AKERSELVA i Oslo er egentlig nederste del av Maridalsvassdraget/Nordmarksvassdraget neden-
for Maridalsvannet. Det gamle navnet er Frysja (= skum, fråde) eller bare O. Vassdraget som
starter i Lunner og Jevnaker i Oppland, og nedbørfeltet er 251 km2
. Opprinnelig var det 205
km2
, men det ble økt rundt 1907-1910 med overføringer fra Ørfiske, Trehørningen, Nord-
vatn, Daltjuven og Gjerdingen fra Lunner (1909). De drenerte opprinnelig til Nittelva,
og dette var ikke konfliktløst da Nittedal også trengte vann. Nedenfor Maridalsvannet faller
elva 150m med hele 20 fosser. Ca 15% av feltet er innsjøer og 32 innsjøer er demt fra
gammelt av først for fløting. Midlere vannføring er 5,2 m3
/s eller 23,6 l/s km2
(743mm). Avløpet
er målt siden 1890, og 4 nedbørstasjoner har data helt siden 1877; Bjørnholt, Hakloa,
Katnosa og Maridalsoset. Den øverste delen av vassdraget har stor krepsebestand, og det
har foregått perlemormuslingfiske så sent som 1724. Laksen går derimot ikke lenger enn til
Nedre Foss. Det er et KV ved Hammeren fra 1900 – faktisk et av landets eldste.
Akerselva er et gammelt industrivassdrag, og det er laget mange – og gode – turbeskrivelser.
Det er 5 større naturlige fosser: Nydalsfossen, den ville Bjølsen-fossen, (16m), Vøyenfallene
og Øvre og Nedre Foss. Øvre Foss hadde for øvrig landets største teglverk i 1840s. Nydalen
og Nydalsfossen er et godt eksempel på kraftutnyttelsen i Akerselva. Det gamle navnet var da
også Fallandefossen eller Fossedalen. Navnet Nydalen viser heller til gården Nygård. Fra
1826 var det møller i strykene og i fossen, men 1845 kom Nydalen Compagnie med Nydalen
Spinderi. Christiania Spiger- og Valseværk var i gang 1853, og Nydalen ble snarere en by
utenfor byen. 1890 var Spigerverket landets neststørste industribedrift. Det holdt stand til
1896. Nå brukes Nydalen til mange mindre bedrifter, men anlegget legger ikke skjul på hva
det var. Bjølsenfallet eller Bjølsenfossen (Lille Niagara) er på hele 16m og er en av de 5
naturlige fossene nedenfor Maridalsvannet som tidlig ble tatt i bruk til industri. Her var det
mølledrift alt på 1300s, og her lå den velkjente Bjølsen Valsemølle. Fossen ble sett på som
den villeste av de alle. Ved Nedre Foss var Munkemølla på plass 1220 anlagt av cistersienser-
munker på Hovedøya. Den var i drift i hele 700 år!. Den eldste kornmølla på Sandaker kom
1341, men Vøyen kvern er fra omlag samme tid og Foss mølle fra 1396. Nedre Papirmølle ble
anlagt 1736, og husene står ennå. Den første saga er fra 1537 ved Nedre Foss, mens
Brekkesaga er første gang nevnt 1619. Andre tremassebedrifter er Bentse Brug 1695-1898,
Bagaas Brug 1868-1879 og Bjørstein Brug 1865-1890. Landets første teglverk kom ved Øvre
Foss 1840s. Brekkefossen er 6m høy og ble kalt Dynjande på 1300s. Den er foss nr.2 etter
Maridalsvannet. Brekke Gård er nevnt 1369. 1540s lå det smeltehytter ved fossen og og da
den første smeltehytta for jernmalm i Norge. Møller og sagbruk har vært her i hvert fall siden
1619. Brekke Sagbruk eksisterte i 400 år før det ble nedlagt 1965. Tømmer fra Nordmarka ble
fløtet helt hit. Dette er det samme sagbruket som ble flyttet til Fossum i Bærum. Fossen ble
også brukt til kraftverk 1892-1950. Nå er det aktivitetshus.
Frysja fra 1884 var en storbedrift for O.Mustad. Før var var Kjelsås Brug fra 1853, og det
gamle våningshuset på Kjelsås fra 1780s står ennå. Men mye ble bombet under 2.Verdens-
krig og lå lenge som ruin til det gjenoppsto som brukskunstsenter. Norsk Teknisk Museum
flyttet hit 1986. Her er også den gamle husmannsplassen Grønvold fra 1769. Frysja er det
gamle navnet på elva og er nevnt i Snorres Sagaer. Flere sjeldne planter vokser her; rød-
flangre, storveronika, skogflatbelg og lakrismjelt, og det er godt fiske. Sagdammen er ved
Grønvold og var bolig for sagmestere. Elva går gjennom Grefsenmorenen som er en del av
Akertrinnet fra innlandsisens nedsmelting etter siste istid. Dalen har verneverdig edel-
løvskog og rikt fugleliv. Hjulafossen er 13m høy. Her lå Hjula veveri 1855-1957. Før var det
stensliperi. Veveriet var landets største tekstilfabrikk på 1880s med opptil 800 ansatte.
Miljøet er livaktig beskrevet i Oskar Braatens romaner. De nåværende bygningene er nok
nye, men den gamle fasaden er beholdt. På motsatt side ligger Glademølla fra 1736. Bentse-
fallet er på 6,5m, og 1696 lå den eldste papirfabrikken – Bentse Brug – her. Dette er nok riktig
selv om biskop Jens Nilssøn omtaler den 1594!. De hadde den første papirmaskinen 1836 og
startet slipmasseproduksjon 1863. Tekstilindustrien startet opp 1845-1849, og det ble etablert
en rekke bryggerier etter 1850. Av annen industri er Lilleborg Såpefabrikk 1830, og Oslo
Slaktehus 1910. Dette slaktehuset slapp avfallet rett i elva noe som innebar en meget stor
forurensning ikke bare i vassdraget men også i Indre Oslofjord. Elva var i sin tid en åpen
kloakk skildret i sangen ”Akerselva Du Gamle Du Grå”. Men Henrik Wergeland beskrev også
Akerselva 1836 som Oslos ”Livsaare”. Nå er det etablert en Akerselva Miljøpark som et bredt
belte langs hele elva – og bedre skal det bli..
Den eldste brua er Grünerbrua eller Aggers Bro fra 1620s. Beyerbrua som tilhørte skredder
Anders Beyer, var da en gangbru. Kjørebru ble det 1837. Dette er Oskar Braatens ”Fabrikk-
jentenes Bro”. Ved Ankerbrua kan en på V-sida se en svart ”fisk” i stenfasaden. Den markerer
hvor høyt vannet gikk i flom før brua ble tatt i bruk. Da må en huske at elva var uregulert,mens
nå brukes kanskje 4/5 til vannforsyning. Ankerbrua ble bygd som trebru 1874-1876, men
utrasing i leira medførte ny bru 1926. Det gikk i hvert fall 2 leirskred her rundt 1750 noe navnet
Leirfallsgata vitner om. Brua er kjent for Dyre Vaa’s eventyrskulpturer. Åmot Bru er litt
merkverdig. Den ble bygget på Åmot i Modum 1852, men flyttet til Oslo 1958. Dette skal være
landets først smidde kjedebru. De har bedt om å få brua tilbake.
Akerselva Brukseierforening overtok forvaltningen av elva 1867 og rettighetene 1876. Oslo
Kommune overtok de samme rettighetene 1947. Kravene er at de skal levere kraft ”for alltid”
til brukene i elva etter en beregnet vannføring av 5,05 m3
/s og vann til 1/3 av vannprisen. 80%
av Oslos vannforsyning kommer fra Akerselva – og forvaltes av OVA – Vann og Avløpsetaten
i Oslo. Ennå står en gammel vannmåler fra 1900 i sveitsisk stil ved Oset.
I Nordmarka fikk eierne fløtningsprivilegier på midten av 1700s, men mange av sjøene var blitt
demt for fløtning lenge før saga på Kjelsås (1650). Alt da hadde reguleringene nådd Katnosa.
Det er i alt 32 demninger i vassdraget. De fleste er stenkistedammer og gamle fløtnings-
dammer, og vi vet svært lite om hvordan alle innsjøene i Marka så ut. Demningen foran
Maridalsvannet er fra 1854 og ble laget for vannforsyningen. Men den første vannforsynings-
ledning fra elva var der ca 1624 med et inntak plassert nedenfor Vøyen mølle og med ledning
til Akershus. På Christiania Torv sto en vannpost som borgerne kjøpte vann fra. Før 1720 var
det 3 vannledninger – uthulte trestokker – fra elva og ut i byen. Den siste treledningen ble lagt
1845 og gikk bl.a. til Slottet. Etter bybrannen 1858 ble disse erstattet med støpjernsrør og
inntaket med reduksjonsbasseng ble flyttet 1866 til Treschow mølles dam (Treschows Bru) på
Bjølsen. Anlegget fikk kort levetid. Rørene ble ofte stoppet til med sagflis fra Brekke og
Nygaards Sagbrug. Inntaket ved Maridalsvannet ble så tatt i bruk 1867 i Gammelinntaket. Et
nytt kom 1920 og Oset Renseanlegg 1971/2009. Totalavløpet fra Maridalsvannet er 188 mill
m
3
/år og magasinet 111 mill m3
. Den regulerte minstevannføringen fra Maridalsvannet er 1,5
m
3
/s, men den kan gå ned i 0,5. NVE har et nivellement av elva. Vannressursene i Akerselva
forvaltes av Vann og Avløpsetaten i Oslo Kommune (OVA), og NVEs målestasjon startet
måling 1956 ved Maridalsvannet..
De såkalte Oslomarkvassdragene er vernet mot kraftutbygging. Dette omfatter vassdrag
som drenerer til Oslofjorden fra Askerelva til Ljanselva, men også Nittelva, Fjellhamarelva
og Børteelva samt Asdøla i Lierdalen er med. (72, 88, 91, 324, 348-50, 569, 586-87, 589,
597, 667, 737, 743, 751, 753, 755, 861, 893, 910, 972, 1191, 1214, 1233, 1235, 1560, 3127,
3296, 4540, 6658, 7216, 7434, 7435, 7526, 8045, 8055, 8068)
AKERSHUS FYLKE (4918 km2
) omgir Oslo med Asker og Bærum i V, Romerike i Ø/NØ og Follo i S.
Fylkeshovedstaden er Oslo (som er eget fylke). Akershus ble eget og stort amt 1662 og fylke
1919. Høyeste punkt er Fjellsjøkampen (812m). Akershus er viktig jordbruksfylke med byer
som Lillestrøm, Sandvika og Jessheim. . Akershus fylke har 22 kommuner. Det har navnet
etter Akerhus Festning. (2665, 5106, 7293-94, 7391, 7405, 7412)
AKERSVANNET NR (16m, 2,8 km2
, 16m dypt) i Stokke har et tilsigsfelt på 18 km2
. Volumet er 19,5
mill m3 og en teoretisk oppholdstid på 21 måneder. NIVA har et dybdekart. Melsomelva
kommer fra Akersvannet. NR (1981) er på 2519 da derav 2135 som sjø. Sjøen er ekstremt
næringsrik, og det er blitt satt mange rekorder i sportsfiske. Allikevel er det reservevannkilde
for Tønsberg. I Akersmyra har NISK og Jordforsk ved UMNB drevet grøfteforsøk med hogst-
og avrenningsstudier og tilbakeholding av fosfater. NIVA overvåker landbruksforurensningen.
Eiendommen AKER i N-enden av vannet er en storgård som i sin tid tilhørte St.Hallvards-
kirken i Oslo. Hovedhuset er fra Jakob Hol Agers tid (1772-1841). AKERSMYRA har blitt brukt
til grunnvanns-og grøfteforsøk ikke minst for å studere tilbakeholding av fosfater. NISK og
Jordforsk ved NMBU har stått for kartleggingen. (251, 1107, 6458-60, 6641, 7425)