Tweet This

Asker museum

Åpningstider for museet, kafeen og butikken:

  • tirsdag - fredag 11-15

  • søndag 12-16​

Stengt mandag og lørdag, men våre vakre hager er alltid åpne. 

Priser:

  • Utstilling: gratis inngang

  • Omvisning: voksne kr. 80,- / gratis for barn

Egne priser for arrangementer.

Historie er gøy!

Asker museum, Valstads samlinger, ligger i Kunstnerdalen på Hvalstad i Asker. Hjertet i museet er kunstnerhjemmene til Tilla og Otto Valstad og Hulda og Arne Garborg. 

Museet har også en frodig, barokkinspirert hage med dyreskulpturer av Anne Grimdalen, en stor og mangfoldig samling av hus og gjenstander og både faste og skiftende utstillinger.

I tillegg arrangerer vi en rekke arrangementer gjennom året, blant annet museumsdag og 17. mai-feiring hver vår, høsttakkefest hver høst og isfestival hver vinter. 

Velkommen til oss - museet der historie er gøy!

https://mia.no/askermuseum

Ullensaker museum

Museets samlinger

Ullensaker museums samlinger omfatter både Ullensaker bygdesamling og senere innsamlede gjenstander, fotografier og en mengde arkivmateriale, såkalte privatarkiver, fra lag og foreninger eller fra enkeltpersoner.

Åpningstider og priser

I 2019 har vi offisiell åpning søndag 12. mai hvor vi for første gang åpner dørene til vår nye utstilling "I takt - en korpsutstilling for hele familien". 

Åpningstider for sommersesongen er:

Bare søndager i perioden: ​12. - 31. mai, 1. - 30. juli og 1. - 15. sept. kl. 11:00-16:00.

I juni og august:
Lørdager/søndager: 11:00-16:00,
og tirsdager 12:00-19:00.

Ta forøvrig kontakt med oss hvis dere ønsker omvisning utenfor åpningstider. 

Priser: voksne 60,-/barn 30,-

Museets historie

Ullensaker museum på Gardermoen holder til ved en av Norges eldste ekserserplasser, Lilleplassen, anlagt i 1740. Utbyg­gingen av hovedflyplassen markerte slutten på en 250 år lang militær aktivitet på Gardermoen.

Området inntar en sentral rolle i norsk militærhistorie. Denne avspeiles i de bevarte bygningene fra den gamle militærleiren. Tunet består av følgende verneverdige bygninger: Kornmaga­sinet, Depot 148, Telthuset, Østerrikegata 13, Ballonghuset, Rawindhuset, Posthuset og Furua. Museet åpnet i disse lokalene i juni 2005.

Ullensaker bygdesamling inngår i museumssamlingen, og museet ønsker å bygge opp et dokumentasjonssenter som dekker lokalhistorie. Historien knyttet til utviklingen av hovedflyplassen er et annet av museets ansvarsområder.

https://mia.no/Ullensaker/

Fetsund Lenser

Vårt uteområde er alltid åpent. Her byr vi på flotte kultur- og naturomgivelser og flere utendørs utstillinger som kan besøkes hele døgnet året rundt. 

Fløtingsmuseet

Utstillinger, kafe og butikk

Mai

  • 1. mai sesongåpning kl. 11:00-16:00

  • lørdager og søndager kl. 11:00-16:00

Juni, juli og august - alle dager kl. 11:00-16:00

September - lørdag 7. og søndag 8. kl. 11:00-16:00

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren

Hver helg - lørdag - søndag kl. 11:00–16:00

​Påske - ​lørdag 13. - mandag 22. april kl. 11:00-16:00

Sommer - mandag 24. juni - søndag den 18. august kl. 11:00-16:00

Bryggepuben

Juni, juli og august - Onsdag - lørdag kl. 16:00-21:00

Priser

Besøk på uteområdet og kaféene er gratis. 

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren har gratis inngang.

Billetter til fløtingsmuseets utstillinger innendørs:

  • Voksen: kr.  60,-

  • Familie: kr. 100,-

Parkering i museets åpningstid kr. 20. 

Sesongkort parkering kr. 200,- 

Parkering og billetter kjøpes i butikken eller kaféene.

Fløtingsmuseet

Fløtingsanlegget på Fetsund er fredet som et nasjonalt industrielt kulturminne og er, så langt vi vet , det eneste bevarte av denne type og størrelsesorden i verden.

  • MB Isnæs ved brygga på fløtingsanlegget. Fetsund lenser

    • En viktig arbeidsplass

    • Tømmerfløting var en grunnleggende virksomhet for trelastindustrien som skulle bli en av Norges første bærende industrier. Strategisk beliggende rett nord for Øyeren ble Fetsund lenser en arbeidsplass av stor betydning for regionen.

      Glomma er Norges største elv og nedslagsområdet utgjør 1/8 av Norges areal, hvorav mye er skogsområder. Her var det nok tømmer å hogge.



    • -Opp om morran, ut i elva!

      Tenk deg, en gang ville mange mannfolk og unggutter i Fetsund og omegn jobbe som tømmerfløtere. Noen få var heldige. Hele dagen var de ute på elva, dro tømmer med fløterhakan og geleidet det med strømmen nedover elva. Der ventet sortering til ulike sagbruk og tømmerbedrifter.

      På Fetsund lenser får du et innblikk i Norges omfattende og spennende tømmerfløtingshistorie. Mer enn 800 mann arbeidet på det meste med tømmerfløting fra Bingen litt nordover i Glomma til sydenden av Øyeren.

      Kom hit, og du kan "gå på vannet" på flåtegangene i elva og se på fløtingsanlegget. Utforsk historien i utstillingene våre, og se båter og verksteder. Her får du et innblikk i Norges spennende og omfangsrike tømmerfløtingshistorie.



https://mia.no/fetsundlenser

Grinimuseet

Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under 2. verdenskrig

Av de nesten 20 000 fangene som var innom leiren under krigsårene, var det mange «tause helter». Men ikke minst var det en rekke personligheter som senere skulle bidra til å forme etterkrigstidens Norge, slik som Einar Gerhardsen, Obos-leder Martin Strandli og Odd Nansen, samt Ingrid Bjerkås, Johan Borgen, Ingeborg Refling Hagen, Arnulf Øverland og Francis Bull – for å nevne noen. 

Arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig. Museet vil ha en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi. I 2017 startet MiA arbeidet med å utvikle nye utstillinger for den 500 kvadratmeter store brakka.

Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.​

Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. 

Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner.

Da brakkene ble tatt i bruk, fikk de kvinnelige fangene halve fengselsbygningen der det var kvinnelige fengselsvoktere. Den andre halvdelen ble til en lukket celleavdeling (kalt kallenavnet "Haft" etter det tyske ordet for fengsel, verhaftung). 

Kriminelle og ledende politikere

I den første tiden satt det omtrent bare politiske fanger på Grini, men etter hvert kom det inn mange som var arrestert for kriminelle handlinger og prostituerte. Her satt også professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser. Til sammen i krigsårene satt nesten 20 000 personer på Grini, hvorav 2000 var kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner (flest polakker, sovjetere og franskmenn) var representert i løpet av krigsårene. På Grini satt mange ledende politikere og kulturpersonligheter, og de kontakter som ble knyttet der, fikk betydning for den senere politiske utvikling i Norge.

Indre forhold

Foruten vaktkompaniene (politisoldater) hadde tyskerne et forholdsvis fåtallig administrasjonspersonale. Den indre administrasjon av leiren ble stort sett utført av de norske fangene som var beskjeftiget i forskjellige verksteder (kalt kommandoer), leirarbeid og et betydelig jordbruk. Kostholdet varierte sterkt og var til tider helt utilstrekkelig. Dårligst var det høsten 1942. Senere ble det noe bedre, men mange fanger led av mangelsykdommer på grunn av ensidig og utilstrekkelig kosthold. Behandlingen av fangene varierte også en del. Særlig sommeren og høsten 1943 var en vanskelig tid med brutal og vilkårlig behandling. Verst var kanskje de jevnlige oppropene til Tysklandstransport - til konsentrasjonsleirene, tortur, sult og kanskje gasskammeret. 

Alle fanger måtte arbeide. De ble inndelt i forskjellige arbeidskommandoer som fikk høyst ulike oppgaver. Noen kommandoer ble ansatt som gode, andre som dårlige. Fanger som kom til Grini etter månedslange opphold i enecelle på Møllergaten 19, eller etter tortur og mishandling på Victoria Terrasse, ble forsøkt plassert i kommandoer som var gode og hvor de kunne ta seg igjen. 

Fallskjermen

"Fallskjermen" var en spesialcelle for døds- og tukthusdømte fanger. Her var køyene i fem etasjer (derav kallenavnet fordi man måtte omtrent ha fallskjerm for å komme ned på gulvet). Fangene ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da "Fallskjermen" ble nedlagt, ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der, ble overført til "Haft", celleavdelingen. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland. Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze.

Ved krigens slutt

Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel.

Etter frigjøringen ble Grini overtatt av fengselsvesenet og fikk navnet Ilebu fengsel. Det ble brukt for landssvikfanger til 1951.

I dag holder Ila fengsel og forvaringsanstalt til i bygningen.

Les her om hvordan en kvinnelige grinifange opplevde frigjøringen.

I 1946 kom boka "Norsk fangeleksikon Grinifangene", der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.

https://mia.no/grinimuseet

Gamle Hvam museum

Om oss

Gamle Hvam museum er et innholdsrikt museum med utstillinger og bygninger knyttet til landbruk, håndverk og bondekultur på Romerike. Museet inngår i stiftelsen Museene i Akershus (MiA).

Vi tilbyr kulturhistorie i friluft med opplevelser for hele familien.

Museets historie

Vakkert plassert på toppen av en bakke ligger Gamle Hvam. Med en slik plassering lå husene tørt, og jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel fra stall og fjøs. Med fritt utsyn til alle kanter kunne en følge med på arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg gården langs bygdeveien.

Gamle Hvam museum består hovedsakelig av den tidligere storgården Store Hvam. Her har det vært fast bosetting og drevet jordbruk i mer enn 1500 år. Gården var i privat eie frem til 1908. Det er Akershus fylkeskommune som i dag eier bygningene. Gamle Hvam er en del av stiftelsen MiA - Museene i Akershus.
    
Det var rike bønder som bodde på Hvam; bygningene her var atskillig større enn det som var vanlig ellers i bygda. Slik gården ser ut idag, må den ha sett ut omkring 1820, da det yngste huset på tunet - det vi idag kaller Gulbygningen - ble satt opp. Den prektige svalgangsbygningen og det majestetiske fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin tid. Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk.

De store tømmerbygningene ligger harmonisk og godt i forhold til hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger.

Kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen har hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr. I den praktfulle svalgangsbygningen fra slutten av 1720-tallet er der rike interiørutstillinger som viser hvordan storbonden på Romerike bodde i gammel tid. Ta deg tid til å lytte og fornemme! Kanskje hører du skrittene til Christen Hellesen som bodde her for 350 år siden? Eller ser du for deg den mektige Anne Antonidatter, som gjemte bort en sølvskatt under golvet i den søndre stua? Det stolte tuntreet står som det har gjort gjennom flere hundre år.

På det romslige tunet er det godt å slappe av fra en oppjaget og hektisk hverdag. Besøkende ved museet gir spesielt uttrykk for at de setter pris på den rolige, avslappede atmosfæren de opplever her.

https://mia.no/gamlehvam

Eidsvoll bygdetun

Brukerråd og samarbeid

Eidsvoll museum drives av Museene i Akershus - MiA for Eidsvoll kommune i samarbeid med flere lokale venneforeninger. Vi samarbeider også med Eidsvoll historielag (se hjemmesiden deres) og Eidsvoll husflidslag.

I brukerrådet for Eidvsoll museum sitter representanter for Eidsvoll kommune, både fra administrasjonen og fra politisk hold, representanter for Feiring Jernverks venner, Bygdetunets venner, Eidsvoll forsvarsforening, Eidsvoll historielag og fra MiA/Eidsvoll museum.

Om Eidsvoll museum

Eidsvoll museum består av Eidsvoll bygdetun og Okkupasjonsmuseet, Feiring jernverk, Carsten Ankers lysthus og St. Pauls gruve i Feiring, og Bodinsmia ved Minnesund.

Eidsvoll bygdetun

Eidsvoll bygdetun har i over 60 år vært et møtested for bygdas befolkning, for hyggelig samvær, dans, kafé og historiske opplevelser.

Bygdetunet er et av landets største med sine 29 bygninger. Vi har landhandleri, storgården Oppsahl, våningshuset fra Tømte gård, småbruket Klokkerenga, husmannsplass og seter. Om sommeren flytter høner, sauer og griser inn i sine respektive hus, og skaper med det liv også utenom museets åpningstid. Bygdetunets venner sørger for mye av aktiviteten på museet. De driver kaféen med rømmegrøtsalg hver søndag i sommersesongen og bemanner husene når det er store arrangementer. 

https://mia.no/eidsvoll

MIA - Museene i Akershus

20 museer med 34 besøkssteder

MiA - Museene i Akershus er et konsolidert museum med en samling av 20 museer, 34 besøkssteder og flere kompetansesentere. I dag utgjør MiA Akershus fylkes største kulturinstitusjon. 

Hvert museum tilbyr særegne opplevelser

Våre museer spenner fra kystkultur i Follo og Asker, til bugnende åkerlandskap midt i matfatet på Romerike og tømmerfløting i Norges Amazonas – våtmarksområdet Nordre Øyeren. Museene formidler alt fra økolag til vikinghistorie – til kunstnerliv og herskapelig rikmannsliv. 

MiA sin visjon er at vi skal stå for «opplevelser som gir mening»

Det betyr at vi ønsker å utfordre våre egne og publikums forventning til hva et museum er. Når du besøker et MiA museum, skal det både være en opplevelse der og da, men også noe å lære eller bli inspirert av i ettertid. Vi har tro på at vi og våre gjester står bedre rustet til å forstå vår felles fremtid, gjennom museenes formidling av fortid og nåtid.

https://mia.no

Ekebergparken museum

Museum som presenterer Ekebergs historie og natur.
Museet ligger i Lunds Hus, en hvit sveitservilla fra 1891.

Første etasje er viet historien på Ekeberg helt tilbake til Steinalderen, og i andre etasje kan du bli kjent med nærområdets natur. 

Museets kunst- og designbutikk tilbyr bøker innen kunst, natur og historie, samt skandinavisk design og billetter til Hakkespettene aktivitetshus og guidede turer i parken. Butikken har også drikke, utvalgte bakevarer, is, suvenirer og kart over Ekebergparken.

Lunds Hus er den hvite sveitservillaen man først får øye på når man svinger av Kongsveien mot Ekebergparken, og her finner du vårt museum for historie og natur, muséets kunst- og designbutikk, samt vår administrasjon.

MUSEET FOR HISTORIE OG NATUR

Muséet går over to etasjer og  presenteres innsamlet og spennende forskningsmateriale om Ekeberg. Første etasje er viet historien på Ekeberg, en historie som går helt tilbake til Steinalderen.I annen etasje kan den besøkende fordype seg i nærområdets natur. 

Sveitservillaen ble bygget av Anton M. Lund i 1891. Bygget eies i dag av Oslo kommune.  C. Ludens Ringnes stiftelse har stått for rehabiliteringen og etableringen av utstillingsarealer.

I Lunds Hus finnes også en liten butikk med et enkelt sortiment. Her tilbyr vi bøker innen kunst, natur og historie,  kart over parken, is og souvenirer. Billetter til Hakkespettene aktivitetshus, våre offentlige guidede turer og inngang til muséet kan også kjøpes her.

ekebergparken.com

Norsk veterinærmedisinsk museum

Museum som gir et bilde av landets veterinærmedisinske historie. Åpent etter avtale.

Veterinærmuseets klenodium er et komplett dyrlegekontor fra første halvdel av 1900-tallet inneholdende møbler, instrumenter, litteratur og journaler. I tillegg har museet et stort antall veterinærmedisinske instrumenter, deriblant kirurgiske instrumenter og fødselsinstrumenter.

Museet eies og drives av NMBU og bygger på professor Carl Schwensen Aasers private samling som i 1969 ble donert til Norges veterinærøgskole.

"No Cure No Pay" var mottoet til distriktsveterinær Jens Kjos-Hanssen fra Egersund i første halvdel av 1900-tallet. På Veterinærmuseet er hele hans kontor og journalsamling bevart intakt.

nmbu.no/fakultet/vet/om/veterinarmuseet

Kreftforeningens Vitensenter

I Kreftforeningens Vitensenter kan du oppleve og lære om hvordan kroppens 35 milliarder celler arbeider for at kroppen din skal fungere. Hudceller beskytter mot inntrengere, mens blodceller frakter oksygen og næring rundt i kroppen. Stort sett fungerer cellene som de skal, men noen ganger går det galt.

Visste du at i løpet av tiden det tok deg å lese denne setningen, så har kroppen din produsert 85 millioner nye celler?

Gjennom senterets interaktive installasjoner kan du lære mer om kroppens mysterier, spesielt om hvordan kreftsykdommer kan forstås, forhindres og behandles og hvordan teknologien kan hjelpe oss nå og i fremtiden.

Vitensenteret ønsker å øke forståelsen for kreft og gi innsikt i historisk og fremtidig utvikling av diagnostikk og behandling, og har som mål å skape engasjement rundt forskning og innovativ teknologi i kampen mot kreft.

Senteret er åpent for alle, og det er gratis inngang, men besøkende oppfordres til å gi en liten donasjon hvis de kan.
Grupper kan bestille omvisning på dagtid utenom vanlige åpningstidene.

Møtelokaler og arrangement
Kreftforeningens Vitensenter skal også være en attraktiv og inspirerende møteplass, og tilbyr 600 kvadratmeter over to plan. Her kan organisasjoner, forskere, myndigheter, teknologibedrifter og helseinstitusjoner møtes til konferanser, seminarer, møter og arrangement.

kreftforeningen.no/vitensenteret

Lommedalsbanen


Museumsjernbane på 700 meter inne i Bærumsmarka, hvor den trafikkeres med diesellokomotiv eller damplokomotiv på søndager om sommeren og enkelte dager i desember.

Lommedalsbanen ble bygd i 1981 for å vise bruken av forskjellige typer anleggsjernbanemateriell. Den er smalsporet (600 mm), og inneholder materiell fra både anlegg, industri og forsvaret. 

Ekstratog kan kjøres etter avtale.
Gratis parkering. Kiosk.

Transport
Ta buss 150 til Bærums Verk (Triangelen) og bytt der til buss 210 til Lommedalen (Bykrysset).
Adkomst til Lommedalsbanen fra Bykrysset: Følg Kampeveien og Tolverudveien 1,6 kilometer innover, og følg skiltene mot Lommedalsbanen.

mia.no/lommedalsbanen

Skøytemuseet

Skøytemuseet

- en reise fra sjøis og kanaler til innendørs superfart

 

Velkommen til en utstilling som setter skøytesport som olympisk konkurranseidrett i sentrum, og som i tillegg gjenspeiler mangfoldet i skøyteløpingen i fortid og nåtid.

Skøytemuseet ble etablert i 1914, og er basert på premiesamlingene til de to foregående århundrers storløpere Axel Paulsen og Oscar Mathisen, samt en gedigen samling av premier, skøyter og skøytelignende gjenstander fra oldtiden og opp til våre dager. Sonja Henie og kunstløpssportens historie kommer også til uttrykk. Samtlige vinnere av Oscarstatuetten er eksponert. Museet er basert på frivillig innsats og eies av en selvstendig stiftelse med Oslo Skøiteklub, Norges Skøyteforbund og Oslo Idrettskrets som deltakere. 

Vi håper ditt besøk blir en stimulerende opplevelse. Museet er under kontinuerlig utvikling, og vi setter pris på tilbakemeldinger og forslag for vårt fremtidige virke.

http://skoytemuseet.no/

Filmmuseet

Filmmuseet ble stengt permanent sommeren 2019.

Fra 1. juli 2019 har Nasjonalmuseet overtatt ansvaret for Filmmuseet. De samarbeider med Preus fotomuseum i Horten med å flytte, registrere og dokumentere samlingen, men det er fremdeles uvisst når og hvor museet vil bli åpnet igjen. Dørene til museet er altså stengt her i Filmens hus fra 1. juli 2019.

Museum med en unik samling objekter fra norsk og internasjonal filmhistorie.

På Filmmuseet kan du oppleve de første filmene som ble vist i Oslo i 1896, og i museets egen kinosal vises både historiske filmer fra andre tidsepoker og nye norske kortfilmer. Filmens opprinnelse er dokumentert gjennom autentiske, optiske leketøy og gamle filmapparater.

Filmmuseet rommer også kostymer båret av store filmstjerner, temaseksjoner med animasjon, reklame, filmsensur, samt en quiz-stasjon og noen av norsk films viktigste rekvisitter og skikkelser - deriblant tanntrollene Karius og Baktus.

Stengt for publikum i juli, på helligdager og i romjulen.

Oslo ladegård

Oslo ladegård er en staselig lystgård fra barokkepoken, og ligger i hjertet av Oslos middelalderby. Hovedhuset er fra 1720-årene, og rommer flotte salonger med interiører fra 17- og 1800-tallet. Middelalderhallen i kjelleren er en del av første etasje i bispeborgen fra 1200-tallet.

Navnet Ladegården har bakgrunn i at området som utgjorde middelalderbyen Oslo ble utlagt til ladegård for Akershus slott etter at Christiania ble anlagt i 1624. Som ladegård skulle den være med på å sikre forsyninger til festningen. Deler av dette området ble kalt Oslo ladegårds søndre eng, og har i dag gitt navn til Sørenga.

Huset er bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James (Jakob) VI av Skottland (senere James I av England) og prinsesse Anna ble gift i 1589. I kjelleren finnes rester av Oslos bispeborg fra 1200-tallet. Ladegården er åpen for omvisninger.

Eiendommens hage, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779. Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården («Bisp Nikolas' kapell»).

https://www.oslo.kommune.no

Norsk Speidermuseum


Museum som dokumenterer og formidler den norske speiderbevegelsens historie fra den startet i 1911 fram til i dag.

Samlingen inneholder ca. 30 000 gjenstander. Den faste utstillingen gir et innblikk i speiderbevegelsens virksomhet, illustrert med leirutstyr, drakter, foto og tegninger. Utstillingen er lagt opp som en reise gjennom speiderhistorien, og tar for seg speiderbevegelsenes start, både internasjonalt og i Norge.

Museet er kun åpent for publikum på tirsdager, men kan også åpnes andre dager etter avtale.

speidermuseet.no

Oslo Skolemuseum

Museum som forteller hovedstadens skolehistorie med vekt på tiden fra 1890 frem til i dag.


På museet finner du både faste og temporære utstillinger. I de faste utstillingene kan du besøke autentiske klasserom fra 1900, 1958 og 1976. Du kan oppleve utstillinger om skolebespisning, sløyd, håndarbeid, skolekjøkken, helsearbeid og gym. Museet har også utstilt en fullstendig oversikt over Oslo sine skoler fra 1700 til i dag.


Åpningstider og omvisninger for privatpersoner
Hver torsdag fra klokken 12:00 – 18:00
Siste søndag i måneden fra klokken 12:00 – 16:00


Museet har jevnlige omvisninger for publikum. Se nettside for oppdatert program.

Inngang er alltid gratis

Omvisninger for grupper på flere enn syv personer
Gruppeomvisninger tilbys også utenfor åpningstid, men må avtales på forhånd.
Se nettside for aktuelle temaomvisninger og oppdatert prisliste


Oslo Skolemuseum ligger i den gamle overlærerboligen på Møllergata skole, og drives av Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Museet er stengt på helligdager og i skolens ferier.

 

 

Akershus slott

I slottet på Akershus festning finnes restene av den opprinnelige middelalderborgen, rom fra de dansk-norske kongenes residens, dystre fangehull, smale ganger og storslåtte haller.

Akershus slott ble påbegynt som en middelalderborg omkring år 1300, og ble ombygget til et renessanseslott i første halvdel av 1600-tallet.
De historiske salene på slottet danner i dag rammen om Regjeringens representasjonsarrangementer.

Slottet inneholder også Akershus slottskirke og Det Kongelige Mausoleum.
Slottsbutikken har gaver inspirert av slottets historie.

Her finner du restene av den opprinnelige middelalderborgen, rom fra de dansk-norske kongenes residens, dystre fangehull, smale ganger og storslåtte haller. Knapt noen annen bygning i Norge har gjennom så lang tid spilt en så sentral rolle i vår historie – og gjør det fremdeles.

De vakkert møblerte salene danner i dag rammen om Regjeringens representasjon og i slottskirken avholdes gudstjenester, vielser og konserter. Ikke minst besøkes slottet årlig av tusenvis av mennesker fra inn- og utland som ønsker å oppleve stedets historie. 

I slottsbutikken finner du gaver til store og små, inspirert av slottets historie.

forsvarsbygg.no

Bogstad gård

Vakker herregård som formidler norsk og internasjonal historie fra perioden 1650–1955. Anlegget ligger i et romantisk landskap som minner om en engelsk hage, og inneholder en besøksgård med kuer, sauer, griser, geiter, høns og kaniner.

På 1700-tallet var Bogstad hjemmet til statsminister Peder Anker, grev Hermann Wedel Jarlsberg og grevinne Karen Wedel Jarlsberg.

Besøk og omvisninger
Bogstad gård tilbyr både åpne omvisninger og forhåndsbestilte gruppeomvisninger hele året.
Det er gratis adgang til området. Prisene som listes her er for omvisninger.

Kafé og selskapslokaler
Café Grevinnen har lokaler i det gamle bryggerhuset. Her serveres smørbrød og gode kaker, og sommeren kan maten nytes utendørs. Østfløyen tilbyr leie av selskapslokaler, kurs- og konferanselokaler.

bogstad.no

Arbeidermuseet

Museum på Sagene som løfter frem spennende deler av den sterke og litt for ukjente historien til livet langs Akerselva. Museet ligger mellom to av Oslo-industriens tidlige hjørnesteinsbedrifter, Hjula Veveri og Graahs Spinneri. 

Lokalområdet er selve hjertet til norsk arbeiderhistorie, med godt bevarte bygninger, snirklete gater, og varierte og ivaretatte miljøer. Her ligger arbeiderboliger, skoler, folkebad og fabrikker som også blir en del av historien som museet forteller.

Omvisning i museet og området rundt på lørdager og søndager kl. 12 og 14.

Arbeidermuseet er en del av Oslo Museum, som også inkluderer Bymuseet ved Frognerparken og Interkulturelt Museum på Grønland.

oslomuseum.no/arbeidermuseet/