Velkommen til Frognerkilen. Du står nå på Havnepromenadens vestligste punkt. Her møter Havnepromenaden kyststien som fortsetter rundt Bygdøy, der du kan oppleve Bygdøymuseene, Oscarshall og kongsgården. Vender du nesen østover kan du følge skiltene og lese om byens historie helt frem til Kongshavn.
KAPPKJØRING OG SKØYTELØP
Frognerkilen er en naturlig og lun vik som har blitt benyttet som havn i lange tider. På 1700-tallet var Frognerkilen blant annet en viktig utskipningshavn for trelast. Navnet kommer fra Frogner hovedgård, som i sin tid eide hele stranden.
Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933).
Skøyteløp var en populær fritidssyssel lenge før skigåing, og folk tok i bruk både dammer og fjorden. 26. februar 1885 gikk den berømte norske skøyte- og kunstløperen Axel Paulsen inn til en knusende seier over nederlandske van der Zee, godt heiet fram av 30 000 tilskuere. Frognerkilen ble også brukt til travkjøring vinterstid, og Det Norske Travselskap holdt sin første kappkjøring her i 1875, en tradisjon som fortsatte til 1920-årene. I 1908 var Frognerkilen arena for innspillingen av Norges første spillefilm «Fiskerlivets farer. Et drama på havet».
Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki.
BYGDØY
Sørvest for Frognerkilen ligger Bygdøy. I 1532 ble Bygdøy lagt under Kongen, og ble ladegård (avlsgård) under Akershus slott. De dansk-norske kongene drev jakt her, og Christian IV fikk også oppført et lite jakthus – som ble begynnelsen på Bygdø Kongsgård. I 1837 ga Karl Johan Bygdøy i gave til folket, som Oslos første folkepark.
INDUSTRI OG JERNBANE
Innerst i Frognerkilen ligger det historiske industriområdet Skøyen, som blomstret opp etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Det første toget rullet over Frognerstranda 7. oktober 1872, og knyttet dermed Drammen til hovedstaden.
Skabo Jernbanevognfabrikk etablerte seg her i 1874, og ble Norges første produsent av jernbanemateriell. Fabrikken produserte blant annet de blå Oslotrikkene med klengenavnet «Gullfisk». Skabo fikk raskt flere naboer, som Frognerkilen Fabrik (senere NEBB) og Thunes Mekaniske Værksted. Disse tre samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell; Skabo sto for vogner, Thune for damplokomotiv, og NEBB spilte en sentral rolle i elektrifiseringen av jernbanen. På slutten av 1980-tallet var det i midlertid slutt. Noen få, lave bygninger er bevart som minner etter industrien som var her og huser i dag kontorer, kafeer og butikker.
»Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling.
FREMTIDEN
Området rundt Frognerkilen har vært gjenstand for mye diskusjon, ettersom både E18 og jernbanelinjen har begrenset tilgjengeligheten til strandsonen. Allerede i 1909 foreslo arkitekt Ove Ekman en opparbeidet og beplantet promenade fra Filipstad til Skøyen. I dag er Statens vegvesen i gang med å regulere E18 i vestkorridoren, og Oslo kommune ser på muligheten for å knytte Frognerstranda tettere til byen. Et viktig mål er nye og bedre gang- og sykkelveier, og redusere støy og forurensning.
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Frognerkilen
Frognerkilen er en kil, eller trang vik innerst i Oslofjorden, mellom Filipstad (Oslo), Skillebekk og Skøyen i øst og Bygdøy i vest.
Frognerkilen er en naturlig båthavn, da den ligger lunt til. Frognerkilen har navn etter Frogner hovedgård, som eide hele stranden fra Frognerelven til Skillebekk, som var grense mot Bymarken. Ved innseilingen til Frognerkilen ligger på østsiden Kongen, som er klubbhuset til Christiania Roklub, og på vestsiden Dronningen, som inneholder klubb- og selskapslokalene til Kongelig Norsk Seilforening. Frognerkilen inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008.
Om vinteren i årene 1880–1900 når fjordisen hadde lagt seg ble det laget til en skøytebane hvor blant annet Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert, og mester dengang ble Edvard Engelsaas.
Kilde: Wikipedia