Drøbak (av «drøye bakker») er en tidligere kjøpstad, nå by på østsiden av Drøbaksundet. Drøbak er administrasjonssenteret i Frogn kommune i Akershus, og hadde 13 409[1] innbyggere per 1. januar 2017.

Historie

Drøbak anno 1800
Malt av John William Edy

Drøbak og Frogn ble skilt ut fra Ås prestegjeld ved kgl. res. 8. september 1823.

Midt på 1600- tallet lå strandstedet Drøbak i Frogn anneks under Ås prestegjeld, og i løpet av 1600- tallet og 1700- tallet vokste det etter hvert fram en større tettbebyggelse i strandkanten. At Drøbak snart skulle vokse til å bli et ladested og senere by skyldes ikke tilfeldigheter. Ved Husvik og Kaholmene var det god havn og på Sundbrygga oppstod det et fergested. I Drøbaksundet var fjorden på sitt smaleste og her kom man seg forholdsvis lett over fjorden. Drøbak havn holdt seg dessuten om vinteren isfri lenger enn havnene rundt Christiania. Da det å navigere store seilskip i trange farvann var vanskelig. Når fjorden frøs til is innenfor Drøbak ble varene transportert med hest og slede inn til Christiania. Derfor var Drøbak viktig. [2]

Eiendommene Drøbakstrand, Vennebekkstrand og Husvik var tre små husmannsplasser under gården Holter og utgjorde det som til sammen ble ladestedet Drøbak midt på 1700-tallet. [3]

Drøbak fikk kjøpstadrettigheter 20. august 1842 og ble dermed en by; den eneste i Akershus på den tiden. I 1962 bestemte Schei-komiteen at Drøbak skulle opphøre som egen kommune og innlemmes i Frogn landkommune. Dermed hadde ikke Drøbak lenger bystatus i juridisk forstand. Drøbak fikk tilbake bystatusen i 2006, etter vedtak i kommunestyret.

Oslofjorden er på det smaleste i Drøbaksundet, og når det er strenge vintre kan fjorden fryse igjen fra Drøbak til Oslo. I gamle dager fungerte derfor Drøbak som vinterhavn for Oslo. Av forsvarshensyn ble det på 1800-tallet bygget en undersjøisk molo – Drøbakjeteen, på Hurum-siden av sundet slik at fremmede krigsskip skulle tvinges østover i passasjen hvor de norske forsvarsverkene var sterkest.

«Blücher»

Oscarsborg festning, sett fra Drøbak.

En viktig hendelse i Drøbaks historie, var senkingen av den tyske krysseren «Blücher» under det tyske angrepet på Norge morgenen den 9. april 1940. Krysseren transporterte tyske soldater og byråkrater for en planlagt overtagelse av Oslo. Men kommandant Eriksen på Oscarsborg festning, som ligger på andre siden av Drøbaksundet, gav på eget initiativ ordren om å beskyte krysseren. Krigsskipet ble senket og dette forsinket den tyske invasjonen. Det var nok til at regjering, storting og kongefamilie kunne evakueres, og gullreservene ble reddet unna okkupantene.

Turisme og kultur

Det gamle bageri er et populært spisested ved torget i Drøbak.

Turismen i Drøbak er ikke ubetydelig. Mange turister besøker Drøbak pga byen og kysten. Byen har mange pittoreske, gamle hus. Mange av dem er påbyggede stuebygninger fra sent 1600-tall og fremover. De mange kunstgallerier, småbutikker og utstillinger trekker mange besøkende til byen sommerstid. Da er torget og spesielt stranda full av mennesker. Byen har også julenissens postkontor. Ved havnen i Drøbak er skulpturen av tre havfruer, laget av Reidar Finsrud og avduket i 1999.

Ved Badeparken ligger Drøbak kirke, kalt Vår Frelsers kirke, som ble innviet 29. oktober 1776. Kirken er inspirert av Vår Frelses kirke i Kristiania, den nåværende Oslo domkirke. Kirken er arkitektonisk litt av en severdighet. Rokokko i tre. Få slike kirker står igjen.

Torkildstranda sør mot Elle tåkeklokke.

Drøbak blir gjerne kalt «badebyen», dette fordi byen har mange strender og var i gamle dager et populært badested for Oslobeboere. Av strender i Drøbak er det verdt å nevne: Badeparken, Parrstranda, Torkildstranden og Skiphelle.