Tweet This

Norge

Det kongelige slott

Oslo-Slottet-916.jpg

Det kongelige slott ligger på Bellevue-høyden, ved enden av Karl Johan - Oslos hovedgate. Slottet er et av landets viktigste enkeltbygg, og et viktig symbol for norsk historie etter 1814. Byggearbeidene startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnstenen 1. oktober 1825. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, 26. juli 1849.

Oslo-Royal-Palace-240826561.jpg

Det kongelige slott eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Det er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien. Her holder Hans Majestet Kongen statsråd, mottar audienssøkende og holder offisielle middager. Mange utenlandske statsoverhoder som kommer til Oslo på statsbesøk, bor på Slottet. De fleste av de ansatte ved Det kongelige hoff har sin daglige arbeidsplass her.


Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.

Idylliske Slottsparken.

Idylliske Slottsparken.

Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.

Slottsparken

Slottsparken

Regler for bruk av parken

Vi har noen regler som regulerer hva som er tillatt og ikke. Disse har vi for at alle våre besøkende skal ha det hyggelig, og for at parkene ikke skal bli skadet.

Spis og kos deg

Alle kan ha piknik i parkene, men det er ikke lov til å grille. Vær også snill og bruk søppelkassene til det du ikke vil ta med hjem igjen.

Hunder er velkomne

Både mennesker og dyr er hjertelig velkommen, men hunden må du ha i bånd hele året, og vi setter stor pris på at du ikke lar den gå i bedene, grave eller gjøre fra seg der.

Foto er lov

Fotografering er ikke noe problem, men skal du spille inn en film må søke om særskilt tillatelse. Bryllupsfotografering i parken omkring Oscarshall er tillatt etter avtale.

Ballspill er lov

Du kan spille ball, leke og hygge deg i Slottsparken, men det er ikke lov å sette opp volleyballnett, fotballmål eller lignende. Husk å ta hensyn til de andre gjestene i parken og til planter, busker og trær.

Du kan både jogge og sykle

Det er lov å springe og sykle i Slottsparken, men bare på grusgangene. Vi vil gjerne at du som sykler tar hensyn til alle som går, og at du holder deg til 5 km/t – det tilsvarer omtrent gangfart. Har du dårlig tid så er det fint om du velger en rute utenfor parken.

Gå så mye du vil på gresset

I våre parker er det selvsagt lov til både å gå og ligge på gresset. Men det er fint om dere ikke går på avmerkede områder med nysådd gress.

Nyt blomster og trær!

Slottsparken har over tusen trær - noen av dem har vært med oss i 250 år. Du hjelper oss å ta vare på dem dersom du ikke klatrer eller henger i grenene - og heller ikke lar barna gjøre det. Dersom du ønsker å bruke hengekøye eller slakkline, må du bruke tre-vennlige (polstrede) festestropper.

Lukt gjerne på blomstene, men la dem stå i fred. Ikke plukk dem, og ikke tråkk inn i blomsterbedene. Vi vil gjerne at alle skal få nyte samtlige blomster, så det er heller ikke lov å plukke markblomster her.

Dette er heller ikke tillatt:

Parkering eller ferdsel med motorisert kjøretøy

Inntektsbringende virksomhet (som salg, innsamlinger, vervekampanjer, trening, utdeling av reklamemateriell og liknende)

Annonsering for inntektsbringende virksomhet, herunder for treningsgrupper, konserter, kulturarrangementer og liknende

Å bruke benker som trimapparater

Å «ommøblere» i parken ved å flytte på benker og avfallsbeholdere

Å lage natursti, hinderløype etc. ved at elementer bringes inn i parken og rigges til

Å telte i parken


H.M. Kongens Garde

Hans Majestet Kongens Garde er Kongehusets militære livvakt. Garden skal sørge for Kongefamiliens sikkerhet i fred, krise og krig.

"Det kongelige norske Gardeskarpskytterkompagni" ble opprettet 1. november 1856 for å bidra til vaktholdet rundt Kong Oscar I i Stockholm. Mot slutten av unionstiden ble Garden overført til Kristiania, og H.M. Kongens Garde har stått vakt ved Det kongelige slott og andre kongelige residenser siden 1888. Garden står vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

H.M. Kongens Garde har i dag fast vakttjeneste ved Det kongelige slott, Skaugum Hovedgård, Bygdø Kongsgård når den er i bruk, Akershus festning og Huseby leir.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

Det daglige vaktskiftet kl. 13.30 er det mange som ønsker å få med seg, og vaktskiftet har nærmest blitt en attraksjon i seg selv.

Vaktskifte

Hovedavløsning mellom avtroppende og påtroppende vaktstyrke skjer hver dag klokken 13.30. Om sommeren gjennomføres det noen ganger konsert eller drilloppvisning i forlengelse av hovedavløsningen. Når dette skjer, kunngjøres normalt i terminlisten på Gardens eget nettsted.

Vaktparader

Om sommeren gjennomføres egne vaktparader. Vaktparaden består av påtroppende og avtroppende vaktstyrke ved Det kongelige slott, ledet av korps fra Forsvarets musikk.

Paraden starter på Akershus festning klokken 13.10 med ridende politi i front. Ruten som følges går fra festningsplassen, Kirkegaten bort til Karl Johan og opp til Slottet. Paraden ankommer slottsplassen ca kl. 13.30 for deretter å gjennomføre hovedavløsning.

Når dette skjer, kunngjøres på Gardens eget nettsted


Omvisning

Slottet er åpent for omvisninger om sommeren. Billettsalget starter alltid 1. mars for omvisninger samme år. Alle som besøker Slottet må følge en guidet omvisning, og i sesongen holdes omvisninger hvert 20. minutt gjennom hele åpningstiden hver dag. I tillegg til besøk i Slottets vakreste representasjonsrom, settes det hvert år opp en egen utstilling. 

 

Billetter

Billetter er tilgjengelig gjennom Ticketmaster på nett eller på telefon 815 33 133. Sensongens billettsalg starter alltid 1. mars. Et lite antall billetter er tilgjengelig ved inngangen, men vi anbefaler å kjøpe billett i forkant da billettene ved inngangen raskt blir utsolgt.

BILLETTER

Bestilling av omvisning for lukkede grupper kan gjøres på e-post til grupper@billettservice.no eller til telefon 815 33 321.

Billetter 2019

Billetter til omvisninger på Slottet er tilgjengelig gjennom Ticketmaster fra 1. mars hvert år.

I sesongen er et lite antall billetter til samme dags omvisninger å få  kjøpt ved inngangen. Vær oppmerksom på at billettene ved inngangen raskt blir utsolgt. Vi anbefaler derfor å kjøpe på forhånd.

Priser sesongen 2018 var:

  • Voksne: 135,-

  • Kombinasjonsbillett Slottet + Dronning Sonja KunstStall: 200,-

  • Barn (3-12 år), honnør og student: 105,-

  • Barn under 3 år har gratis adgang

  • Ledsager for handikappede har gratis adgang

  • Forhåndsbestilte, lukkede grupper à 30 personer kr. 105,- pr. person.

Innhold i omvisningen

I tillegg til årets utstilling, får publikum en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom, som Ministersalongen og Statsrådssalen, Den hvite salong og Slottets fineste gjesteværelse - Kong Haakonsuiten.

Vi ser Fugleværelset, der alle som skal i audiens hos Hans Majestet Kongen venter på å bli annonsert, og Slottets festsaler. Daglige Spisesal benyttes mest til lunsjer. Lille og Store festsal er i bruk ved større arrangementer, og når det er gallamiddag på Slottet kan det dekkes til over 200 personer i Store spisesal.

Ved behov for mer informasjon, kontakt

Maisen Bonnevie, 22 04 88 20 (e-mail: maisen.bonnevie[at]slottet.no)

Nina Høye, 22 04 89 52 (e-mail: nina.hoie[at]slottet.no)

Les mer om slottet:

FAKTA: Det kongelige slott

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen, og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Oslo-royal-palace-449952094.jpg

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygget har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.

Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fra Kongen i statsråd.

Historien

Konstruksjon

Oslo-slottet-Karl_Johans_gate.jpg

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Residens for Bernadottene

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015). Fotograf: GAD

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass.

Permanent bolig

Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med Kong Haakon VII og dronning Mauds ankomost til Norge ble en kongefamilie fastboende på slottet og det trengtes derfor en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert som at hver nasjonaldag siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever i barnetoget som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene er fra i 1910 da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og i krigsårene 1940–1945. Det var også kong Haakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter med Norges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen hvor kongens tronstol er plassert.

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall

Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av de svenske unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene etter at Harald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.

Dronning Sonjas Kunststall

Oslo-slottet-Dronning_Sonja_KunstStall,_Parkveien,_Oslo,_Norway_2017-07-30_b.jpg

Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av Dronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året å fungere som et visningssted for kunst, kultur med utstillinger fra De kongelige samlinger.

Kulturminne

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Slottet sett fra baksiden Foto: Bjørn Erik Pedersen

Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Adresse

Vegadressen siden 2012 er Slottsplassen 1[5]. Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, 0010 Oslo.

 




Kilde

Wikipedia, og nettstedet til DET NORSKE KONGEHUS: kongehuset.no

Referanser

  1. ^ https://snl.no/Slottet

  2. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. september 2017»Regjeringa.no (norsk nynorsk). 15. september 2017. Besøkt 13. oktober 2017.

  3. ^ «Statsrådssalen»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  4. ^ «Dronning Sonja KunstStall»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  5. ^ Slottet har fått ny adresse Arkivert 24. august 2012 hos Wayback Machine. ABC Nyheter 21. august 2012

Eksterne lenker


Operahuset i Oslo

Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitekt- og designkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.

Innhold

1 Historie

2 Beliggenhet og eksteriør

3 Interiør

4 Kunst

5 Priser

6 Restauranter

7 Referanser

8 Eksterne lenker

Historie

Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christian Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo.[2] Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.

Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.[3] I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner[4], og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.[5]

Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål. Bygningen har fått mange priser, og ble fredet av Riksantikvaren 15. november 2012.[6] I en rapport fra NTNU er det beregnet at kostnadene for operaen de første 40 år i det nye bygget blir om lag 17 milliarder høyere enn om den fortsatte i Folketeateret på Youngstorget.[7]

Åpningsforestillingen 12. april 2008 ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener».[8] Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.

Operahuset i Oslo under bygging 2005, sett fra sjøsiden

Foto: Tomasz Sienicki

Operahuset under oppføring høsten 2006

Operahuset fortsatt under oppføring 3. februar 2007, sett fra høyden på Ekeberg sørøst for Oslo sentrum .

Foto: J. P. Fagerback

Operahuset i Bjørvika i februar 2007

Foto: Hans A. Rosbach

Operabygget ble kledt med hvit carrara-marmor. Bilde fra august 2007.

Foto: Hans A. Rosbach

Beliggenhet og eksteriør

Utdypende artikkel: Operataket

Operahuset ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å gå for å se på utsikten mot byen.

Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.

Marmortaket starter helt i vannkanten

Foto: Hans A. Rosbach

Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikum

Foto: Even Thorbergsen

Operaen og Barcode (flyfoto 2015)

Flyfoto av Oslo sentralstasjon 2010, med Operahuset i Bjørvika i sør.

Foto: Wilhelm Joys Andersen

Interiør

Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.

Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest, og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.[9]

Publikum på vei opp trappen fra inngangen

Lobbyen sett fra en balkong

Foto: Hans A. Rosbach

Kunstnerisk utsmykking i foajeen

En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen

Lobbyen med blikk utover

Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.

Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen. Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.

Hovedsalen i operahuset har Norges største lysekrone,[10] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.[11]

I foajeen befinner det seg et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Oslo. [12]

Auditoriet til hovedscenen

Foto: Hans A. Rosbach

Salen til hovedscenen sett fra balkong. Vegger, gulv og balkongfronter er av eik.

Foto: Hans A. Rosbach

Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden

Den store lysekrona

Kunst

Operaen med She Lies i forgrunnen

Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.[13] Følgende kunstnere har bidratt:

Olafur Eliasson har laget relieffvegger rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.

Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.

Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.

Monica Bonvicini lager en skulpturen She Lies som flyter i havnebassenget.

Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.

Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon.

Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.

Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet laget av amerikanske Pae White, som gir illusjon av å være sammenkrøllet metallfolie, mens det i virkeligheten er helt flat vev.[14]

Priser

Operabygningen har fått disse prisene[15]

Statens Byggeskikkpris, 2008.[16]

Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)

Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)

Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)

International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)

Mies van der Rohe-prisen 2009 (EU-kommisjonen)

Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)

USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)

Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009

International Architecture Award 2010[17]

Houens fonds diplom i 2012

Restauranter

Brasserie Sanguine og Argent Fine Dining er restaurantene i Operahuset. Begge drives av Fursetgruppen restaurant group.

Referanser

^ Statsbygg: Operaen i Bjørvika

^ Stempler inn i Bjørvika, Bergensavisen 7. januar 2008

^ «I sum betyr det at staten spytter i drøyt 2 200 kroner for hvert besøk i operaen.» Finansavisen, mandag 22. oktober 2007

^ Statsbygg: «Prosjekt nytt operahus» Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.

^ NRK: «Operaen blir billigere»

^ Operaen fredet Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Riksantikvaren (Besøkt 21. januar 2014)

^ «Rapport: Operaen vil koste 17 milliarder på 40 år». Aftenposten. 28. januar 2017. «I løpet av de 40 første årene i det nye signalbygget, blir kostnaden drøyt 17 milliarder kroner høyere enn om operaen hadde fortsatt som før i Folketeateret ved Youngstorget.»

^ Drømmen er virkeliggjort, Aftenposten 13. april 2008

^ Daniel Butenschøn. «Tryllefløyen». Besøkt 12. april 2008. «før du trykkes under den lave inngangen, mot lobbyen. Her er det kraftig lys fra landets største sammenhengende glassflate, nesten ubrutt av stål og skjelettverk - en enhetlig materialbruk som preger hele huset. Ikke noe sted møtes mer enn tre materialer.»

^ Sun Iren Bjørnås (3. april 2008). «50 yrker under samme tak». VG. Besøkt 12. april 2008.

^ «Produksjonsstart av lysekronen». Statsbygg (byggherre). 24. januar 2007. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 12. april 2008.

^ Lars-Ludvig Røed: «Norge blir stadig høyere», Aftenposten 4. november 2011

^ Lars Elton: VG-dom over operakunsten Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41

^ Operautsmykking.no:«Sceneteppet til Nytt Operahus – Juryens beskrivelse, vurdering og konklusjon» Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine.

^ «Viktig pris til Snøhetta.» Aftenposten, 30. april 2009, kulturdelen side 10-11

^ Arkitektnytt:«Byggeskikkprisen til Snøhetta-operaen»[død lenke]

^ Arkitektnytt[død lenke]

Eksterne lenker

Offisielt nettstedRedigere på wikidata

(en) Kategori:Oslo Opera house – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

VG netts datagrafiske presentasjon av operabygget

Stortingsdokumenter om Operabygget

Operahuset i Oslo på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GeoNamesRedigere på wikidata

Kategorier: Den Norske Opera & BallettByggverk i OsloBjørvikaByggverk fullført i 2008Houens fonds diplomSnøhetta (arkitektfirma)Kulturminner i Sentrum (Oslo)Fredete byggverk i Oslo

Navigasjonsmeny

Ikke logget innBrukerdiskusjonBidragOpprett kontoLogg innArtikkelDiskusjonLesRedigerRediger kildeVis historikkSøk

Søk i Wikipedia

Forside

Svaksynte

Utmerkede artikler

Hjelp

Siste endringer

Prosjekt

Stilmanual

Skribentportal

Underprosjekter

Tinget

Torget

Notiser

Nybegynner

Tilfeldig side

Wikipedia

Kontakt Wikipedia

Doner

Wikimedia Norge

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Spesialsider

Permanent lenke

Sideinformasjon

Wikidata-element

Siter denne siden

Skriv ut / eksporter

Opprett en bok

Last ned som PDF

Utskriftsvennlig versjon

På andre prosjekter

Wikimedia Commons

På andre språk

Norsk nynorsk

Dansk

Svenska

Deutsch

Ελληνικά

English

Français

Italiano

中文

19 flere

Rediger lenker

Denne siden ble sist redigert 29. des. 2018 kl. 13:10.

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men

 DCIM\100MEDIA\DJI_0910.JPG