om leia».
Losvesenet har lange tradisjoner i Færder kommune, noe blant annet navnet Leistein og kompassrosa fra rundt 1550 på Østre Bolæren vitner om. Navn på losene finnes belagt i kilder fra slutten av 1600-tallet. I 1720 ble losvesenet for første gang offentlig organisert, men det var losloven fra 1824 som var den avgjørende. I denne loven ble det loven ble det fastslått at ved alle havner eller innløp skulle det finnes et hensiktsmessig antall eksaminerte loser med et særlig tegn i seilet på losbåtene.
"Hardt le", malt av Christian Krogh.
Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Færder kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.
I Færder kommune skulle det komme til å bli så mange fast- og reserveloser på 1800-tallet at det utgjorde en ikke ubetydelig yrkesgruppe. En losstasjon var ikke en brygge eller bygning, men et område som losene var forpliktet til å bo innenfor. På slutten av 1800-tallet var det tre stasjoner i Færder kommune: Årøysund, Bolærne og ved Sandøysund. I tillegg finnes navnet Losodden på Brevikodden sør på Nøtterøy.
Når det gjelder losboliger finnes det fortsatt flere bygninger som i tillegg til å ha spesielle personalhistoriske verdier, forteller en felles historie. Det er forholdsvis små hus, oppført i nærheten av havn og sjø, som opprinnelig gjerne har hatt en liten dyrkbar flekk. Andre typer kulturminner som i hvert fall delvis må antas å ha vært knyttet til losvirksomheten og navigasjon, er stedsnavn som Kikut/Kikkersberget , eller de mange Glaner`n på åsene rundt om i Færder kommune
Fyrene i Færder - en viktig del av den norske fyrhistorien
Det er ikke før på 1700- og 1800-tallet det ble gjennomført en systematisk merking av kysten. Det ble bygget fyrstasjoner, fyrlykter, varder, fortøyningsbolter og andre maritime konstruksjoner. Etter at Fyrdirektoratet ble opprettet i 1841 ble det i løpet av 40 år bygget over 100 bemannede fyrstasjoner rundt om i landet.
Av de mest iøynefallende kulturhistoriske elementene og miljøene i Færder kommune som tilhører den maritime infrastrukturen er det særlig tre anlegg som utmerker seg: den gamle fyrstasjonen på Store Færder (1697), Fulehuk fyr (1821) og Færder fyr på Tristein (1857). Kun fyrstasjonen på Lindesnes i Vest-Agder er eldre enn den på Store Færder (1656).
Alle de tre fyrstasjonene hadde fyrvokterbolig. På Store Færder kunne det være flere familier bofast samtidig. All jord på øya ble dyrket opp, og det har vært husdyrhold med ku og hest, som blant annet ble brukt til å transportere kull opp til fyret. Anlegget ble vedtaksfredet i 1997. Innenfor fredningsområdet, som omfatter søndre halvpart av øya, er det foruten ruinen av selve fyrtårnet bevart bygningstufter og veien opp til fyret, steingarder, rydningsrøyser, steintrapp, dyrkingsspor og spor etter landing i sør. De to andre stasjonene lå på lave holmer, og her var det kun muligheter for små kjøkkenhager.
Færder fyr regnes ofte som Oslofjordens sørlige endepunkt, men de lærde strides. Mange mener at det utenfor Langesund med en tenkt linje over til Torbjørnskjær fyr ved Hvaler - der det er riksgrense til Sverige og havet Skagerrak - at det er der Oslofjordens sydligste grense går.
På samme måte som Fulehuk ble erstattet av det ubemannede fyret på Hollenderbåen, ble fyret på Store Færder erstattet av det nåværende på Tristein. Også fyrstasjonen på Tristein er vedtaksfredet. Færder fyr er et ikon ikke bare for kommunen og skjærgården, men må sies å være er en av landets mest kjente fyrstasjoner. Den brukes i dag som arbeidsstasjon for Kystverket. Ut over selve fyrtårnet fra 1857 omfatter fredningen maskinhus, signalbolig, betjeningsbolig, tidligere semaforstasjon, naust, uthus, antennehus, en tidligere smie, en tuft fra et tidligere naust samt to landinger.
Fulehuk fyr (les mer om Fulehuk fyr lenger ned på siden) med tilliggende fyrvokterbolig ble oppført og satt i drift som fyrstasjon i 1821. Anlegget har gjennom årene blitt endret og utvidet, men var som fyr i drift frem til 1989 da den ble erstattet av den ubemannede Hollenderbåen fyrlykt 1,2 sjømil mot sydøst. I dag er Fulehuk fyr og det lille miljøet rundt restaurert.
Selv om ikke alle bygninger og anlegg fra tidligere år fortsatt står, representerer de gjenværende fyrstasjonene en intakt og verdifull arv fra en viktig epoke i fyrvesenets historie.
I tillegg til de tre fyrene ble det bygget en rekke ubemannede fyrlykter, lysende båer, varder og andre karakteristiske sjømerker som viser leia eller varsler om urenheter i farvannet. Noen av de mange verdifulle vardene i skjærgården finnes på Svarten, Leistein (1858), Vierskjæra og Store Rauer. På Nordre Mostein ligger dessuten fundamentene etter et stort naust («kostebu») som ble brukt til lagring og vedlikehold av flytestaker (koster) og bøyer. Fyr, lysende båer og andre karakteristiske sjømerker finnes ved Lakssjær, Grepan Krukeholmen, Østre Bustein, Leistein, Vassholmen, Huikjæla, Hvaløy, Granebosundet, Fjærholmen, Mågerøtangen, Tenvik og Saltbu.
Litt om Fulehuk fyr
Fulehuk fyr ligger på et værhardt skjær helt øst i Nøtterøys skjærgård, ut mot Oslofjorden. Fyret ligger rett nord for Færder fyr. Fulehuk fyr ble tent 1. november 1821. I 1841 ble fyret det første i landet med tåkeklokke. Fyret fikk elektrisitet i 1938. Fulehuk fyr ble tatt ut av drift i 1989 og i årene etter ble alle bygningene på det svært værutsatte skjæret i svært dårlig forfatning. Nøtterøy kommune kjøpte Fulehuk fyrstasjon av Kystverket i 2005. Foreningen Fulehuks Venner har frivillig i flere år jobbet iherdig for å få fyret og bygningene i god nok stand til at allmennheten en dag kunne ta den lille perlen i bruk.
Med få økonomiske midler og mye idealistisk engasjement var det en befrielse for foreningen å se at de endelig kunne få hjelp fra kommunen. Sommeren 2006 laget Nøtterøy kommune og Foreningen Fulehuks Venner en stiftelsesavtale og driftsavtale. Vedtektene er utformet slik at de bade skal sikre allmennheten rett og mulighet til å benytte holmen som friluftsområde. Avtalene sikret også at bygningene skulle åpnes til kommersielle løsninger som igjen vil bidra til å finansiere driften av anleggene på fyret. Siden avtalen kom i havn i 2006 har det pågått mye bygge- og oppussingsarbeid ute på Fulehuk. Blant annet er en ny brygge kommet på plass. I august 2007 var det offisiell gjenåpning av den gamle fyrstasjonen.
Fulehuk fyrstasjon omkring 1920. Foto: Nøtterø - en bygdebok (1922)
Siden 2008 har Fulehuk fyr blitt benyttet som kystledsted for overnatting, og friluftsliv for allmennheten. Alle er nå velkommen til å bruke denne kystperlen. Det er 49 køyer totalt disponibelt i kystledhytta med naustloftet og hovedbygget. Det er et fullt innredet kjøkken i hovedbygget. I kystledhytta er det noe kjøkkeninstallasjoner samt en stor grill man kan trille ut på det koselige utearealet.
Fulehuk fyr fotografert fra skjærene like syd for fyret. Fotograf: Marthinius Skøien (1849–1916). Fotografert en gang mellom 1880 og 1910.
Fulehuk fyr, her fotografert en gang mellom 1890 og 1900. Ukjent fotograf. Bildet er hentet fra Arkivverket.
Vil du benytte deg av noen deilige feriedager her ute, eller bare hvile ut etter en lang økt i kajakken, så er Fulehuk fyr en perfekt plass. Ønsker du å overnatte, så er det svært rimlig. For booking av overnattingsplass kan du ta kontakt med Activ Cabin Hotel på Nøtterøy, telefon 33 34 59 10, eller Ole J Midttun på 91 16 36 48 . Har du ikke egen båt eller kajakk for å komme deg ut til Fulehuk, så kan du benytte taxi-båt fra Tønsberg.
Billetter
Turen arrangeres alle lørdager fra 25. april til september.
Øyhopping og skjærgårdscruise i Vestfold - Pris pr person eks. mva.:
fra kr 1 298,00
På grunn av den pågående situasjonen med Covid-19 og nåværende restriksjoner fra myndighetene, så er alle våre kulturarrangement, kulturhistoriske vandringer og omvisninger avlyst.
Vi kan ikke gjennomføre kulturhistoriske omvisninger før restriksjoner i forhold til Covid-19 endres på en slik måte at vi som arrangør kan gjennomføre arrangementet uten at deltakernes sikkerhet og trygghet er i fare på noe som helst tidspunkt i løpet av arrangementet.
Når vi registrerer at det er forsvarlig å arrangere alle slags kulturarrangementer igjen, vil vi igangsette alle planlagte kulturarrangement igjen. Noen av arrangementene som er sesongavhengig flyttes til den respektive sesongperiode.
PROGRAM
Reise fra Oslo med turbuss til Husvik i Tønsberg. Det vil være påstigning ved Oslo/Thon Hotel Opera 09:00, Lysaker togstasjon 09:10, Asker stasjon kl. 09.30, Drammen Stasjon kl. 09:50, og Tønsberg stasjon kl. 10:30. Etter endt arrangement kjører bussen tilbake til alle ovennevnte stoppesteder.
Skjærgårdscruise i skjærgården til Tønsberg og Færder
Omvisning på Fulehuk fyr + snack og velkomstdrikke
Omvisning på alle Bolærneøyene
Middag Grillbuffet / Sjømatbuffet
Kl. 19: 30 Avreise med buss hjem til Drammen, Asker, og Oslo
Vær hilset, vel møtt, og ha en riktig god tur!
Antall passasjerer: