Tweet This

Aker Brygge

Aker Brygge er et område og et kjøpesenter i bydel Frogner i Oslo. Om lag 6 000 personer arbeider på Aker Brygge til daglig, og rundt 900 har sin bolig her.

Aker Brygge ligger på vestsiden av Pipervika, en arm av Oslofjorden. Strøket har klare gategrenser: Dokkveien i øst, Munkedamsveien (som Ring 1) i nord, og den navnløse veien til Filipstadkaia i vest. Dermed grenser Aker Brygge til Vika i øst og nord, Filipstad i vest (for Aker Brygges nordlige del), Tjuvholmen i sørvest, og Oslofjorden i sør.

Historie og utvikling

Akerområdet i 1917

Aker Brygge ligger på det tidligere verftsområdet til Akers mekaniske verksted, som ble nedlagt i 1982. Før verkstedet etablerte seg her i 1854, ble området kalt Holmen. Det var en gammel løkke hvor noen industribedrifter etablerte seg og en forstadsbebyggelse vokste fram tidlig på 1800-tallet.

Utbyggingen av Aker Brygge ble gjennomført i fire trinn av eiendomsselskapet Aker Eiendom AS. En del gamle industribygninger ble revet, mens flere av de store verkstedshallene ble ombygget til forretningslokaler. Første byggetrinn sto ferdig i 1986 med Telje-Torp-Aasen som arkitekter. Fjerde og siste byggetrinn, forsikringsselskapet Storebrands nybygg mot Munkedamsveien, sto ferdig i 1998.

Norwegian Property er største eier på Aker Brygge og pusset opp store deler av både bygg og uteområder for over 2 milliarder kroner i perioden mellom 2010 og 2015.

Det er også ca. 400 boliger på Aker Brygge,[2] og er registrert av Oslo kommune at det bor 433 mennesker her (rodens grenser er identiske med strøket).

Det har ifølge Dagens Næringsliv vært regnet som Norges beste – og dyreste – kontorstrøk siden midten av 1980-årene.[3]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

I Terminalbygget henger kunstverket Sundial for Spatial Echoes av arkitekt og kunstner, Tomás Saraceno. På Bryggetorget står kunstverket South Oslo av Jacqueline Donachie. Skulpturen er oppvarmet og ment som en møteplass eller oppholdssted for folk i området. I tillegg, langs Holmens gate og i Grundingen er det ulike messingskilt nedfelt i steinhellene. De representerer ulike verktøy og maskiner brukt på Akers Mekaniske verksted og har ulike navn, oppkalt etter ulike arbeideres kallenavn.

Dagens situasjon

Aker Brygge er en betydelig møteplass med shopping, servering og underholdning.[trenger referanse] Området, som hvert år besøkes av nærmere 12 millioner mennesker, består av 41 butikker og kaféer samt 27 serveringssteder. Latter/Stand Up Norge, kontorlokaler og leiligheter finnes også. Hele eiendomsmassen er på 260 000 m².

Trikklinje 12 har holdeplass her, bussholdeplasser, Nasjonalteateret jernbane- og t-banestasjon og båtterminal finnes innenfor en gangavstand på 1-5 min. Aker Brygge p-hus (Europark) med 907 P-plasser inkl. elbil-plasser. På utsiden finner man Nordens største elbilparkering. I tillegg finnes det en småbåthavn, Aker Brygge Marina, og terminal for Nesoddbåtene på området.

Gatene på Aker Brygge er BeddingenBryggegataBryggegangenDokkveienFjordalleenGrundingenHolmens gateKoøyetRiggergangenSjøgataStranden og Støperigata. Kaien langs Pipervika heter Tingvallakaia (etter de tidlige amerikabåtene i Thingvalla-linjen). Mot Tjuvholmen ligger Bryggetorget og bak Terminalbygget Ragnar Kalheims plass.

Aker Brygge inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Promenaden vil gå over broen fra Tjuvholmen og langs Stranden og videre til Rådhusplassen.[4]


Galleri

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge og TjuvholmenBjørn Erik Pedersen (2009)

  • Aker Brygge og klokketårnet

  • Aker brygge og Rådhusplassen i Oslo, sett fra Akershus slott

  • Aker Brygge, hjørnebygget mot Rådhusplassen

  • Komediescenen Latter

  • Tingvallakaia, gaten Stranden, september 2009Foto: Helge Høifødt

Kilde:

Wikipedia

Referanser

  1. ^ Tjuvholmen - de styrtrikes nye nabolag E24 11. oktober 2011

  2. ^ Statsbygg

  3. ^ – Statusen er truet DN.no (27.04.2010)

  4. ^ Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 85 (besøkt 5. desember 2013)

Litteratur

 Byminner, 3/2008, side 50-59

Eksterne lenker

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår