Tweet This

Øyhopping til Oslofjordens øyperler

Øyhopping til Oslofjordens øyperler

Har du oppdaget Oslofjordens øyperler? En av Oslofjordregionens fineste kystopplevelser er øyhopping. Du kan ta fine dagsturer til forskjellige øyer - både de i Indre Oslofjord og de i Ytre Oslofjord. Nå er det tid for å planlegge sommerens øyhoppingsturer i Oslofjorden.

Se øyhoppingsguiden her - >

Tunsbergleden - den nye pilegrimsleden ved Oslofjorden

Tunsbergleden - den nye pilegrimsleden ved Oslofjorden

Tunsbergleden byr på et mangfold av kulturopplevelser i frodig landskap og lett tilgjengelig terreng. Edelløvskogenes brus og fuglekvitter er like fine lysegrønne om våren som røde om høsten. Vestfolds kystbyer med sine rike og varierte historier ligger som perler på en snor, og yrer av kulturliv sommerstid. Du kan også oppleve stille og bølgende kornåkre, sandstrender, blankskurte svaberg og duftende furuskoger. Sesongen for vandring er lang i Oslofjordsklimaet. Se Norges nye pilegrimsled ->>>

Hvervenbukta

Hvervenbukta

For de fleste er Hvervenbukta sol, sommer og badeliv. Tusenvis av mennesker finner hver sommer veien til Hvervenbuktas innbydende strender. Vender man blikket vekk fra sjøen kan man enda skimte av restene av herskapelig storhet. Få er klar over hvilken spennende historie som finnes her.
Se her ->

Mystiske Mølen

Magiske

MØLEN

SCROLL NED

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder, så skal du reise til det mektige naturområdet Mølen, så langt syd du kan komme i Vestfold fylke.

Alle foto: © Eirik Dahl - Visit Scandinavia/Vestfoldguide

Mølen er en bit av en diger grusavsetning som går rundt hele Skandinavia. Den ble dannet i kanten av innlandsisen i perioden 12.650 til 12.350 år før nåtid. I Sørøst-Norge kalles avsetningen for "Raet".

En av attraksjonene på Mølen er det enestående gravfeltet. Alle røysene, små og store, ligger der hemmelighetsfulle og mystiske, fordi det gjenstår mange gåter å løse for at vi skal kunne se det fulle bildet av hvorfor de ble bygget og hva de inneholder.

Den største av gravrøysene på Mølen

Et av verdens største naturmonumenter

fra siste istid

Mølen er navnet på en del av den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området. Grusryggen som dekker yttersiden av Mølen, er en del av det mektige Vestfoldraet. Det store raet gjennom Vestfold, kommer over fjorden fra Østfold, tar land ved Horten, brøyter seg mektig mot sør, streker opp i landskapet den form isbreene en gang hadde, måker seg vei gjennom Brunlanes og dukker i hav ved Mølen for deretter først å dukke opp igjen på øya Jomfruland utenfor Kragerø.

Er det din oppfatning at fortiden virkelig eksisterer?

GEORGE ORWELL

Norges mest spektakulære gravfelt

Omkring 1500 år f.Kr. oppsto skikken med å gravlegge enkeltindivider i store gravrøyser. Røysene ble plassert på toppene i landskapet, nær himmelen og med utsikt over havet eller vannveiene.Rullesteinsraet på Mølen ved Nevlunghavn var det perfekte sted for våre forfedre å bygge gravminner: God utsikt for de døde og rikelig med byggematerialer.

Gravrøysene ligger på flatene av enkelte strandvoller som ble dannet i perioder med ekstrem pålandsvind under landhevingen etter siste istid. På grunn av landhevingen kan de lavestliggende gravrøysene ikke være eldre enn et par tusen år. Men de eldste lengst oppe kan like gjerne stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr. Man vet lite om røysene, det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerrak er på en måte et naturlig sted for den siste jordiske reisen.

"Tiden er oss"

AUGUSTIN (354 - 430)

Det enorme gravfeltet inneholder 230 menneskeskapte steinrøyser. Den største har en diameter på 35 meter. De minste er to til tre meter i diameter og ligger som perlerader langs kystlinjen. De fleste er runde, noen er rektangulære og én er skipsformet.

Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene, i ettertid blitt kalt "Mølenskipet". Professor i nordisk arkeologi, Sverre Marstrander (Universitetet i Oslo) , fant på begynnelsen av 70-tallet rundt 70 skipsnagler og store mengder jernflis etter oppløste nagler i den ovale, skipsformede steinrøysen "Mølenskipet" . Her fant han også trekull, som han daterte ved hjelp av såkalte C14-prøver. På grunnlag av denne analysen konkluderte han med at røysen stammet fra eldre jernalder.

Denne dateringen ble umiddelbart imøtegått av arkeologen Trond Løken, som blant annet pekte på at skipsformen først og fremst kjennetegner yngre jernalder og at jernklinking av båter ikke ble vanlig før på 400-tallet etter Kristus.

Mølen - et hav av stein. Mølen, landtungen vest for Nevlunghavn er et imponerende sku der den ligger som et hundrevis av kvadratmeter stort steingulv. Isbreen fra siste istid skjøv kolossale mengder grus og stein foran seg og la det igjen som en morenerygg gjennom hele Vestfold.

"For historien og landskapet, eller rettere sagt landskapet og

historien, hører uløselig sammen"

ERLING JOHANSEN

Ynglingeætten sin familiegravplass?

Kanskje var Mølen gravplassen til en gren av den mektige Ynglingeætten?

"Langs Norskekysten fra Båhuslen til Bodø, på tanger og nes, koller og holmer, øyer og odder ligger sammenkastede, byggede, runde steinrøyser, ofte mange i flokk. De fortsetter innover langs innsjøer og vassdrag i Götaland og over til kystene og skjærgården i Finnland og Estland. De danner en kjede på tusener, vi vet ikke hvor mange tusen bare i det nuværende Norge."

Slik starter arkeologen A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938.

"Hvad er de?" spør han og konstaterer at det dreier seg om gravminner fra bronsealderfolket i Norge, Sverige, Finland og Estland.

"Mennesker som mener de kan forklare alt, setter ting inn i system de selv har konstruert, passende til deres behov for demping av livsangst, dødsangst og hungeren etter å være evig eksisterende."

PER HANSSON

Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølens den mest bemerkelsesverdige, ifølge Brøgger, først og fremst på grunn av den enestående beliggenheten. Slik beskriver han stedet:

"Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, - her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften."

"Hver sinnsstemning, ja, hvert øyeblikk

er av uendelig verdi, for det rommer i seg en hel evighet."

JOHANN WOLFGANG VON GOETHE (1749 - 1832)

Arkeolog Trond Løken var også en av de første som presenterte hypotesen om Mølen som gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten.

Kvadet Ynglingatal fra ca. 900 av skalden Tjodolv fra Kvine regner opp slektsledd av konger fra ynglingeætten i Uppsala, én etterkommer som forlot Uppsala og seks slektsledd av småkonger i Norge som stammet fra ham. Det er i strofene om kong Øystein Halvdansson, Løken mener å gjenkjenne Mølen:

En Øysteinn

fyr ási fór

til Byleists

bródur meyar

Ok nú liggr

und lagar beinum

rekks lodudr

á radar broddi

pars élkadr

hjá jofur gauzkum

Vodlu straumr

at vági kømr."

Diktet kan oversettes slik: "Men Øystein kom, slått av seilbommen, til Byleists brordatter (dvs. Hel) og nå ligger, heltenes innbyder, under steinhaugen på raets spiss, hvor Vadlas regnkalde strøm kommer til sjøen i nærheten av den gautske fyrste."

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Forstått på denne måte er øyeblikket ikke egentlig tidens, men evighetens atom. Det er evighetens første refleks i tiden, dens første forsøk på liksom å stanse tiden.

SØREN KIERKEGAARD

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Mystisk gåte

Hva er det våre forfedre har symbolisert på Mølen, eller har prøvd å signalisere ut til omverdenen og kanskje til universets guder? på Mølen? Ekspertene er ikke helt sikre på hvilke tradisjoner som knytter seg til Mølen og det er fortsatt en gåte og et mysterium hva gravrøysene inneholder, men arkeologene og ekspertene er ikke i tvil om at dette er gravrøyser for en herskapsslekt. Gravene har en strategisk plassering med vidt utsyn over landskapet, og de største fungerer som sjø- og landemerker. Man får ikke slike monumentale graver uten basis i rikdom og makt. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.

Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger, som blant annet kan skrive seg fra tidligere tiders piratbetonte gravrøverier og plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn. Det kan også være at røysene er bygget med fordypning med vilje, men er de det, så har ingen så langt en naturlig forklaring på det.

Trolig stammer de yngste røysene fra vikingtiden, men røysene som ligger høyere opp på stranden, kan være eldre. Kanskje har området vært brukt som gravsted i to tusen år.

Hvor mange ting har ikke fått sitt verd

fordi de skjer i rette øyeblikk!

WILLIAM SHAKESPEARE

Mølen er Nordens første Geopark

I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen. I tillegg er det viktig å opplyse om at Mølen er to ganger fredet – i 1939 for de spektakulære gravminnene og i 1970 på grunn av det rike fuglelivet på halvøya og sjøområdene omkring. Navnet Mølen, nevnt i sagaen år 1207, kommer av det norrøne mol, som betyr steinbanke eller steinvoll.

Sommerfuglene teller ikke måneder, men

øyeblikk - og allikevel har de tid nok.

UKJENT

Bergarter på Mølen

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Noen karakteristiske typer er:

Kvartsitter fra Telemark

Gneiser fra Kongsberg og Meheia

Kalkstein fra Grenland

Sandstein fra Ringerike

Granitt fra Drammen

Rombeporfyr fra Vestfold

Larvikitt

Ikke overraskende er larvikitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullesteinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.

HAVETS KRAFT

Lyder og synsinntrykk

du aldri glemmer

Mølen er et mektig sted i all slags vær og alle årstider, kanskje er det til og med mest imponerende å være her på en dag med skikkelig ruskevær. Storm, sol og regn om hverandre gir en fantastisk lyssetting. Himmelen er stor over mølen, og havet er uendelig. Det er aldri stille på Mølen. Med Skagerrak rett utenfor er det alltid vind i lufta, alltid bølger som slår mot land.

På en dag dønninger slår kraftig inn kan du høre kraftig undersjøisk rumling. Den fascinerende lyden du hører, er rullesteiner som ruller utover i dypet etter at bølgen og strømmene drar seg ut fra bredden igjen. Imponerende at så kraftig lyd som kommer fra under havoverflaten kan høres så godt fra rullesteinstranda. Lyden og synsinntrykket fra Mølen vil du aldri glemme.

Farlige grunnbrott

Like utenfor rullesteinstranden er det brådypt ned til 200 meter. Litt lenger ut ligger «Finnebåene», en undervannsfjellformasjon som strekker seg i ca. åtte hundre meters lengde. Ryggen har tre grunnbrott der den søndre og nordre er merket med jernstake. Mange skip har forlist her gjennom flere århundre. Selv ved pent vær kan man se grunnbråttene som går parallelt med Mølen bryte. På vestsiden stuper grunnen rett ned på Langesundsbuktens dype platå. Her faller det ytterligere av mot dyprennen ca. 4,5 nautiske mil lengre ut der dybden går helt ned til 400 meter.

Ved storm og uvær virker grunnen nærmest som en buffer for Mølen, der store havdønninger splittes med uforutsigbar strøm. Generelt på kysten er det en naturlig stigende havbunn inn mot fastlandet. Ved «Finnebåene» ut for Mølen er det ikke slik. Her reiser det seg en enorm undervannsvegg som stiger rett opp fra havdypet. Sammen med istidens utvaskelser og havdønningenes enorme krefter har disse topografiske og geologiske forhold over årtusener dannet naturfenomenet Mølen på Vestfoldkysten.

Ta en tur til Mølen og opplev sjøsprøyt og naturens krefter i vakkert spill. Den beste terapi på litt stressende og intense dager.

Turer og friluftsliv

Å vandre i urtidslandskapet på Mølen er en opplevelse man bør unne seg enten det er med familien eller dagens trimtur med hunden. Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden. I enden av rullesteinstrandens østside slynger kyststien seg inn i lavasteinområdet Saltstein.

Her finnes sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen. Det som gjør området så spesielt er at Saltstein består av en rekke odder og kvasse klipper med vulkansk opphav og som er fulle av dype teksturer som tar oss flere millioner år tilbake i tid.

Fascinerende er det at den fredede og tropeaktige sumpskogen, Sørskogen strekker seg inn på kyststien som for bare noen få skritt siden befant seg på et karrig lavafjell. I Sørskogen er det yrende fugleliv og frodige klaser av kaprifolium, som slynger seg oppetter stammene nesten som lianer!

FUGLENES HOVEDFLYPLASS

Første og siste

møte med Norge

Mølen er et av Norges viktigste fugletrekkslokaliteter vår og høst. Mølen Orintologiske Stasjon ble opprettet i 1976 av amatørorintologer i Vestfold for å overvåke fugletrekket på en av de mest interessante og trafikkerte trekklokalitetene langs norskekysten. Orintologer overvåker fugletrekket og registrerer og ringmerker fugl. Mølen kan med all rett kalles fuglenes hovedflyplass. Ingen annen norsk stasjon har registrert så mange forskjellige fuglearter.

Mølen fuglefredningsområdeMØLEN fuglefredningsområde ble opperettet av naturvernloven ved kgl.res av 2. oktober 1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til dykkende arter (dykkender, lommer, alkefugl m. fl.).

I området gjelder blant annet følgende bestemmelser:

1. Fuglelivet, herunder reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Brettseiling, bølgesurfing, dragesurfing (kiting) og annen vannsport regnes som unødig forstyrrelse.

Båtrettigheter o. l. som var etablert på fredningstidspunktet, er tillatt videreført, dog slik at det tas hensyn til fuglelivet.

2. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.

3. Hunder må ikke slippes ut i det fredede området.

MØLEN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE

Slik reiser du til Mølen

Det er enkelt å finne fram til Mølen som ligger midt mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Om du kommer reisende fra nord for Larvik, er det best å ta av fra E18 ved hovedavkjøringen til Larvik ved den nye motorveibroen. Og ankommer du noLangs hovedveien (Fv51) er det godt skiltet om hvor du skal ta av for å kjøre ned mot Mølen. Det er en stor parkeringsplass for besøkende til Mølen. Fra parkeringsplassen rusler du i 5 minutter før dette fantastiske landskapet åpner seg.

Kart som viser Mølens beliggenhet iVestfold fylke. Kilde: Statens kartverk.