Farrisvannet
Dette er et nydelig tur og rekreasjonsområde, med mange øyer og viker som gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Det er også fine turmuligheter langs Farrisvannet, på oppmerkede stier. Godt utvalg av bær, sopp, fugle- og dyreliv.
BJØRKE (Bjerke) i Nannestad er et tettsted med tømmerkirke fra 1696 på samme sted som den
gamle stavkirka. Stedet er nevnt 1396 og var en sentralbygd med sammenhengende bebyg-
gelse på begge sider av Leira alt i eldre jernalder. Gjelshaugen er en gravhaug. Kulturland-
skapet har nasjonal verdi med vekt på kirka og gardstun som bl.a. Hetaker-gårdene.
BJØNNESHOLMEN i Larvik har biotopvern for sjøfugl på 25da fra 2009.
Bjønneskollen Se Flatholmen
BJORDAMMEN ved Skjennungen i Nordmarka i Oslo (376m, 1,7ha, 13,5m dyp) er oligotrof og
humuspåvirket. Den har vært mye brukt av limnologer ved UiO. (2941, 5221, 5376)
Bjorvann Se: Bjørvann
BJERTNESSJØEN (= nes med bjørker) (335m, 0,42 km2
, 16m dyp, felt 30 km2
) (eller Østre Råsjøen)
i Nannestad er regulert 3m for drikkevannsforsyning til Nannestad/Ullensaker. Inntaket ligger
på 11m dyp, og minstevannføringen i Rotua er satt til 60 l/s. Elgsjøen og Råsjøen er også
regulert. Vannet har mye humus, og renseanlegget ligger ved Sjunken. Anlegget har en kapa-
sitet på 6,23 mill m3
i året. Av dette har Ullensaker rett til 4,90 og Nannestad 1,25. Maksimal
døgnkapasitet er 24.000 m3
. Fra utjevningsbassenget ved Sjunken og ned til Rustadmoen
skal verket normalt produsere inntil 1400 m3
/time. Dette er basert på prognoser til 2015, men
med byggingen av Gardermoen flyplass er vannforsyningen blitt et vanskelig spørsmål for
vertskommunene. Økonomiske analyser har konkludert med at Hurdalsjøen kan være det
beste. Selskapet som før het Østre Råsjøen heter nå UNIVANN. Gruvelia er et gammelt
gruve-område, og det er opprettet et minimuseum ved vegkrysset Gruvelia-Bjertnessjøen. Nå
er det nok den rike skogen og det rike dyrelivet som er mest påaktet. Det foreligger planer om
et LVO på 3,7 km2
. (26, 243)
BJERKÅS er en næringspark i Asker med båtindustri, men er også kjent for sine fossilforekomster. På
BJERKÅSHOLMEN NR (7da) og i BJERKÅSVEGEN NR (1da) er fossilene fredet (1988) .
Dette er ca 80 arter graptolitter, trilobitter og brachiopoder i en antiklinal i en Ordovicisk
ortocer- kalksten med dolomitt (Bjerkås-formasjonen, Huk-formasjonen). Bjerkås NR fra 2008
har viktige landskapstyper i Kambrosilur-bergarter med geologi og plante- og insektlivet. Andre
forekomster i nærheten er Djuptrekkerodden og Linlandsvegen. Djuptrekkerodden NR er en
fredet fossilforekomst på 6da i bergarter fra overgangen Kambrium-Ordovicium. Skogen er en
kalkfuruskog, og det er mye flyttblokker på stranda. Det geologiske profilet på Djuptrekker-
odden er instruktivt med foldinger og forkastning og overskyvning med en gangbergart gjen-
nom. VEAS-anlegget (Vestfjorden Avløpsselskap) er på Bjerkås. Det ble bygget 1974 som et
sentralt renseanlegg for vestre del av Oslofjorden. Avløpsledningen er 35 km. Her er også et
fredet fossilfelt (1988) på 2da med graptolitter, trilobitter og brachiopoder i Kambrisk kalksten.
(590, 755, 906, 967, 1043, 1382, 1384)
BJERKØYA (Bjørkøya) S for Konglungen i Asker er på 270da og har et felt fredete fossiler (3 da
1988) fra Ordovicium-tidlig Silur. Bjerkøya er ellers kjent for vindmølla fra 1917 og verdifull
kalkfuruskog. BJERKØYSKJÆR LILLE sør for Bjerkøya er et 18da sjøfuglreservat (1978).
Berggrunnen er Senordovicisk skifer og kalk. (278, 953, 1043, 1383)
BJERKØY i Nøtterøy er en stor øy 54m høy med verdifull strandeng og strandsump. (1266, 1420)
BJERKE BRUK i N-enden av Mjær (110m) i Ytre Enebakk har et karakteristisk firkanttun der de
eldste delene er fra 1830s. N for tunet er flere gravhauger fra jernalderen. Bruket har også en
engelsk hage. Kulturlandskapet er spesielt. Drageåsen har en bygdeborg. Under åsen er det
en hule som visstnok skal inneholde en sølvskatt. Det var en prest som drømte om den, og da
er det vel sant. (1271)
Bjerkesetra Se:Blyverket
BISLINGEN eller BISLINGFLAKA (691m) i Lunner er det høyeste punktet i et område med flott utsyn
over Hadeland, Romeriksåsene, Skreiafjella og Oslofjorden. Et annet navn på røsslyng er
– bisling. DNMI har en målestasjon som er kjent for store snømengder og tidlig skiføre. Fjell-
stua er fra 1967 og har bilveg opp fra Mylla. (1373)
BINGSFOSS i Sørum er en foss i Glomma med et fall på 5,0m, et nedbørfelt 38200 km2
og middel-
vannføring på 675 m3
/s. Bingsfoss ligger 6km nedstrøms Rånåsfoss og er utbygd (1977) i et
KV med produksjon 165 GWh. Slukvannføringen er 750 m3
/s og fallet 5,9-3,8m avhengig av
vannstanden i Øyeren. Vannstanden er hevet opp til undervannet for Rånåsfoss. Dette er et
oversiktlig KV og typisk elvekraftverk der de store vannmengdene mer enn kompenserer for
et lite fall. Bingsfoss er et populært friområde med godt fiske. Det er bygd fisketrapper.
Bruene er fra 1927. Vannkvaliteten i Glomma er heller dårlig. På Øvre Dalsberget er et felt
med 3000 år gamle veideristninger – Romerikes eneste. Strekningen Bingsfoss til sundstedet
Elvestad har et et kulturlandskap av nasjonal verdi, og det er anlagt natur- og kulturstier. . På
Bingsfoss stasjon stopper den smalsporete jernbanen Tertitten eller Urskog-Hølandsbanen.
(37, 323, 1214, 1231, 1372B, 1430, 1557, 4955, 7844)
BINGEN LENSER i Sørum (bilgjarn = medgjørlig) er nevnt første gang 1308, og lensene ble brukt til
å sortere tømmeret etter at det hadde passert Bingsfoss. Alt tømmeret ble stoppet her før
det slapp videre til Øyeren. Storlensa var 700m lang og lagt på skrå for å minske presset. Av
samme grunn ble det også bygd atthaldslenser i Odalen, Nes, Blaker og i Sørum pluss 8
bergelenser for det tømmeret som slapp gjennom. Sorteringen ved Bingen ble umulig etter at
jernbanebrua i Fetsund ble bygd 1861. På det meste gikk det 2,7 mill m3
tømmer (1921). All
fløting var over 1985. Nå er det bare lensekarene som står igjen ute i Glomma, og det sær-
pregete elvelandskapet og nasjonale kulturminnet ses best fra Ø-sida på vegen mot
Hammeren. Antagelig har gården Bingen navn etter lensene og ikke omvendt, og mange av
husmannsplassene i området ble bygd av fløtere. Bingen er også funnstedet for Norges eldste
båt – en stokkebåt fra 170 f.Kr.! Den er ganske primitiv fordi den er en uthult tre-stamme. Det
er flott utsikt fra Korpeberget. NVE har et dybdekart for Glomma. (245, 410, 885, 1114, 1231,
1303, 1430)
BINGEDAMMEN i Fredrikstad er anlagt i en typisk geologisk sprekkedal med dypforvitring og erosjon
vist av NGU. (1394, 2491)
BINDINGSVANNET (122m) i Ski/Enebakk er demt i N-enden og besto før av flere vann. Det ligger et
verneområde S for vannet. Mellom Bindingsvannet og Langen i Sørmarka er Gruveåsen med
skjerp etter hematitt eller jern fra 17-1800s. Åsen hadde en skogbrann 1960. Derfor kalles den
gjerne Sotåsen. (895, 1220)
BILLINGSTAD (bilgjarn=medgjørlig) i Asker har et fredet fossilfelt i kanalkonglomerat fra Øvre Ordo-
vicium. Billingstad var en av de største kalkprodusentene i Asker. Neselva meandrerer
gjennom Billingstadsletta. Norges Birøkterlags Museum (1884) holder til på Billingstad. (353,
1383)
Billmannsbakken Se:Larkollen
BEVØYA (0,4 km2
) like N for Jeløya i Moss består av Oslo essexitt - fra tilførselsrøret i en permisk
vulkan. Øya er 54m høy og har 310 plantearter og en gravrøys. (1051)
BESTON i Røyken (= den beste grasflekk mellom klipper) er opprinnelig en middelaldergård nevnt
1400 med 2 gamle isdammer; Mellomdammen og Bestondammen. Torvøya utenfor Skogs-
borg henger nesten sammen med Killingholmen i N. Her er verdifulle kulturminner med
gardsanlegg tilbake til 1800s. Jordbruket tok slutt 1973. Derfor er vegetasjonen tørrbakker og
strandeng. Mellom Torvøya og Gråøya er Hjelpskjæra hvor det er innført biotopvern for sjø-
fugl. Hjelpskjæra er 2 granittøyer. Her er også et kleberstensbrudd. (629, 8071)
Bevervann Se:Bjørvann
BERGVANNET (386m) i Gryta i Sande har demninger for fløting i Store Bergvannet. (319)
BESTEMORSTRANDA ved Hvervenbukta i Oslo er en fristrand der det fram mot 1950s var vanlig å
slå opp plankehyttar om sommeren for – å leve livet. Den ble kjøpt av Oslo Kommune 1930s.
(1373)
BERGSVANNET (36m, 6m dypt) ved Eikeren i Hof har vært forurenset av kloakk og jordbruk siden
1960s og er et sterkt eutroft vann med algevekst. Fallet på 20m mellom Eikeren og Bergsvann
er forutsetningen for møller og sagbruk i Eidsfoss og den senere jernverksdriften der. Det er
gjort funn av en gammel og udatert flåte. NVE har dybdekart, og NIVA gjort undersøkekelser i
vannet. (1114)
Bergsvannet Se:Vindfjellet
Bergsåsen Se Hagahogget
Bergtunet Se: Våler