Tweet This

Mini Bottle Gallery

En småflaskehistorie utenom det vanlige

Historien om de små flaskene startet i det ringneske år 1961, da Christian bare var 7 år gammel. Av sin reisende far mottok han sin første flaske - en tom småflaske med merke Gordons Dry Gin. Denne flaske-gaven skulle bli starten på det som senere utviklet seg til å bli et annerledes-museum, en lekeplass, et samlingspunkt og et univers som ikke finnes maken til noe annet sted. 

Christians tippoldefar etablerte erværdige Ringnes Bryggeri i 1877, og kanskje kan interessen for flasker spores tilbake dit. Kombinert med en ekte samleglede og en far som var forretningsreisende i utlandet, fikk Christian gradvis utvidet flaskesamlingen sin over årene. Med sans for orden og oversikt, registrerte Christian hver eneste småflaske i "flaskeboken for Ivar Aasens vei 28".
Sammen med Christians første småflaske, er notatboken et av museets kjæreste eiendeler i dag.

I 1983 fortsatte samlingen inn i ekteskapet, og Christians kone var forståelig nok lite begeistret for alle småflaskene som han insisterte skulle pryde parets første leilighet. Etter en ulykke hvor hyllene med de kjære småflaskene raste ned fra veggen, ble de pakket bort for en periode. Det sies at Christians kone smilte godt. På et senere tidspunkt hentet Christian derimot flaskene frem igjen - etter oppfordring om å skaffe seg en hobby, og drømmen om et småflaskeunivers skulle bli vekket til live igjen.

1996 var året da Christian gikk til innkjøp av Kirkegaten 10, en ideell beliggenhet for store drømmer midt i Oslos museumsdistrikt. Fire år senere startet prosjekteringen av museet, og i mai 2003 åpnet The Mini Bottle Gallery sine museumsdører for verden, og en guttedrøm var blitt til realitet.

Som med alle univers pulserer småflaskeuniverset og lever sitt eget liv, og har siden åpningen stadig vokst og blitt mer komplekst. Mens alle besøkende kan nyte alle finurlighetene og bli forbløffet over grandiositeten av universet, fortsetter småflaskehistorien videre...

minibottlegallery.com

Astrup Fearnley Museet


Astrup Fearnley Museet er et privat samtidskunstmuseum som åpnet i 1993. Museet er grunnlagt og støttet av stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup og stiftelsen Hans Rasmus Astrup. Museet mottar også bidrag fra Kulturdepartementet. Høsten 2012 flyttet museet fra lokaler i Dronningensgate 4 til nytt museumsbygg på Tjuvholmen i Oslo.

Det nye museumsbygget er tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano, og åpnet dørene for publikum den 29. september 2012 med utstillingen To Be With Art Is All We Ask. Museet presenterer skiftende utstillinger av ledende internasjonal og norsk samtidskunst og har etablert seg som en viktig institusjon for visning og formidling av internasjonal samtidskunst. Museet disponerer en betydelig samling av norsk og internasjonal samtidskunst fra 1960-tallet til i dag, og et utvalg fra samlingen er utstilt i ett av museets to bygg på Tjuvholmen. I det andre bygget, ytterst på skjæret mot Oslofjorden, vises skiftende utstillinger. 

Astrup Fearnley Museet har bidratt til en økende internasjonalisering av norsk kunstliv ved å invitere og presentere noen av de fremste aktørene på den internasjonale kunstscenen. Viktige utstillinger har blant annet vært: Matthew Barney – The Cremaster Cycle (2003), Jeff Koons – Retrospektiv (2004), Olafur Eliasson – Colour Memory and other informal shadows (2004), Yoko Ono – Horizontal Memories(2005), Charles Ray  – Black and White (2006), Richard Prince – Canaries in the Coal Mine (2007), Andy Warhol by Andy Warhol(2008), Bjarne Melgaard – Jealous (2010) og In the Name of the Artists – Classics of Contemporary Art From the Astrup Fearnley Collection vist i São Paulo i samarbeid med São Paulo-biennalen (2011). 

Ambisjonene om å delta aktivt på kunstscenen både i norsk og internasjonal sammenheng har muliggjort samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet og vår tids ledende kuratorer, kritikere og forskere. I samarbeid med internasjonalt anerkjente fagfolk og kunstinstitusjoner produserer museet utstillinger som turnerer til institusjoner over hele verden. Noen eksempler på slike eksterne utstillinger er Uncertain States of America – American Art in the 3rd Millennium (2005), China Power Station (2008) Indian Highway (2009), Imagine Brazil (2013) og Europe, Europe (2014). 

Gunnar B. Kvaran (f. 1955, Reykjavík, Island) har vært direktør ved Astrup Fearnley Museet siden 2001. Han har en ph.d. i kunsthistorie fra l´Université de Provence, Aix-en-Provence, Frankrike (1986). Kvaran har tidligere vært direktør for The Ásmundur Sveinsson Sculpture Museum i Reykjavík (1983-89), The Reykjavík Art Museum (1989-97) og Bergen Kunstmuseum (1997-2001). I årene 1981-85 var Kvaran kunstkritiker for Dagblaðið Vísir i Reykjavik. Han kuraterte den islandske paviljongen på Venezia-biennalen i 1984, 1986, 1988 og 1990, var co-kurator for The 2nd Moscow Biennale of Contemporary Art i 2007 (i samarbeid med Hans Ulrich Obrist og Daniel Birnbaum) og var kurator for Lyon-biennalen i 2013.

afmuseet.no

Mellomstasjonen

Mellomstasjonen – på vei til det nye Nasjonalmuseet

Velkommen til Mellomstasjonen, hvor du kan bli kjent med planene for det nye Nasjonalmuseet.

Det nye Nasjonalmuseet åpner i 2020. I mellomtiden kan du besøke Mellomstasjonen og bli kjent med det som blir Nordens største kunstmuseum! Her kan du studere byggeprosjektet, bli med på omvisninger og delta i flere ulike arrangementer med debatt, musikk og kunst.

Navnet Mellomstasjonen forteller at informasjonssenteret er et steg på veien mot det nye Nasjonalmuseet.

Se kalender under for mer informasjon om arrangementer. 

Mellomstasjonens butikk

Mellomstasjonens butikk byr på unike varer som du ikke finner overalt. La deg inspirere av kunst, arkitektur og design, og finn unike og personlige gaver til både deg selv og andre. Følg Nasjonalmuseets museumsbutikker på Instagram og kom innom!

Adresse: Brynjulf Bulls plass 2

Ankomst: All kollektivtransport til Aker Brygge og Nationaltheatret.

Fri entré

Åpningstider:

Tirsdag–fredag: 11.00–17.00
Lørdag og søndag: 11.00–16.00

Inngang for rullestol

Tilgang via inngang fra baksiden av bygget, mot byggetomta til det nye Nasjonalmuseet.

Les mer om tilgjengelighet i Nasjonalmuseets visningssteder.

Privat omvisning

Ønsker du private omvisninger for foreninger, bedrifter eller andre grupper? Kontakt oss på: omvisninger@nasjonalmuseet.no.

Del ditt besøk i Mellomstasjonen på Instagram med emneknaggen #detnyenasjonalmuseet

nasjonalmuseet.no

Henie Onstad Kunstsenter

KUNSTSENTERET

Henie Onstad er en ledende arena for nasjonal og internasjonal billedkunst, med et bredt utstillings-, musikk- og aktivitetsprogram, og en sentral kunstsamling. Omgitt av et praktfullt parkområde, rommer kunstsenteret utstillingsar­ealer på 3500 m2, lab, møtelokaler, butikk, samt Kafe Piruetten.

Henie Onstad Kunstsenter er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst, med en sentral kunstsamling og et bredt utstillings- og musikk/arrangementsprogram. Foto og performance er en naturlig del av de ulike mediene Henie Onstad presenterer.

Henie Onstad Kunstsenter har 6-7 utstillinger i året og viser både modernisme og samtidskunst. Henie Onstad er en aktiv arena for debatt og samfunnskritikk og en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk.

Henie Onstad formidler kunnskap om kunsten til publikum gjennom tilpassede formidlingsopplegg, kataloger, og digitale medieuttrykk.

Store deler av Henie Onstads bestillingsverk og nye produksjoner blir dokumentert og distribuert gjennom sosiale medier og i egne utgivelser.

Henie Onstad jobber aktivt for å gi publikum mulighet til meningsfulle møter med kunsten.

Unike møterom og utleielokaler gir spesielle rammer for forretningsmøter, lanseringer og andre samlinger.

I Labbens store og lyse lokaler i underetasjen kan familier og bedriftskunder utforske personlig kreativitet med tegning, maling og workshops.

Kafe Piruetten selger mat og drikke og butikken tilbyr norske designvarer. Henie Onstad ønsker dermed besøkende i alle aldre velkommen til et langt og inspirerende besøk i hele kunstsenteret og dets omgivelser.

http://hok.no


Sporveismuseet Vognhall 5

Sporveismuseet Vognhall 5

Sporveismuseet Vognhall 5 på Majorstuen er åpent hver lørdag, søndag, mandag og tirsdag kl. 11.00 – 15.00 hele året. Besøk oss!

Program 2019

Programmet oppdateres fortløpende. Sjekk derfor informasjonssiden for det enkelte arrangement på våre sider på Facebook i tilfelle endringer eller kanselleringer. Her kan du lese mer om Majorstuen Ring og Bussringen.

  • Søndag 06.01.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 03.02.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 03.03.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 07.04.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 14.04.2019: Bussringen kl. 12.30 og 14.00 (guidet tur med veteranbuss)

  • Torsdag 18.04.2019 – mandag 22.04.2019: Sporveismuseet holder påskeåpent.

  • Torsdag 19.04.2019: Sporveismuseet holder åpent (LTF 52 år)

  • Søndag 05.05.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 12.05.2019: Bussringen kl. 12.30 og 14.00 (guidet tur med veteranbuss)

  • Søndag 02.06.2019: Majorstuen Ring (veterantrikk): Innstilt pga. teknisk feil på vognen.

  • Søndag 09.06.2019: Bussringen (guidet tur med veteranbuss)

Vognhall 5

Sporveismuseet Vognhall 5 ligger på Majorstuen i Oslo. Byggingen av vognhallen ble påbegynt i 1913 og hallen ble tatt i bruk fra september 1914 for Kristiania Elektriske Sporvei. Den er tegnet av Paul A. Due. Hallen var Nord-Europas største med sine 2.074 kvadratmeter, 572 meter med spor og plass til opptil 75 vogner. Hallen kostet 125.000 kr. å oppføre (tilsvarer ca. 62 millioner i dag).

Hallen ble opprinnelig utstyrt med rulleporter. Disse ble byttet ut på begynnelsen av 30-tallet sving- og leddporter av treverk. I forbindelse med at det fra 1939 skulle stasjoneres gullfisker i hallen ble kurvene inn til sporene 23 – 26 lagt om slik at de lange og brede boggivognene skulle komme inn i hallen.

Sporene i hallene var nummerert i sekvens; hall 1 hadde spor 1 – 4, hall 2 spor 5 – 8, hall 3 spor 9 – 12, hall 4 spor 13 – 18 og hall 5 altså spor 19 – 26.

Fram til sammenslåingen av Kristiania elektriske Sporvei og Kristiania Sporveisselskab i 1924, huset hallen bare KES’ vogner. Etter sammenslåingen av selskapene til Oslo Sporveier ble driften konsentrert om de to største hallene mens hall 1 primært ble brukt til verkstedformål, hall 2 ble tatt ut av produksjonen og omgjort til bensinstasjon og bilverksted mens hall 3 huset arbeidsvogner etc.

Majorstua stasjon betjente primært de linjene som passerte i Majorstu-krysset som linje 1, 2, 5, 6, 11, 12, 15.

Gullfisker ble stasjonert i hallen fra 1939 (linje 1 og 5). Det var plass til 16 gullfisker i hallen, fire på hvert spor. Fra 1952 – 53 overtok Høka-vognene gullfiskens plasser.

Majorstua ble avviklet som driftsstasjon i årene 1964 – 66; siste ordinære trikk ble parkert i hallen 22. mai 1966. Hallene 4 og 5 ble deretter nyttet som lagerhaller for overflødige gamle vogner fram til slutten av oktober 1967. Dette var vogner som avventet hogging.

Fra 1967 ble denne oppgaven tatt over av Vålerenga vognhall, og sporene til hallene ble fjernet med unntak av to spor i den lille vognhall 3 hvor det stod snøploger og de den gang få museumsvognene. Vognhallen ble deretter leid ut til diverse formål utover 70-tallet.

Lokaltrafikkhistorisk forening flyttet inn i 1983 og åpnet museet første gang i 1985. I perioden 1995 – 1996 ble bygningen oppgradert og hele utstillingen ble bygget opp på nytt. Vognhallen fikk igjen sportilknytning mot resten av trikkenettet i 1994.

Gjennom årene som har gått har utstillingene stadig blitt fornyet og nye områder i hallen blitt tilgjengeliggjort for publikum.

Bygget eies i dag av Oslo kommune v/ Kulturetaten og leies av Ruter AS. Bygningen disponeres av Lokaltrafikkhistorisk forening for drift av Sporveismuseet.

sporveismuseet.no

Det Internasjonale Barnekunstmuseet

Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo, Norge, er en pioneerinstitusjon og regnes som ett av de første i sitt slag i hele verden. I dag rommer museet en unik kunstsamling laget av barn og unge fra mer enn 180 land.


VÅR HISTORIE
Museet ble etablert i 1986 av Stiftelsen Barnas, Historie, Kunst og Kultur. Filmkunstner Rafael Goldin (1920-1994) og hans kone, lege Alla Goldin (1938-2007) står bak museets idé og unike samling.

– Barn er et folk, sier man. Men et folk eksisterer ikke uten kultur. Barn er et folk som hører fremtiden til. Og da må dette folk ha rett til sitt eget språk, sin egen kultur, sin kunst og sin historie. – museets grunnlegger & filmregissør Rafael Goldin (1920-1994

FUNKSJONER OG VERDIER

  • Å BEVARE: Museet samler inn barnas kunstverk fra hele verden og bevarer dem for ettertiden.

  • Å SKAPE: Besøkende barn og voksne får mulighet til å delta i museets ulike aktiviteter.

  • Å FORMIDLE: Museet arrangerer vandreutstillinger med forskjellige temaer både i inn-og utland.

Vandreutstilllinger sendes til skoler, kunstforeninger, bedrifter og andre organisasjoner etter avtale. Det arrangeres også nasjonale og internasjonale prosjekter som avsluttes med utstillinger.

Hovedmålsettningen er å fremme «barnas rettigheter» og i fremtiden fungere som et forskningssenter for barnas kunst, historie og kultur. Gjennom sin virksomhet bidrar museet i høy grad til å skape forståelse for barns egen kultur og sivilisasjon. Spesielt er FNs barnekonvensjonens artikkel 12 & 31 viktige ledetråder for museet: Artikkel 12: Å si sin mening og bli hørt: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Artikkel 31: Lek og fritid: Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Museet er en kilde til inspirasjon for både barn og voksne. Vår langsiktige misjon er å er å spre respekt og forståelse for verdien av barnas kunst og kultur og samtidig fremme barnas rettigheter. Retten til å kunne ha og bevare sin egen kultur, som ellers er et anerkjent prinsipp når man snakker om folkeslag eller andre befolkningsgrupper. I tillegg til den estetiske verdien bidrar museet gjennom barnekunsten å få bedre forståelse for barnas verdinormer og visjoner.

MUSEETS STRUKTUR
Museet eies av den private Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og Kultur som ble etablert i 1980. Stiftelsen ledes av et styre på inntil 8 medlemmer og er medlem av den norske og Unesco’s internasjonale museums-forening. Museet mottar årlig driftsstøtte fra Kulturdepartementet.

FREMTIDSPLANER.
Det Internasjonale  Barnekunstmuseet har siden etableringen i 1986 befestet sin stilling som en viktig museal institusjon, både på det nasjonale plan og internasjonalt. Behovet med å videreutvikle museets potensiale i større og mer fleksible lokaler vil være helt nødvendig for at man skal kunne ivareta museets samfunnsoppgaver -og den kulturarven barn og unge etterlater seg. Videre er museets overordnede mål å samarbeide med nye sentrale aktører der man i felleskap skaper varige verdier som øker interessen for positive opplevelser, historisk innsikt, engasjement og samfunnsansvar.
Kontakt: Direktør Angela Goldin, 22691777 – post@barnekunst.no


barnekunst.no


Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet samlar og tek vare på, stiller ut og formidlar landets mest omfattande samlingar av kunst, arkitektur og design.

Museet viser faste utstillingar med verk frå eiga samling og skiftande utstillingar med innlånte og eigne verk. Museet sine visingsstader i Oslo er Nasjonalmuseet – Arkitektur og Villa StenersenNasjonalgalleriet stengte midlertidig 13. januar 2019Kunstindustrimuseet stengde 16. oktober 2016. Museet for samtidskunst stengde 3. september 2017. Utstillingsprogrammet omfattar også vandreutstillingar i inn- og utland.

Det nye Nasjonalmuseet åpner i 2020.

Karin Hindsbo er Nasjonalmuseets direktør.

Namnet

Noregs første offentlege kunstmuseum heitte Nationalmuseet då det vart oppretta i 1837. Deretter i ei kort periode; Den norske stats sentralmuseum for billedkunst, før det fekk namnet Nasjonalgalleriet. Samanslåinga av Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst i 2003 gav namnet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det nye namnet fortel om eit utvida virkefelt og peikar samtidig tilbake til starten.

Etablering

Det første konstituerande styremøtet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vart halde 11. februar 2003. 1. juli same år vart museet etablert som stifting. Med dette var samanslåinga av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet eit faktum, og arbeidet med å restrukturere Nasjonalmuseet frå fire enkeltståande museumseiningar til éin funksjonsdelt organisasjon starta. I 2005 flytta Nasjonalmuseet sin stab til nytt administrasjonsbygg i Kristian Augusts gate 23, og 1. juli 2005 vart Riksutstillingar overført til museet.

Museet viser ei rekkje utstillinger med presentasjon av norsk og utanlandsk kunst, arkitektur og design

Utstillingar

Museet viser ei rekkje utstillinger med presentasjon av norsk og utanlandsk kunst, arkitektur og design, både i museumsbygningane i Oslo, i resten av Noreg gjennom eit landsdekkande program og i utlandet. 

Mål

Museets mål skal vere «å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til ny erkjenning, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold».

Det nye Nasjonalmuseet

Eit samla nybygg for Nasjonalmuset åpnar i Oslo i 2020. Arkitektkonkurransen om den nye museumsbygningen vart vunnen av Kleihues + Schuwerk med prosjektet forum artis. Storleik, lokalisering og samla funksjonalitet i det nye bygget vil skape ein heilt unik arena for kunsten og publikum.

nasjonalmuseet.no

Ibsen Museet

Henrik Ibsens hjem utgjør kjernen i Ibsenmuseet. Her bodde dikteren de 11 siste år av sitt liv

Leiligheten i Arbins gate 1 er tilbakeført til Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar. Ibsenmuseet viser også utstillingen "Henrik Ibsen - tvert imot" - om den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Ibsenmuseet er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Grunnleggelsen

Ibsenmuseet ble grunnlagt av skuespilleren Knut Wigert i juni 1990. Norsk Folkemuseum overtok driften i mars 1993. Ibsenmuseet har siden dette vært en del av Norsk Folkemuseum.

Begynnelsen

Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ga sønnen Sigurd Ibsen bort sin fars arbeidsværelse og soveværelse til Kristiania kommune, leseværelset til Fylkesmuseet i Skien og spiseværelset til Grimstad, hvor apoteket som Ibsen arbeidet ved var blitt museum alt i 1909. Ettersom Henrik og Suzannah Ibsen hadde vært leietakere i Arbins gate 1 ønsket Sigurd ikke å betale leien for foreldrenes bolig lenger enn høyst nødvendig.

ibsenmuseet.no

Popsenteret

POPSENTERET er et museum og opplevelsessenter som holder til på Grünerløkka i Oslo, og er stedet for deg som ønsker å vite mer om og oppleve norsk populærmusikk på en helt ny måte. Fra Adolf Østby og Rocke-Pelle til Satyricon og Susanne Sundfør, fra Chat Noir til Øyafestivalen - sammen med hundrevis av andre artister og begivenheter, og ikke minst rariteter og tekniske nyvinninger, presenterer de vår omfattende og imponerende musikkhistorie.


DIGITALE INSTALLASJONER, UTSTILLINGER OG INTERAKTIVE OPPLEVELSER
For å presentere dette på en levende måte har vi samlet inn klenodier, plater, bilder, plakater, video og alt annet som er av populærmusikalsk interesse, og presentert dette både digitalt og fysisk. Senteret består av fire etasjer og tilbyr både digitale installasjoner, temautstillinger og interaktive opplevelser som Artiststasjoner og Tidsmaskin. Søk frem dine favorittlåter, beste minner og store festivalopplevelser. Syng inn norske hits i studio og design eget platecover, eller få artistopplevelsen i storformat med Sceneskrekk.

Som et moderne opplevelsessenter og arrangementshus fokuserer vi dog ikke bare på historie – vi er også opptatt av hva som rører seg i dagens musikkbilde spesielt og hvordan fremtidens musikk-Norge vil se ut. Med faste og skiftende utstillinger og engasjerende arrangementer bys det på opplevelser helt utenom det vanlige.

ARRANGEMENTER
Popsenteret tilbyr et bredt spekter av arrangementer – både egne og i regi av andre. Se kalenderen for oversikt.

Vi leier også ut lokaler til arrangementer. Les om utleietilbudet vårt.


SPENNENDE SKOLEOMVISNINGER
Gjennom omvisningsopplegg kan skoleungdom lære om kulturhistorie, Oslo-historie, Norges-historie, medieutvikling og musikkutvikling - med populærmusikalske briller på. Lek og læring er stikkord for barn og voksne som besøker opplevelsessenteret og besøket kan tilpasses på mange måter. Bestill omvisning i dag!
 

BURSDAGSFEIRING OG SPESIELLE ANLEDNINGER
Har du bursdag, et forestående jubileum, arrangerer du et utdrikningslag eller har bedriften din noe spesielt å markere? Legg feiringen til Popsenteret og få en dag full av opplevelser! 
 

Velkommen til POPSENTERET!

popsenteret.no

Emanuel Vigeland Museum


Emanuel Vigelands museum
 på Slemdal er en av Oslos best bevarte hemmeligheter. Museets hovedattraksjon er et dunkelt, tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker. Det 800 m2 store maleriet Vita beskriver i dramatiske - og sterkt erotiske - scener menneskets liv fra unnfangelse til død. Store figurgrupper i bronse gjentar veggenes hyllest til forplantningens mysterium. Å gå inn i museet er en opplevelse i seg selv. Inntrykket av de svakt opplyste freskene med de mange hundre nakne figurene forsterkes av en usedvanlig og overveldende akustikk.

Emanuel Vigeland (1875-1948) oppførte selv museumsbygningen i 1926, med tanke på et fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Senere bestemte han seg for at museet også skulle tjene som gravkammer. Alle vinduene ble murt igjen og hans aske skulle hvile i en urne over døren. I tråd med italienske forbilder kalte han sitt bygg Tomba Emmanuelle.

Emanuel Vigelands liv og virke er fyldig beskrevet og illustrert i Tone Klev Furnes kritikerroste biografi "Emanuel Vigeland - Vita", utgitt på Dreyers forlag i 2013.

Biografiske opplysninger om Emanuel Vigeland finnes i Norsk biografisk leksikon (2005)

Mausoleet har en unik akustikk med ca. 20 sekunders etterklang og leies jevnlig ut til konserter. For oppdatert informasjon om konserter og andre arrangementer, følg med på Billettservice og museets Facebookside.

Museet mottar driftstilskudd fra Kulturetaten, Oslo Kommune.

åpningstider

Museet er åpent alle søndager hele året, kl 12 - 16

 

adresse

Emanuel Vigelands museum
Grimelundsveien 8
0775 Oslo

E-post: post@emanuelvigeland.museum.no

  adkomstT-bane nr. 1 Frognerseteren til Slemdal stasjon. 7 min. gange.

Buss nr. 46 til Grimelundsveien. 5 min. gange.

>> klikk her for kart  entré

kr 60 (fri entré for barn til og med 16 år) 

 omvisning

Omvisninger kan forhåndsbestilles utenom ordinær åpningstid. Vi kan åpne museet alle dager, også på kveldstid. Vi tilbyr omvisninger på norsk og engelsk, omvisningen varer normalt ca. en time.

Omvisning for privatpersoner kr 600 + kr 60 pr person i entré.

For bedrifter og foreninger kr 1200 + kr 60 pr person i entré.

For større grupper over 20 personer er prisen kr 2400 inkludert entré.

Skoleklasser i følge med lærer betaler kun for omvisning, kr 1200.

På grunn av manglende rømmingsvei er det begrensinger på hvor mange som kan oppholde seg inne i mausoleet samtidig.

For bestilling av omvisning, send en e-post til: post@emanuelvigeland.museum.no 

 

tilgjengelighet

Museet er ikke bygget for rullestolbrukere, men trappene utenfor museet er lave og med litt hjelp pleier det å gå bra å komme seg inn. Døren inn til selve mausoleet er smal, 62 cm bred, 152 cm høy og 50 cm dyp. Noen rullestoler er derfor for brede til å komme inn. Inne i mausoleet er det et stort og flatt gulv uten høye terskler eller trinn.

  

Facebook

For oppdatert informasjon om arrangementer i museet, se museets side på Facebook

http://www.emanuelvigeland.museum.no/

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet er hovedmuseum i Forsvaret og har holdt til i en gammel arsenalbygning på Akershus festning siden 1860. Utstillingene viser historien til det norske Forsvaret, med vekt på tiden fra 1400-tallet til våre dager. Forsvarsmuseet skal formidle informasjon slik at man på historisk grunnlag skal kunne ta standpunkt i forsvarshistoriske spørsmål, og til Forsvarets rolle i dagens situasjon.

Utstillinger

Forsvarsmuseets faste utstillinger dekker perioden fra 1400-tallet til i dag. I tillegg har vi månedens gjenstand, og kan vanligvis også tilby flere andre store og små utstillinger.

Forsvarsmuseets faste utstillinger

Forsvarsmuseets faste utstillinger dekker hele 2. etasje og deler av første, i alt ca 3000 m2. Gjenstander og bilder dekker mange temaer og de fleste sider ved militær virksomhet er omtalt. Våpenutvikling er ett emne som kan studeres i detalj gjennom utstillingene, men også endringer innen forsvarspolitikk, festningsverk, transport, uniformering og annet. Mange gjenstander har design og form som gjør at de fremstår som de reneste kunstverk. Det vil for enkelte også være mulig å finne våpenet, luen og for eksempel den lange underbuksen fra føerstegangstjenesten. Andre vil legge merke til kjente og berømte gjenstander, som geværene M16 og AK47. Forsvarsmuseets faste utstillinger er et kulturhistorisk skattekammer! Velkommen!

Forsvarsmuseets historie skriver seg tilbake til 1860. Museet har under forskjellige navn vært lokalisert flere steder på Akershus festning, og har hatt forskjellige oppgaver gjennom disse 150 årene. Forsvarsmuseet har i dag både militært og sivilt ansatte, og er både en avdeling i Forsvaret og en del av museumsbransjen.


http://forsvaretsmuseer.no

SKIMUSEET

I fjellet under Holmenkollbakken ligger Skimuseet. Museet åpnet i 1923 og er verdens eldste spesialmuseum for ski. Her kan man oppleve 4000 år med spennende skihistorie gjennom en uforglemmelig utstilling. Skimuseet eies og drives av Skiforeningen. 

Frem til 1952 holdt Skimuseet til i en egen laftet bygning ved Frognerseteren, like nord for der Skistua ligger i dag. I forbindelse med ombyggingen av Holmenkollbakken til OL i 1952 ble samlingene flyttet til nye lokaler i selve hoppet. Her hadde det tilhold frem til 1983, da nye lokaler ble sprengt inn i fjellet, ved siden av hoppet.

Skimuseets samling består av ca. 2500 par ski. De eldste er funnet i myrer, med Alvdalsskien som de eldste, fra år 600.e.Kr. Mange av skiene har tilhørt våre fremste idrettsutøvere og medlemmer av kongefamilien.

Foruten gamle og nye skityper har Skimuseet skiutstyr fra polarekspedisjonene til Nansen og Amundsen. Museet inneholder dessuten et skimakerverksted, premiesamlinger gitt av vintersportsutøvere og et spesialbibliotek med bøker relatert til vintersport. Museet har både faste og skiftende utstillinger. 

https://www.skiforeningen.no/en/holmenkollen/skimuseet/

Frammuseet

Som verdens mest berømte polarskute, er Fram et symbol på Norges viktige rolle i polfarernes tidsepoke.

Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen benyttet seg av polarskipet FRAM da de la ut på sine ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Skipet er designet og bygget av Colin Archer på Fridtjof Nansens bestilling. Men det er ikke en selvfølge at verdens sterkeste treskute eksisterer i dag...

Hovedutstillingen i Frambygget, har forklarende tekster på ti ulike språk, som beskriver alle de tre Fram-ekspedisjonene.

Hvert tyvende minutt kan du oppleve et nordlys-show fra dekket av Fram. I aktivitetssenteret bak skipet, kan du prøve din styrke og nøyaktighet.

I juni 2013, innviet vi den nye Gjøa-bygningen, som henger sammen med Fram-bygget gjennom en tunnel under bakken. I den nye bygningen, er hovedattraksjonen Gjøa, det første skip som fant veien gjennom Nordvestpassasjen. Bygget huser også flere andre faste utstillinger, om Maud, flyene N24 og N25, Luftskipet Norge, John Franklins ekspedisjon, samt Henry Larsen og Eivind Astrup.

Vi presenterer også aktuelle temaer om issmelting, gass og olje, isbjørner m.m.
Bygget huser vår nye kino med 116 seter og en polarintroduksjonsfilm hvert femtende minutt.

http://frammuseum.no

Jødisk Museum i Oslo

Jødisk Museum i Oslo (JMO) er en selvstendig stiftelse som samler, bevarer, forsker på og formidler pålitelig kunnskap om jødisk liv og historie i Norge. Museet forvalter en nasjonal kulturarv og er etablert i en forhenværende synagoge i Calmeyers gate.

JMO skal skape engasjement og nysgjerrighet overfor jødisk historie, religion og tradisjoner. Jødisk Museum i Oslo er i dag en levende møteplass som samler ulike befolknings- og aldersgrupper omkring jødisk kultur før og nå. 

JMO er pr. i dag tildelt et viktig samfunnsoppdrag overfor skolene og i det pågående arbeidet mot antisemittiske holdninger i samfunnet. 

Stiftelsen Jødisk Museum i Oslo (JMO) er opprettet av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) for å realisere tanken om et jødisk museum i Oslo. Fra januar 2005 har Jødisk Museum i Oslo leiet 1. etasje i den forhenværende synagogen i Calmeyers gate 15b, som nå er utstillings- og arrangementslokale. Det har vært viktig for museet å bevare spor fra den gamle synagogen som var så sentral i jødisk liv i førkrigstidens Oslo. I 2010 ble bygningens kjelleretasje bygget om til JMOs kontorer, møterom, arkiv og bibliotek.


Synagogebygget som kulturminne

Da JMO startet restaureringsarbeidet vinteren 2005 var bygget nedslitt og forfallent etter tiår med manglende vedlikehold. Under flere lag med maling har vi imidlertid funnet vakre dekorasjoner fra da synagogen var aktiv.

Ved hjelp av blant annet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har all original dekor blitt avdekket der vi har funnet rester av den, men det er gode muligheter for at vi kan finne skjulte dekorasjoner i det som nå er byggets andre etasje. Denne delen av den gamle synagogen har museet ikke tilgang til på nåværende tidspunkt. Omfattende fargeprøver av bygningens eksteriør er sikret for å muliggjøre tilbakeføring til det opprinnelige uttrykk så snart museets økonomi tillater det.

Vi har fått god støtte fra antikvariske myndigheter til avdekkingsarbeidet. Vi har også lagt ned mye arbeid i å oppspore deler av det originale inventaret. Blant annet har vi oppsporet store deler av torahskapet, benkevanger, lysekroner og elektriske lysestaker, samt deler av rekkverket på damegalleriet og religiøse skrifter som rabbineren og kantoren benyttet.

Fortsatt mangler likevel mye. Viktigst er kanskje at vi ennå ikke har funnet fotografier av synagogebyggets eksteriør og interiør fra den tid synagogen fortsatt sto i sin fulle prakt og kunne samle flere hundre mennesker på Shabbat og andre store høytidsdager.

https://www.jodiskmuseumoslo.no/

OSCARSBORG FESTNING

Oscarsborg er en vakker festning med nasjonalhistorisk betydning. Stedet er åpent hele året, og vi har to ferger med flere avganger daglig. I tillegg har Ruter egne båter som kjører fra Oslo / Aker brygge i sommersesongen. Her er det museer, flotte omgivelser til tur og rekreasjon, hotell for kurs og konferansegjester, havnekro og egen gjestehavn for fritidsbåter. I sommersesongen kan du oppleve utendørs opera, omvisning, konserter og teaterforestillinger. Velkommen til Oscarsborg!

https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/oscarsborg-festning/

Norsk Maritimt Museum

Norsk Maritimt Museum er et landsdekkende museum med ansvar for å samle, forske og formidle maritim kulturarv. Museet er rikt på opplevelser og aktiviteter med innendørs og utendørs utstillinger i et unikt maritimt miljø.

Norsk Maritimt Museum ble stiftet under navnet Norsk Sjøfartsmuseum i 1914, fikk sitt nåværende navn i 2010 og er siden 2015 en avdeling av Stiftelsen Norsk Folkemuseum. Museet samler, forsker på og formidler kunnskap om maritime kulturminner og kystkultur. Gjennom utstillinger, arrangementer og andre aktiviteter er vi en arena for opplevelser. Norsk Maritimt Museum er dessuten på oppdrag fra staten arkeologisk forvaltningsmuseum med ansvar for forvaltning av maritime kulturminner og andre kulturminner under vann i landets 10 sørligste fylker, både langs kysten og i innlandet.

Museet arbeider aktivt med fartøyvern og tilbyr tokt både med skonnerten Svanen  fra 1916 og renessansebåten Vaaghals, en seilende replika eller rekonstruksjon av et vrakfunn fra Bjørvika i Oslo.

Vi holder til i et hyggelig maritimt miljø på Bygdøynes sammen med våre nabomuseer Frammuseet og Kon-Tiki


Prisbelønnet museum ved fjorden

Da Norsk Maritimt Museum første byggetrinn stod ferdig i 1958, representerte bygningen et nytt, frisk pust i norsk arkitektur.  Gjennom fem bygningstrinn ble det et markant og viktig byggverk.

Arkitektene Trond Eliassen & Birger Lambertz-Nilssen og medarbeider Stein Nord viste med bygningene for Norsk Maritimt Museum at utsøkt materialfølelse og sans for tradisjonsrikt murerhåndverk kunne kombineres med moderne form og rasjonell organisering av utstillingsrom, restaurant og kontorer. 

Håndslått tegl, kobber og oljet furu var materialer som arkitektene ”gjenoppdaget” etter en lang periode da arkitekturen var dominert av bygninger i betong, stål og glass.  Skråstilte veggfelt, spennende vinduskarnapper og murte terrasser myket opp bygningen og bandt den til bakken. 

Arkitektene ville for all del unngå at bygningen fremstod som en kjedelig ”boks på en gressplen”.

Etter Båthallen (1958) fulgte første trinn av hovedbygget med Sentralhallen, kontor, arkiv, bibliotek og publikumsfasiliteter (1964).

Triangelbygget med de store utstillingssalene kom i 1974. Skjult for øyet er byggetrinn fire (1988), som rommer dykkergarasje, konserveringsverksted og magasiner. Over dette bygget man museets malerisamling "Gramsalen" og Sal for skiftende utstillinger i 2000.

I Norge ble Eliassen & Lambertz-Nilssen fanebærerne for den nye teglarkitekturen og Norsk Maritimt Museum er et av arkitektenes mest markante byggverk.  Byggetrinnene 1958-1974 er belønnet med to prestisjetunge priser: 

  • A.C. Housens fond for god arkitektur 

  • Grosserer Harald Sundts prisbelønning for i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslo bys grunn

https://marmuseum.no/om

Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM) er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie.

Museet ønsker å formidle kunnskap om okkupasjonsårene og motstandskampen, samt skape et levende inntrykk av hvilken ulykke og fornedrelse en okkupasjon er for et folk.
Museet holder til i bygningen "Det dobbelte batteri og bindingsverkshuset" på toppen av Akershus festning som stammer fra siste halvdel av 1600-tallet.

Norges Hjemmefrontmuseum deler årlig ut stipendier til mastergradsstudenter som arbeider med temaer innenfor norsk okkupasjonshistorie. Museet har også ordning for produksjonstøtte til utgivelse av faglitteratur som omhandler okkupasjonsårenes historie. For nærmere informasjon, se våre artikler om de to stipendordningene på våre sider under dokumentasjon og forskning.

Utstillingen "Brødre i krig"

Norges Hjemmefrontmuseum fortsetter sin serie med søskenportretter fra den norske motstandsbevegelsen. Den 7. juni åpner vi en utstilling om brødreparet Einar og Rolf Gerhardsens frihetskamp under okkupasjonsårene.

"Kommunistenes judashandling"

De illegale avisene var både spydspissen i holdningskampen mot det forhatte NS-regimet og det sammenbindende limet i den overveiende ikke-voldelige motstanden. Foruten nyheter fra de allierte stormaktenes verdensomspennende felttog mot Hitler-Tyskland og deres forbundsfeller, formidlet undergrunnsavisene nyheter kommentarer og annet nyhetsstoff som skulle stimulere motstandsviljen og nære befolkningens forakt for okkupasjonsstyret. Men den underjordiske pressen kom også til å publisere meningsbrytninger mellom et autoritativt lederskap og opposisjonelle strømninger innenfor den norske motstandsbevegelsen. De illegale avisene var i løpet av 1943 blitt en arena for en gryende politisk dragkamp mellom hjemmefrontledelsen og kommunistene, og i februar 1944 forsøkte den tyske sikkerhetstjenesten å helle bensin på bålet..

forsvaretsmuseer.no

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter er museet om Nobels fredspris. Vi presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid, samt historien om Alfred Nobel og Nobels fredspris. Senteret fungerer også som arena for samfunnsdebatt. Gjennom skiftende utstillinger, omvisninger, arrangementer, undervisningsopplegg og familieaktiviteter ønsker vi å skape refleksjon og engasjement omkring temaer knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Senteret har blitt internasjonalt anerkjent for sin satsing på dokumentarfotografi.

Nobels Fredssenter er en uavhengig stiftelse, finansiertgjennom en kombinasjon av privat og offentlig støtte. Vi tar imot nærmere 250.000 besøkende i året, blant dem over 700 skolegrupper.

Senteret ligger sentralt plassert på Rådhusplassen i Oslo, i hovedbygningen for den nedlagte Vestbanestasjonen. Opplysninger om åpningstider og billettpriser finner du her. Vi har også en museumsbutikk og driver utleie av lokaler.

nobelpeacecenter.org

Norsk Folkemuseum

Norsk-Folkemuseum-280-(2).jpg

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo har et friluftsmuseum med 160 bygninger, inkludert Gol stavkirke og OBOS-gården Wessels gate 15. Utstillinger viser bl.a. folkedrakt, folkekunst, samisk kultur og kirkekunst. Museet driver forskning og kunnskapsproduksjon, og tilbyr program for barn og familier. 



Norsk Folkemuseum i Oslo viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. I museets utstillinger vises unike kulturskatter fra hele Norge.



norskfolkemuseum.no

Blant attraksjonene er Gol stavkirke fra ca. 1200 og OBOS-gården Wessels gate 15, som viser leiligheter fra de epokene gården var bebodd, fra 1865 til 2002. Hus fra norske bygdemiljøer er samlet i gårdstun fra forskjellige distrikter, hus fra byene er plassert i kvartalsbebyggelse i museets "Gamleby".  


Norsdk-Folkemuseum-7589.jpg

Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894 og tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og arkivalia fra hele Norge. Utstillingene viser folkekunst, folkedrakter, kirkekunst og samisk kultur. I tilegg vises utstillinger om aktuelle temaer. Museet har et rikt programtilbud og tilbyr aktiviteter for barn og familier. Museet har rundt 250.000 besøkende hvert år. Kong Oscar IIs Samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum, er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894, har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.

Museet inngår i stiftelsen Norsk Folkemuseum som også omfatter Bogstad Gård, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814, Ibsenmuseet og Norsk Maritimt Museum. 


norskfolkemuseum.no

Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum er Norges største samling av naturvitenskapelige objekter. 6,2 millioner objekter finnes her, det er 65% av landets totale naturhistoriske samlinger. En del av disse samlingene er tilgjengelige for publikum i Botanisk hage og museene der. Ved siden av forskningen som drives ved museene, er oppdatering og vedlikehold av disse samlingene en viktig del av NHMs oppgaver.

Universitetsmuseene på Tøyen har en historie som løper tilbake til 1812, da kong Frederik 6. ga gården Tøyen som gave til Norges nye universitet. Fra 1999 ble alle enhetene på Tøyen slått sammen til én institusjon – Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM).

Colletts hus (Zoologisk museum) har permanente og skiftende utstillinger for publikum. Inngangen er gjennom en moderne paviljong, merket Museumsinngang (se bildet over), der du også finner museumsbutikken. Brøggers hus (Geologisk museum) er for tiden stengt for publikum, men du finner mange av høydepunktene blant objektene våre i utstillingene i Colletts hus. Lids hus (Botanisk museum) inneholder kontorer, herbarier, arkiver o.l. Dette brukes av forskere og er ikke åpent for publikum.

Botanisk hage dekker 150 mål og har ca 35 000 planter fordelt på omtrent 7 500 arter. Her finner du også de to utstillingsveksthusene Palmehuset og Victoriahuset.

Institusjonen skal være i samfunnets tjeneste og forvalte og formidle naturvitenskapelig informasjon til et bredt publikum så vel som til vitenskapelige kolleger i inn- og utland.

nhm.uio.no