Tweet This

Attraksjon

KON-TIKI MUSEET

Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Description: Postcard. Dato / Date: 1947 Photographer: unknown Utgiver / Publisher: Mittet Sted / Place: Stillehavet Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenk…

Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Description: Postcard. Dato / Date: 1947 Photographer: unknown Utgiver / Publisher: Mittet Sted / Place: Stillehavet Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05860

Kon-Tiki Museetpå Bygdøynes i Oslo huser fartøy og kulturgjenstander fra Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Museet er en privat stiftelse.

Heyerdahl (1914–2002) vant verdensberømmelse da han i 1947 krysset Stillehavet med «Kon-Tiki». Siden fulgte spektakulære seilaser med sivbåtene «Ra» og «Tigris». Med sine forhistoriske seilaser viste han at det tidlige mennesket mestret seilet før det fant opp sadelen og hjulet.

bygdoy-_0621.jpg

På Kon-Tiki Museet kan man se originalfartøyer og oppdaterte utstillinger om Heyerdahls ekspedisjoner, inkludert «Kon-Tiki», «Ra», «Tigris», Påskeøya, Fatu-Hiva, Tùcume, Galápagos, en 30 meter lang hulevandring, undervannsutstilling med en 10 meter lang hvalhai, Thor Heyerdahls bibliotek, Personen Thor Heyerdahl og Tiki pop-kultur. Den originale Oscar-vinnende Kon-Tiki-filmen vises hver dag kl. 12 i kinoen i underetasjen. Museet har en rikholdig butikk. I 2011 ble Thor Heyerdahls arkiver på Kon-Tiki Museet innlemmet i UNESCOs Memory of the World Archives


Historie

Thor Heyerdahl, eventyrer og eksperimentell arkeolog, presenterer en modell av F. S. Platous og Otto Torgersens nye museumsbygg i 1955. Det nye bygget stod ferdig i 1957.

Foto: Billedbladet NÅ / Digitalarkivet

Thor Heyerdahl og Knut Haugland, besetningsmedlem fra «Kon-Tiki», tok initiativet til å bygge Kon-Tiki Museet. Haugland ledet og utviklet stedet i mer enn 40 år, de fleste av dem i tillegg til sitt faste arbeid i Hæren. Internasjonalt kjent for sine dristige aksjoner under vemorksaksjonen, anså Knut Haugland sitt virke ved flere museer som et bidrag til økt kulturforståelse, fred og forsoning.

Kon-Tiki Museet ble bygd i flere trinn. Det åpnet dørene første gang 15. mai 1950 i en enkel trebygning, men publikumsinteressen ble snart så stor at det behov for et mer permanent bygg. Det ble tegnet av F.S. Platou og Otto Torgersen og sto ferdig i 1957. For å finansiere bygget, ble «Kon-Tiki»-flåten sendt på Europa-turne. Den var innom både Köln, Amsterdam, Bussel og Paris. I 1978 ble museet utvidet for å huse «Ra II» etter Ra-ekspedisjonen i 1969 og 1970 .

Kon-Tiki Museet er en privat stiftelse som drives uten offentlig støtte. Gjennom årene har utallige celebriteter besøkt museet, blant annet dronning Elisabeth II, kongen av Thailand, president Eisenhower og president Clinton og Bill Gates med familie.

 


Kilde: Wikipedia, Kon-tiki Museet, og Lokalhistoriewiki.no

Eksterne lenker

Kon-Tiki Museets offisielle nettstedRedigere på wikidata

(en) Kategori:Kon-Tiki Museum – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

KILDE: WIKIPEDIA

File history

Click on a date/time to view the file as it appeared at that time.

Date/TimeThumbnailDimensionsUserComment

current10:35, 2 January 2013648 × 311 (55 KB)Okaaland (talk | contribs)User created page with UploadWizard

You cannot overwrite this file.

File usage on Commons

There are no pages that link to this file.

File usage on other wikis

The following other wikis use this file:

Usage on ca.wikipedia.org

Museu Kon-Tiki

Usage on de.wikivoyage.org

Oslo

Usage on en.wikipedia.org

Kon-Tiki Museum

Usage on nn.wikipedia.org

Kon-Tiki Museet

Usage on no.wikipedia.org

Kon-Tiki Museet

Usage on sv.wikipedia.org

Kon-Tiki-museet

ANKERVEGEN

ANKERVEGEN i Oslo og Bærum er en 2 mil privatveg anlagt av brukseieren Peder Anker rundt 1791-

1794 for transport mellom Bærums Verk og Fossum Verk og videre til Hammeren i Mari-

dalen via Besserud og Sognsvann gruvene. 1823-1825 ble den knyttet sammen med

Grevevegen fram til Hakadal Verk. I Bærum kan vegen følges lange strekninger fra Verks-

hytta på Fossum til Listua med sine arbeiderboliger. I skogbrynet ovenfor Haga følger den

skogsbilvegen mot Muren før den dreier av mot Stein gård med noen imponerende forstøt-

ningsmurer fra 1795 i Bergsbakken. Denne delen av vegen er fredet (1982) . Fra Stein til

Bærums Verk går den parallelt med Gamle Ringeriksveg. Mellom Øverland og Stein faller

den også sammen med den gamle Kongevegen eller den riktig Gamle Ringeriksvegen. (353,

594, 667, 893, 1218, 1224, 1383, 8046)

Annikhaugen Se: Burudvann

Operahuset i Oslo

Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitekt- og designkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.

Innhold

1 Historie

2 Beliggenhet og eksteriør

3 Interiør

4 Kunst

5 Priser

6 Restauranter

7 Referanser

8 Eksterne lenker

Historie

Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christian Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo.[2] Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.

Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.[3] I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner[4], og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.[5]

Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål. Bygningen har fått mange priser, og ble fredet av Riksantikvaren 15. november 2012.[6] I en rapport fra NTNU er det beregnet at kostnadene for operaen de første 40 år i det nye bygget blir om lag 17 milliarder høyere enn om den fortsatte i Folketeateret på Youngstorget.[7]

Åpningsforestillingen 12. april 2008 ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener».[8] Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.

Operahuset i Oslo under bygging 2005, sett fra sjøsiden

Foto: Tomasz Sienicki

Operahuset under oppføring høsten 2006

Operahuset fortsatt under oppføring 3. februar 2007, sett fra høyden på Ekeberg sørøst for Oslo sentrum .

Foto: J. P. Fagerback

Operahuset i Bjørvika i februar 2007

Foto: Hans A. Rosbach

Operabygget ble kledt med hvit carrara-marmor. Bilde fra august 2007.

Foto: Hans A. Rosbach

Beliggenhet og eksteriør

Utdypende artikkel: Operataket

Operahuset ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å gå for å se på utsikten mot byen.

Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.

Marmortaket starter helt i vannkanten

Foto: Hans A. Rosbach

Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikum

Foto: Even Thorbergsen

Operaen og Barcode (flyfoto 2015)

Flyfoto av Oslo sentralstasjon 2010, med Operahuset i Bjørvika i sør.

Foto: Wilhelm Joys Andersen

Interiør

Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.

Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest, og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.[9]

Publikum på vei opp trappen fra inngangen

Lobbyen sett fra en balkong

Foto: Hans A. Rosbach

Kunstnerisk utsmykking i foajeen

En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen

Lobbyen med blikk utover

Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.

Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen. Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.

Hovedsalen i operahuset har Norges største lysekrone,[10] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.[11]

I foajeen befinner det seg et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Oslo. [12]

Auditoriet til hovedscenen

Foto: Hans A. Rosbach

Salen til hovedscenen sett fra balkong. Vegger, gulv og balkongfronter er av eik.

Foto: Hans A. Rosbach

Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden

Den store lysekrona

Kunst

Operaen med She Lies i forgrunnen

Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.[13] Følgende kunstnere har bidratt:

Olafur Eliasson har laget relieffvegger rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.

Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.

Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.

Monica Bonvicini lager en skulpturen She Lies som flyter i havnebassenget.

Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.

Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon.

Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.

Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet laget av amerikanske Pae White, som gir illusjon av å være sammenkrøllet metallfolie, mens det i virkeligheten er helt flat vev.[14]

Priser

Operabygningen har fått disse prisene[15]

Statens Byggeskikkpris, 2008.[16]

Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)

Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)

Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)

International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)

Mies van der Rohe-prisen 2009 (EU-kommisjonen)

Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)

USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)

Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009

International Architecture Award 2010[17]

Houens fonds diplom i 2012

Restauranter

Brasserie Sanguine og Argent Fine Dining er restaurantene i Operahuset. Begge drives av Fursetgruppen restaurant group.

Referanser

^ Statsbygg: Operaen i Bjørvika

^ Stempler inn i Bjørvika, Bergensavisen 7. januar 2008

^ «I sum betyr det at staten spytter i drøyt 2 200 kroner for hvert besøk i operaen.» Finansavisen, mandag 22. oktober 2007

^ Statsbygg: «Prosjekt nytt operahus» Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.

^ NRK: «Operaen blir billigere»

^ Operaen fredet Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Riksantikvaren (Besøkt 21. januar 2014)

^ «Rapport: Operaen vil koste 17 milliarder på 40 år». Aftenposten. 28. januar 2017. «I løpet av de 40 første årene i det nye signalbygget, blir kostnaden drøyt 17 milliarder kroner høyere enn om operaen hadde fortsatt som før i Folketeateret ved Youngstorget.»

^ Drømmen er virkeliggjort, Aftenposten 13. april 2008

^ Daniel Butenschøn. «Tryllefløyen». Besøkt 12. april 2008. «før du trykkes under den lave inngangen, mot lobbyen. Her er det kraftig lys fra landets største sammenhengende glassflate, nesten ubrutt av stål og skjelettverk - en enhetlig materialbruk som preger hele huset. Ikke noe sted møtes mer enn tre materialer.»

^ Sun Iren Bjørnås (3. april 2008). «50 yrker under samme tak». VG. Besøkt 12. april 2008.

^ «Produksjonsstart av lysekronen». Statsbygg (byggherre). 24. januar 2007. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 12. april 2008.

^ Lars-Ludvig Røed: «Norge blir stadig høyere», Aftenposten 4. november 2011

^ Lars Elton: VG-dom over operakunsten Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41

^ Operautsmykking.no:«Sceneteppet til Nytt Operahus – Juryens beskrivelse, vurdering og konklusjon» Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine.

^ «Viktig pris til Snøhetta.» Aftenposten, 30. april 2009, kulturdelen side 10-11

^ Arkitektnytt:«Byggeskikkprisen til Snøhetta-operaen»[død lenke]

^ Arkitektnytt[død lenke]

Eksterne lenker

Offisielt nettstedRedigere på wikidata

(en) Kategori:Oslo Opera house – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

VG netts datagrafiske presentasjon av operabygget

Stortingsdokumenter om Operabygget

Operahuset i Oslo på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GeoNamesRedigere på wikidata

Kategorier: Den Norske Opera & BallettByggverk i OsloBjørvikaByggverk fullført i 2008Houens fonds diplomSnøhetta (arkitektfirma)Kulturminner i Sentrum (Oslo)Fredete byggverk i Oslo

Navigasjonsmeny

Ikke logget innBrukerdiskusjonBidragOpprett kontoLogg innArtikkelDiskusjonLesRedigerRediger kildeVis historikkSøk

Søk i Wikipedia

Forside

Svaksynte

Utmerkede artikler

Hjelp

Siste endringer

Prosjekt

Stilmanual

Skribentportal

Underprosjekter

Tinget

Torget

Notiser

Nybegynner

Tilfeldig side

Wikipedia

Kontakt Wikipedia

Doner

Wikimedia Norge

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Spesialsider

Permanent lenke

Sideinformasjon

Wikidata-element

Siter denne siden

Skriv ut / eksporter

Opprett en bok

Last ned som PDF

Utskriftsvennlig versjon

På andre prosjekter

Wikimedia Commons

På andre språk

Norsk nynorsk

Dansk

Svenska

Deutsch

Ελληνικά

English

Français

Italiano

中文

19 flere

Rediger lenker

Denne siden ble sist redigert 29. des. 2018 kl. 13:10.

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men