Sølvblank laksefisk med karakteristiske svarte prikker. Sjøørreten er en rovfisk som spiser alt fra sild og brisling i vannsøylen til børstemark, reker og kutlinger på grunnere vann. Går ut i havet ved en viss størrelse/alder, men vender tilbake til fødeelva for å gyte. Sjøørreten er tallrik langs hele kyststripen og en meget populær sportsfisk. Sjøørreten kan bli opptil 20 kg og over 1 meter lang.
Rognkjeks
Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten.
Rognkjeks er lett å kjenne igjen på sin runde, høyreiste og dels klumpete kropp. Huden er tykk med rekker av beinknuter som strekker seg langs sidene og langs buken. Under midtre del av buken er det en sugeskive som gjør rognkjeks (og rognkall) i stand til å suge seg fast til steiner og bergvegger. Arten kan bli over 60 cm. lang og veie over 5 kg. Det er hannene (rognkallen) som blir størst.
Mens hannen er brunlig og rødlig (særlig ved buken) av farge, er hunnene (rognkjeks) mørkere i nyanser av blått, grått og turkis (som vist på de to siste bildene). Rognkjeks har litt mindre hode enn rognkallen.
Arten er vanlig langs hele Norskekysten og i kystnære områder i Nord-Europa. Fisken gyter langs kysten om våren, og de store eggene fyller da nesten hele buken til rognkjeksen. Hos denne arten er det hannen som vokter over eggene etter gyting. Rogn (egg) fra rognkjeks er blitt en viktig faktor for fiskens kommersielle verdi. Hos oss foregår dette fisket helst i de nordlige delene av landet, og rogna (kaviaren) går hovedsakelig til eksport.
Rognkjeks har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør.
På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk.
Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg
Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd, fiskelag.com
Pigghå
Pigghå (Squalus acanthias) er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Det er forbudt å fiske og lande pigghå i Norge. Forbudet gjelder også fritidsfiske.
Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 1400 meter, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt.
Pigghåen ble plassert i kategorien "Sterkt truet" på Nasjonal rødliste i 2015, og på verdensbasis er den "sårbar".
Hunnene blir opp til 160 cm og kan veie over ni kilo, mens hannene som regel blir 90 cm lange og 6-7 kilo.
Kilde: Wikipedia
Lyr
Lyr er en torskefisk med markert underbitt. Sidelinjen bøyer seg ned midt under første ryggfinne. Lyren kan bli opptil 130 cm og 10 kg. Trives best over hardbunn og finnes på grunt vann.
Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd
Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i Marokko til Finnmark i Norge og Island. Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.
Kilde: Oslofjordens friluftsråd, Wikipedia
Brosme
Brosme og Lophelia i Tislerrevet. Foto: MAREANO/Institute of Marine Research, Norway
Beskrivelse
Brosma er brun eller gulbrun på ryggen med lysere buk. Unge individer har brede gule tverrbånd. Finnene har en hvit kant ytterst. Den har litt overbitt og tydelig skjeggtråd. Brosma skilles lett fra andre arter ved en lang sammenhengende ryggfinne som er forbundet med den avrundede halefinnen og gattfinnen. Vanlig størrelse er 70 cm lang og 3 kg. Kan bli opptil 130 cm og 20 kg.
Adferd
Brosma liker seg best på hardbunn. Finnes fra 50-1000 m, men mest vanlig fra 200-500 m i dype fjorder og langs kontinentalskråningen. Den lever i små stimer eller enkeltvis. Spiser bunndyr som krepsdyr og mangebørsteormer. Blir kjønnsmoden i 6-10 års alderen. De viktigste gyteområdene er mellom Skottland, Færøyene og Island, der gytingen forgår mellom april og august. En gjennomsnittlig brosmehunn kan legge to millioner egg. Yngelen lever pelagisk til de blir omtrent 5 cm lange og slår seg ned nær bunnen.
Utbredelse
Brosma er vanlig på begge sider av Atlanterhavet. I vest langs kysten av Amerika fra Cape Cod og nordover. I øst fra De britiske øyer og nordover til Barentshavet. I Norge er den vanlig langs hele kysten.
Økonomisk betydning
Brosma er en god matfisk. I Norge forgår fangsten hovedsakelig som line- og garnfiske, men det tas også litt som bifangst i trål.
Fangsten av brosme ved kysten av Amerika har falt dramatisk fra 70-tallet til slutten av 90-tallet.
Referanser
^ SARA registry report on Cusk (PDF) - Fisheries and Oceans Canada rapport om Brosmefiske
Litteratur
Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Eksterne lenker
(sv) brosme hos Dyntaxa
(en) brosme – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) brosme i Encyclopedia of Life
(en) brosme i Global Biodiversity Information Facility
(en) brosme hos NCBI
(en) brosme hos ITIS
(en) brosme hos FishBase
(en) Kategori:Brosme brosme – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Brosme brosme – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brosme brosme – detaljert informasjon på Wikispecies
Kilde: Wikipedia - innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.