Tweet This

Fjordbyen

Fjordbyen Oslo


Fjordbyen

Fjordbyen er navnet på Oslos nesten 10 kilometer lange sjøfront som

strekker seg fra Kongshavn i sørøst til Frognerkilen i vest. Fjordbyen er delt

inn i 10 utviklingsområder. De 10 områdene er Sydhavna, Grønlia, Bjørvika,

Vippetangen, Akershusstranda, Rådhusplassen, Aker brygge,

Tjuvholmen, Filipstad og Frognerstranda.

FJORDBYEN OSLO 3

Utbyggingen av Fjordbyen er drevet

frem av et sterkt ønske om å skape attraktive

fellesarealer og gode, levende byrom som

er inkluderende og tilgjengelige

for allmennheten.

Oslos sjøfront hadde lenge før årtusenskiftet vært i betydelig endring, endringer som startet så langt tilbake som til 1960-tallet med nye transportmetoder og nye terminalkrav, på 1970-tallet da skipsbyggingsindustrien i

Oslo havn ble avviklet og senere nedlagt og på begynnelsen av 1980-tallet

da Vestbanen jernbanestasjon ble stengt. Hva skulle fraflyttede industriog transportarealer benyttes til?

I januar 2000 sto Oslo foran et valg om havneby eller fjordby. Oslo bystyre

valgte fjordbystrategien og fattet det såkalte «Fjordbyvedtaket» 19. januar

2000. Det ble en beslutning og et vedtak som innebar at tidligere havneområder skulle frigjøres til byutvikling. Strategien var å flytte, konsentrere

og modernisere de nye transportarealene til en mer rasjonell og effektiv

havnedrift. Utviklingen av den nye havna skulle finansieres fra salg av

de tidligere havne- og trafikkarealene til byutviklingsformål. Den nye

containerhavna ble flyttet til Sydhavna, mens ferger og cruiseskip fortsatt

ankommer kaier i sentrumsområder på Vippetangen, Revierkaia, Hjortnes

og Akershusstranda.

Utbyggingen av Fjordbyen er drevet frem av et sterkt ønske om å skape

attraktive fellesarealer og gode, levende byrom som er inkluderende og

tilgjengelige for allmennheten. Det er prioritert å fremme gangarealer,

havnepromenade, sykkelfelt og offentlig transport. En ny trikkelinje

langs fjorden skal bli etablert for å øke kapasiteten i transportsystemet

4 FJORDBYEN OSLO

Fjordbyen har skapt unike arkitektoniske

muligheter, og området har blitt et sted der

beboere og besøkende kan oppleve moderne

arkitektur og attraktive fellesarealer som er nært

knyttet til vannet. Fjordbyen skal også ta vare på

utvalgte viktige kulturmiljøer og historiske steder som bevaring og forsiktig utvikling i områder

som Middelalderparken og Vippetangen.

Det er etablert en gjennomføringsmodell for

fjordbyutviklingen basert på et forpliktende

samarbeid mellom grunneiere, utbyggere og

kommunen. Modellen går blant annet ut på

at utbygger betaler et kronebidrag for hver ny

kvadratmeter gulvflate som bygges. Dette gir

inntekter til å finansiere nødvendig infrastruktur

som gater og plasser, transportløsninger, kaier,

kanaler, offentlige områder og parker. I tillegg

stilles det krav om arealer til offentlig rom, miljø

og universell utforming.

I 2008 ble Fjordbyplanen vedtatt av bystyret.

Denne planen følger opp Fjordbyvedtaket og gir

detaljerte føringer for den videre utviklingen av

helheten i Fjordbyen og av viktige delområder

som Filipstad, Vippetangen og Alnas utløp ved

Kongshavn.

FJORDBYEN OSLO 5

Areal: 228 hektar

(inkludert utfyllinger i sjøen)

Ny gulvflate: ca. 2,1 millioner m2

Parker og byrom: ca. 52 hektar

Havnepromenade: ca. 9 kilometer

Boliger: ca. 9000

Arbeidsplasser: ca. 50 000

Fjordbyen

Aker

brygge

Rådhusplassen

Vippetangen

Sørenga

Bispevika

Nationaltheatret

Solli plass

Det Kongelige Slott

Oslo S

Frognerkilen

Ekebergparken

Skøyen

Frogner

Bygdøy

Middelalderparken

Akershusstranda

Tjuvholmen

Grønlia

Kongshavn

Sjursøya

Akershus festning

Filipstad

Festningsallmenningen

Hovedøya

Bleikøya

Bjørvika

Havnepromenaden

Midlertidig trasé

Ferjelinje

Kyststi

Infopunkt

Park

Robane

Badeplass

Cruisebåt

Ferje

Tog

Museum

Helhetsplan for Fjordbyen

Aker

brygge

Rådhusplassen

Vippetangen

Sørenga

Bispevika

Nationaltheatret

Solli plass

Det Kongelige Slott

Oslo S

Frognerkilen

Ekebergparken

Skøyen

Frogner

Bygdøy

Middelalderparken

Akershusstranda

Tjuvholmen

Grønlia

Kongshavn

Sjursøya

Akershus festning

Filipstad

Festningsallmenningen

Hovedøya

Bleikøya

Bjørvika

Havnepromenaden

Midlertidig trasé

Ferjelinje

Kyststi

Infopunkt

Park

Robane

Badeplass

Cruisebåt

Ferje

Tog

Museum

8 FJORDBYEN OSLO

Bjørvika

Bjørvika, med de to vikene Bispevika og Lohavn, er det største av

Fjordbyens utviklingsområder. Områdets areal er på cirka 75 hektar, eller

på størrelse med 106 fotballbaner. Bjørvika grenser til Vippetangen

og Revierkaia i sørvest og til Sydhavna i sørøst.

FJORDBYEN OSLO 9

Utbyggingen av Bjørvika-området er et av de

mest omfattende byutviklingsprosjektene i Oslo

i nyere tid. Det var her utbyggingen av Fjordbyen

først kom i gang. Utviklingen av Bjørvika ble

planlagt under ett, for å sikre helhet, effektiv

arealbruk, gode byrom og klare standarder for

kvalitet i utforming av bebyggelsen. Dette har

vært en enestående mulighet for Oslo, for det er

svært sjeldent at et så stort, sammenhengende

område kan planlegges på denne måten.

Utbyggingen binder renessansebyen Kvadraturen sammen med Middelalderparken og

boligområdene i Gamlebyen og på Grønland.

De synlige historiske kulturmiljøene som Børsen, Østbanehallen Tollboden og Havnelageret

karakteriserer området. I Bjørvika ligger også

restene av Oslos middelalderby i form av en

av Europas største samling av ruiner. Disse er

bevart i Middelalderparken, hvor også byens

strandlinje fra år 1350 er gjenskapt ved et vannspeil. Parken ble åpnet for offentligheten i 2000.

Den har vært et vellykket bidrag til det urbane

landskapet. På østsiden av Bjørvika-området

reiser Ekebergåsen seg med sitt åpne,

naturlige ås- og parklandskap.

Transport, miljø og bærekraft

Det store byutviklingsgrepet i Bjørvika var å

få lagt hovedveianlegget E18 i senketunnel i

fjorden. Det førte til at gjennomgangstrafikken på overflaten forsvant, og med det også

hovedkilden til støy, støv- og luftforurensingen.

Kombinasjonen av et mer finmasket gang- og

sykkelveinett, et lokalgatenett med prioriterte

kollektivtraseer, meget lav parkeringsdekning

for både bolig og næringsarealer og utluftingskorridorer gjennom allmenningene, legger også

til rette for mer miljøvennlige transportvalg.

Som del av den overordnede reguleringsplanen

i 2003 ble det vedtatt et bærekraftprogram som

setter ambisiøse mål for kvalitet i utbyggingen

av Bjørvika. Programmet består av tre håndbøker om design, kultur og miljøoppfølging.

Alle byggeprosjekter i Bjørvika går i gjennom

en saksbehandling i kommunen hvor kvaliteten

i prosjektet blir målt opp mot føringene i programmet for å sikre at målene blir gjennomført.

Myke trafikanter skal bli prioritert. All ny

bebyggelse vil også ha sykkelparkering integrert i prosjektet. I tillegg kommer satsingen

på sykkelhotell ved transportknutepunktene.

Fotgjengerbroene over jernbanesporene sikrer

gode forbind

10 FJORDBYEN OSLO

Areal: ca. 75 hektar stort utbyggingsområde

Boliger: ca. 5000 leiligheter

Arbeidsplasser: ca. 25 000

Havnepromenade: ca. 3,1 km

Parker og byrom: ca. 30 hektar

Reguleringsplanen ble vedtatt i 2003

Tidligst ferdig utbygget: 2030-2035

Bjørvika

SLIK SÅ BJØRVIKA UT I 2011

Foto: Jan T. Espedal Aftenposten

FJORDBYEN OSLO 11

Allmenninger, byrom og havnepromenade

Sju allmenninger bidrar til å gi Bjørvika en urban struktur. Allmenningene

er offentlig tilgjengelige fotgjengerområder som både visuelt og fysisk

forbinder byen bak med sjøfronten og kobles sammen med Havnepromenaden. De skal være arenaer for publikumsrettede attraksjoner.

Mye har skjedd på 14 år

Operabygget åpnet i 2008. I 2015 åpnet Sørenga sjøbad, et offentlig

friluftsområde ytterst på Sørengutstikkeren. I 2016 ble det tolvte og siste

bygget i Barcode ferdigstilt, og boligprosjektene i Barcode består av totalt

397 leiligheter. Sommeren 2017 ble Sørenga ferdigstilt med sine rundt

800 leiligheter. I 2018 vil et bygg med 450 nye studentboliger i Bjørvika

stå klart. I 2020 vil Den Norske Opera & Ballett få Deichmanske bibliotek

og Munchmuseet som nye naboer. Samtidig er byggingen av nesten 1700

leiligheter i Bispevika nord og sør godt i gang. Trolig vil Bispevika-prosjektene være ferdigstilt i ca 2023/2024. Oslo kommune planlegger også

åpning av en ny skole og flerbrukshall på Sørenga i 2022. Det er fortsatt

et stykke fram før de siste brikkene i Bjørvika-utbyggingen er på plass.

Det skjer trolig en gang mellom 2035 og 2040.

Allmenningene er offentlig tilgjengelige

fotgjengerområder som både visuelt

og fysisk forbinder byen bak med

sjøfronten og kobles samm

12 FJORDBYEN OSLO

Middelalderparken

Kongsbakkeallmenningen

Bispekilen

Lohavna

Sørenga

Grønlia

Stasjonsallmenningen

Akerselvallmenningen Nordenga bru

Loallmenningen

Skoletomt

Barcode-rekken

Sørenga sjøbad

Studentboliger

Munch-museet

Deichmanske bibliotek

Operaallmeningen

Badestrand

Havnelageret

Festningsallmeningen

Operaen

Bjørvika

FJORDBYEN OSLO 13

Middelalderparken

Kongsbakkeallmenningen

Bispekilen

Lohavna

Sørenga

Grønlia

Stasjonsallmenningen

Akerselvallmenningen Nordenga bru

Loallmenningen

Skoletomt

Barcode-rekken

Sørenga sjøbad

Studentboliger

Munch-museet

Deichmanske bibliotek

Operaallmeningen

Badestrand

Havnelageret

Festningsallmeningen

Operaen

© 3D-modell Bjørvika www.bjorvikautvikling.no/3d-modell (november 2017)

14 FJORDBYEN OSLO

Havnepromenaden

Havnepromenaden er en 9 km lang opplevelsesrute i Fjordbyen.

Den strekker fra Kongshavn i øst til Frognerkilen i vest. I begge ender av

promenaden kan du fortsette turen langs kyststien. Fra Frognerkilen går kyststien videre rundt Bygdøy, og ved Alna fortsetter den sørover langs Ekeberg.

Havnepromenaden er åpen hele året, og tilrettelagt for alle.

FJORDBYEN OSLO 15

Havnepromenaden er folkets promenade. Her

kan du vandre gjennom de ulike delområdene

i Fjordbyen og se hvordan byen er i endring. De

ulike områdene utvikles over tid. Noen steder er

utbyggingen allerede gjennomført, andre steder

er den fortsatt i planleggingsfasen eller byggefasen.

Vedtatt prinsipp- og strategiplan

Prinsipp- og strategiplanen ble vedtatt av Bystyret 1. februar 2017 som veiledende for det videre

arbeidet med Havnepromenaden i Oslo. Planen

setter klare rammer for den fremtidige utviklingen, og en felles samarbeidsplattform mellom

private og offentlige aktører. Den vedtatte planen

vil legge føringer for det videre arbeidet med

Havnepromenaden i årene som kommer.

Testbed og aktiviteter

Har du hørt om testbed? Ordet brukes om en

midlertidig aktivitet eller installasjon som prøver

ut ny bruk for et sted. Det kan for eksempel

være et kunstprosjekt, en aktivitet, en utstilling

eller en form for møblering. Langs promenaden

vil det dukke opp flere testbed som står med

ulik varighet. Promenaden vil også fylles med

arrangementer og aktiviteter i regi av store og

små kulturaktører, organisasjoner, idrettslag,

frivillige organisasjoner og foreninger, offentlige

virksomheter og private bedrifter.

Merket og midlertidig trasé

Du skal vite at du befinner deg på Havnepromenaden. Trasémerking på bakken, på gjerder,

vegger og stolper samt 14 små og store oransje

konteinere er på plass for å lede deg riktig vei

langs den nesten én mil lange strekningen. På

de oransje konteinerne finner du informasjon om

de ulike områdenes historie og om hva som skal

komme i fremtiden. De er illustrert med spesialetterforskerne Krüger & Krogh kjent fra “Brennpunkt Oslo”, tegnet av Bjarte Agdestein, Endre

Skandfer og Ronald Kabcek.

Del dine øyeblikk!

Vi ønsker deg en god tur langs

Oslos havnepromenade. Del

gjerne dine øyeblikk med andre

med å bruke emneknaggen

#havnepromenaden.

Ulike strekninger - unike kvaliteter

Fjordbyen vokser, og promenaden vokser med

den. Når den en gang finner sin endelige form, vil

den ha en gjennomsnittlig bredde på 20 meter,

og opptil 50 meter på det bredeste. Her skal det

bli plass til folkeliv, arrangementer, kunst- og og

arkitekturopplevelser, sport og fritid, handel og

bevertning, bading og promenering. Langs promenaden er det også rom for båtliv av mange slag

– fra charterbåter til cruise- og passasjerbåter og

kajakk og småbåter. Havnepromenaden er delt

i ni delstrekninger. Hver av delstrekningene har

sitt eget særpreg og sin egen historie.

16 FJORDBYEN OSLO

Oslo kommune

Plan og bygningsetaten

Vahls gate 1, N-0187 Oslo

Telefon: 21 80 21 80

E-post: info@pbe.oslo.kommune.no

www.oslo.kommune.no/fjordbyen

VIKINGSKIPSHUSET

Vikingskipshuset-dsc08.jpg

Se verdens best bevarte vikingskip på nært hold

Gokstad, Tune og Oseberg var sjø­gående skip før de ble dratt på land og brukt i begravelses­ritualer for sine vel­stående eiere rundt Oslo­fjorden. I gravene fant arkeologene noen av viking­tidens rikeste grav­funn. På Vikingskipshuset får du se skipene og skjelettrestene, vakre tre­skjæringer og gjenstander som kaster lys over vikingenes fascinerende verden.

Åpent hver dag hele uka

  • 1. mai til 30. september, kl. 09.00–18.00

  • 1. oktober til 30. april, kl. 10.00–16.00

  • Stengt: 1. januar, 6. februar, 13. februar

  • I påsken gjelder vanlige åpningstider

Planlegg besøket ditt: billettpriser, kart og praktisk informasjon

Vikingskipet Oseberg

Osebergskipet var rikt utsmykket og utstyrt med overdådige gravgaver til de to kvinnene ombord. Restaureringen tok 21 år.

Les mer om Oseberg

Vikingskipet Gokstad

Gokstad var et raskt og sjøsterkt skip. Mannen som ble begravet ombord har spor etter hugg mot begge bena. Det kan bety at han døde i kamp.

Les mer om Gokstad

Vikingskipet Tune

Tuneskipet ble bygget i eik og hadde plass til 24 roere. En sterk mast og liten lastekapasitet indikerer at dette var et krigsskip.

Les mer om Tune

Kunst og håndverk

Gravgavene som ble funnet med vikingskipene er utstilt i egne montre. Her finner du hverdagsobjekter og praktisk utstyr, samt religiøse gjenstander med utsøkte detaljer.

Vikingtiden lever

Er du klar for en museumsopplevelse utenom det vanlige? Tre ganger i timen tar vår unike opplevelsesfilm deg med inn i vikingtiden!

Les mer om Vikingtiden lever

Museumsbutikk og kafé

Museumsbutikken fører bøker, gaver og suvenirer i tråd med museumsopplevelsen din. Det er også en utendørs sommerkafé som selger snacks og drikke.

Les mer om museumsbutikken

To muséer til prisen av én!

Opplev vår VÍKINGR-utstilling på Historisk museum.

Billetter er gyldige på Vikingskipshuset og Historisk museum i 48 timer.

Gratis inngang for flyktninger og asylsøkere. Les om Akademisk dugnad.

Planlegg besøket ditt: billettpriser, kart og praktisk informasjon

Arrangementer

28apr.

Turist i egen by: Vikingskipshuset

11:30, Vikingskipshuset

Se alle arrangementer

Gratis audio guide

Last ned gratis app og få audioguide rett på mobilen. (Ps: vi har wifi!)

Last ned fra iTunes
Last ned fra Google Play

Omvisninger

Museet organiserer ikke åpne omvisninger, men på VisitOslo finner erfarne guidetjenester med god kjennskap til Vikingskipshuset.
Se eget tilbud for skoleklasser.
Bestill temaomvisning (10-30 personer)

For turoperatører

For å søke om å bli kredittkunde, vennligst last ned skjemaet (pdf).

Har du spørsmål, kontakt billettkontoret: 22 13 52 80 eller entre-vsh@khm.uio.no.

Det er parkering for busser foran museet.  

Last ned museumsbrosjyre (pdf)

中文
English
Français
Deutsch
한국어
عربىРусский
Español
Português
Italiano
Norsk

Opplev Bygdøy

Last ned brosjyren for å se hvilke andre museer du kan besøke på Bygdøy. Brosjyren finnes kun på engelsk.

Last ned brosjyre (pdf)

Meld deg på nyhetsbrev

Få informasjon om utstillinger, arrangementer og aktuelle nyheter.

Meld deg på

Lær mer om vikingene

Kulturhistorisk museum i Oslo er et forskningsmuseum med høyt aktivitetsnivå. Her kan du lese mer om aktuelle prosjekter relatert til vikingtiden eller finne bilder og informasjon om arkeologiske utgravinger og funn.  

Skoletilbud

Museet tilbyr omvisninger og undervisningsopplegg basert på ny viten og forskning. Skolebesøk er gratis.

Se hele skoletilbudet

Juniorsider om vikingene

Juniorsidene er laget for deg som går i 5. til 7. klasse og som vil vite mer om vikingene.

Les mer om vikingene

Temasider

Temasidene er fordelt på fire kategorier: verden, tiden, menneskene og fagområdene. Gå direkte til vikingtiden.

Se alle temasidene

Forskningsprosjekter og -grupper


Centre for Viking-Age Studies (ViS)


Gokstad revitalisert


Saving Oseberg


The Assembly Project (TAP)


Kongsgårdprosjektet Avaldsnes


Bebyggelse og landskap i jernalderen (BOL)


ArCo

See all research projects

Søk i databasene

Gjenstandene i våre samlinger blir registrert og publisert i den fotografiske nettportalen Unimus. Der ligger det flere tusen bilder av gjenstander og funn, samt dokumentasjon fra feltarbeid og konservering. 

Unimus er tilrettelagt for kombinerte søk på tvers av alle universitetsmuseenes samlinger i Norge.  

Gjør bildesøk i Unimus

Bibliotekene

Det er to bibliotek underlagt Kulturhistorisk museum. Begge er åpne for publikum og ligger i Historisk museum i Oslo sentrum. 

Se informasjon om Etnografisk bibliotek

Se informasjon om Arkeologisk bibliotek

Nytt Vikingtidsmuseum

Innen 2025 kan du oppleve vikingtiden i et nytt og annerledes forskningsmuseum.

Aktuelt

  • Nominasjon til Årets tidsskriftartikkel 201811. apr. 2019 09:52

    Knut Christian Myhre ved Kulturhistorisk museum og Frode Storaas ved Universitetsmuseet i Bergen er nominert til Universitetsforlagets hederspris «Årets tidsskriftartikkel 2018» for formidabel innsats for at lesere i Norden og resten av verden skal få tilgang til ny og godt formidlet kunnskap.

Les flere aktuelle saker

Vikingskipshuset, ofte kalt Vikingskipsmuseet, er et museum på Bygdøy i Oslo. Det er en del av Kulturhistorisk museum, som er underlagt Universitetet i Oslo, og rommer gravfunnene fra TuneGokstadhaugen i Sandefjord, Oseberghaugen i Tønsberg og Borrehaugene i Vestfold. I tillegg til «Tuneskipet», «Gokstadskipet» og «Osebergskipet» finnes flere av gjenstandene fra Osebergfunnet, blant annet vognen, senger, sleder, bøtter, dyrehodeutskjæringer, billedtepper og teltstenger.

Innhold

Bygningens historikk[rediger | rediger kilde]

Fritz Hollands forslag til «Vikingehal» i Nisseberget i Slottsparken i Oslo foregrep ideen om et «mausoleum» for vikingskipene som senere ble realisert på Bygdøy. Fra Teknisk Ugeblad 6. desember 1907.

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble de store skipsgravene fra vikingtiden utgravet, og de rike funnene av skip og gravutstyr ble tatt hånd om av Universitetets Oldsaksamling. «Gokstadskipet» og «Osebergskipet» ble plassert i midlertidige skur bak Universitetsbygningene under svært dårlige bevaringsforhold. Spørsmålet om hvor de skulle utstilles permanent var et hett debatt-tema i årene etter funnet av «Osebergskipet» i 1903 og utgravningene i årene som fulgte.

Et forslag om å plassere dem i utsprengte haller under Nisseberget rett ved det nyoppførte Historisk Museumfikk stor oppslutning. Det ble lansert av arkitekt Fritz Holland i 1905 og publisert i dagspressen[1] og i 1907 i Teknisk Ugeblad. Hollands prosjekt har påfallende likhet med det vikingskipshuset som senere ble realisert. Motstanderne, anført av Oldsaksamlingens leder, professor Gabriel Gustafson, gikk seirende ut av striden, og planene om Hollands «Vikingehal» ble endelig skrinlagt i 1912.

Professor Gustafssons plan var å la en permanent bygning for vikingskipene danne kjernen i at stort arkeologiskmuseum hvor alle skattene fra vikingtid og middelalder skulle samles i ett stort anlegg, praktisk lokalisert på nabotomten til Norsk Folkemuseum. I 1916 besluttet Stortinget at Gustafsons vikingskipshus skulle oppføres på Bygdøy som første byggetrinn i anlegget. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og Arnstein Arneberg vant. Med bevilgninger fra staten kunne oppførelsen av hallen for «Osebergskipet» begynne, og skipet ble flyttet fra skuret i Universitetshagen i 1926. Fløyene til «Gokstad-» og «Tuneskipet» var ferdig i 1932. Den siste fløyen til utstilling av de rike gravfunnene fra Oseberg ble utsatt noe, og på grunn av krigen 1940–1945 ble den ikke ferdig før i 1957.

Flytting av museet?[rediger | rediger kilde]

Etter at Kulturhistorisk museum i flere år hadde utredet en plan om å flytte vikingskipene og gravfunnene til et nytt museum innerst i Bjørvika, besluttet styret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2006 å støtte forslaget. Det hadde da vært strid om flytteplanen både internt i fagmiljøet og i mediene. Enkelte mente at gravfunnene ikke ville tåle belastningene i forbindelse med pakking og transport. Særlig advarte man mot å flytte Osebergfunnene, som til dels er meget skjøre. Riksantikvarenforeslo blant annet å frede museumsbygningen med skipene som løst inventar for å hindre en flytting.[2] Universitetet i Oslo kjøpte risikovurderinger om flyttesaken av bl.a. Norske Veritas, og Kulturhistorisk Museums opprinnelige konklusjon ut ifra disse var at flytting burde kunne gjennomføres uten større skader på skipene. Denne konklusjonen ble dog omstridt, blant annet på grunn av manglende vekt på det løse inventaret i skipene, og i november 2010 ble det fra statlig hold bestemt at man skulle sette ned en internasjonal ekspertgruppe for å gi en helhetlig vurdering av flytterisikoen. En eventuell flytting av funnene ville først kunne finne sted når spørsmålet om lokalisering var endelig avgjort og et nybygg sto ferdig oppført. Universitetet hadde opprinnelig tatt sikte på flytting i 2015.

I 2012 meldte NRK at flyttingen var kansellert. Ekspertgruppen som skulle vurdere risikoen ved å flytte skipene og de tilhørende gjenstandene fra Bygdøy til Bjørvika, konkluderte med at både skip og gjenstander måtte bli værende på Bygdøy. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen konkluderte at: "Diskusjonen om å flytte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika er nå definitivt over."[3]

Nybygg på Bygdøy[rediger | rediger kilde]

Regjeringens vedtak om å ikke flytte skipene fra Bygdøy ble i 2013 fulgt opp med vedtak om delt lokalisering av Kulturhistorisk museum. Og i 2015 ga Kunnskapsdepartementet klarsignal for Statsbygg til å utlyse et skisseprosjekt for utbygging av eksisterende anlegg på Bygdøy. Resultatet av arkitektkonkurransen forelå 13. april 2016, vinneren var AART architects med utkastet «Naust».

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Vikingskipshuset er et kulturminne og har nummer 108686 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vikinge-Skibene i Gravhal under Nisseberget – En interessant Plan». Morgenbladet 2. juli 1905

  2. ^ http://www.riksantikvaren.no/filestore/vikingskip.PDF[død lenke]. Udatert fredningsvarsel (høsten 2006) fra Riksantikvaren til Kulturhistorisk museum

  3. ^ «- Uaktuelt å flytte vikingskipene»NRK.no. 03.05.2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)

VIAF · GND · LCCN

Kategorier

Navigasjonsmeny

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker

Kilde: Vikingskipshuset / Kulturhistorisk museum, Wikipedia

SALT

Om Salt

SALT er et nomadisk kunstprosjekt på Langkaia i Oslo, med utsikt mot Operaen. Prosjektet samler kunst, musikk, mat og arkitektur i flere spektakulære trekonstruksjoner designet av Sami Rintala (Rintala Eggertsson Architects).

oslo-salt-oslo-1O2A3604-copy.jpg

KON-TIKI MUSEET

Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Description: Postcard. Dato / Date: 1947 Photographer: unknown Utgiver / Publisher: Mittet Sted / Place: Stillehavet Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05860

Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Description: Postcard. Dato / Date: 1947 Photographer: unknown Utgiver / Publisher: Mittet Sted / Place: Stillehavet Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05860

Kon-Tiki Museetpå Bygdøynes i Oslo huser fartøy og kulturgjenstander fra Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Museet er en privat stiftelse.

Heyerdahl (1914–2002) vant verdensberømmelse da han i 1947 krysset Stillehavet med «Kon-Tiki». Siden fulgte spektakulære seilaser med sivbåtene «Ra» og «Tigris». Med sine forhistoriske seilaser viste han at det tidlige mennesket mestret seilet før det fant opp sadelen og hjulet.

bygdoy-_0621.jpg

På Kon-Tiki Museet kan man se originalfartøyer og oppdaterte utstillinger om Heyerdahls ekspedisjoner, inkludert «Kon-Tiki», «Ra», «Tigris», Påskeøya, Fatu-Hiva, Tùcume, Galápagos, en 30 meter lang hulevandring, undervannsutstilling med en 10 meter lang hvalhai, Thor Heyerdahls bibliotek, Personen Thor Heyerdahl og Tiki pop-kultur. Den originale Oscar-vinnende Kon-Tiki-filmen vises hver dag kl. 12 i kinoen i underetasjen. Museet har en rikholdig butikk. I 2011 ble Thor Heyerdahls arkiver på Kon-Tiki Museet innlemmet i UNESCOs Memory of the World Archives


Historie

Thor Heyerdahl, eventyrer og eksperimentell arkeolog, presenterer en modell av F. S. Platous og Otto Torgersens nye museumsbygg i 1955. Det nye bygget stod ferdig i 1957.

Foto: Billedbladet NÅ / Digitalarkivet

Thor Heyerdahl og Knut Haugland, besetningsmedlem fra «Kon-Tiki», tok initiativet til å bygge Kon-Tiki Museet. Haugland ledet og utviklet stedet i mer enn 40 år, de fleste av dem i tillegg til sitt faste arbeid i Hæren. Internasjonalt kjent for sine dristige aksjoner under vemorksaksjonen, anså Knut Haugland sitt virke ved flere museer som et bidrag til økt kulturforståelse, fred og forsoning.

Kon-Tiki Museet ble bygd i flere trinn. Det åpnet dørene første gang 15. mai 1950 i en enkel trebygning, men publikumsinteressen ble snart så stor at det behov for et mer permanent bygg. Det ble tegnet av F.S. Platou og Otto Torgersen og sto ferdig i 1957. For å finansiere bygget, ble «Kon-Tiki»-flåten sendt på Europa-turne. Den var innom både Köln, Amsterdam, Bussel og Paris. I 1978 ble museet utvidet for å huse «Ra II» etter Ra-ekspedisjonen i 1969 og 1970 .

Kon-Tiki Museet er en privat stiftelse som drives uten offentlig støtte. Gjennom årene har utallige celebriteter besøkt museet, blant annet dronning Elisabeth II, kongen av Thailand, president Eisenhower og president Clinton og Bill Gates med familie.

 


Kilde: Wikipedia, Kon-tiki Museet, og Lokalhistoriewiki.no

Eksterne lenker

Kon-Tiki Museets offisielle nettstedRedigere på wikidata

(en) Kategori:Kon-Tiki Museum – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

KILDE: WIKIPEDIA

File history

Click on a date/time to view the file as it appeared at that time.

Date/TimeThumbnailDimensionsUserComment

current10:35, 2 January 2013648 × 311 (55 KB)Okaaland (talk | contribs)User created page with UploadWizard

You cannot overwrite this file.

File usage on Commons

There are no pages that link to this file.

File usage on other wikis

The following other wikis use this file:

Usage on ca.wikipedia.org

Museu Kon-Tiki

Usage on de.wikivoyage.org

Oslo

Usage on en.wikipedia.org

Kon-Tiki Museum

Usage on nn.wikipedia.org

Kon-Tiki Museet

Usage on no.wikipedia.org

Kon-Tiki Museet

Usage on sv.wikipedia.org

Kon-Tiki-museet

Det kongelige slott

Oslo-Slottet-916.jpg

Det kongelige slott ligger på Bellevue-høyden, ved enden av Karl Johan - Oslos hovedgate. Slottet er et av landets viktigste enkeltbygg, og et viktig symbol for norsk historie etter 1814. Byggearbeidene startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnstenen 1. oktober 1825. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, 26. juli 1849.

Oslo-Royal-Palace-240826561.jpg

Det kongelige slott eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Det er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien. Her holder Hans Majestet Kongen statsråd, mottar audienssøkende og holder offisielle middager. Mange utenlandske statsoverhoder som kommer til Oslo på statsbesøk, bor på Slottet. De fleste av de ansatte ved Det kongelige hoff har sin daglige arbeidsplass her.


Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.

Idylliske Slottsparken.

Idylliske Slottsparken.

Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.

Slottsparken

Slottsparken

Regler for bruk av parken

Vi har noen regler som regulerer hva som er tillatt og ikke. Disse har vi for at alle våre besøkende skal ha det hyggelig, og for at parkene ikke skal bli skadet.

Spis og kos deg

Alle kan ha piknik i parkene, men det er ikke lov til å grille. Vær også snill og bruk søppelkassene til det du ikke vil ta med hjem igjen.

Hunder er velkomne

Både mennesker og dyr er hjertelig velkommen, men hunden må du ha i bånd hele året, og vi setter stor pris på at du ikke lar den gå i bedene, grave eller gjøre fra seg der.

Foto er lov

Fotografering er ikke noe problem, men skal du spille inn en film må søke om særskilt tillatelse. Bryllupsfotografering i parken omkring Oscarshall er tillatt etter avtale.

Ballspill er lov

Du kan spille ball, leke og hygge deg i Slottsparken, men det er ikke lov å sette opp volleyballnett, fotballmål eller lignende. Husk å ta hensyn til de andre gjestene i parken og til planter, busker og trær.

Du kan både jogge og sykle

Det er lov å springe og sykle i Slottsparken, men bare på grusgangene. Vi vil gjerne at du som sykler tar hensyn til alle som går, og at du holder deg til 5 km/t – det tilsvarer omtrent gangfart. Har du dårlig tid så er det fint om du velger en rute utenfor parken.

Gå så mye du vil på gresset

I våre parker er det selvsagt lov til både å gå og ligge på gresset. Men det er fint om dere ikke går på avmerkede områder med nysådd gress.

Nyt blomster og trær!

Slottsparken har over tusen trær - noen av dem har vært med oss i 250 år. Du hjelper oss å ta vare på dem dersom du ikke klatrer eller henger i grenene - og heller ikke lar barna gjøre det. Dersom du ønsker å bruke hengekøye eller slakkline, må du bruke tre-vennlige (polstrede) festestropper.

Lukt gjerne på blomstene, men la dem stå i fred. Ikke plukk dem, og ikke tråkk inn i blomsterbedene. Vi vil gjerne at alle skal få nyte samtlige blomster, så det er heller ikke lov å plukke markblomster her.

Dette er heller ikke tillatt:

Parkering eller ferdsel med motorisert kjøretøy

Inntektsbringende virksomhet (som salg, innsamlinger, vervekampanjer, trening, utdeling av reklamemateriell og liknende)

Annonsering for inntektsbringende virksomhet, herunder for treningsgrupper, konserter, kulturarrangementer og liknende

Å bruke benker som trimapparater

Å «ommøblere» i parken ved å flytte på benker og avfallsbeholdere

Å lage natursti, hinderløype etc. ved at elementer bringes inn i parken og rigges til

Å telte i parken


H.M. Kongens Garde

Hans Majestet Kongens Garde er Kongehusets militære livvakt. Garden skal sørge for Kongefamiliens sikkerhet i fred, krise og krig.

"Det kongelige norske Gardeskarpskytterkompagni" ble opprettet 1. november 1856 for å bidra til vaktholdet rundt Kong Oscar I i Stockholm. Mot slutten av unionstiden ble Garden overført til Kristiania, og H.M. Kongens Garde har stått vakt ved Det kongelige slott og andre kongelige residenser siden 1888. Garden står vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

H.M. Kongens Garde har i dag fast vakttjeneste ved Det kongelige slott, Skaugum Hovedgård, Bygdø Kongsgård når den er i bruk, Akershus festning og Huseby leir.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

Vaktskifte

Hovedavløsning mellom avtroppende og påtroppende vaktstyrke skjer hver dag klokken 13.30. Om sommeren gjennomføres det noen ganger konsert eller drilloppvisning i forlengelse av hovedavløsningen. Når dette skjer, kunngjøres normalt i terminlisten på Gardens eget nettsted.

Vaktparader

Om sommeren gjennomføres egne vaktparader. Vaktparaden består av påtroppende og avtroppende vaktstyrke ved Det kongelige slott, ledet av korps fra Forsvarets musikk.

Paraden starter på Akershus festning klokken 13.10 med ridende politi i front. Ruten som følges går fra festningsplassen, Kirkegaten bort til Karl Johan og opp til Slottet. Paraden ankommer slottsplassen ca kl. 13.30 for deretter å gjennomføre hovedavløsning.

Når dette skjer, kunngjøres på Gardens eget nettsted


Omvisning

Slottet er åpent for omvisninger om sommeren. Billettsalget starter alltid 1. mars for omvisninger samme år. Alle som besøker Slottet må følge en guidet omvisning, og i sesongen holdes omvisninger hvert 20. minutt gjennom hele åpningstiden hver dag. I tillegg til besøk i Slottets vakreste representasjonsrom, settes det hvert år opp en egen utstilling. 

 

Billetter

Billetter er tilgjengelig gjennom Ticketmaster på nett eller på telefon 815 33 133. Sensongens billettsalg starter alltid 1. mars. Et lite antall billetter er tilgjengelig ved inngangen, men vi anbefaler å kjøpe billett i forkant da billettene ved inngangen raskt blir utsolgt.

BILLETTER

Bestilling av omvisning for lukkede grupper kan gjøres på e-post til grupper@billettservice.no eller til telefon 815 33 321.

Billetter 2019

Billetter til omvisninger på Slottet er tilgjengelig gjennom Ticketmaster fra 1. mars hvert år.

I sesongen er et lite antall billetter til samme dags omvisninger å få  kjøpt ved inngangen. Vær oppmerksom på at billettene ved inngangen raskt blir utsolgt. Vi anbefaler derfor å kjøpe på forhånd.

Priser sesongen 2018 var:

  • Voksne: 135,-

  • Kombinasjonsbillett Slottet + Dronning Sonja KunstStall: 200,-

  • Barn (3-12 år), honnør og student: 105,-

  • Barn under 3 år har gratis adgang

  • Ledsager for handikappede har gratis adgang

  • Forhåndsbestilte, lukkede grupper à 30 personer kr. 105,- pr. person.

Innhold i omvisningen

I tillegg til årets utstilling, får publikum en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom, som Ministersalongen og Statsrådssalen, Den hvite salong og Slottets fineste gjesteværelse - Kong Haakonsuiten.

Vi ser Fugleværelset, der alle som skal i audiens hos Hans Majestet Kongen venter på å bli annonsert, og Slottets festsaler. Daglige Spisesal benyttes mest til lunsjer. Lille og Store festsal er i bruk ved større arrangementer, og når det er gallamiddag på Slottet kan det dekkes til over 200 personer i Store spisesal.

Ved behov for mer informasjon, kontakt

Maisen Bonnevie, 22 04 88 20 (e-mail: maisen.bonnevie[at]slottet.no)

Nina Høye, 22 04 89 52 (e-mail: nina.hoie[at]slottet.no)

Les mer om slottet:

FAKTA: Det kongelige slott

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen, og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Oslo-royal-palace-449952094.jpg

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygget har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.

Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fra Kongen i statsråd.

Historien

Konstruksjon

Oslo-slottet-Karl_Johans_gate.jpg

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Residens for Bernadottene

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass.

Permanent bolig

Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med Kong Haakon VII og dronning Mauds ankomost til Norge ble en kongefamilie fastboende på slottet og det trengtes derfor en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert som at hver nasjonaldag siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever i barnetoget som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene er fra i 1910 da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og i krigsårene 1940–1945. Det var også kong Haakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter med Norges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen hvor kongens tronstol er plassert.

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene etter at Harald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.

Dronning Sonjas Kunststall

Oslo-slottet-Dronning_Sonja_KunstStall,_Parkveien,_Oslo,_Norway_2017-07-30_b.jpg

Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av Dronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året å fungere som et visningssted for kunst, kultur med utstillinger fra De kongelige samlinger.

Kulturminne

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Adresse

Vegadressen siden 2012 er Slottsplassen 1[5]. Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, 0010 Oslo.

 




Kilde

Wikipedia, og nettstedet til DET NORSKE KONGEHUS: kongehuset.no

Referanser

  1. ^ https://snl.no/Slottet

  2. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. september 2017»Regjeringa.no (norsk nynorsk). 15. september 2017. Besøkt 13. oktober 2017.

  3. ^ «Statsrådssalen»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  4. ^ «Dronning Sonja KunstStall»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  5. ^ Slottet har fått ny adresse Arkivert 24. august 2012 hos Wayback Machine. ABC Nyheter 21. august 2012

Eksterne lenker


Akershus slott og festning

Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.[1] Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.[2]

Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.

Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.


Dagens festningsområde

Festningsområdet utgjør et areal på rundt 170 daa og har en bygningsmasse på til sammen 91 000 m². Det indre festningsområdet er det muromkransede området, med den opprinnelige middelalderborgen og de utenforliggende bastionene. Dette er de områdene som har de best bevarte festningselementene, både når det gjelder fortifikasjonene og bygninger. Dette skyldes omfattende restaureringsarbeider i første halvdel av 1900-tallet. Det ytre festningsområdet er resten av anlegget, med festningsplassen, området rundt Forsvardepartementet og kvartalet i Myntgata. Dette består vesentlig av militær bebyggelse på 1800-tallet og ble oppført etter at festningen hadde gått ut av bruk som operativt militært anlegg og delvis på tomter til tidligere forsvarsverker. Denne bebyggelsen er tilpasset den øvrige bebyggelsen i Kvadraturen. Enkelte strukturer fra før 1814 er bevart rundt Festningsplassen, dels supplert med rekonstruksjoner.


Historie

Middelalderen fra 1287 til 1527

I 1287 ble Oslo angivelig angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.

Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man antar at det var i 1290-årene under kong Håkon V Magnusson, (som også anla Båhus festning og Vardøhus festning). Første gang Akershus er nevnt i skriftlige kilder er i 1300, i et brev fra kong Håkon til Mariakirken i Oslo. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene da var kommet. Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i Norden. I 1308 motsto borgen for første gang en beleiring. Det var den svenske hertug Erik av Södermanland som beleiret borgen sammen med en rekke norske stormenn, men beleiringen ble etter hvert brutt av en lokal norsk bondehær i Slaget ved Oslo 1308. Det nye slottet ble på 1300-tallet ofte omtalt som Akersborg, siste gang denne skriveformen opptrer er i 1377.[4]

I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet med Sverige og tok blant annet kontroll over Akershus i perioder. Svartedauden fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde Håkon VI på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen.

Først i 1449–1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen Karl Knutsson Bonde, men han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen Knut Alvsson reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og Tunsberghus) og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Samme år beleiret skotske leiesoldater i den danske kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sørøstlandet forsøkte kongen å gjenvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus.

Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av grevefeiden i Danmark forsøkte Gustav Vasa å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.

Renessanseslott 1527 til 1653

Svenskene beleirer Akershus i 1567. Oslo ses nede til venstre. Relieff på Fredrik IIs sarkofag i Roskilde domkirke.


Renessanseslott 1527 til 1653

I 1527 slo lynet ned og forårsaket store skader på borgen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som skulle motstå den avsatte kong Christian IIs beleiring fra 1531 til 1532. Store deler av mannskapet var ute på annen tjeneste, og bare 20-30 mann var tilbake i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke den tallmessig overlegne Christian II da han inngikk våpenhvile med borgens høvedsmann Mogens Gyldenstjerne. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra Danmark og Lübeck. Etter denne beleiringen ble borgen utbedret og forsterket.

Om kvelden søndag 21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater Hovedøya kloster, tok abbeden til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott og stein fra klosterruinene ble brukt til byggematerialer på Akershus festning under utbedringene og forsterkningene etter Christian IIs beleiring.

Under den nordiske syvårskrigen ble borgen igjen beleiret, denne gang i 1567 av svenske styrker, men lensherren Christen Munk hadde brent ned byen slik at de svenske troppene ble stående uten forsyninger og muligheter til å befeste seg, og måtte trekke seg tilbake.

Det var først med den dyktige, energiske og Norgesorienterte Christian IV (født 1577, konge 1588–1648) at byggeaktiviteten for alvor ble satt i gang igjen. Kongens politikk baserte seg på en sterk militærmakt, og i 1593 begynte han en omfattende utbygging for å holde følge med den militærtekniske utviklingen, særlig av kanonenes ildkraft. Byggingen ble dels finansiert med en årelang ekstraskatt på Østlandet og i Agder, og dels ved pliktarbeid, også for kvinner som særlig ble satt til å bære teglstein. I 1604 sto første byggetrinn ferdig, med borgen omgitt av nye befestninger (Øvrevoll) bygget etter det italienske bastionsystem med steinkledde jordvoller. Videre utbygging foregikk i årene 1616–1646.

Men det var særlig den radikale ombyggingen av den gamle middelalderborgen til et renessanseslott som ga borgen den nye silhuetten vi kjenner i dag. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet, og trappetårnene Blåtårn og Romerikstårnet ble reist. Bygningene rundt borggården ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg. Det gamle kruttkammeret under slottskirken ble ominnredet til fire fangehull, hvorav to fortsatt eksisterer. Kongens og stattholderens rom ble utbedret og rikt innredet. Den nye borgen og slottet framsto i sin samtid som en by i byen.

Christian IV ønsket å knytte byen (som fortsatt hadde samme plassering som den gamle middelalderbyen) og borgen nærmere sammen. Da Oslo brant i 1624 beordret han at byen skulle gjenreises inntil festningsmurene. Den nye byen fikk navnet Christiania og ble en festningsby omgitt av voller, med Akershus festning som citadell.


Festning 1653 til 1820-årene

Ved freden i Brömsebro etter Hannibalfeiden i 1643–1645 måtte Danmark-Norge avstå de gamle norske landskapene Jemtland og Herjedalen, og etter krigene 1657–1660 også Båhuslen. Disse tapene og grenseendringene gjorde Akershus festning enda viktigere som nasjonal befestning. Festningen ble derfor videre utbygget under ledelse av nederlenderen Isaac van Geelkerck.

Som tidligere ble festningen fortsatt brukt som sted for kongehyllinger, stendermøter og leilighetsvis som kongebolig, i tillegg til å ivareta militære funksjoner. Men etter hvert ble de representative oppgavene mindre viktige, særlig etter at Norge mistet de fleste av sine egne riksinstitusjoner ved innføringen av eneveldet i 1660. Utover på 1600- og 1700-tallet ble de representative bygningene stadig mer umoderne og vedlikeholdet ble forsømt. Festningens preg av å være utelukkende en militær installasjon ble tydeligere. Det eneste sivile innslaget gjennom 1700-årene var Overhoffretten. De militære anleggene ble opprustet mot slutten av 1600-tallet og fram mot 1750, da de ytre forsvarsverkene ble forsterket. Etter en bybrann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, mens Akershus til gjengjeld ble utvidet på bekostning av bybebyggelsen. Store og mektige steinkledde voller med fremskytende bastioner gikk rundt hele festningen som opptok et nesten like stort areal som hele byen Christiania.

8. mars 1716 ble det utvidete anlegget angrepet for første gang. Den svenske kong Karl XII angrep overraskende med 10 000 mann. Kommandanten, oberst Jørgen Christopher von Klenow, samlet 3 000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. At beleiringen av Akershus festning ikke førte til overtakelse av den, bidro til at Karl XIIs første felttog i Norge ble ansett som mislykket.

Fortifikasjonen (festningen) var umoderne rundt 1750, og fra denne tiden hadde ikke anlegget lenger noen særlig militær betydning. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 ble den deaktivert som festning og deler av de ytre murene revet.


Slaveri og nedbygging fra 1820-årene til 1900

Wergelands kontor på festningen

Foto: Helge Høifødt

Den nye hovedstaden fikk nye byggebehov, og festningen fikk en annen funksjon etter 1814. Som følge av at den militære verdien var borte, forfalt anlegget. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, blant annet til nybygg for Børsen, Christiania Theater, Norges Bank og St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Festningens voller og omgivelser ble tatt i bruk av byens borgere som rekreasjonsområde for promenader og rusleturer, og Akershusstranden ble et populært sted for bading og fiske om sommeren og for skøyteløp om vinteren. Bygningene på Øvre festning ble brukt til mange formål, blant annet som lager. Riksarkivet holdt til der inntil 1866, med Henrik Wergeland som første sjef.

Slaveriet

En stor del av festningen ble brukt til fengsel, omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og mestertyven Ole Høiland.

Etter det læstadianske samiske opprøret i Kautokeino i 1852 havnet alle menn unntatt lederne Aslak Hætta og Mons Somby (som ble halshugget i Alta) på Akershus - kvinnene ble satt på Tukthuset i Trondheim. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap.[5] Blant de som døde i fangenskap var Peder Olsen Kautokeino, Ellen Jacobsdatter Hætta, Aslak Pedersen Rist og Henrik Aslaksen Skum. Blant de overlevende var Lars Hætta (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk.[6]


Nedbygging

Utover på 1800-tallet ble det reist flere militære bygninger i områdene ved Kontraskjæret og Festningsplassen blant annet Høymagasin, Ridehus, Kommandantbolig, militære depoter og kaserner, gymnastikksal, verksteder og kontorbygninger for Forsvarsdepartementet og andre formål. De viktigste arkitektene i denne perioden var de innvandrede tyske kompanjongene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Som følge av det økende forfallet og byens behov for nye tomter, ble ønsket om å rive anlegget stadig tydeligere uttalt. Maleren og forfatteren Christian Krohg var blant rivningstalsmennene. Men mot slutten av 1800-tallet våknet forståelsen for Akershus som historisk minnesmerke og motkrefter mot forfall og rivning ble omsider mobilisert.


Restaurering og nybygging fra 1900 til i dag

Restaureringsarbeidene ble omfattende og varte fra århundreskiftet og helt fram til 1960. Med bakgrunn i historiske undersøkelser av professor Gustav Storm fremla arkitekt Peter Blix i 1896 det første utkastet. Dette utløste en bevilgning fra Stortinget i 1897. Debatten gikk høyt, både om prinsipper for restaureringen (hvilke tidsepoker man skulle ta vare på og hvordan), og om hvor mye areal det restaurerte anlegget skulle legge beslag på. Blant dem som fikk gjennomslag i den faglige diskusjonen var ikke overraskende kunsthistorikeren og den senere riksantikvar Harry Fett, som mente at alle tidsaldres bidrag fortjente å bli vurdert med tanke på vern, ikke bare de eldste delene fra middelalderen.

De første årene måtte restaureringen konsentrere seg om å rette opp grunnleggende skader i murer, kjellere, gulv og takkonstruksjoner, med andre ord arbeider som ikke var så synlige for befolkningen. Her spilte arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle fra 1905 til 1925. I 1929 overtok Arnstein Arneberg oppdraget som utførende restaureringsarkitekt, i samarbeid med bl.a. arkitekt Gerhard Fischer. Store fornyelser og vedlikeholdsarbeider fortsatte fram til sluttførelsen i 1960, bare avbrutt av krigsårene 1940–1945. Fra 1960 ble det faglige ansvaret overtatt av anleggets konservator, Stephan Tschudi-Madsen.

En større restaurering sommeren 2010 har avdekket at den tidligere restaureringen, blant annet bruk av sement og fjerningen av den tidligere hvite kalkpussen som tidligere dekket slottet, har ført til en sterkere nedbryting av slottets vegger.[7] Dette har medført at det vurderes om veggene igjen skal kalkes eller slemmes.[7] Under restaureringen har en blant annet funnet at slottet tidligere også har hatt okerfarget kalkslemming.[7]


Statens representasjonsted

Hans Majestet Kongens Garde er ansvarlig for vaktholdet, her foran Hovedvakten som ble bygget i 1724, og som nå har en utforming som stammer fra 1855

Foto: Mahlum

Den første som i nyere tid brukte Akershus som ramme om offisielle statlige begivenheter, var Vidkun Quisling. 1. februar 1942 lot han seg utrope til «ministerpresident» ved «Statsakten» på Akershus. Han ble henrettet på festningen 24. oktober 1945, etter å vært holdt som fange der siden mai samme år.

Etter krigen ble Akershus innviet til festlokale i forbindelse med feiringen av kong Haakon VIIs 75-årsdag i 1947. I kjelleren under sørfløyen ble Det kongelige gravkapell innredet, og her er dronning Maud, kronprinsesse Märtha og kongene Haakon VII og Olav V bisatt. Det meste av restaureringsarbeidet ble avsluttet i 1962, mens Olavshallen i nordfløyen først ble fullført i 1976.

Anlegget har etter restaureringen vært regjeringens fremste representasjonsted, hvor større jubileer blir markert og offisielle middager avholdt ved statsbesøk og andre viktige begivenheter.

Parallelt med restaureringen og bruken som representasjonsted har det vært et kontinuerlig militært nærvær på Akershus festning gjennom hele 1900-tallet, i forlengelsen av en tradisjon helt tilbake til middelalderen. Anlegget har huset militære kontorer, skolevirksomhet, lagre, verksteder og lignende.

I området mot Festningskaia og Bjørvika ble det i juni 2006 ferdigstilt et nybygg som føyer sammen en del av den eksisterende bygningsmassen fra slutten av 1800-tallet. Her ble Forsvarsdepartementet og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret samlokalisert. De eksisterende bygninger som inngår i komplekset er den såkalte Skolebygningen (bygning 49), Verkstedbygningen (bygning 52) og Artilleriets kontorbygning (bygning 53).

Det ble av Stortinget forutsatt at de gamle bygningene skulle rehabiliteres og delvis tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Behandlingen av interiører og fasader skulle følge antikvariske prinsipper. Artilleriets kontorbygning ble rehabilitert utvendig og utgjør inngangen til Ledelsesbygget. Samlet ga dette 560 nye kontorarbeidsplasser innen festningsområdet.

Retterstedet

Foto: J. P. Fagerback


Retterstedet

Utfyllende artikkel: Retterstedet på Akershus festning

På eksekusjonsplassen på Akershus ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten 9. og 10. februar og 17. mars 1945. De første ti ble henrettet 9. februar som represalier etter drapet på politisjef Karl Marthinsen to dager før.


Hjemmefrontmuseet

Utdypende artikkel: Norges Hjemmefrontmuseum

Den tyske kommandant major Josef Nichterlein og hans assistent hauptmann Hamel, som representerte Wehrmacht, den tyske okkupasjonsmaktens militærvesen under andre verdenskrig i Norge, overgir Akershus festning til den norske hjemmefrontens representant, fenrik Terje Rollem 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen da de tyske styrkene kapitulerte, var imidlertid 8. mai.

Foto: Pressefotograf Johannes Stage

Norges Hjemmefrontmuseum dekker historien om okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, med fokus på Hjemmefrontens virksomhet og vilkår. Museet holder til i bygningen «Det dobbelte batteri og bindingsverkshus» fra 1600- og 1700-tallet.


Bygningshistorikk

På bakgrunn av den restaureringsfilosofi som vant fram, kan man i dagens anlegg lese de ulike historiske epokene slik Harry Fett uttrykket i debatten: «Bygningenes forskjellige dele har jo ogsaa havt aarhundreder til at vænne sig til hverandre. Akershus har smeltet sammen til et hele, det er udtryk for generationers historie ...».[8]

Også i bygningshistorikken kommer de anleggets hovedfaser fram: Håkon Magnussons middelalderborg, Christian IVs renessanseslott, festning opp mot vår tid og til slutt restaurering og administrative funksjoner. Både selve slottet og i alt 50 bygninger er fredet både interiør- og eksteriørmessig. I tillegg er elleve bygninger erklært vernerverdige eksteriørmessig, mens syv bygninger uten spesiell verneverdi (relativt nye støttefunksjoner) omfattes av de generelle vernebestemmelsene for kulturmiljøet.

Nedenfor følger en omtale av enkelte av bygningene:

Middelalderborg

Jomfrutårnet med inngangspartiet fra middelalderborgen.

Preget av middelalderborg er i dag stort sett borte, men store deler av det indre festningsområdet stammer fra denne tiden og er stein- og teglkonstruksjoner som foruten en del forbindelsesmurer inkluderer:

Jomfrutårnet var den befestede, ytre porten og hvor slisse for fallgitter og rester av vindebroen fortsatt eksisterer.

Våghalsen var borgens dominerende sentraltårn. Revet, men markeringer i grunnen i borggården etter fundamentet.

Kanniktårnet (fra senmiddelalderen kalt Knutstårnet etter Knut Alvsson) var et flankeringstårn mot nord. Tårnet var plassert til høyre for angriperen etter det åpne skjolds prinsipp. Dagens tårn er delvis gjenreist på de gamle murene.

Nordfløyen var hovedbygningen med offisielle rom som hall og kongefamiliens private værelser.

Sørfløyen med kirke fra senmiddelalderen.

Romeriksfløyen huset støttefunksjoner som kjøkken etc.

Etter et lynnedslag og en omfattende brann i 1527 ble store deler av anlegget nord for Våghalsen sterkt skadet, men motstod allikevel Christian IIs beleiring tre år etter.

Den svenske beleiringen i 1567 viste imidlertid at den militærteknologiske utvikling var i ferd med å løpe fra den gamle borgkonstruksjonen som i stor grad bygget på prinsippet å befinne seg høyere enn en angriper. Særlig artilleriets utvikling krevde andre konstruksjoner som hindret en angriper å nærme seg anlegget.


Renessanseslott

Akershus slott, borggården med Romerikstårnet (i tegl) fra 1633 på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre.

Foto: Samuli Lintula

Den tiltaksrike Christian IV grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Også nå ble det benyttet kalkstein og teglstein, ikke minst i videreutviklingen av bygningene fra middelalderborgen. Særlig ved at man blant annet rev både Våghalsen og det noe mindre forsvarstårnet Fuglesang ble hele slottet mer åpent og lysere. Videre ble hele festningsområdet sterkt utvidet, ved at militærteknologien krevet bastioner og voller. Her ble det såkalte italienske bastionssystem med steinkledde jordvoller bygget i årene 1593–1604 og 1616–1646 på det øvre festningsanlegget.

Blant de bygninger som ble tilført anlegget i den kommende perioden var:

Munktårnet (etter lensherre og stattholder Christen Munk) ble oppført i 1559 som kombinert kruttårn og porttårn, til erstatning for det tidligere porttårnet Jomfrutårnet.

Blåtårnet (i tegl) i borggården fra 1623 som ble et trappehus for Sørfløyen og som kirketårn. Tårnhetten er tekket i bly.

Romeriksfløyen fikk en ekstra etasje i 1633 til blant annet kontorer til stattholderen. Tårnbygningen Romerikstårnet kom samtidig.

Sørfløyen ble restaurert utover på 1600-tallet og fikk da flere representasjonsrom i stedet for den gamle hallen i Nordfløyen. Flere av rommene i Sørfløyen fikk gulvfliser, utskårede paneler, kaminer med ornamentikk, og takhimlinger med stukkatur. Rommene, blant annet dagens Christian IVs sal, fikk nye møbler, malerier og veggtepper.

Slottskirken i Sørfløyen ble ominnredet først i 1620-årene av Christian IV, og senere i årene 1738–1742. Kong Christian VI ga altertavlen som er tegnet av generalbyggmester E. D. Haüsser.

Festningsporten fra 1653 med bro over dagens Kongens gate til dagens ytre festningsområde.

Skarpenords kruttårn fra 1657, også kalt Store kruttårn, oppført i bruddsteinsmur og tegl i tre etasjer og valmet tak.

Festning mot vår tid

Det dobbelte batteri sett fra retterstedet. I dag huser bygningen Hjemmefrontmuseet

Foto: J. P. Fagerback

Fengselskirka, bygd 1866. Arkitekter: H.E. Schirmer og W. von Hanno. I dag en del av Forsvarets skolesenter

Tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at nedre festningsområde ikke skulle ha noen operativ militær verdi, med ble bebygget med støttebygninger, som:

Det dobbelte batteri fra ca. 1692 i en halvbastion med panelt bindingsverk (som kunne fjernes i krigstid) med kanonstillinger og kasematt. Senere bygget om til dagens utseende, med tegl og åpent bindingsverk.

Hovedvakten fra 1724 på nedre festningsområde. Dagens utseende er fra 1855.

Brakker fra 1747 på nedre festningsområde.

Corps de Garde fra 1751, vaktstue i barokk stil, pusset mur.

Artilleribygningen eller Det lange, røde hus i tegl og åpent bindingsverk fra 1774 på det nedre festningsområdet (i dag informasjonssenter).

Depotbygningen fra 1774.

Gamle kommandantbolig fra 1780, i vertikalt panelt tømmer.

Gamle ridehus eller Det kgl. ridehus fra 1828 mot Kontraskjæret. Arkitekt M. Arentz i pusset tegl i empirestil.

Armeens depot fra 1832 mot Kirkegata.

Sortieporten i murt stein fra 1834, mot Kontraskjæret.

Laboratoriekjøkkenet fra 1836.

Generalintendanturens kontorbygning.

Kommandantboligen fra 1844, senere kalt General Glads bolig. Tegnet av J.H. Nebelong. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.

Vindebroen over dagens Kongens gate.

Skolebygningen fra 1858 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Arsenalet fra årene 1859–1866, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno.

Gymnastikksalen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarsmuseet).

Halmlageret fra 1861.

Verkstedsbygningen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Div staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-årene.

Artilleriets kontorbygning fra 1891 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Materialskur fra 1897.

Nye ridehus fra 1900 på ytre festningsområde.

Ridehuset på Kontraskjæret fra 1900.

Nyere tilføyelser

Det kongelige mausoleum. I den hvite sarkofagen hviler Haakon VII og Maud, i den grønne hviler Olav V og Märtha

Foto: Per E. Hadland

Festningsbroen over Kongensgate, ny fra 1921.

Tyskerbrakken fra 1940.

Tilbygg til Oslo Militære Samfunn fra 1940.

Det kongelige mausoleum fra 1948 mellom Jomfrutårnet og Slottskirken i Sørfløyen.

Tilbygg Ingeniørstallen fra 1949.

Garasje fra 1970.

Hovedportens vakt fra 1989.

Bygg for Forsvarets integrerte ledelse fra 2006.

Bygningsmateriale

Retterstedet med navn på de 42 som ble henrettet her.

Foto: Hans-Petter Fjeld

Anlegget er i sin helhet utført i stein fra lokale steinbrudd i tillegg til at det ble brutt kalkstein fra klosteret på Hovedøya. Mørtel til muring er produsert ved kalkindustri i Bærum. Bygging og utbedring av anlegget har i det hele tatt medført betydelig industrivirksomhet som har gitt mange arbeidsplasser.[9]

Den eldste delen av festningen består av ortocerkalk, mens ved utbedringsarbeider er det også brukt mange andre lokale bergarter og tegl i de indre festningsdeler.


Kommandanter

Høvedsmenn (utdrag)

1497–1498 Knut Alvsson

1499–1502 Peder Griis

1527–1533 Mogens Gyldenstjerne

1556–1572 Christen Munk

Fra 1572 var stattholderen også øverstkommanderende på Akershus festning


Militære kommandanter

Årstall angir utnevnelsesår.

1629 Ove Gjedde

1654 Georg Reichwein

1662 Hans Jacob Schort

1670 Michael Opitz

1676 Frants Eberhard von Speckhan

1679 Ejler Jensen Visborg

1680 Hans Brostrup Schort

1687 Anthony Coucheron

1690 Nikolaj de Seve

1706 Hans Frederik Legel

1708 Ernst Bugislav Waldau

1709 Johan Frederik Münnich

1711 Nikolaj Sibbern

1712 Jørgen Christopher von Klenow

1719 Georg von Bertouch

1740 Johan Frederik Leben

1744 Jonas Bjørnsen

1762 Frans Grabow

1772 Christopher Frederik Ingenhaeff

1774 Hans Jacob Henning Hesselberg

1806 Friedrich Gotchalk Maximilian von Haxthausen

1919 Karl Bull

1932 Ivar Aavatsmark

1936 Jacob Hvinden Haug

1945 Johan Beichmann

1968 Christian Roy Kaldager

Liste etter Stephan Tschudi-Madsen (1999). Akershus: vårt riksklenodium 700 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223559.


Kulturminne

Akershus slott og festning er et kulturminne og har nummer 86131 i Riksantikvarens kulturminnebase. Restene av middelalderborgen med renessanseslottet har gjennom sin alder vært fredet direkte gjennom kulturminneloven. Hele festningen med ytre anlegg ble fredet av Riksantikvaren 17. desember 2014 som det siste arrangement i Grunnlovsjubileet 2014.[10]

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.


Kilde:

Wikipedia


Se også

Litteraturliste

Referanser og fotnoter

  1. ^ Festningen var under tysk kommando 19401945. På denne tiden var ikke lenger festningen et operativt militært anlegg. Den ble ikke inntatt, men kommandoen ble overgitt både i 1940 og i 1945.

  2. ^ Yngvar Ustvedt: Slavene på Akershus - Historien om vårt strengeste fengsel, 1999

  3. ^ Teksten om dagens festningsområde bygger i stor grad på Landsverneplanen for Forsvaret, se litteraturlisten.

  4. ^ Kristiania

  5. ^ Statsarkivet i Trømsø Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.

  6. ^ Kulturkompasset: Kautokeino-opprøret på Norsk folkemuseum Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine.

  7. ^ a b c «Akershus slott tæres sakte bort», Aftenposten 12. juli 2010. Besøkt 12. juli 2010

  8. ^ Stoffet avsnittet om bygningshistorikk i er stor grad hentet fra Norges bedste Værn og Fæste, se litteraturlisten.

  9. ^ K. H. Kittelsen: Brent Kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum Historielag. 2005. ISBN 82-90095-10-4

  10. ^ «Hele Akershus festning er nå fredet»Riksantikvaren. 17. desember 2014. Besøkt 29. desember 2014.

Eksterne lenker


Kommende arrangementer


fre. 18. jan.

19:00

Stabsmusikkens nyttårskonsert - Quincy Jones

fre. 25. jan.

19:00

Ung med Stabsmusikken: Store klassikere

søn. 17. mar.

Oslo Circles - Lamento

fre. 7. jun.

17:00

Retro Live 2019

ons. 12. jun.

19:00

Peer Gynt

tor. 13. jun.

19:00

Peer Gynt på Akershus festning

lør. 15. jun.

19:00

Peer Gynt

søn. 16. jun.

15:00

Peer Gynt

ons. 17. jul.

15:00

Guided tour to Akershus Fortress

SPONVIKA

Sponvika - den gjemte perlen

Sponvika ligger ytterst i Ringdalsfjorden i innseilingen til Svinesund og Halden. Dette er virkelig en av Østfolds kystperler. Sponvika er et sommerparadis med et hyggelig bryggemiljø, flotte badestrender, gamle hvitmalte hus og velstelte hager. Den idylliske gamle trehusbebyggelsen er i dag stort sett hytte- og ferieboliger. Det er et yrende båtliv her om sommeren. Det er ca. 500 fastboende i Sponvika.



Idyll

Sponvika er et idyllisk og lite sted som har en beliggenhet som gjør at denne vakre kystperlen ofte blir oversett og passert av reisende på E6. De vet neppe hva de går glipp av. Salt sjø, gammel tjærelukt fra bryggene og et herlig cocktail av alle slags båter fra losskøyter til gamle robåter er med på at det formelig oser av gammel kystkultur her. For å ikke glemme de rustikke trehusene bak stakittgjerder langs de gamle brostensbelagte veiene i Sponvika. Det er det vel bare noen snille måkeskrik som skal til for å gjøre bildet komplett av en kystidyll – ja, måkeskrikene og sang fra andre sjøfugler får du selvfølgelig med på kjøpet når du besøker Sponvika.

Sponvika ligger like ved Svinesundbroene, men ganske godt gjemt bak kolle med bratt dalside. De fleste på E6 vet derfor ikke hviken kystperle de kjører forbi.

 

Det er klart du ikke besøker Sponvika om du forventer kjøpesenter og heftig uteliv – Sponvika er helt motsatt av det.  Så helt perfekt på sin måte om du bare vil rusle rundt i Sponvikas gater og trekke inn inntrykk fra all skjønnheten som finnes her. Er du typen som dyrker dovne stunder på sandstranden mens sola nytes, er Sponvika stedet for deg, det samme selvfølgelig med båtlivets gleder.

Sponvikas indre bassengområde.


Litt historie

Prospekt av Sponvika skanse utført av Jacob Coning i 1699. TilhørerFolkemuseet. Fra DigitaltMuseum

Det knytter seg spennende historie til Sponvika fra den gang grensen mot Sverige var mindre fredelig enn i dag. Ytterst på Kjeøyas sydøstre nes ligger Sponvikskansen. Dette er et forsvarsanlegg fra 1675 og ligger omtrent 60 meter  m.o.h. og ganske bratt stigning opp til skansen . Her var det krigshandlinger på 1700-tallet, og i 1716 måtte nordmennene flykte da Kong Karl den 12 skulle ta Norge, men holdt stand lenger inn mot Halden. Svenskene prøvde å lage en flytende bro over sundet, men ble bombardert fra Sponvikskansen og måtte til slutt gi opp. Det er også mange skyttergraver og lange løpegraver fra andre verdenskrig på Kjeøya, og en rundtur på de til tider ulendte stiene anbefales.

Kjør E6 mot Svinesund og ta av mot Halden. Følg veien mot den gamle broen og ta så veien mot Sponvika. Følg skilt mot Svalerødkilen og ta Sandveien bort til bryggene hvor du parkerer. Gå grusveien sørover fra parkeringsplassen. Ta av ved skiltet merket ”tursti” og følg stien.

Disse skytestillingene på Mørvika fort utenfor Sponvika er strategisk plassert for å dekke Iddefjorden og innløpet til Halden.Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden

Nederlenderne hentet eiketømmer her på 1600-tallet. Her finner vi antagelig bakgrunnen for stedsnavnet Sponvika. Første del av stedsnavnet kan være spon eller treflis etter hogging.

Tidligere var Sponvika også et yrende sted for fiskehandel og fiskefabrikker, hovedsaklig mottakere og bearbeidere av sild. Stedet hadde sin storhetstid fra slutten av 1800-tallet til omkring 1920, da sildefisket var rikt. Et par fiskehermetikkfabrikker etablerte seg her og sysselsatte nærmere to hundre mennesker. Da sildefisket senere gikk kraftig tilbake, ble fabrikkene lagt ned. I dag er det kun en liten bedrift som fortsatt lever av fisket, men nå som hovedsaklig som distributør av fersk fisk fiskebutikker og dagligvarehandelen.

 

 

 

Sandstrender i topp klasse

Sandstrendene ved Sponvika er godt tilrettelagt for turister med lekeplass, kiosk og toalettmuligheter. Det er fire vakre badestrender i nærheten av Sponvika som er verdt et besøk, Pina som ligger på nordvestsiden av Kjeøya, og på sørsiden av Kjeøya ligger en fin liten badestrand, Grønnbukt. Svalerødkilen som ligger litt lenger nord for Sponvika og er veldig fin for barnefamilier. Her er det fine muligheter for både lek på apparater og bad på stranden.  

Svalerødkilen

Svalerødkilen Bad lå her fram til ca. 1950 og ble drevet som hotell og restaurant. Den private eiendommen er nå regulert til badeplass med en flott sandstrand og fine sletter. Det finnes også en masse små, mer eller mindre private strender rundt omkring Sponvika. Sandstranden Korterødkilen ligger lunt til på nordsiden av Sponvika, med fine turmuligheter og Kyststien som går forbi.

Pina byr på gode bademuligheter omgitt av fantastiske omgivelser.



Det er kiosk, pub og restaurant med uteservering på bryggen i Sponvika. Det er dessverre ingen gjesteplasser for båt på bryggen, men du kan avtale overnatting ved bryggen etter avtale med restauranten. Innseilingen fra Ringdalsfjorden er problemfri. Leden videre til Halden går under Svinesundbroen. I Svalerødkilen kan du ligge inn til fjellet ved Pina. Du ligger imidlertid mer utsatt til for sørvestlige vinder. Det er gode dybder helt inn til fjellet. Et annet alternativ er å legge seg på svai nord i Svalerødkilen.


Slik kommer du til Sponvika

Dersom man kommer inn til Norge over E6 over Svinesund er Sponvika det første skiltet man ser etter grensen. Kjører man motsatt vei er veien til Sponvika siste mulighet til å snu mens man fortsatt er i Norge.

SKULPTURPARKEN PÅ RØDSHUE

Skulpturparken på Rødshue

STEIN - HAV - HIMMEL

Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue.  Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue.Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet.

Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.

EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.

Fem kunstnere fra fire land er representert på Røsshue. De fem kunstnerne og kunstverkene som er representert på Røsshue er:
 

Fortidens vitner  -  2005 - Italienske Allesandro Stenico

Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk "Fortidens vitner". Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen.

FORTIDENS VITNER

LIVSSPIRALEN

 

Hyllest til Røsshue  -   2006 - Japanske Makoto Fujiwara

"Hyllest til Røsshue"  -  et kontemplativt rom fra 2006 er signert den japanske billedhuggeren Makato Fujiwara. I en allerede eksisterende nisje i fjellet, er vrakstein benyttet til å forme horisontale linjer og nivåer. Stedvis er bruddflater bearbeidet og polert, mens deler av vegetasjonen er finpusset i samarbeid med landskapsarkitekt. Fujiwara kommer selv en gang i året til Hvaler for å trimme "sitt tre". Det hviler en egen harmoni over stedet, velegnet til ro og ettertanke.

SKULPTURPARKEN PÅ RØSSHUE

 

 

Refleksjon   -   2007 - Norske Vegard Hanve

I 2007 tok billedhuggeren Vegard Hanve for seg et stevnformet utspring i fjellet og bearbeidet dette. "Refleksjon" heter verket, som pietetsfullt forholder seg til omgivelsene og inngir respekt for steinhuggernes arbeid fra gammelt av. Den røde granitten i Hanves og Fujiwaras landart, kan gi oss assosiasjoner hos begge til ørkenlandskap.

 

En vandring i mot horisontens lys   -   2008 - Svenske Ann Carlsson Korneev

"En vandring i mot horisontens lys" er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpent til et øye, og presis gjennom dette Øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den.

"EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS"

 

Gul Lophelia   -   2009 - Norske Gunn Harbitz

GUL LOPHELIA

Med Gunn Harbitz skulptur "Gul Lophelia" ble den internasjonale skulpturparken på Røsshue, Kirkøy komplett høsten 2009. Den inngår i det nå fredede området Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Gunn Harbitz skulptur griper rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken som er landets første nasjonalpark under vann  -  vern av de undersjøiske verdier. Korallene, ofte kalt havets regnskog, er basis for nasjonalparken. 96 prosent av parkens drøyt 350 kvadratkilometer ligger under havflaten. Området dekker tareskoger, høye undersjøiske fjellvegger og det mer enn 1200 meter lange Tislerrevet, et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev.

Gunn Harbitz kaller sin skulptur en hyllest og portal til nasjonalparken. Korallen gul lophelia stammer fra Tislerrevet, og er brakt kunstneren i hende via Universitetets biologiske stasjon. I opptil 800 millioner år har skoger av kaldtvannskoraller fra 40 meter under havoverflaten i dyp hemmelighet vokst seg til store rev. Lophelia kom før dinosaurene  -  og har overlevd store globale katastrofer, men trues i dag av bunntrålere og forurensing.

Skulpturen Gul Lophelia er skulptur i gabbro på 7.6 tonn. Massive levegger i blåsort stein illuderer korallenes vegger og mørke i havet. De er mektige taktile, som silke å ta på, og inngir en tanken om at det må være havets bølger som har vasket steinen så glatt og myk. De skallformede steinveggene står som voktere og vernere av skatten på havets bunn. I en speilboks nedfelt i granitten befinner seg denne hemmelige skatten  -  en gul lophelia. Elementene lys, hav og himmel får korallen til å gnistre som den rene juvel.

KYSTSTIEN SLYNGER SEG RETT GJENNOM SKULPTURPARKEN

ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN. 

Røsshue på Hvaler

Røsshue, ytterst på Kirkeøy,  finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i stenhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene her. Storhetstiden for stenvirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at stenen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel. 

MONARYGGEN - NORD-EUROPAS STØRSTE MORENE

Monaryggen - istidens skaperverk i Indre Østfold

Monaryggen i Eidsberg er Nord-Europas største morene. Monaryggen er et majestetisk monument fra istiden.

Med sin flotte beliggenhet i de to kommunene Eidsberg og Trøgstad gir den alle besøkende en unik utsikt over Eidsbergdalen med Glomma i det fjerne. Dermed får alle et visuelt bilde av hvordan isen skapte naturen.

Monaryggen er et synlig resultat fra innlandsisens tilbaketrekning. Isranden stoppet ved Mysen, og smeltevannet skapte Monaryggen.

SLAVESKIPET

”Slaveskipet” – vraket av bark Christiania

Ved Sand på Spjærøy på Hvaler ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898,  forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec. Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

ROMSÅSEN GRUVER

Romsåsen gruver - Norges eneste nikkelgruve som er åpen for publikum

I Kykkelsrud, ca. 4 km vest for Askim, ligger gruvene som opprinnelig var en del av Rom Nikkelværk (1866 – 1876). I dag er gruvene åpnet for publikum som kan oppleve historien gjennom guidet vandring hver søndag i sesongen. 

“Tar du utfordringen? Rappeller ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom “Istunnelen”

Bestill guiding / aktiviteter ->>>

Romsåsen gruver er et slikt spennende sted som vi først ble gjort oppmerksom på via arbeidet vårt med severdigheter og attraksjoner i Østfold fylke. Det første som slo oss var at Romsåsen er jo en perfekt destinasjon for en familieutflukt, og vi ergret oss lenge over at vi hadde oversett denne fantastiske og sjeldne attraksjonen, men det er jo aldri for sent å oppdage nye steder.

Det er tilrettelagt for en rekke aktiviteter i og rundt de gamle nikkelgruvene. Du kan blant annet padle innover i en vannfylt gruvegang (ta med hodelykt og se etter flaggermus!) eller rappellere ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom "Istunnelen"! Her ligger det gjerne is på gulvet til nærmere St. Hans, og temperaturen blir sjelden over 5 grader om sommeren. Aktivitetene gjennomføres kun etter avtale.  Klatring er også en aktivitet her, med toppsikring og hjelp av instruktører. Det er bygget en klatrevegg med 4 - 6 forskjellige ruter, boltet i en vertikal gruvevegg. Høyden er 9 meter og 2 personer kan klatre samtidig. Klatringen foregår i "Katedralen" som er et av rommene i hovedgruva. Hver torsdag fra kl 18.00 til 21.00 i sesongen medio juni til medio August er det åpent for klatring uten forhåndsbooking.

ELINGAARD HERREGÅRD

Dette er utvilsomt en av Østfolds mest spennende attraksjoner å besøke i sommer. Elingaard er en storslått herregård, med et fantatisk hageanlegg i renessansestil, natur- og kulturstier med husmannsplass, mølledam og mange spøkelser! Elingaard er en av Østfolds eldste, adelige setegårder. Eiendommen var et maktsentrum fra begynnelsen av middelalderen, men arkeologiske utgravninger tyder på aktivitet tilbake til vikingtiden. I området rundt Elingaard er det fortidsminner som helleristninger og gravhauger fra førhistorisk tid. 

FREDRIKSHALDS TEATER

Fredrikshalds Teater

Barokkteateret med skrå scene og perspektivkulisser sto ferdig i 1838 etter tegninger av ingeniøroffiser Balthazar Nicolay Garben. I 1982 ble teateret restaurert og har i dag Norges best bevarte barokkscene. Teateret og de gamle selskapsrommene er til stor glede for befolkningen og leies ut til forestillinger, konserter og møter. Fredrikshalds Teater har også et fantastisk kulisselager som inkluderer omlag 150 originale kulisser. Disse har ry for å være unike også sett i nasjonal og europeisk sammenheng. Ta kontakt med Halden Turist for omvisning i Fredrikshalds teater. 

Fredrikshalds Teater er et såkalt barokkteater med skrått scenegulv. Teateret er landets eneste gjenværende i sitt slag etter at tilsvarende teatre i Trondheim og Drammen er ombygd, sistnevnte etter en tragisk brann i 1993.

Tekst og Foto: Øistein Lie/ifi.no

Vokslys og oljelamper

Det første teater i byen ble oppført i 1820, men strøk med i den store bybrannen seks år senere. Dagens teaterbygning ble oppført i 1838. Bak den store trefasaden skjuler det seg vegger i utmuret bindingsverk, som fortsatt synes i sidegang og på scene. Ellers er det i publikumsområder og sal dels pussede vegger, dels veggpanel trukket med lerret og deretter malt. Opprinnelig var belysningen ivaretatt av vokslys og oljelamper, men i 1851 fikk teateret installert gasslys. Først da var det nok lys til at skuespillet kunne foregå innover på scenen.

 

 

 

 

Teaterets selskapsavdeling, oppført 1850, inneholder også en ballsal som nå fungerer som publikumsfoajé.

 

 

 

 

 

 

Rønna ble reddet

Gjennom årene har det vært lansert flere ombyggingsplaner, men på grunn av dårlig økonomi har ingen av disse blitt gjennomført. På 1970-tallet fremsto teateret mer eller mindre som en rønne. Nybygg eller parkeringsplass var alternativene. Men førstekonservator Vidar Parmer sto på og kjempet både for teateret og andre historiske bygninger i byen - og vant. Noe vi i dag kan være glade for.

  

Fredrikshalds Teater er vårt eneste gjenværende komplette barokkteater. 

Fargeholdning fra 1916

Teateret er pusset opp flere ganger, til dels med nydekoreringer og sterke forandringer i fargeholdningen. I 1916 fant en omfattende oppussing sted der bl.a. prosceniumsåpningen (sideveggene foran scenen) og balkongbrystningene ble dekorert med girlandere. Senere oppussing og fargeholdning har stort sett referert seg til det uttrykket teateret fikk i 1916. I desember 1982 åpnet teateret på nytt etter full restaurering, bl.a. med nytt inngangsparti.

Roger Studsrud fra Malermester Studsrud AS i Ørje opptatt med utbedring av dekorasjonene i prosceniumsåpningen.


Retusjert dekor

I forbindelse med 20-års jubileet for gjenåpningen ble teateret nok en gang pusset opp utvendig og innvendig.  - Flere av de gamle roserankene hadde løsnet i store flak. Først ble disse forsiktig fjernet, underlaget rengjort, flakene limt opp igjen og sprekker utbedret og retusjert, forteller malermester Bjørn Andersen - som foruten sprekkeferdige girlandere også utbedret dekorasjonene i prosceniumsåpningen.


Referansepunktene er intakte

Utvendig ble veggene vasket, skrapt og malt med linoljemaling. Malermester Knut Erik Lislerud, som stor for den utvendige oppussingen, forteller at man gikk skånsomt tilverks på det gamle panelet. Det ble ikke brukt høytrykksvasking, dels for å hindre fliskritting, dels for ikke å få mer vann inn på baksiden av treverket enn nødvendig. Også skrapingen ble utført med håndverktøy.

- Bygningen er gammel, og det er ikke meningen at panelet skal se nytt ut. Det som sitter skal få sitte. Vi må ikke fjerne alle referansepunktene. Det må være mulig å skrape seg ned og gjenfinne fargehistorien på et senere tidspunkt dersom det er ønskelig, sier Lislerud.

 

 

Dekorasjonene på det skrå scenegulvet er malt av Ola Berglund og forestiller Storgata i Halden på 1950/60-tallet. Scenedekorasjonene er utført i en spesiell teknikk som gjør at balkonger og åpne vinduer nærmest fremtrer tredimensjonale når de ses fra salen.

 

Barokk og empire

Selv om teateret innvendig bærer med seg tradisjonene fra barokken, er bygningen oppført i empire. De interiørmessige forhold i et teater var vanskelig forenbare med empiretidens krav til ro og symmetri. Derfor finner vi både blindvinduer og en blind portal som arkitektoniske virkemidler for å få fasadene til å opptre harmoniske.

KYSTLEDEN

Kystleden


Drømmen om hytteferie i Østfold kan gå i oppfyllelse med bruk av Kystleden, som strekker seg praktisk talt langs nesten hele kysten med hytter og fyr som er åpne for overnatting for alle.

Kystled Oslofjorden

- med båt fra hytte til hytte

Kystledhyttene danner et nettverk av overnattingssteder langs kysten. Størrelsen på hyttene varierer fra to sengeplasser til kapasitet for en hel skoleklasse. Bygningene har hatt ulike typer bruk, som tidligere fyrstasjoner, militærhus, båthus, strandsitterhus og eldre feriehus. Mange av hyttene i Kystleden kan bare nås med båt, men noen er også tilgjengelig for syklister eller fotturister. Ofte følger en robåt med leien. Nå kan du leie disse bygningene for en rimelig penge. Standarden på hyttene er enkel og du må selv vaske etter deg.

 

 

 

 

- MED BÅT FRA HYTTE TIL HYTTE

 

 

 

 

Kystleden ønsker å inspirere til friluftsferdsel langs kysten på kyststier og med roing, padling og seiling. Slik legger kystleden til rette for et aktivt og miljøvennlig friluftsliv langs kysten og bidrar til bevaring av tradisjoner og kulturminner.

Ideen er hentet fra den tiden da ingen reiste kun for fornøyelsens skyld. De hadde et ærend å utføre, og i gjestgiveriene langs kysten kunne de reisende hvile eller vente på bedre vær.

Homlungen fyr

Det er opprettet kystleder fra Oslofjorden til Troms. I Østfold finner du kystledhyttene ved Brekke sluser i Halden, på Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad er det 3 kystledhytter (Bøyennaustet, Fyrvokterleiligheten, og fyrbua), Rekefabrikken på Papper,  på Akerøya, Homlungen fyr, Klyven, Steinhoggerhytta,  og Lauer. I tillegg har Kystleden et samarbeid med stiftelsene som drifter Gullholmen fyr uten for Moss og Struten fyr utenfor Fredrikstad.

Oslofjorden Friluftsråd jobber med å åpne enda flere kystledhytter langs kysten av Østfold i nærmeste fremtid. Den første kystledhytta i Østfold ble offisielt åpnet den 15. september 2008. Ikke bare har dette blitt den første kystledhytta i Østfold, men det har også blitt den første kystledhytta i Oslofjorden som kan være åpen gjennom hele året.

Strømtangen

Hytta ligger på Nordre Lauer i Hvaler kommune, vegg i vegg med arbeidsbua til Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten har bistått med oppussing, istandsetting og klargjøring.

Kilde: Oslofjordens Friluftsråd ->

 

 

 

 

FYRBUA PÅ STRØMTANGEN

 

 

 

 

Fyrbua kan leies inntil 7 sammenhengende døgn.

Fyrbua ligger idyllisk til helt nede på brygga i Strømsund. Bua har en robust standard hvor du virkelig kan oppleve å ligge i en ekte sjøbu. På Strømtangen er det tre bygninger som kan leies ut; Fyrbua, Bøyenaustet og Fyrvokterleiligheten

Alle foto om Strømtangen - Oslofjordens Friluftsråd ->

Fyrbua sett mot nord



Transport 
Fyret ligger på en holme og båt må derfor benyttes. Kommer man med egen båt er det reservert båtplass for leietakere på brygga. Trenger man båtskyss kan vi være behjelpelig med dette. Nærmeste båthavn er Øyenkilen. Der er det mulighet for parkering og det er bussforbindelser til og fra Fredrikstad. For nærmere informasjon kontakt Onsøy-beviset på tlf: 91 89 87 04 eller 90 92 83 27.

KYSTSTIEN

KYSTSTIEN I ØSTFOLD

Fra foss til fjord og fra fjord til hav

Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur.

 

Østfoldkysten (se kart over alle kyststien i Østfold nederst på denne side) har attraktive friluftsområder av nasjonal betydning. Mellom 250 og 300 områder er sikret som friområder for all fremtid. Her kan du kose deg og slappe av på blankskurte svaberg, på badestrender og i den rike skjærgården på din vandring langs kyststien.

Østfold har mange verdifulle kulturminner fra ulike tidsperioder, ikke minst helleristninger som forteller om menneskets tidligste historie. I umiddelbar nærhet til Kyststien ligger flere vakre og kjente herregårder. Gjennom dette rike og varierte landskapet kan du vandre langs Kyststien gjennom Østfold, fra riksgrensen (mot Sverige) i Enningdalen i sør til Moss i nord.

 

 

 Kyststien i Østfold er i hovedsak etablert som en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner, og du kan vandre gjennom byene Halden, Fredrikstad og Moss. Ved de naturlige innfallsportene og store parkeringsplassene er det satt opp informasjonstavler med kart som forteller deg om vandringsruten og de attraksjoner som møter deg i dette nærmiljøet. 

 

Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet. Kyststien er hele tiden merket med den lyse blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.

“«Kystien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten å åpne mulighet for at folk flest skal få adgang til vandring i den vakre strandsonen.

  

 

“”Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur”.

 

I Østfold kan vi dele kyststien i 7 strekningsområder:

1. Holtet – Halden by

Kyststien går gjennom det praktfulle landskapet i Enningdalen.

La oss starte den fantastiske vandringen på kyststien ved Norges sydøstligste område og ved Østfolds høyeste fossefall. Ikke mye som minner om kyst og skjærgårdsnatur her inne i Haldens villmark. Likevel er det her, ved den kraftig buldrende Elgåfossen, kyststien i Østfold starter. Vil du fortsette sammenhengende fra kyststien ”Bohusleden” i Sverige, så kommer du inn til Norge ved det lille tjernet Svenstjernet som riksgrensen går tvers igjennom. Fra Svenstjernet til Elgåfossen er det omtrent knappe 7 kilometer i et fantastisk skogslandskap og store deler av strekningen går du langs med den idylliske Søndre Hogsjøen. Fra Elgåfossen strekker kyststien seg gjennom Enningdalen ned mot Berby og møter Iddefjorden i et fantastisk og usedvanlig fjord- og elvelandskap. Enningdalselva er ei meget god lakseelv som administreres av Arbeiderens Jeger og Fiskeforening. Kyststien i Halden faller tidvis sammen med Pilgrimsleden, Olavsleden og Kongeveien. Like før du ankommer Halden sentrum, så slynger kyststien via Fredriksten festning og ned til havna i Halden.

 

2. Halden by – Gamlebyen i Fredrikstad

Halden  by med alle sine vakre bygninger. Flere av de fine bygningene er i empirestil, og kalles ofte empirebyen.

Videre fortsetter kyststien over til Gamle Svinesundbrua der historisk landskap møter Ytre Oslofjord med utsikt over Hvalerøyene. Stien går via Sponvika før den endrer ruteretning nordover. Innerst i Røsneskilen møter kyststien Sarpsborgs grense. Kyststien i Sarpsborg går i et spennende landskap og den største delen av stien her er på begge sider av Skjebergkilen. Kyststien i Sarpsborg kan karakteriseres som en løype med mange flotte utsiktspunkter og at den er kontrastfull i høydeforskjeller og i natur. Stien fortsetter inn i Fredrikstad og ender opp på fergeleiet i Gamlebyen.

 

3. Kråkerøy rundt + en sløyfe på Kjøkøy

Kyststien på Kråkerøy går praktisk talt rundt hele øya. Her passerer man frodige naturreservater og enestående våtmarksområder med rikt fugleliv, til Lunderamsa fornminne over til øya Kjøkøy. Øya Kjøkøy er siste øy som tilhører Fredrikstad kommune før Puttesundbroen fører deg over til Hvalerøyene.

 

4. Hvalerøyene

Langero på Papper. Tar du innlosjering på den nye kystledhytta, Rekefabrikken, så får du denne vakre og rustikke utsikten.

På Hvaler er det nå kyststier på fem av øyene; Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, og Søndre Sandøy. For tiden utvides kyststien på Hvaler med nye strekninger på Spjærøy og Vesterøy. På Vesterøy går kyststien i et ganske røft område med åpent landskap med mye svaberg.

Kyststien på Spjærøy strekker seg gjennom et mer frodig område enn kyststiens område på Vesterøy. På Asmaløy går kyststien ved idylliske Asmalsundet og ut til området syd for Brattestø, området som er så kjent for sitt stor mangfold av sommerfugler, insekter og artsrik flora.

Vardefjell

Kyststien på Kirkøy er lokalisert på øyas sydøstligste hjørne og med her med høydepunkter som; strendene Ørekroken og Storesand, skulpturparken, og utsikten over Homlungen fyr og den ytre Hvaleskjærgården. På den bilfrie øya Søndre Sandøy starter kyststien ved fergeanløpet på Nedgården og fortsetter her i en sløyfe på omtrent 4 kilometer. Flere av kyststistrekningene på Hvaler passerer forbi viktige fornminner og steder med gammel og nyere kystkultur. De siste årene har disse stedene med stor kulturverdi blitt rustet kraftig opp, blant annet med informasjonstavler.

 

5. Fredrikstad sentrum – Moss by

I Fredrikstad går kyststien tvers igjennom Gamlebyen og fortsetter ned til byfergenes brygge ved Glomma.

Turen på Kyststien fra Fredrikstad til Moss er naturligvis innom mange fine attraksjoner og severdigheter. Vi kan jo nevne noen; Onsøykysten med sitt flott skjærgårdslandskap, sjøbumiljøet på Saltholmen i Råde, det rike fuglelivet og naturreservatene i Kråkstadfjorden og Kurefjorden, Larkollens idylliske badeperler, Blomsterveien i Rygge, og det frodige landskapet og eikealléene i Dilling.

 

6. Jeløy

Kyststien fortsetter fra moss by over kanalbroen og ut til øya Jeløy. Øya Jeløy regnes som Oslofjordens perle og blant Norges mest frodige områder. Her veksler naturen med herlig herregårdslandskap med eikealléer og gamle steingjerder til badestrender og fuktig løvskog. Deler av kystlinjen på Jeløy kan du se spor av over 500 millioner år gammelt vulkanlandskap.

 

På Jeløy i Moss slynger kysstien seg vekselsvis ned til langs vannkanten og i frodig og fuktig bøkeskog.Fortsetter du kyststien i hele sin lengde, så opplever du mange forskjellige naturtyper - alt fra herregårdslandskap med bølgende jorder til vulkanlandskap som er over 500 millioner år.

7. Moss by – Kulpe ved fylkesgrensen til Akershus

I Moss by passerer kyststien forbiMoss By- og Industrimuseum og det sjarmerende miljøet i Møllebyen. Videre går stien forbi historiske Konventionsgården og ut til kysten. En del av strekningen ved vannkanten går kyststien på den gamle jernbanetraseen. Det er flere fine fiskeplasser her. Fra Røysåsen er det flott panoramautsikt over Moss, Jeløy og Oslofjorden. Ved stiens ende, ligger den populære sandstranden Kulpe badeplass.

SALTHOLMEN

På Saltholmen finnes de karakteristiske fiskebuene som er et kjent landemerke på denne delen av Østfoldskysten. Saltholmen er landfast og ligger ved Saltnes i Råde kommune helt opp grensen til Fredrikstad. Helt fra 1300-tallet har det blitt utvunnet salt av sjøvann her. I dag er området et yndet utfartsområde med svaberg, sandstrand, småbåthavn og kyststi. 

På svabergene finnes jettegryter og skuringsstriper. Jettegrytene har en diameter på 160 cm – 180 cm, men er i den senere tid fylt med sand og småstein. Antakelig ble jettegrytene brukt i saltproduksjonen. I 1997 ble Saltholmen kåret til Råde kommunes utvalgte kulturminne.

Historiske fiskebuer vitner om Østfoldkystens kystkultur

De fleste forbinder Saltholmen med soling og badeliv, og dette var tidlig et av de mest populære badesteder for Rådefolk. Opp til 1940-tallet har det vært fastboende her. I tidligere tider bodde det en los på stedet. Senere ble losens hus påbygd, og Karl Ingebretsen og hans skomakerverksted flyttet inn i nordenden, og Kristian Olsen, tidlige restuert til sjøs hadde sørenden. Huset ble revet i 1941. 

De fleste fiskebuene er fra rundt 1900 og fremover og brukes i dag som fritidshus. Saltholmen er sameie av flere grunneiere, de fleste er også eiere av fiskebuer. 

På Saltholmen finnes det to tydelige naturfenomener. Det ene er de to jettegrytene i sør-vest skråningen på de ytterste bergknausene. De har en diameter på ca. 160-180 cm. og er i de senere år fylt igjen med sten og sand. Ordet jettegryter henspeiler på overnaturlig dannelse av "gryter" i fast fjell, og de finnes ofte på steder hvor det er vanskelig å forestille seg at det har vært vannløp.

Før i tiden trodde folk at trollskapen var tatt til hjelp. Forklaringen er vel ganske logisk sett med våre øyne. Jettegrytene ble dannet under innlandsisen for over 11000 år siden. Smeltevannstrømmer traff fjelloverflaten med en roterende vertikalakse, sammen med sand og småstein ble disse fordypningene slipt ut. Dette skjedde på samme sted over flere år, derav også forskjellig størrelse på disse grytene. Jettegrytenes beliggenhet på Saltholmen tilsier vel også at de kunne bli brukt i forbindelse med saltutvinningen, særlig sommerstid. 

Årets første bad på Saltholmen. Bildet er fra en nydelig maiikveld i 2012.

 

Det neste fenomen er de parallelle nord-sør stripene i berget på den ytterste bergknausen, men de er synligere på den nord-østre odden. Disse benevnes som "skurestriper", og ble også laget for ca.11000 år siden da isen smeltet bort. Isen som gled over fjellgrunnen inneholdt større steiner og blokker som ble presset ned i berget med veldig kraft, herav stripene. 


SANDBEKK MØLLE

Eneste overfallshjulmølle i Østfold

Kilde: Rakkestad kommune, Rakkestad Historielag. Foto: Anja Erthe

 Den første mølla på stedet var et kvernhus fra 1650. Dagens mølle ble bygd i 1904 og er i dag nyrestaurert. Mølla var i drift fra 1904 til 1932.Det var flere faktorer som gjorde at driften opphørte. Demningen hadde begynt å gi etter og dette med mer krevde omfattende vedlikehold. Da elektrisiteten hadde kommet tidlig i 1920-årene, ble det naturlig å bruke møller med denne drivkraften.

Det kan nevnes at det har vært sagbruk her i sin tid. De store steinfundamentene står der som de alltid har gjort ved møllas østvegg. Den første saga ble bygd i 1820. Dette var en oppgangssag. Den siste saga - en sirkelsag, ble bygget i 1904. Denne var som mølla i drift til 1932.

Overfallshjulet særpreger mølla. Det har en diameter på 430 cm utvendig. Betegnelsen overfallshjul betyr at vannet via vannrenna fyller skovlene fra toppen. Det blir så tyngden av vannet som utgjør drivkraften. Hjulet består av 32 skovler hvorav hver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil 80%. Til sammenligning kan nevnes at kvernkallen eller fjærkallen som den også ble kalt, kun hadde en utnyttelsesgrad på 15%..

FREDRIKSHALD KYSTLAG

Fredrikshald Kystlag Maritime Museum - Åpent hver søndag - Gratis inngang

  • Sunday, January 27, 201912:00 
    Sunday, October 27, 201915:00

Fredrikshald kystlags maritime museum har nå åpent hver søndag fra kl 12:00 til 15:00.


Gratis inngang!
Nystekte vafler og kaffe

Om Fredrikshald Kystlag:

Fredrikshald Kystlag er en forening som ble startet 28.10.2014. Kystlaget er tilsluttet Forbundet Kysten som er en frivillig kulturvernorganisasjon med 126 lokale kystlag og over 10.000 medlemmer langs hele kysten. Forbundet har som motto: ”Vern gjennom bruk”, og jobber for å ta vare på gamle båter og kystmiljø ved å skape aktivitet og engasjement rundt disse. Fredrikshald Kystlag er det andre kystlaget som er startet i Østfold.

 

Alle kan bli med i Fredrikshald Kystlag, og i skrivende stund er det i alt 42 medlemmer med interesse for og/eller røtter i kystmiljøet i Halden. Fullverdige medlemmer betaler årskontingent på kr. 400,- til Forbundet Kysten og Fredrikshald Kystlag får tilbakeført kr. 150,- av disse, og dette er foreløpig foreningens eneste inntektskilde.

 

Fredrikshald Kystlag er registrert i Brønnøysundregisteret. I stiftelsesdokumentet og vedtektene for Fredrikshald Kystlag er følgende beskrevet:

 

Formål:

Fredrikshald Kystlag er en ideell, frivillig organisasjon som skal arbeid for å styrke haldensernes og østfoldingenes identitet som kystfolk, herunder gjennom bevaring og almen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l som har tilknytning til lokalt kystmiljø, og herunder skal samarbeide blant annet med lokale museer, foreninger, myndigheter, næringsdrivende, skoler m.m om aktuelle kulturvernoppgaver.

YTRE HVALER NASJONALPARK

Ytre Hvaler Nasjonalpark

Skjærgården på Hvaler er et av de viktigste områdene i Norge for rekreasjon og friluftsliv. Hvalerarkipelets 506 kilometer lange kystlinje er en oase for for besøkende sommer som vinter. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er dette et yndet reisemål for lokalbefolkningen og turister. I september 2009 ble store deler av denne skjærgården en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark

Et nasjonalt paradis 

Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes. En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden  ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark.

MELLOM HVALER I ØSTFOLD OG GREBBESTAD I BOHUSLÄN LIGGER NOE AV DET VAKRESTE HAVOMRÅDET I HELE SKANDINAVIA; EN FANTASTISK SKJÆRGÅRD, NÆRMEST UBERØRT NATUR PÅ ØYER OG HOLMER, OG ET HAV SOM SKJULER BÅDE UNIKE KORALLREV OG FISKESLAG. OMRÅDET ER BLITT ET ELDORADO FOR EN STADIG STØRRE TURISME – BÅDE TIL VANNS OG TIL LAND. I 2009 BLE DET ETABLERT EN NORSK–SVENSK «UNION» I OMRÅDET: YTRE HVALER OG KOSTERHAVET NASJONALPARKER MED TOTALT 800 KVADRATKILOMETER VERNET NATUR PÅ HAV OG LAND.

Skjærgård for alle, på naturens premisser

HONNINGBLOM

Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.

Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.

Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land. Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.

I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær). 

SILDEMÅKE MED SITT NATURLIGE FØRSTEVALG

I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng. 

Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.

DU KAN TELTE FLERE STEDER I NASJONALPARKEN, MEN I FUGLEFREDNINGSOMRÅDER ER DET FORBUDT Å SLÅ OPP TELT.

Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur. På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.

UNDERVANNSSKOG MED STORE BRUNALGER. LYSET TRENGER NED I VANNMASSENE OG BRUKES AV TANG OG TARE I FOTOSYNTESEN - AKKURAT SOM DE GRØNNE PLANTENE PÅ LAND. FOTO: LARS-OVE LOO

Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild. Sjøområder og sjøbunnen vil inngå i nasjonalparken, men fisk og og andre marine ressurser vil fortsatt bli forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning. Det er likevel aktuelt med restriksjoner på oppdrett i sjø, som fiskeoppdrett, skjelldyrking, havbeite og så videre.  Og et forbedret vannmiljø er viktig for en rekke naturtyper og organismer i sjøen.

PØLSESUNDET LIGGER RETT SYD FOR KUVAUEN

GUL HORNVALMUE

Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.


KONGSTEN FORT

Kongsten fort - klippen i Gamle Fredrikstad

Kongsten fort troner på en høyde bare noen få hundre meter fra Gamlebyens vollgraver, allikevel blir Kongsten fort ofte «glemt» i begeistringen over Gamlebyens forførende brosteinsgater omgitt av 1700-talls arkitektur. Til tross for at fortet ligger oppe på en høyde, så er den ofte skjult bak bygninger og svære eiketrær om man ankommer Gamlebyen på de vanlige innfartsårene. 

Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

 

Kongsten fort ligger ca 400 m øst for Gamlebyen, majestetisk på høyden Galeberget. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk, blant annet kjent for sine underjordiske ganger. Fortet ble oppført i årene 1682-1685. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet ovenfor: Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Arbeidene med et permanent fort i stein startet i begynnelsen av 1680-årene. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Jean Caspar de Cicignon fra Luxemburg, som kom til Fredrikstad i 1670-årene. Han har et annet fort i Fredrikstad oppkalt etter seg - Cicignon, som det for øvrig er få rester igjen av, men navnet på bydelen lever. Cicignon var en aktiv festningsbygger blant annet i Bergen og Trondheim.

Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.

Kongsten fort, sett fra vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad ca. 1915-1920. Til venstre for festningen en leir med pyramidetelt.
Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold. Fotograf: Sigurd Østberg

Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.

Kongsten fort sto ferdig i 1685. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet, som derfor fikk navnet Christiansten, etter Christian 5. Hans monogram står over hovedporten fortsatt, men navnet ble raskt endret til Kongsten fort.

Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.

Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.

Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst.  Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold

 

Fortets bygninger og befestningsanlegg


Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.

De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.

Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.

Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.

Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.

Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.

Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.

Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.

Om du går fra Gamlebyen så kan du ankomme Kongsten fort via "den dekkede vei", forbindelseslinjen mellom hovedfestningen og fortet. Deretter stiger du opp trappen og går inn gjennom hovedporten.

#kongstenfort

Vel inne på platået ruver det store Proviantmagasinet til høyre. Det utgjør samtidig en del av sydmuren og består av tre etasjer hvor mat, soldater, ammunisjon og annet utstyr var lagret. Samtidig var det fire kanonstillinger her inne. Går du opp bakken møter du Kommandantboligen hvor fortets kommandant med familie bodde.

Til høyre ligger et lite og solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder, for soldatene, hester og ikke minst til kanonene som måtte rengjøres mellom hvert skudd for å bli kvitt kruttslammet.

Kongstens skjulte stolthet var kasemattene -de underjordiske rommene. Opprinnelig var det mange flere av dem enn de fire som fortsatt er tilgjengelige i dag. Dette var mannskapsrom, lagre og kanonstillinger. I dag er den største restaurert, og egner seg ypperlig for en spennende utflukt eller kanskje et måltid i helt spesielle omgivelser. Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.

Piknik, arrangementer, og selskap

Fortet egner seg perfekt for opplevelser med en historisk ramme. Fortet har to store lokaler som egner seg for konferanser, middager og events. Et flott piknikkområde i gangavstand fra Gamlebyen.

Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.