Møt forsommeren på frodige Håøya
På 50- og 60-talet reiste tusenvis av ferierende hit for å telte, bade og grille. Men så uteble folk og teltslettene grodde igjen. Nå er imidlertid den største øya i indre Oslofjord våknet til liv igjen.
Foto ovenfor: Dan Aamlid
De fleste kjenner godt til Oscarsborg som en Oslofjordens største attraksjoner, og historien med senkingen av den tyske krysseren «Blücher». Hvert år har festningen ca. 100 000 besøkende fra inn- og utland. Like veltråkket er derimot ikke terrenget på øya Håøya, som er den store og kontrastfylte øya (Indre Oslofjords største øy) øst for Oscarsborg.
Oscarsborg og Håøya er interessante og spennende attraksjoner på hver sin måte, men én fellesnevner er at begge er rike på historie. Oscarsborg kjenner de fleste til og spesielt etter at festningen åpnet for allmennheten for noen år tilbake. Siden den gang har Oscarsborg blitt en viktig kulturarena, men Håøya er ikke lenger like kjent for de fleste av oss, selv om flere nå de siste årene har fått øynene opp for hvilken unik naturskatt denne høyreiste øya er.
Her finner du gammel og trolsk skog med over 500 plantearter. Øya er som et levende skogmuseum med mange ulike treslag. Du kan vandre fra tette blåbærgranskoger og høyreiste furuskoger til gamle eik- og lindeskoger. Håøya har dessuten en del vegetasjon som du ellers finner få andre steder i Norge. Pluss på med “hemmelige” små sandstender, myrlandskap, blomsterenger, stillhet bare avbrutt av naturens egne lyder, og et rikt fugle- og dyreliv. Og en fantastisk stillhet som bare blir avbrutt av naturens egne lyder
Håøya er ikke bare den største øya i Indre Oslofjord, men er også en uvanlig høyreist øy sammenlignet med de andre øyene i fjorden. Fantastiske utsiktsplasser. 6 km lang, knappe 2 km bred på det bredeste og det høyeste punktet, Varden, er på 229 m.o.h.
PÅMELDING
(Ved påmelding gjelder prinsippet “første mann til mølla”)
Vi arrangerer guidet omvisningstur den 1. juni og 8. juni. Da kan du oppleve den naturskjønne øya og bli bedre kjent med Håøyas attraksjoner, dyreliv og flora. All transport med båt/buss inkludert i billetten. Drikke, frukt og snack til nistepakke-lunsj er også inkludert:
30. mai 2020- Guidet tur til Håøya (inkl busstur tur/retur Oslo). Pris pr. person:
kr 890,00
PROGRAM
Reise fra Oslo S med turbuss til Drøbak 09:00. De som vil møte opp på egen hånd i Drøbak må være senest framme på Sundbybrygga kl. 09.45
Båt-cruise i Drøbaksundet og over til Håøya
Fottur opptil Håøyas høyeste punkt. På vei opp går vi Batteriveien. i Ormeleina Veien som er et stykke norsk ingeniørkunst slynger seg opp skråningen som en trollstige (sik-sak vei). I øverste del får vi omvisning av kanonbatteriene og det militære anlegget her, et par kongeinskripsjoner, i tillegg til den flotte og unike naturen her. På toppen nyter vi utsikten og lunsj (ta med egen matpakke - vi står for drikke, frukt, snack og nøtter).
Fottur til Håøya Naturverksted. Etter rasten fortsetter vi med å å gå Håøya på langs til vi kommer til Håøya Naturverksted. (2 timer + -). Underveis gjør vi et par stopp og guide formidler historie og naturkunnskap om øya samt hvilke severdigheter vi passerer på turen til Mellomøya og Håøya Naturverksted.
Omvisning Håøya Naturverksted
Måltid, kaffe og bakst. Familien Haugen tok med seg 200 geiter til Håøya for noen år siden, og har siden den gang skapt en flott møteplass på Indre Oslofjords størst øy. Familien driver kafé og lager chevre på håndmelket geitemelk. Produksjonen er gjort 100 % økologisk. Vi er invitert til å sette oss ned for å spise her. Det er god mat til hyggelige priser. Vertskapet opplyser om at du må gjerne ha med medbragt mat og drikke.
Båttur tilbake til Drøbak.
Busstur tilbake til Oslo
6. juni - Guidet tur til Håøya (inkl busstur tur/retur Oslo). Pris pr. person:
kr 890,00
PROGRAM
Reise fra Oslo S med turbuss til Drøbak 09:00. De som vil møte opp på egen hånd i Drøbak må være senest framme på Sundbybrygga kl. 09.45
Båt-cruise i Drøbaksundet og over til Håøya
Fottur opptil Håøyas høyeste punkt. På vei opp går vi Batteriveien. i Ormeleina Veien som er et stykke norsk ingeniørkunst slynger seg opp skråningen som en trollstige (sik-sak vei). I øverste del får vi omvisning av kanonbatteriene og det militære anlegget her, et par kongeinskripsjoner, i tillegg til den flotte og unike naturen her. På toppen nyter vi utsikten og lunsj (ta med egen matpakke - vi står for drikke, frukt, snack og nøtter).
Fottur til Håøya Naturverksted. Etter rasten fortsetter vi med å å gå Håøya på langs til vi kommer til Håøya Naturverksted. (2 timer + -). Underveis gjør vi et par stopp og guide formidler historie og naturkunnskap om øya samt hvilke severdigheter vi passerer på turen til Mellomøya og Håøya Naturverksted.
Omvisning Håøya Naturverksted
Måltid, kaffe og bakst. Familien Haugen tok med seg 200 geiter til Håøya for noen år siden, og har siden den gang skapt en flott møteplass på Indre Oslofjords størst øy. Familien driver kafé og lager chevre på håndmelket geitemelk. Produksjonen er gjort 100 % økologisk. Vi er invitert til å sette oss ned for å spise her. Det er god mat til hyggelige priser. Vertskapet opplyser om at du må gjerne ha med medbragt mat og drikke.
Båttur tilbake til Drøbak.
Busstur tilbake til Oslo
6. juni - Guidet tur til Håøya (Møter selv opp i Drøbak). Pris pr. person:
kr 690,00
PROGRAM
Reise fra Oslo S med turbuss til Drøbak 09:00. De som vil møte opp på egen hånd i Drøbak må være senest framme på Sundbybrygga kl. 09.45
Båt-cruise i Drøbaksundet og over til Håøya
Fottur opptil Håøyas høyeste punkt. På vei opp går vi Batteriveien. i Ormeleina Veien som er et stykke norsk ingeniørkunst slynger seg opp skråningen som en trollstige (sik-sak vei). I øverste del får vi omvisning av kanonbatteriene og det militære anlegget her, et par kongeinskripsjoner, i tillegg til den flotte og unike naturen her. På toppen nyter vi utsikten og lunsj (ta med egen matpakke - vi står for drikke, frukt, snack og nøtter).
Fottur til Håøya Naturverksted. Etter rasten fortsetter vi med å å gå Håøya på langs til vi kommer til Håøya Naturverksted. (2 timer + -). Underveis gjør vi et par stopp og guide formidler historie og naturkunnskap om øya samt hvilke severdigheter vi passerer på turen til Mellomøya og Håøya Naturverksted.
Omvisning Håøya Naturverksted
Måltid, kaffe og bakst. Familien Haugen tok med seg 200 geiter til Håøya for noen år siden, og har siden den gang skapt en flott møteplass på Indre Oslofjords størst øy. Familien driver kafé og lager chevre på håndmelket geitemelk. Produksjonen er gjort 100 % økologisk. Vi er invitert til å sette oss ned for å spise her. Det er god mat til hyggelige priser. Vertskapet opplyser om at du må gjerne ha med medbragt mat og drikke.
Båttur tilbake til Drøbak.
Busstur tilbake til Oslo
30. mai 2020 - Guidet tur til Håøya (Møter selv opp i Drøbak). Pris pr. person:
kr 690,00
PROGRAM
Reise fra Oslo S med turbuss til Drøbak 09:00. De som vil møte opp på egen hånd i Drøbak må være senest framme på Sundbybrygga kl. 09.45
Båt-cruise i Drøbaksundet og over til Håøya
Fottur opptil Håøyas høyeste punkt. På vei opp går vi Batteriveien. i Ormeleina Veien som er et stykke norsk ingeniørkunst slynger seg opp skråningen som en trollstige (sik-sak vei). I øverste del får vi omvisning av kanonbatteriene og det militære anlegget her, et par kongeinskripsjoner, i tillegg til den flotte og unike naturen her. På toppen nyter vi utsikten og lunsj (ta med egen matpakke - vi står for drikke, frukt, snack og nøtter).
Fottur til Håøya Naturverksted. Etter rasten fortsetter vi med å å gå Håøya på langs til vi kommer til Håøya Naturverksted. (2 timer + -). Underveis gjør vi et par stopp og guide formidler historie og naturkunnskap om øya samt hvilke severdigheter vi passerer på turen til Mellomøya og Håøya Naturverksted.
Omvisning Håøya Naturverksted
Måltid, kaffe og bakst. Familien Haugen tok med seg 200 geiter til Håøya for noen år siden, og har siden den gang skapt en flott møteplass på Indre Oslofjords størst øy. Familien driver kafé og lager chevre på håndmelket geitemelk. Produksjonen er gjort 100 % økologisk. Vi er invitert til å sette oss ned for å spise her. Det er god mat til hyggelige priser. Vertskapet opplyser om at du må gjerne ha med medbragt mat og drikke.
Båttur tilbake til Drøbak.
Busstur tilbake til Oslo
Nyttig info om øya vi skal besøke
Helt sør i indre Oslofjord reiser Håøya seg, den største øya i indre Oslofjord. Øya er tilrettelagt for friluftsliv med blant annet telting og flere kystledhytter. Øya byr på unike natur- og turopplevelser. Teltmulighetene er mange bl.a. midt og nord på øya.
Natur og friluftsliv på Håøya
Nesten uberørt natur
På grunn av ilandstigningsforbudet for allmennheten på deler av øya i over 100 år, så ligger Håøya som et relativt uberørt naturdokument midt i den tett befolkede Oslofjordregionen. Dette er en naturskatt av de sjeldne og slik vi ser det er det svært viktig å bevare Håøya slik den er. Det økologiske mangfoldet økes ved at landskapet er oppdelt og vanskelig tilgjengelig. Særlig på platået på toppen av sørdelen av øya er den varmekjære lauvskogen velutviklet. Furuskogen dominerer de bratte fjellpartiene, mens de bratte dalene på sørøst—siden av øya preges av barblandingsskog.
Det høyeste punktet (Varden, 229 m.o.h.) på Håøya er også Oslofjordens høyeste punkt. Søndre Håøya utgjør et dramatisk landskapselement og en markert høyderygg sentralt i innløpet til Indre Oslofjord. Vestsiden av Håøya nord har kvaliteter som små strender, variert vegetasjon og hyller i svaberget.
Populært utfartssted og ferieparadis på 1960-tallet
Oslo kommune sikret seg alt i 1937 størstedelen av øya som utfartssted. Øya ble raskt et populært utfluktsmål. Oslofjordens største friområde ble det, og med båtavganger direkte fra Oslo økte antall besøkende jevnt og trutt. Øya ble brukt som både badeplass, lek og aktiviteter på de mange gresslettene her, og for mange var det naturlig å ta med telt og tilbringe sårt tiltrengte fridager i skjærgården. Etter at det ble nye tider, ferievaner endret seg og det ble bedre velstand blant folk flest, og hvor det ble mer og mer vanlig med å anskaffe seg egen hytte eller campingvogn. Så utover 1970-tallet minsket trafikken til Håøya, og i tiårene etter ble øya sted for spesielt interesserte, og for nysgjerrige båtfolk som trengte ly for natten.
Ramsløk - Nordens hvitløk. Ramsløken med sine vakre, stjernelignede hvite blomster og brede, grønne blader er en plante som er like praktfull som den er nyttig. Ramsløken finner du ofte på skyggefulle og fuktige plasser i løvskog. Den som har beveget seg inn i et svalt skogsområde og kjent duften av Ramsløk, glemmer det aldri.
Ferieliv på naturens premisser
De siste årene har det vært en voksende interesse for mange å ta denne spennende øya i nærmere øyesyn. Mange vil ha tilbake det enkle ferielivet og hvor verdien av naturen respekteres og at man ser samspillet i det økologiske systemet
Den sørlige delen av øya er vanskeligere tilgjengelig og er dessuten vernet. Om sommeren går det ferge til Håøya fra bl.a Rådhusbrygga i Oslo. Det er flere store gressletter en liten spasertur fra ferga hvor du kan sette opp telt. Her er det også tilrettelagt med toalettfasiliteter og vannforsyning. Utenfor denne delen av øya kan man finne mange fine som strender og bukter hvor du kan være ganske så alene, enten du kommer med kajakk eller båt, eller kommer med ferga.
Juledesserten er i boks! Hvorfor reise til Finnmarksvidda når du kan finne multer på Håøya? Selv om Håøya er fredet, så kan du fritt plukke bær og sopp her. September er den beste måneden for plukking av multer på Håøya. Se spesielt etter multer ved Prippertmyra (omtrent midt på øya).
Den sørøstlige delen av Sørøya er en del av Oscarsborg festning, og er Forsvarets eiendom. Resten (halve Sørøya, Mellomøya og Nordre Håøya) eies av Oslo kommune. Grensa mellom Forsvarets og kommunens del går i linje mellom Bruresteinen i øst og nord for Geitestranda i vest. Skillet mellom Mellomøya og Nordre Håøya går ved Dragsundet.
Frodig øy med et usedvanlig rikt planteliv
Håøya har et rikt planteliv med over 550 arter høyre planter. Øya er møteplass for både kystplanter, enkelte med nordgrense på Østlandet, og kontinentale, sørøstlige arter. Det gunstige klimaet gir vekst- og levevilkår for mange sjeldne og varmekjære arter av både planter og dyr.
Alle planter og dyr er fredet på Håøya. Blomsterrikdommen er stor, ikke minst på grunn av urtehagene opprettet av Mariakirka i Oslo på 1400-tallet. Håøya er rik på bergmynte og fennikel den dag i dag, som et resultat av disse urtehagene. Det finnes 24 treslag på øya, deriblant barlind.
Rik insektsfauna
Insektsfaunaen her ute er meget artsrik og spesiell og årsaken til at insektene trives så godt her skyldes at øya har en variert og botanisk interessant vegetasjon med et uvanlig stort artsmangfold, spesielt fordi at øya har vært forskånet for utbygging og inngripen i landskapet. Insektfaunaen her inneholder mange arter som man må langt sørover i Europa for å finne igjen. Det uberørte preget man finner her på grunn av det militære ferdselsforbudet er årsaken til at den rike insektfaunaen har fått utvikle seg bedre på Håøya enn på fastlandet rundt Drøbaksundet. I alt er det funnet 200 insektarter på Håøya som er nye for landet. Det er funnet ca. 15 insektarter her ute som er nye for vitenskapen.
Eldorado for sanking av bær og sopp
Vi kan røpe en hemmelighet, eller rettere sagt dele en naturglede; Håøya er blant de beste områdene i Oslofjordregionen for plukking av bær og sopp. Det er over 100 sopparter på øya og et mer attraktivt sted for soppsanking skal du lete lenge etter. Det er bare å plukke i vei, øyas natur er fredet, men bær og sopp kan du fritt gjøre matauk på.
Dyreliv
Det finnes elg og rådyr på Håøya, mens harestanden som var i rikt monn på øya tidligere, er utdødd pga. harepest. Ellers finnes det godt med de typiske smågnagerne man finner i norsk fauna. Håøya blir vurdert som en potensielt viktig biotop for rovfugl, hønsefugl, spetter og trekkende fugl.
I 2008 skjedde det en sensasjon: For første gang siden 1882 hekket ei havørn i Oslofjordområdet! Og stedet havørna hadde valgt, var Håøya. På grunn av jakt og fangst forsvant havørna som hekkefugl langs kysten fra svenskegrensa til Sogn og Fjordane på slutten av 1800-tallet. Totalfredningen av havørn og andre rovfugler i 1968 ble et vendepunkt. I dag er havørn igjen et vanlig innslag langs kysten lenger nord i landet, men i Oslofjordområdet ventet ørna lenger før den slo seg til ro igjen.
Havørm med nyfanget rev. Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Den er toppkonsument i sitt økosystem og lever primært av fisk og sjøfugler som den fanger i overflaten. Illustrasjonsfoto: Ukjent sted
Havørna er svært sårbar for forstyrrelser, og for å beskytte den er det opprettet ferdselsforbud på hele den sørøstlige delen av øya. Norge har et ekstra stort ansvar for å bevare havørna siden vi huser halvparten av Europas bestand. Havørnas valg av hekkeområde i den bratteste og mest utilgjengelige delen av Håøya gir tydelig uttrykk for at den ønsker å være i fred.
Håøya Naturverksted
- Øyas møteplass
Elter deigen der det tidligere ble bakt dynamitt
Foto ovenfor: Håøya Naturverksted
Kveldssolvennlig beliggenhet, den beste chevre du kanskje noen gang har smakt, usedvanlig god bakst, og et hyggelig vertskap, dette altså bare 1 times båttur fra Rådhuskaia i Oslo (se våre tidtabeller for båtene til Oslofjordens øyer og kyststeder) - hva venter du på?
Ah, disse lange og lyse sommerkveldene! Fotografiet er det Håøya Naturverksted som har fotografert
Familien Haugen tok med seg 200 geiter til Håøya for noen år siden, og har siden den gang skapt en flott møteplass på Indre Oslofjords størst øy. Familien driver kafé, ysteri og lager chevre på håndmelket geitemelk, og ferske bakevarer fra vedovn. Produksjonen er gjort 100 % økologisk,
“Ingen private hytter, friområde overalt. En ferieidyll, et paradis.”
Ikke-reiste matvarer. Lokalproduserte fristelser fra øyas egne råvarer. Foto: Håøya Naturverksted
Alt laget fra bunn av på “gamlemåten”, økologisk som bare det, og ingen elektrisitet finnes på stedet. Den gamle ovnen i den gamle dynamittfabrikken er selve hjertet og arnestedet på Håøya Naturverksted. Her bakes det, kokes, og gjøres opp ild. Driften av stedet er basert på ekte håndverk enten det gjelder gårdsarbeid ute på engene, eller at det er produksjon av oster, eller en deig som skal knas til neste brett med skillingsboller.
De neste to bilder nedenfor: Håøya Naturverksted
Planlegg neste tur til Håøya - les mer om Håøya Naturverksted på deres:
Ferdselsregler for Håøya
På Håøya gjelder en del regler, uansett om du befi nner deg i naturreservatet i sør eller på Mellomøya (hvor du er nå). Vi håper du kan bidra til at Håøya er et godt sted for besøkende og naturen her. Ha et trivelig opphold!
1. Telting
Håøya er en av få øyer i indre Oslofjord hvor telting er tillatt. På Mellomøya er det tilrettelagt for telting med vannforsyning og toalett. Du kan telte i inntil to døgn uten grunneiers tillatelse, men ikke nærmere enn 150 meter fra bebyggelse. Merk at telting ikke er tillatt i naturreservatet (se kart).
2. Bål og grilling
Det er ikke tillatt med bål på Håøya, men grilling er tillatt så lenge det gjøres på en forsvarlig måte.
3. Båndtvang for hund
Fra og med 1. april til og med 20. august er det båndtvang for hund på Håøya. Som hundeeier er du alltid ansvarlig for at hunden ikke oppleves som truende for andre besøkende.
4. Dyr og planter er fredet
I naturreservatet er dyr og all vegetasjon (blomster, busker, trær osv.) fredet. Fredningen gjelder også trær som ligger på bakken og dyrenes boliger (reir og hi).
5. Fortøyning
Det er fl ere gode havner på øya — særlig Dragsund, Sagbukta og Bjørnebukta — hvor det er mange fortøyningsbolter. Ved Dragsund har Oslofjordens friluftsråd lagt ut en bøye som kan brukes i inntil ett døgn. I Tåjebukta og Dragsund er det fortøyningsbrygger der du kan overnatte i inntil to døgn. I visse situasjoner, for eksempel ved ubebygde holmer, kan man overnatte i båt også noe lenger enn to døgn.
6. Kystledhytter
På Mellomøya fi nnes det fl ere kystledhytter som eies av Oslo kommune. Du kan leie hyttene hos Oslofjordens friluftsråd: www.oslofjorden.org
7. Fiske, bær og matsopp
Med stang eller håndsnøre kan du fi ske etter saltvannsfi sk hele året – både fra båt og land. Plukking av bær og matsopp er også tillatt.
8. Sporløs ferdsel
Det du tar med deg ut i naturen bør du ta med deg hjem igjen eller kaste i avfallsbeholder. Ikke etterlat deg annet enn fotspor — da får også de som kommer etter deg oppleve hvor fl ott Håøya er.
Viktige telefonnumre: Oslo kommune: 02 180 Politi: 02800 Ambulanse: 113 Brann: 110
Historie
Håøya er ei øy i Frogn i Akershus, nordvest for Drøbak og Oscarsborg. Navnet uttales ´håjja, ´håi, ´håja eller ´håe og betyr «den høye øya». Yngre uttale er `håøya eller ´håøya. Øyas høyeste punkt kalles Varden, som indikerer at stedet har vært brukt som ildvarde i tidligere tider.
Fra kloster til Sprengstofffabrikk
Før år 1400 var Håøya av liten økonomisk verdi. Omkring 1400 ble øya lagt under Maria Kirkes prosti. Øya ble brukt til klosterhage. Seinere ble øya omgjort til krongods. I 1699 overdrog Kristian V øya i privat eie. Øya ble etter hvert delt opp mellom mange eiere og leilendinger. I 1911 eksproprierte Staten en fjerdedel av øya, dvs. den sørlige delen til militært bruk. Resten av øya ble brukt til gårdsdrift, fiske og litt skogbruk.
I 1915 ble det meste av øya skjøtet over til “Håøya fabriker Sprengstofffabrik”, og konsesjon ble gitt i 1916. Hvor lenge produksjonen varte, sies det ikke noe om. Det opplyses videre om at politiet i Christiania samlet sammen flokker av gatepiker og ekspederte dem ut på øya. Disse bodde på øyas østside. Rester av fabrikk og beboelseshus sees ennå. I 1937 kjøpte Oslo kommune den delen av Håøya som staten ikke eier. Dette ble lagt ut til friareal. De rev en del av husene og planerte til teltplasser og leieområder.
Den dystre delen av historien
Ikke all historie her ute er like hyggelig, Mye av det er dystert. Sørdelen er kupert og vanskelig tilgjengelig. Under krigen ble flere henrettet her ute. Etter krigen oppdaget man flere henrettelsesplasser og massegraver i Norge, blant annet på Håøya hvor det ble funnet 6 levninger av sivile nordmenn, drept en natt i februar 1942.
Politifullmektig Nordtømme ledet avdekkingen av gravene. Mange av dem var unge gutter som forsøkte å komme seg til England. Men som ble angitt og arrestert. Dømt til døden, fraktet til Håøya og skutt en etter en. I tillegg til de seks som ble henrettet i 1942 står navnene på seks gruvearbeidere fra Svalbard, som kapret isbryterbåten «Isbjørn» ved Longyearbyen som også ble henrettet på Håøya året før. De ble skutt ved nordenden av øya, i følge Akershus Amstidende også kjent som «dødens strand» blant de som har ledet letearbeidet. Massegraven deres er ennå ikke funnet.
I 100 år var sørdelen av øya militært område og stengt for vanlige folk. Byggingen av forsvarsverket her startet på slutten av 1800-tallet. Men kanonene kom aldri i bruk. Siden 2002 har området vært fredet som naturreservat. Restene av bosetting er lette å se i terrenget. På det meste bodde det 400 store og små her. Dette var folk ansatt av forsvaret som vaktmestere, til å betjene anleggene. Å drifte disse forsvarsstillingene krevde mye folk.
Bygningsmasse
Midt på øya ligger flere hus, fra da det var sprengstoffabrikk her. Nå er det Oslo kommune som eier byggene her. Noen av husene er kystledhytter som folk kan leie seg inn på. Det eldste huset er datert 1699. Grunnmuren kan være fra 1400-tallet. Byggene har blitt pusset opp de siste årene, og det har manglet drikkevann, men nå har kommunen sørget for nytt renseanlegg. Ved å slippe å ta med seg vann til hytteturen, så har antall besøkende til kystledhyttene økt kraftig.
Attraksjoner og severdigheter
Skogstur ved Svanehalsen
Håøya har et relativt kupert og ulendt terreng, særlig den sørlige delen av øya. Akkurat som i Østmarka reiser mange daler seg i nord-sør retning. Litt nord for Messa går en umerket skogssti. Stien går øst for Mellomøyas høyeste ås, Svanehalsen. På veien kan det hende at du får øye på en av Håøyas firbeinte beboere, rådyret. Skogstien er bratt i begynnelsen
Søndre Håøya Naturreservat
Den sørlige delen av Håøya ble vernet som naturreservat i 2002. Her finner du gammel og trolsk skog med over 500 plantearter. Øya er som et levende skogmuseum med mange ulike treslag. Du kan vandre fra tette blåbærgranskoger og høyreiste furuskoger til gamle eik- og lindeskoger. Håøya har dessuten vegetasjon som du ellers finner på Vestlandet og Sørlandet, for eksempel forekomsten av ramsløk, som er typisk for Vestlandet.
Eventyrveien på Nordøya
Dragsund er bukta mellom Mellomøya og Nordøya. Helt til opp mot midten av 1800-tallet var Nordøya skilt fra resten av Håøya ved Dragsund. Her var det så grunt at folk kunne dra båtene sine over ved høyvann, derav navnet Dragsund. Fra Dragsund og nordover går en eventyraktig vei. Det spesielle med veien er at den går på et mykt gressteppe, ikke grus.
Legg merke til hvor markert Håøya er i forhold til fjorden og det omkringliggende landskap.
Eldhuset
Et gårdsbruk har tradisjonelt bestått av flere bygninger, for eksempel hovedhus (våningshus), fjøs, låve, stabbur og ildhus (eldhus). ”Eldhuset”, som i dag er kystledhytte, var Gamlegårdens ildhus. Mens Gamlegården var et stort og fint bolighus, var ildhuset et arbeidshus hvor man gjorde ”grovarbeidet”, særlig arbeidet som krevde ild, for eksempel baking, klesvask, slakting og ølbrygging.
Sprengstoffabrikken
I 1916 ble sprengstoffabrikken Haaøen Fabriker grunnlagt på Håøya. Bakgrunnen var en stor leveranse til Russland. På et halvt år ble et fabrikksamfunn reist, med hele 80 bygninger og 200 arbeidere. Produksjonen foregikk på vestsiden av Mellomøya, mens arbeiderne bodde på østsiden. Men lykken sto ikke fabrikken bi. I 1916 skulle sprengstoff fraktes til Arkhangelsk i Russland, men ladningen gikk av for tidlig. Hele 25 skip sank, mens Haaøen Fabrikers eget skip slapp unna.
Året etter brøt det ut revolusjon og kaos i Russland, og i 1918 eksploderte laboratoriet på Håøya. Dermed var kroken satt på døra for en kort, men eksplosiv industrihistorie.
Noen av bygningene står fortsatt, blant annet Messa og Rabben. Messa var antakelig arbeidernes spisesal, mens Rabben ved siden av var funksjonærbolig. Kruttmølla og de fleste bygningene i Tåjebukta er også minner etter sprengstoffabrikken.
Forsvarets øy
Forsvaret har spilt en sentral rolle på Håøya. Inntil Oslo kommune kjøpte deler av øya i 1937, var dette militærets øy. Håøya med sin strategiske posisjon i Drøbaksundet der Oslofjorden er på itt smaleste, var en del av Oscarsborg festning og forsvaret av Oslo. På slutten av 1800-tallet ble det utplassert flere kanonbatterier (kanonanlegg) på Håøya.
Mange andre bygninger fulgte med, slik som brakker, ammunisjonsmagasiner og vakthus, men de fleste ble revet av tyskerne under andre verdenskrig. På sørøstsiden finner du et flott stykke ingeniørkunst kalt Batteriveien. Batteriveien førte opp til kanonanleggene på toppen. Veien ble bygd av Forsvaret mellom 1891 og 1917 og klatrer som en trollstige. To tredjedeler av veien er ca. 3 meter bred, og den er anlagt med stabbesteiner og bolter. Boltene ble brukt til å hale opp kanonene langsetter veien.
Fra urter til amfibier. Særlig platået på den sørligste delen av øya har en velutviklet varmekjær løvskog med alm, eik og lind som dominerende treslag. I de bratte sørøst—vendte dalene består skogen mest av gran og furu. Her er voksested for flere spesielle urter. Illustrasjonsfoto da det var mangel på lignende område på Høyøya.
Mellomøya og Nordre Håøya
Fra den første verdenskrigen produserte A/S Haaøen Fabriker sprengstoff (sikrit – en blanding av ammoniumnitrat og trinitrotoluen, altså TNT) på Mellomøya. Opprettelsen av fabrikken på Håøya skjedde etter et mislykket forretningsbesøk i Russland av Sam Eyde og Axel Aubert, som var daværende bestyrer på Nitroglycerin Compagniet på Engene ved Sætre. Bakgrunnen for reisa var et initativ av den franske hærledelsen, som ønsket sprengstoffproduksjon i Russland. Dette var mens verdenskrigen raste i Europa. Men uroen i Russland og den påfølgende revolusjonen satte en stopper for den påtenkte fabrikken i Russland. A/S Haaøen Fabrikers virksomhet på Håøya ble nedlagt i 1918 etter en eksplosjon i et laboratorium.
I 1937 ble området solgt til Oslo kommune, som ønsket å sikre allmennheten «friluftsområder ved sjøen utenfor byen». De rev endel av husene og planerte til teltplasser og leirområder. Opprinnelig var det hele 88 bygninger på øya. Kun 22 er tilbake i dag. Friluftsetaten i Oslo står for vedlikeholdet av grøntområdene mens kommunens bygningsmasse preges av liten utnyttelse. Selv midt i høysesongen er øya nesten folketom dersom man ser bort fra gjestende fritidsbåter.
Det er imidlertid gode muligheter for telting og fine forhold for småbåter. De mest populære småbåthavnene med fortøyningsmulighet til brygge er Sagbukta (på østsiden), Tåjebukta (på vestsiden) og Dragsundet (på vestsiden). Det foreligger en vedtatt detaljreguleringsplan for en offentlig gjestehavn i Tåjebukta, med plass til 90 båter. Det går en traktorvei mellom dampskipskaiene i Sagbukta og Tåjebukta og Dragsundet og helt opp til Bjørnhuebukta på øyas nordvestside. Bjørnhuebukta ligger sørvendt. Her kan man se en stor gravhaug. Den antas å stamme fra den yngre jernalderen eller fra slutten av bronsealderen.
Drøbaksundet og den sørøstlige delen av Håøya. Fotograf: Kaitil / Public Domain
Sørøya
Sørøya på Håøya er vanskelig tilgjengelig, men kan utforskes til fots i kupert terreng fra både Sagbukta og via Batteriveien, som begynner på den gamle militærkaia på øyas sørøstre side. Batteriveien ble bygget av Forsvaret mellom 1891 og 1917 og fører opp til de nedlagte store batteristillingene. To tredjedeler av veien er omtrent tre meter bred, og den har blitt anlagt med stabbesteiner og bolter. Boltene ble brukt til å hale opp kanonene langsetter veien.
På sørøya ligger også retterstedet der seks menn ble henrettet av tyske soldater i februar og mars 1942.I mai hvert år er det ei minnemarkering med kransenedlegging på retterstedet.
Sørøya er et naturreservati 2002 på grunn av verdifulle barskogområder, med blant annet barlind. I 2008 ble det innført et ferdselsforbud i den østlige delen av naturreservatet på grunn av hekkende havørn. Dette er den første gangen siden 1882 at havørn har hekket ved Oslofjorden.
Langs vestsida av sørøya skal det ligge senkede, tyske motortorpedobåter. Skrogene var av tre og nå råtnet bort, men motorer og annet utstyr kan fortsatt sees på bunnen. I bekken i Sætersdalen på sørøya skal det ha forekommet gullvasking på 1800-tallet. Tre, fire påler fra kaien kan fortsatt sees der gullvaskingen skal ha skjedd.
Oscarsborg
Oscarsborg festning er et festningsanlegg som fungerte som indre forsvarsring i Oslofjorden.
Hovedfestningen, Oscarsborg, ble anlagt på Søndre Kaholmen i Drøbaksundet i 1848. Det viste seg snart at den alene var utilstrekkelig, og forsvaret ble bygd ut ytterligere med flere batteristillinger på begge sider av fjorden. I 1890-årene ble også Svelvikstrømmen i Drammensfjorden befestet, og dette ble også lagt under Oscarsborg festning.
Festningen omfattet i 1905, da den var på det mest utbygde, Oscarsborg med torpedobatteri på Nordre Kaholmen, Husvik batteri, Kopås og Seiersten batterier på østsiden av fjorden; Håøya batterier på sørsiden av Håøya; Nesset batteri ved Storsand på vestsiden av fjorden og Svelvik befestninger.
Oscarsborg festning er mest kjent for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» den 9. april 1940. I dag er den militære virksomheten lagt ned, og festningen er åpen for sivile. Det er museum, utendørs scene i borggården, hotell, samt flere restauranter og gallerier på øya.
Det trange Drøbaksundet i innløpet til hovedstaden har gode naturlige betingelser for forsvar mot angrep fra sjøen. I 1628 ga Christian IV en krigsordinans om å oppføre et blokkhus ved Drøbaksundet, men ordren ble trukket tilbake året etter. Etter det svenske innfallet i Holsten 1643 ga kongen ny ordre om opprustning av kystfestninger i Norge. Da ble det bygget et blokkhus, antakelig på Søndre Kaholmen, sannsynligvis med 2-3 kanoner mot hvert seilløp. Etter 1650 var det ingen militær aktivitet her.
Kilder, referanser og litteratur
Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for vernverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. - DNrapport nr. 10-1989: 1-148.
Erikstad, L. & Hardeng, G. 1988. Naturvernområder i Norge. - Miljøverndepartementet Rapp. T-713: 1-147.
Fremstad, E. & Elven, R. (red.) 1987. E
Oslo kommune - Friluftsetaten / Bymiljøetaten - Turguide til Øyene
«Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 26. august 2015.
Seks ungdommer ble skutt på Håøya Oblad.no
Søndre Håøya i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Norsk Ornitologisk Forening om havørn på Håøya
«Reguleringsplan». Besøkt 22.9.2018.
Wikipedia - innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår
NRK TV - “Håøya i Oslofjorden”
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Frogn kommune - pressemelding
Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - Økoforsk utredn. 1987: 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus & Norges Landbrukshøgskole 1990. Hurumprosjektet. Naturvern. En registrering av vernede og verneverdige områder og forekomster. Hurum kommune. - Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen & Norges Landbrukshøgskole, Institutt for jordskifte og arealplanlegging. Halvorsen, R. 1984. Sikring av sør-norske forekomster for nasjonalt truete plantearter - tilbakeblikk og presentasjon av en arbeidsplan. - Blyttia 42: 130-137. Høiland, K. 1988. Forvaltningsplan for truete plantearter i Oslo og Akershus fylker. - Økoforsk 1988: 1-62. (Fortrolig).
Alle foto med fotokredit har vi vært så heldige å få tillatelse til å bruke av opphavsmann. Alle foto uten fotokredit er enten fotografert av Visit Oslofjorden eller at Visit Oslofjorden eier lisenensen til bildefilen. Alle foto ©. Ved henvendelse om fotografier: send til post@visitoslofjorden.no