Tur- og sommerferietips 2021: øyriket Bolærne i Ytre Oslofjord. Hei!» sa ferien! 🌸 ☀️🇳🇴 Vi testet ut fantastiske Færder nasjonalpark og øygruppen Bolærne. Vi badet🏊♂️ Vi fikk låne robåt🚣♀️ Vi spiste is🍦og masse deilig annet på øykafeen. Vi gikk turer, lange fotturer 🏃♀️i magisk skjærgårdsnatur…… Se her: ->
Har du oppdaget Oslofjordens øyperler? En av Oslofjordregionens fineste kystopplevelser er øyhopping. Du kan ta fine dagsturer til forskjellige øyer - både de i Indre Oslofjord og de i Ytre Oslofjord. Nå er det tid for å planlegge sommerens øyhoppingsturer i Oslofjorden.
Øyhopping i Langesundfjordens vakre skjærgård
Mye tyder på at det blir Norgesferie på de fleste i år også. Her har du en guide på hvordan du gjør øyhopping i skjærgårdsriket "Øyane":
Få et helt nytt syn på Tigerstaden. Ytterst på Sørenga inviteres du til lett tilgjengelig friluftsliv. Lei en kajakk og trill den rett ut i vannet. Enklere blir det ikke å se storbyen fra en helt ny vinkel.
Nå på slutten av sommeren har vi et glimrende turtips til deg som ønsker norsk skjærgårdssommer på sitt beste; HVALER!
Går du kyststien på Asmaløy får du alt det beste på sommermenyen; badestrender, gode fiskeforhold, solvarme svaberg, skalldyr i verdensklasse, kule uteserveringssteder, og turløype som er lokalisert i flott og unik natur med sjeldne insekter og flora, og landets største samling av sommerfuglarter. God tur
Velkommen til Mølen!
12 mektige gravhauger og en mengde små røyser avtegner seg mot himmelen på Mølen. Det er fortsatt en mystisk gåte hva og hvorfor disse røysene her bygget oppe på raet fra siste istid. I tillegg kan dette fantastiske stedet by på kyststien, vikinghistorie, sjelden flora, fugleliv, vulkanlandskap og geologi du ikke har sett maken til. God tur til Mølen! Se alt om Mølen her ->
Nevlunghavn preges av hvitmalte trehus, velstelte og frodige små hager, gamle rødmalte uthus og sjøboder, og nypussede tresnekker langs brygga. Nevlunghavn står på Unescos liste over verneverdige tettsteder, og verneplanen omfatter både bebyggelsen og de karakteristiske rundsvaene. 👍Se og nyt her ->>
Tunsbergleden byr på et mangfold av kulturopplevelser i frodig landskap og lett tilgjengelig terreng. Edelløvskogenes brus og fuglekvitter er like fine lysegrønne om våren som røde om høsten. Vestfolds kystbyer med sine rike og varierte historier ligger som perler på en snor, og yrer av kulturliv sommerstid. Du kan også oppleve stille og bølgende kornåkre, sandstrender, blankskurte svaberg og duftende furuskoger. Sesongen for vandring er lang i Oslofjordsklimaet. Se Norges nye pilegrimsled ->>>
Ta med sykkelen 🚴♀️ til vakre øya Veierland! ☀️ Her er det ingen biler på grusveiene, men lune viker, rolige og idylliske omgivelser. ✅ Se turguide vi har laget om øya: https://www.sommerferieinorge.no/veierland
For de fleste er Hvervenbukta sol, sommer og badeliv. Tusenvis av mennesker finner hver sommer veien til Hvervenbuktas innbydende strender. Vender man blikket vekk fra sjøen kan man enda skimte av restene av herskapelig storhet. Få er klar over hvilken spennende historie som finnes her.
Se her ->
OPPLEVELSER BRYGGELANGS
Litt historie og fremtid på én dag i Oslos havnemiljø SCROLL NED Oslos havneområde Opplev 10 000 år på én dag Visste du at i Oslos havneområde kan du oppleve 10 000 år på én dag? Sjøen som kommunikasjonsvei var en forutsetning for bydannelsen i Oslo. Beliggenheten ved fjorden er felles for både middelalderbyen Oslo, den nyanlagte Christiania fra 1624 og det utvidete Oslo anno 2019. Oslofjordens innerste del har vært preget av sjøfart helt siden de første jegerne som kom hit sjøveien for 10 000 år siden. Christiania, Pipervigens Havn. Slik så det ut i 1892, 47 år før det ble bestemt at Rådhusplassen skulle utsmykkes.. Legg merke til vestbanestasjonen og området til ventre for bygningen her hvor det i dag er inngangen til Aker Brygge og hvor blant annet Nesoddbåtene har sine bryggeplasser. Slottet og Victoria terrasse er også godt synlig i bildets øverste del. Fotografert fra Akershus festning. Fotograf: Axel Lindahl (1841–1906) Christiania, Pipervigens Havn. Slik så det ut i 1892, 47 år før det ble bestemt at Rådhusplassen skulle utsmykkes.. Legg merke til vestbanestasjonen og området til ventre for bygningen her hvor det i dag er inngangen til Aker Brygge og hvor blant annet Nesoddbåtene har sine bryggeplasser. Slottet og Victoria terrasse er også godt synlig i bildets øverste del. Fotografert fra Akershus festning. Fotograf: Axel Lindahl (1841–1906) Oslo-Oslofjorden-49.jpg Utenfor Sjømannsskolen (nå Kongshavn videregående skole) i Ekebergskråningen kan du se Oslos eldste kulturminne. I dette området er det også funnet noen av Oslos eldste spor etter bosettinger. Det er helleristninger som skal være rundt 6000 år gamle. Helleristning-01-Ekeberg-Oslo-Norge-1O2A3985.jpg Badeplasser-i-Oslo-15.jpg 100 meter nedenfor disse kulturminnene vil det de neste årene bli skapt nye byrom med omtrent 1500 vestvendte boliger ved vannkanten i det området som kalles Grønlia. Dette er foreløpig det siste prosjektet i Fjordbyen og planlegges ferdig i 2030. Oslo-Barcode1.jpg Appetitt på moderne arkitektur Oslo er i en stormende utvikling med en struktur av kunst og arkitektur. Den urbane fornyelsen står på to pilarer: arkitektur og kunst. Futuristiske bygninger skyter til værs over de nyutviklede delene av byen og rundt det en gang forlatte havneområdet. Oslo-dfe8.jpg Oslo-Opera-5.jpg Oslo-Architecture-sfw50.jpg Oslo-arkitektur-web-59.jpg Oslo-arkitektur7.jpg Oslo-arkitektur-i-o4.jpg En by i verdensklasse dukker opp. Gradvis over flere år har det trauste havnemiljøets hverdagsantrekk blitt skiftet ut med et kosmopolitisk bymiljø kledd i et sexy og stilfullt antrekk. Oslo-Barcode-dw3.jpg Oslo-Barcode-Sykkel-20.jpg Nedenfor kan du lese og se hvordan du kan oppleve Oslos urbane byutvikling, historie og fantastisk arkitektur i verdensklasse. Scroll ned og bli bedre kjent med Oslo. Finn turskoene, sykkelen, eller elektrisk sparkesykkel. Vi skal på tur på byens lengste opplevelsesrute. Oslo-havnepromenaden-radhusplassen-jpeg-IMG_3462.jpg HAVNEPROMENADEN Tur bryggelangs i Oslo En av verdens lengste Visste du at Oslo har en av verdens lengste havnepromenader? Oslos havnepromenade er en 9 kilometer lang opplevelsesrute, og strekker seg langs hele sjøfronten, fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i øst. Oslo-radhusplassen-1O2A8448.jpg Opplev Oslos urbane svar på turen i marka I begge ender av promenaden kan du fortsette turen langs kyststien. Fra Frognerkilen går kyststien videre rundt Bygdøy, og ved Alna fortsetter den sørover langs Ekeberg. Havnepromenaden er åpen hele året, og tilrettelagt for alle. havnepromenaden-784DD23D-7EF5-479C-BB85-FAAB8852C38F.jpg Langs ruten er det satt opp infopunkter i form av oransje containere av ulik størrelse. Her kan du lese om både fortid, nåtid og fremtid, se gamle bilder og følge tegneserieheltene Krüger og Krogh gjennom 1960-tallets Oslo. Kartillustrasjon av Havnepromenaden. Kilde: Oslo Kommune / Bymiljøetaten Kartillustrasjon av Havnepromenaden. Kilde: Oslo Kommune / Bymiljøetaten Oslo-wrdfr515.jpg Se kart og turbeskrivelse KLIKK HER Oslofjorden-storre-21858.png FRILUFTSLIV TELTTUR FOTTURER SYKKELTUR KAJAKK POST@OSLOFJORDGUIDE.NO Powered by Visit Oslofjorden
HAVNEPROMENADEN
Opplevelser som perler på en snor
Velkommen til Havnepromenaden. Et sted hvor du kan nyte Oslos fantastiske havneområde. Havnepromenaden er 9 kilometer lang og går langs Oslos sjøkant, helt fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i øst. Kyststien lar deg fortsette ferden langs kysten i begge retninger. Havnepromenaden er folkets promenade. Her kan du vandre gjennom de ulike områdene langs byens sjøfront, også de som ikke er ferdig utformet. Fjordbyen vokser, og promenaden vokser med den. Her er det rom for folkeliv, arrangementer, kunst og arkitektur, sport og fritid, shopping, bading og promenering. Følg den oransje merkingen, og stopp gjerne ved de 14 informasjonsskiltene som forteller om stedenes fortid og fremtid.Map data ©2020Terms of UseReport a map errorMapSatellite500 m God tur!01 Frognerkilen02 Kongen03 Filipstad04 Vika05 Tjuvholmen06 Vestbanen07 Akershusstranda08 Vippetangen09 Langkaia10 Bjørvika11 Sukkerbiten12 Sørenga13 Lohavn14 Kongshavn
01 Frognerkilen Oslo-Havnepromenaden-sjhfjfh47455.jpg Velkommen til Frognerkilen. Du står nå på Havnepromenadens vestligste punkt. Her møter Havnepromenaden kyststien som fortsetter rundt Bygdøy, der du kan oppleve Bygdøymuseene, Oscarshall og kongsgården. Vender du nesen østover kan du følge skiltene og lese om byens historie helt frem til Kongshavn. Oslo-Havnepromenaden-20.jpg KAPPKJØRING OG SKØYTELØP Frognerkilen er en naturlig og lun vik som har blitt benyttet som havn i lange tider. På 1700-tallet var Frognerkilen blant annet en viktig utskipningshavn for trelast. Navnet kommer fra Frogner hovedgård, som i sin tid eide hele stranden. Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933). Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933). Skøyteløp var en populær fritidssyssel lenge før skigåing, og folk tok i bruk både dammer og fjorden. 26. februar 1885 gikk den berømte norske skøyte- og kunstløperen Axel Paulsen inn til en knusende seier over nederlandske van der Zee, godt heiet fram av 30 000 tilskuere. Frognerkilen ble også brukt til travkjøring vinterstid, og Det Norske Travselskap holdt sin første kappkjøring her i 1875, en tradisjon som fortsatte til 1920-årene. I 1908 var Frognerkilen arena for innspillingen av Norges første spillefilm «Fiskerlivets farer. Et drama på havet». Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki. Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki. BYGDØY Sørvest for Frognerkilen ligger Bygdøy. I 1532 ble Bygdøy lagt under Kongen, og ble ladegård (avlsgård) under Akershus slott. De dansk-norske kongene drev jakt her, og Christian IV fikk også oppført et lite jakthus – som ble begynnelsen på Bygdø Kongsgård. I 1837 ga Karl Johan Bygdøy i gave til folket, som Oslos første folkepark. frognerkilen-IMG_4072.jpg Frognerkilen-IMG_4079.jpg INDUSTRI OG JERNBANE Innerst i Frognerkilen ligger det historiske industriområdet Skøyen, som blomstret opp etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Det første toget rullet over Frognerstranda 7. oktober 1872, og knyttet dermed Drammen til hovedstaden. Skabo Jernbanevognfabrikk etablerte seg her i 1874, og ble Norges første produsent av jernbanemateriell. Fabrikken produserte blant annet de blå Oslotrikkene med klengenavnet «Gullfisk». Skabo fikk raskt flere naboer, som Frognerkilen Fabrik (senere NEBB) og Thunes Mekaniske Værksted. Disse tre samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell; Skabo sto for vogner, Thune for damplokomotiv, og NEBB spilte en sentral rolle i elektrifiseringen av jernbanen. På slutten av 1980-tallet var det i midlertid slutt. Noen få, lave bygninger er bevart som minner etter industrien som var her og huser i dag kontorer, kafeer og butikker. »Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling. »Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling. FREMTIDEN Området rundt Frognerkilen har vært gjenstand for mye diskusjon, ettersom både E18 og jernbanelinjen har begrenset tilgjengeligheten til strandsonen. Allerede i 1909 foreslo arkitekt Ove Ekman en opparbeidet og beplantet promenade fra Filipstad til Skøyen. I dag er Statens vegvesen i gang med å regulere E18 i vestkorridoren, og Oslo kommune ser på muligheten for å knytte Frognerstranda tettere til byen. Et viktig mål er nye og bedre gang- og sykkelveier, og redusere støy og forurensning. God tur videre! Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune Frognerkilen Frognerkilen er en kil, eller trang vik innerst i Oslofjorden, mellom Filipstad (Oslo), Skillebekk og Skøyen i øst og Bygdøy i vest. Frognerkilen er en naturlig båthavn, da den ligger lunt til. Frognerkilen har navn etter Frogner hovedgård, som eide hele stranden fra Frognerelven til Skillebekk, som var grense mot Bymarken. Ved innseilingen til Frognerkilen ligger på østsiden Kongen, som er klubbhuset til Christiania Roklub, og på vestsiden Dronningen, som inneholder klubb- og selskapslokalene til Kongelig Norsk Seilforening. Frognerkilen inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Om vinteren i årene 1880–1900 når fjordisen hadde lagt seg ble det laget til en skøytebane hvor blant annet Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert, og mester dengang ble Edvard Engelsaas. Kilde: Wikipedia Tagged: Frognerkilen, Havnepromenaden, Oslo, Attraksjoner 02 Kongen
Velkommen til Kongen. Kongen Marina, som det egentlig heter, er et havneanlegg med hele 800 båtplasser og 9 brygger. Tidligere var Frognerstranda et yndet sted for rekreasjon for beboerne i området – også de kongelige. Med flott utsikt til Bygdøy og Oscarshall, var dette et idyllisk sted. Kommunen etablerte derfor både offentlige badehus og småbåthavn her.
LYSTSLOTT OG BADEHUS
På den andre siden av fjorden troner Oscarshall, lystslottet til kong Oscar I. Oscarshall sto ferdig i 1852 og er tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong for kong Oscar I og Dronning Joséphine. Slottet disponeres fremdeles av kongefamilien og er åpent for publikum. Til Oscarshall hørte det til et svært påkostet badehus, som lå på en flytebrygge nedenfor lystslottet. Lenge trodde man at badehuset hadde blitt revet, men da Statsbygg i 2009 skulle restaurere kafeen «Sæterhytten» øverst på Dronningberget, ble det gjort en spennende oppdagelse. Sæterhytten viste seg å være kongens gamle badehus! Det var blitt satt på land og ombygget til en tidsriktig sæterhytte, i tråd med tidens trender innen hagekunst.
KONGEN TIL KONGEN
I 1878 ble den eksklusive foreningen Christiania Roklub etablert, men først mange år senere ble drømmen om eget klubbhus virkelighet. Kongen er bygget i nordisk nybarokk og tegnet av arkitekt Ole Sverre – som også var klubbens første formann. Kong Haakon VII var til stede under åpningen 18. juli 1925.
Medlemmer av Christiania Roklub har deltatt i flere OL, både før og etter andre verdenskrig, men tross sportslig suksess trengte klubben å spe på inntektene. Det ble arrangert danseaftener, og på taket av klubbhuset lyste et stort reklameskilt for Frydenlund Bryggerier. Det skulle ta lang tid før kvinnene fikk bli medlemmer. Etter to generalforsamlinger og mye diskusjon ble det i 1976 endelig tillatt for damene å ta årene fatt, og siden har kvinnene rodd i land over halvparten av klubbens seirer.
Fra 1965 til 1970 ble Kongen tilholdssted for legendariske Club 7, kanskje landets viktigste kulturarena på 1960- og 1970-tallet. På Club 7 foregikk det meste: konserter, eksperimentelt teater, moderne poesi, dans og fri kjærlighet. På slutten av 1980-tallet ble Kongen ombygd til kontorer, selv om medlemmer av Christiania Roklub fremdeles kan leie lokalene til festlige anledninger.
DRONNINGEN
Tvers over fjorden ligger bygningen Dronningen, og det var derfor Kongen fikk navnet sitt. Bygningen du ser i dag åpnet i 1932 og er tegnet av de kjente arkitektene Bjercke og Eliassen. Forgjengeren brant i 1929, og ble erstattet av dagens funkisbygning, som var en av Oslos mest populære sommerrestauranter på 1930-tallet.
FREMTIDEN
Frognerstranda har et stort potensiale som rekreasjonsområde for de vestlige byområdene i Oslo. Havnepromenaden vil i fremtiden gi bedre fremkommelighet og rekreasjonsmuligheter for fotgjengere og syklister. Kongens nabo, Fergeterminalen, skal moderniseres, og det planlegges en ny pir for cruisebåter
her.
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Tagged: Kongen, Kongen Marina, Seilbåter, Oslo, Havnepromenaden, Frognerstranda, Drammensveien
1 Likes Share
OSLO, NORWAYPOST@VISITOSLOFJORDEN.NO
Powered by Visit Scandinavia All Rights Reserved © Visit Oslofjorden
Velkommen til Filipstad. Filipstad ble utviklet som havn på slutten av 1800-tallet, og er sentral i Oslos havnehistorie.
Filipstad fikk trolig navnet sitt etter apotekeren Philip Moth, som hadde urtehage her på 1600-tallet. På 1800-tallet var området preget av friluftsbåter, klubbhus og båtforeninger, og på 1930-tallet lå det et svømmestadion med vannpolobane her. Tidlig på 1900-tallet begynte arbeidet med å opparbeide kaia til industrihavn med havnekraner, lastebrygger og skur.
KAFFEBRENNING
Kjenner du lukten av nybrent kaffe? Johan Johannson, bondesønnen fra Askim, startet i 1866 import av blant annet kaffe, og flyttet virksomheten til Filipstad i 1958. Her bygget han et 40 meter høyt og helautomatisk kaffebrenneri. I dag brennes 25 prosent av Norges kaffe her, men i fremtiden skal kaffeproduksjonen flyttes fra Filipstad.
BANAN-MATTHIESSEN
Det var hit den aller første bananbåten la til kai en septemberdag i 1905. Bananbåten var lastet med hele 3 000 kg bananer! Den nytenkende mannen som startet importen av bananer til Norge var trelasthandler Christian Matthiessen, som raskt fikk kallenavnet Banan-Matthiessen. Han grunnla det som i dag heter Bama, som lenge hadde fruktlageret og bananmodneriet sitt på Filipstadkaia.
FILIPSTADBANANEN
Kanskje enda mer kjent enn Banan-Matthiessen selv, er den seks meter høye bananskulpturen som sto på taket av bananmodneriet hans i 40 år. Filipstadbananen ble laget på bestilling av kunstner Trygve Fredriksen, og ble ett av Oslos mest kjente landemerker. Det vakte derfor stor oppsikt da bananen ble fjernet i 1994. Lurer du på hvor den ble av? I dag står den på Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum.
— Tekst: Erik Tøraasen Fra albumet: «Blomster og bananer».
POPKUNST OG AMERIKABÅT
Filipstadbananen er muligens ikke et kunstverk i seg selv, men bananen har inspirert en av verdens mest kjente pop-kunstnere, Claes Oldenburg. Historien forteller at Oldenburg tok Amerikabåten fra Utstikker I som liten gutt, og at den store gule bananen på Filipstadkaia fanget interessen hans. I voksen alder har Oldenburg blitt kjent for sine enorme versjoner av hverdagsgjenstander som hamburgere og pølse i brød. Han mener selv at alt sammen startet med Filipstadbananen.
Filipstad i 1970. Fotograf: Widerøes Flyveselskap. Kilde: Oslo byarkiv / oslobilder.no
FREMTIDEN
Fremover vil det skje store endringer på Filipstad. Du står nå midt i den fremtidige Framnesallmenningen. Her skal Havnepromenaden og fjordtrikken gå, og det skal skapes nye store og små byrom. Filipstad skal bli en utvidelse av sentrum med mange boliger og arbeidsplasser. Her kommer det også skole, og motorveien planlegges lagt i tunnel. Ytterst mot fjorden kommer en ny stor offentlig park med bademuligheter. Samtidig skal fergeterminalen moderniseres og få en ny pir for cruiseskip. Filipstad skal gjennomgå den samme transformasjonen som Tjuvholmen og Sørenga. Det er bare å glede seg.
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over en bro over kanalen som skiller strøkene.
I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeformede hvite innslagene av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.
Noen før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidriften på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.
Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av Bull, Edvard og utgitt av Olaf Norli (no, 1918). Opphavsperson ukjent. Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.
RETTERSTED
Navnet Tjuvholmen er ingen tilfeldighet. På 1600-tallet var det vanlig i Norge å benytte holmer og skjær som rettersted for tyver og andre forbrytere. Tjuvholmen skal ha vært en slik holme.
Bukta mellom holmen og det som i dag er Aker Brygge, ble opprinnelig kalt «Rakkerbukten». Den gangen var Tjuvholmen en øy, men utfyllinger har bundet den med fastlandet.
FERIEPARADIS
I 1757 startet stiftsprost Holmboe et pottemakeri her. Det skulle bestå i 80 år og produserte blant annet glaserte kakkelovner. Tjuvholmen, eller Tyveholmen, som overklassen sa, var også landsted for den fornemme familien Andresen, som eide vakre Skøyen hovedgård.
På initiativ fra Oslo Byes Vel, ble det på slutten av 1830-tallet åpnet et sjøbad for kvinner på Tjuvholmen. Den gangen var det egne bad for kvinner og menn.
På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen.. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Akershus seet fra Tyveholmen. Opphavsperson: Narve Skarpmoen.
Utenfor holmen lå også «Hestebadet» der arbeidshester ble vasket rene ved arbeidsdagens slutt. På midten av 1850-tallet drev F. H. Frølich fyrstikkfabrikk på Tjuvholmen, men det ble et kortvarig eventyr da fabrikken brant opp kun fem år senere.
Området ble også brukt til flammende sosialistmøter. 6. juli 1847 ble det første av tre utendørsmøter holdt den sommeren . Dette møtet regnes som byens første i sitt slag – og inngår også i historien i Gunnar Heibergs skuespill «Tante Ulrikke». Området ble da regna som en del av forstaden Pipervika.
Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.
KAI OG SØPPEL
Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til Havnevesenet fem år senere. De startet så utfyllingsarbeidet og opparbeidingen av kaier. Flere utstikkere og skur ble ført opp, blant annet for å huse Renholdsverkets gatesop og søppel. Arealet på Tjuvholmen økte fra 5 til 35 dekar, og denne utstrekningen og bebyggelsen ble beholdt helt til 2005. Da startet den siste store ombyggingen av området.
KULTURELL BYDEL
I årenes løp har Tjuvholmen vært tilholdssted for Fred. Olsens rederi, Nylands mekaniske verksted, Aker Engineering og Statens balletthøgskole. Denne blandingen av kunst, kultur og kontor har blitt videreført i dagens utforming av den nye bydelen. Tjuvholmen består i dag av tre deler, adskilt av kanaler.
Rundt 1 500 mennesker bor her, mens 1 700 har Tjuvholmen som arbeidsplass. Flere arkitekter har vært involvert i utformingen av Astrup Fearnley Museet, hotellet The Thief, parker, restauranter, butikker og øvrige kunst- og kulturtilbud. Ytterst er det anlagt en skulpturpark og en barnevennlig badeplass, som er åpen for alle.
Høst ved Astrup Fearnley.
Kunstnere som Damien Hirst og Pushwagner har stilt ut kunsten sin i Skur 13. Livet under vann er heller ikke glemt – hundrevis av betongelementer utgjør et kunstig rev. Revet er blitt tilholdssted for småfisk og skalldyr, og har blitt et populært sted blant sportsdykkere. Vil du se byen fra et annet perspektiv, kan du ta glassheisen, Tjuvtitten, som fra 54 meters høyde gir deg 360-graders utsikt over hovedstaden.
Hotellet “The Thief”.
— Tekst: Fred Åkerström Fra albumet: «Två tungor» © 1964 Multitone AB, adm. Warner/Chappell Music Scandinavia AB Trykt med tillatelse av Notfabriken Music Publishing AB
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Tagged: Tjuvholmen, Aker Brygge, Oslo
1 Likes Share
OSLO, NORWAYPOST@VISITOSLOFJORDEN.NO
Powered by Visit Scandinavia All Rights Reserved © Visit Oslofjor
March 6, 2020 09 Langkaia Langkaia-Oslo-web-749233.jpg Velkommen til Langkaia. På Langkaia kan du oppleve en ferdig utviklet delstrekning av Havnepromenaden. Promenaden fungerer her som et grønt og mykt bindeledd mellom Operaallmenningen og Festningsallmenningen. Duften av kaffe på Langkaia Eksotisk Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder. Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der. Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget. Illustrasjon hentet fra boken "Gamle Christiania-billeder" av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893). Opphavsperson ukjent. År 1893.. "Gamle Christiania-billeder" skannet side nr. 82. nb.no Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget. Illustrasjon hentet fra boken "Gamle Christiania-billeder" av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893). Opphavsperson ukjent. År 1893.. "Gamle Christiania-billeder" skannet side nr. 82. nb.no Økt varehandel Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder. Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Vippetangen: På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn. Opphgavsperson: Westergaaard, H.W. http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01205#sthash.kOMgIniQ.HApUOl31.dpuf Oslo museum Vippetangen: På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn. Opphgavsperson: Westergaaard, H.W. http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01205#sthash.kOMgIniQ.HApUOl31.dpuf Oslo museum Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året. En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her. John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Også for mer vanlige folk De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen. Smughandel Tollboden fanget likevel bare opp den lovlige innførselen av varer som kom sjøveien til Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Oslo-langkaia-Kaffe-93ee996.jpg Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig. Kaffe og andre velduftende varer fra fjerne steder ble nok derfor handlet i langt større grad enn kildene viser. HAVNELAGERET Havnelageret står i dag som et monument over den enorme utviklingen sjøfarten gjennomgikk i tiden rundt første verdenskrig. I glansperioden var dette lager for varer fra hele verden. Det var sildegrossisten Jacob Schram som, sammen med arkitekt Bredo Berntsen, realiserte drømmen om et havnelager i Oslo. Unik bygning. Havnelageret sett fra Oslo operahus. Havnelageret en svær mastadont av en bygning, men allikevel på mange måter en vakker bygning med uvanlig arkitektur. Tross størrrelsen så synes vi den ikke er til sjenanse for miljøet og mindre bygningsmasse i nærheten. Unik bygning. Havnelageret sett fra Oslo operahus. Havnelageret en svær mastadont av en bygning, men allikevel på mange måter en vakker bygning med uvanlig arkitektur. Tross størrrelsen så synes vi den ikke er til sjenanse for miljøet og mindre bygningsmasse i nærheten. Havnelageret sto ferdig i 1920. Aktiviteten i havna var stor, og byen trengte et skikkelig sted å lagre alle varene som kom sjøveien. Prosjektet ble på folkemunne kalt for «Jacobs Drøm», for «en slik himmelstrebende bygning hadde byen aldri sett maken til». Med sine 32 000 kvadratmeter var Havnelageret Europas største bygning i betong! Havnelageret dominerer på Langkaia. Havnelageret dominerer på Langkaia. Bygningen er 140 meter lang og 40 meter høy. Stilen kalles nordisk nybarokk, men bygningen har også klassiske elementer og detaljer i jugend. Bygget er så godt fundamentert at det ble ansett som «urivelig». På grunn av størrelsen, måtte det fundamenteres på fjell. Før en i det hele tatt kunne begynne å bygge, ble det derfor slått ned 1550 betongpæler, hver på 20–24 meter. Bygningen ble så solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig. Men tidene endret seg, og på midten av 1980-tallet ble Havnelageret bygget om til kontorer. I dag huser det hovedkontoret til Dagbladet, NTB og Forsvarsbygg. Langkaia kan beskrives som en eneste lang utsiktspromenade mot operaen, og er naturlig nok favorittstedet for de som skal fotografere operahuset i Oslo. Badstuemiljøet som har blomstret opp i Oslo havn de siste årene finner man også her langs bryggen på Langkaia, og for å ikke snakke om det pulserende badstuemiljøet på SALT, bare noen få meter sydover fra her dette bildet er fotografert. Se mer av SALT nedenfor. Langkaia kan beskrives som en eneste lang utsiktspromenade mot operaen, og er naturlig nok favorittstedet for de som skal fotografere operahuset i Oslo. Badstuemiljøet som har blomstret opp i Oslo havn de siste årene finner man også her langs bryggen på Langkaia, og for å ikke snakke om det pulserende badstuemiljøet på SALT, bare noen få meter sydover fra her dette bildet er fotografert. Se mer av SALT nedenfor. Dette bildet er fotografert omtrent ett år før bildet ovenfor. Dette bildet er fotografert omtrent ett år før bildet ovenfor. SISTE REISE MED DONAU DS «Donau» var et transportskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 i Hamburg, og tonnasjen var 9 025 bruttoregistertonn.[1] Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av norske jøder under krigen. 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen. Bare ni av disse kom levende tilbake. Det var her fra Utstikker I på Langkaia at det tyske transportskipet «Donau» forlot kaia 26. november 1942 med 532 norske jøder om bord. 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Noen dager senere ankom skipet havnebyen Stettin i Polen. Derfra ble de transportert videre med tog. 1. desember, samme dag som de ankom dødsleiren Auschwitz, ble alle barn, kvinner og arbeidsudyktige menn drept. Det tyske fraktskipet DS Donau. Her fotografert 1. januar 1930. Fotograf ukjent. Det tyske fraktskipet DS Donau. Her fotografert 1. januar 1930. Fotograf ukjent. Senkingen På eller rett før 16. januar 1945 (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes festet Roy Nilsen fra Milorg og Max Manus fra Kompani Linge ti tidsinnstilte limpet-miner (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Meningen var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde Drøbak. Da skipet ikke ennå hadde nådd åpen sjø, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. 16. januar 1945 festet sabotørene Roy Nilsen og Max Manus en tidsinnstilt bombe på Donau som senket det tyske transportskipet slik at det ble stående i 45 graders vinkel på en grunne ved Drøbak. Foto fra 1952 da vraket ble hevet og fjernet for opphugging. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket 16. januar 1945 festet sabotørene Roy Nilsen og Max Manus en tidsinnstilt bombe på Donau som senket det tyske transportskipet slik at det ble stående i 45 graders vinkel på en grunne ved Drøbak. Foto fra 1952 da vraket ble hevet og fjernet for opphugging. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Max Manus fra Kompani Linge på vraket av skipet han var med å senke, da det ble hevet i 1952. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Max Manus fra Kompani Linge på vraket av skipet han var med å senke, da det ble hevet i 1952. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Det var 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned og halve skroget under vann. En viktig grunn til senkingen var at skipet i denne perioden ble brukt til transport av tyske styrker fra Norge til kontinentet. Disse styrkene skulle settes inn som forsterkninger på pressede frontavsnitt, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å sørge for at færrest mulig av disse forsterkningene kom fram. Syv år etter senkingen ble vraket trukket av grunnen og slept til Bremerhaven for opphugging. Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk ved Akers Mek. Reparasjon ble vurdert, men 15. august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp. En liten skipsklokke ble tatt vare på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge ved Hjemmefrontmuseet før den ble overført til HL-senteret i 2014. Bare ni av jødene som gikk om bord på Donau, overlevde andre verdenskrig. Kanskje noe mindre kjent er det at 25. februar 1943 ble ytterligere 158 jøder sendt fra Filipstadkaia med skipet «Gotenland». Et minnesmerke over de deporterte norske jødene er reist på Akershusstranda. AMERIKABÅTEN KOMMER Fra Utstikker I hadde Den Norske Amerikalinje A/S terminal fra 1924 og til ut på 1960-tallet. Amerikalinjens passasjerskip gikk i fast rute mellom Oslo og New York, og skipene var i mange år en viktig forbindelse mellom Norge og «det norske Amerika», hvor rundt 800 000 nordmenn hadde utvandret til på slutten av 1800-tallet. «Amerikabåten» bakker ut fra Langkaia i Kristiania, rundt 1920, fartøyet er DS «Stavangerfjord», i bakgrunnen kan en se Sjømannsskolen på Ekeberg. «Amerikabåten» bakker ut fra Langkaia i Kristiania, rundt 1920, fartøyet er DS «Stavangerfjord», i bakgrunnen kan en se Sjømannsskolen på Ekeberg. «Amerikabåtens» juleanløp i Oslo ble alltid møtt med forventning. Når båten, fullt opplyst og med juletre i masten, la til ved kai, ble den tatt i mot av store folkemengder med musikkorps i spissen. EVERGREEN På Festningsallmenningen står en rød vaiende skulptur. «Evergreen» av Christian Bermudez er et midlertidig kunstverk på Havnepromenaden. «Evergreen» tar utgangspunkt i ballastplantene som kom til Oslo havn med seilskutene. «Evergreen» av Christian Bermudez «Evergreen» av Christian Bermudez Ballast var nødvendig for å stabilisere store seilskuter, og ved omlossing ble ballasten dumpet i havnen. Ballasten inneholdt ofte frø, som kunne slå rot når de ble dumpet. Kunstverket består av en skulptur, ballastplanter i bed og malerier på bakken og vises i 2015–2016. Tekst: Bymiljøetaten/Oslo kommune Mer om Christiania tollsted på Lokalhistoriewiki. Mer om tollboden i Oslo på Lokalhistoriewiki. Ragnhild Hutchison: Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century 1, SJH, 2011 (https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 ) Knut Sprauten: Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814, Cappelen, Oslo, 1992 (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069) Hans-Jørgen Jørgensen: Det norske tollvesenets historie, Oslo: tolldirektoratet, 1969, SALT Velkommen til SALT Art & Music Et vellykket kunstprosjekt bryggelangs på Langkaia blir bare bedre og bedre med et større og variert kulturprogram år for år. SALT er en kulturarena med fantastisk beliggenhet på kaia midt i hjertet av Oslo. Konserter, teater, sauna, kunstutstillinger, filmforestillinger, festivaler, foredrag, ulike events og mye mer. SALT-Oslo-web-886315.jpg Kontrast Havneområdet i Oslo er i voldsom utvikling og futuristiske bygninger med metall- og glassfasader popper opp her og der. Som et motstykke og en kraftig kontrast til det moderne bildet av Norges hovedstad er det befriende med en slik kulturell smeltedigel SALT har utviklet seg til å bli. Hva med en dampende badstueopplevelse inne i en gammel akevitt-tønne? Hva med en dampende badstueopplevelse inne i en gammel akevitt-tønne? Hva er SALT? Enorme fiskeheshjer i massivt treverk og skiftende utstillinger byr på pirrende undring. Hva er nå dette? Reklame for Lofoten? Norsk hytteliv? Oslo badstuers hovedkontor? Festivalområde? På den tidligere havnen står blant annet fire trekantede konstruksjoner som alle er levninger av gamle, nordnorske fiskehjell fra Lofoten. Den ene er bygd om til et amfi og en badstue med plass til 125 mennesker. Den andre er et arrangementslokale og de to resterende kan brukes som konsertlokaler med plass til opptil 400 personer. salt-IMG_3261.jpg Fargerike matvogner, skjeve treskur og små hytter i stygg plank huser lune spisesteder. Sauna-fasiliteter i akevitt-tønner og templer i plank. Disse originale bygninger og installasjoner gjør at du raskt trives i dette havneområdet som kanskje får deg til å føle at du er inne på et slags fremtidens festivalområde. Den inkluderende stemningen her er herlig fri og positiv løssluppen. Salt-IMG_3366.jpg Det startet som et slags kunstprosjekt, da en pyramidehjell – en trekantet fiskehesje for tørrfiskfremstilling – ble flyttet fra Sandhornøya utenfor Bodø, via Bergen for en kort utstillingsperioden under Hansa-dagene, til Oslo og vestsiden av Bjørvika i 2017. Den anerkjente finske kunstneren Kaarina Kaikkonen skapte en kunstinstallasjon av brukte skjorter i detoffentlig rom på SALT Art - Music. Skjortene hang og slang på den største fiskehesjen i et halvannet år før det ble ny utstilling her februar 2020. Den anerkjente finske kunstneren Kaarina Kaikkonen skapte en kunstinstallasjon av brukte skjorter i detoffentlig rom på SALT Art - Music. Skjortene hang og slang på den største fiskehesjen i et halvannet år før det ble ny utstilling her februar 2020. I utgangspunktet skulle det “nomadiske kunstprosjektet SALT” vise frem kunst som skulle løfte folks interesse for havet og den norske kystkulturen. I hvor sterk grad kunstprosjektet har bidratt til å øke folks bevissthet om havet vites ikke, men prosjektet har i hvert fall i sterk grad vært et positivt og uoriginalt innslag i Oslos byutvikling, og byens befolkning og turister har trykket SALT til sitt bryst. salt-IMG_3261.jpg salt-IMG_3292-copy.jpg Etter hvert kom badstuene og kaldtvannskulpene, kulturscenen og utekinoen, beduinteltet med vannpiper og markedet for håndverkskunst. Salt er med andre ord ganske mange ting på én gang. Kunstprosjektet er midlertidig og skal stå ut 2020. Hva som så skjer vet man ikke i skrivende stund, men la oss håpe SALT står i mange år til. God kunst og et vellykket bymiljøprosjekt tåler mange flere år. Prøv sauna – midt i hjertet av Oslo. TA MED VENNER TIL SALT – FÅ EN FLOTT SAUNA-OPPLEVELSE Ta sauna i vår største badstue - med plass til 100 personer. Bestill din egen, private badstue - sammen med gode venner eller kollegaer. Ukentlig underholdningsprogram med live-musikk, DJ, film, impro-teater og andre aktiviteter. BESTILL BILLETTER NEDERST PÅ SIDEN! SAUNA SESSION (HELG) Mal+nettside_saunasession.jpg ÅPNINGSTIDER: FREDAG: 15-23:30. LØRDAG: 12- 23:30. SØNDAG: 12-21. Hver helg inviterer vi til en varm saunaøkt i Árdna-, Skroget- og tønne-badstuene. På fredager og lørdager har vi DJ-er som spiller i baren i Árdna, og dansegulvet er klart for deg. På søndager spiller vi chill-out-musikk og har en atmosfære for total avslapning. Vi utfører ritualer i badstuen fredag-søndag. Fredag: Kl. 16, 17, 19 og 20. Lørdag: 13, 14, 16, 17, 19, 20, 22 og 23. Søndag: Kl. 13, 14, 16, 17, 19 og 20. Aldersgrense etter kl. 18: 20 år. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150 (ta med student-ID). 50% avslag for barn fra 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Grupper over 10 personer må sende en henvendelse til info(at)salted.no Bestill billett nedenfor - eller ta sjansen på drop-in. WEEKDAY BATH & SAUNA Mal+nettside_weekday.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - TORSDAG: Kl 15- 21. Velkommen til Weekday Bath & Sauna i Skroget. I tillegg til Skroget, vil også vår største badstue Árdna, være åpen onsdager og torsdager. Utenfor har vi to kaldkulper, samt to dusjer. Svett ut giftstoffene i kroppen og kjøl deg ned i kulpene når det blir for varmt. Avslutt arbeidsdagen din på SALT. Vi utfører ritualer i badstuen tirsdag til søndag. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150,- (ta med student-ID). 50% avslag for barn 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Billetten inkluderer inngang Skroget og Árdna (onsdag og torsdag) med tilgang til kaldkulpene. Innsjekking i Árdna eller Naustet. MORNING BATH & SAUNA Mal+nettside_morning.jpg ÅPNINGSTIDER: LØRDAG - SØNDAG: 9-12. Start morgenen din med en god damp i Skroget. Hver lørdag og søndag åpner vi opp vår badstue Skroget klokka 09.00 og holder dampen i gang til kl. 12 for alle morgenfugler. Utenfor har vi to kaldkulper, samt to utedusjer. Svett ut giftstoffene i kroppen og kjøl deg ned i kulpene når det blir for varmt. Start dagen din på en sunn måte. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150,- (ta med student-ID). 50% avslag for barn 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Billetten gir tilgang til Skroget og kaldkulpene kl. 09:00 - 12:00. Innsjekking i Árdna. BESTILL DIN EGEN PRIVATE SAUNA - HIMMELSAUNA: Mal+nettside_himmelsauna.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - LØRDAG: 12:30 - 22:00 Velkommen til vår nye badstue Himmelsauna, to tønner som ligger høyt oppe med utsikt over fjorden, og kun er åpne for private bestillinger. Rett utenfor kan du sitte rundt bålet sammen med venner eller kollegaer. Trenger du å kjøle deg ned, kan du bruke våre kaldkulper som er ved siden av Árdna. Begge badstuene tar 8 personer, og du kan bestille en eller begge to. Ta med eget håndkle eller lei et i baren for kr 50,-. Ta med hengelås eller kjøp til kr 50,-. Badedtøy er påkrevd. Ikke tillatt å ta med egen alkohol. Innsjekking i Naustet på hverdager og resepsjonen i helgene. PRISER: En tønne koster Kr 1.992,- (2 timer, opptil 8 personer) Begge tønnene koster Kr 3.984 (2 timer, opptil 16 personer). Kr 249,- pr ekstra person (maks 2 pr badstue). Standardbestilling er for opptil 8 personer for en tønne, og 16 personer for to tønner. Bestill online eller drop-ins. BESTILL DIN EGEN PRIVATE SAUNA I NAUSTET: Mal+nettside_naustet.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - LØRDAG: 12.30 - 22:00 Naustet badstue ligger på baksiden av Cafe Naustet og kan ta opptil 8 personer. Du kan bestille 2-timers økter i baren på Café Naustet eller online på forhånd. Du er velkommen til å kjøle deg ned i kaldkulpene bak Árdna. Og du har tilgang til egen garderobe og dusj i Naustet. PRISER: Kr 830,- for opptil 4 personer i 2 timer. Kr 200,- pr ekstra person (maks 4 ekstra). Bestill billetter til Naustet-badstuen nedenfor, eller ta sjansen på drop-in (ingen inngang garantert). Billetter for ekstra personer kan kjøpes i andre trinn av bestillingsprosessen eller i baren i Cafe Naustet ved ankomst. INFO OM DINE BILLETTER Billetter kan ikke refunderes. Vi kan flytte sauna-bestillinger senest 2 dager i forveien. Vi kan dessverre ikke bytte billetter i helgene eller i høytider. Billetter kan kun endres en gang. GAVEKORT: Ønsker du å kjøpe gavekort til badstuene våre, kan du enten kjøpe et fysisk kort til 1) Sauna Session/Weekday Bath & Sauna eller 2) Private Sauna i Cafe Naustet og i Himmelsauna. Du finner også digitale gavekort til Sauna Session og Weekday Bath & Sauna online. LES DETTE FØR DU TAR SAUNA HÅNDKLE: Ta med håndkle eller lei et i baren for kr 50,-. HENGELÅS: Ta med hengelås eller kjøp en for kr 50,-. GARDEROBE OG DUSJ: Ligger rett utenfor Árdna saunaen. Vi har to utendørs dusjer. BADETØY OG SKO: Badetøy er påbudt i badstuene. Du bør ta med egne flip-flops siden gulvet kan være varmt. ALKOHOL: Ikke tillatt å ta med egen alkohol. Aldersgrense: 20 år etter kl. 18 i Sauna Session. MEDLEMSKAP: Et badstuemedlemskap koster kr 800,- pr år, gir tilgang til rabatterte billetter til våre offentlige badstuer og flere av våre sauna-arrangementer. Medlemskap kjøpes i saunaen Árdna eller i Naustet. FORHÅNDSSALG: Det elektroniske forhåndssalget for Weekday Bath & Sauna/Sauna Session stenger kl. 18 på hverdager og søndager, og kl. 20 i helger. DROP-IN: Går du glipp av forhåndssalget, må du ta sjansen på drop-in. Badstuen kan bli fullbooket. NAUSTET: Forhåndsalget for badstuen i Naustet stenger kl 11 samme dag. REGLER FOR GRUPPER PÅ 20+ PERSONER: Grupper må kjøpe billett på forhånd. Vi refunderer ikke gruppebestillinger. Vi flytter ikke hele eller deler av gruppebestillinger. FLERE SPØRSMÅL? Ta en titt her BESTILL BILLETTER HER ÅPNINGSTIDER/OPENING HOURS CAFÉ NAUSTET: Mandag: Stengt/closed Tirsdag - torsdag: 12:00 - 23:00 Fredag: 12:00 - 24:00 Lørdag: 10:00 - 24:00 Søndag: 10:00 - 22:00 SAUNA SESSIONS: Fredag: 15:00 - 23.30 Lørdag: 12:00 - 23:30 Søndag: 12:00 - 20:30 WEEKDAY BATH & SAUNA:Tirsdag-torsdag: 15:00 - 20:30 MORNING BATH & SAUNA:Lørdag-søndag: 09:00 - 12:00 Ovenfor kan du holde deg oppdatert på siste nytt fra SALT, samt arrangementsoversikt som viser hva som skjer på en av Europas kuleste kunstprosjekter. God tur videre!
OSLOS BYHAVN
Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvík, som betyr Byvika, og her har det vært havn i over 1000 år. Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt, og utfyllingene resulterte blant annet i delingen av buktene Bjørvika og Bispevika.
I 1624 brant det gamle Oslo ned, og byen ble flyttet vestover til den andre siden av Bjørvika. Ny havn ble etablert utenfor strandlinjen som gikk omtrent der Dronningens gate går i dag.
Tett på. I Oslo er det korte avstander mellom byens urbane asfaltjungel .
Bjørvikas betydning som byhavn ble styrket på 1800-tallet med etablering av jernbane og frakt av varer fra havna og inn i landet.
OSLO BØRS
Med varehandelen kom behovet for en børs i Oslo. Etter at Oslo ble hovedstad i 1814, ble det også viktig å fremstå som en, og Oslo Børs ble vårt første «hovedstadsbygg».
Oslo Børs
Børsen ble oppført i årene 1826–28 i empirestil, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Interiøret er påkostet og viser hvor viktig det var for den nye nasjonen å markere seg som en egen stat med egen grunnlov, til tross for at vi fremdeles var i union med Sverige.
OSLO S
Like bortenfor Børsen åpnet Østbanestasjonen i 1854, som sørlig endestasjon for Norges første jernbane; hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvold.
Et staselig bygg, som med sin beliggenhet fungerte som byens sentralstasjon helt til Oslo S tok i mot de første togene i 1980.
Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon med 150 000 mennesker innom hver eneste dag.
Paléhaven
Paléhavens paviljong sett fra havnen Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.
Palèhaven modell. Ukjent opphavsmann. Kilde Oslo Museum.
Paléhaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.
Paléhavens paviljong sett fra havnen.
Paviljongen
Skisse av Paléhaven og området omkring I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen. Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.
Haven videre
Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.
BJØRVIKA I FREMTIDEN
I moderne tid var Bjørvika lenge kjent som et trafikkert område med en av Norges største rundkjøringer, Bispelokket. Det som startet med Operaen er nå i ferd med å bli et helt nytt byområde midt i Oslo sentrum. Dagens Bjørvika representerer på mange måter det nye Oslo, med kulturinstitusjoner, næringslokaler, parker og attraktive leiligheter.
Operaen, tegnet av Snøhetta, sto ferdig i 2008. Operaen fikk adresse Kirsten Flagstads plass 1, etter operaens første sjef. Siden den gang har operataket på kort tid blitt ett av Oslos mest brukte byrom.
Så kom «Barcode» eller Operakvarteret som det også heter. Snart står to nye landemerker ferdige; det nye Deichmanske hovedbiblioteket, som bygges der Bispelokket lå, og det nye Munchmuseet, som skal bygges på Paulsenkaia.
Skyline i Barcode som ble “borte”. I mange år trodde mange at denne fasaden skulle bli “ansiktet utad” i Oslo havn. Nå er det kommet mange nye bygninger som gjemmer denne perleraden av arkitektonisk kunst.
Operaen
Norges første operahus har blitt folkeeie. Operaen i Oslo har befestet seg som en arkitektonisk og kunstnerisk suksess som overstrømmes av besøkende både på innsiden og utsiden. Det er det første operahuset i verden der man kan gå på taket, og har blitt en av Norges store turistattraksjoner.
Fjordbyen Oslo er i stor forandring. Operaen var på mange måter startskuddet
Det var en lang og kronglete vei mot et nytt operahus i Oslo. Den Norske Opera & Ballet ble grunnlagt i 1957 og Folketeateret ved Youngstorget ble landets første operahus. I år 2000 ble det besluttet at byen måtte få et nytt operahus beliggende ved vannet i Bjørvika i det sentrale Oslo.
Arrangementer ute og inne.
Det ble holdt en designkonkurranse som arkitektkontoret Snøhetta vant. Byggingen av operaen ble gjort i årene 2003-2007 og innvielsen av operahuset skjedde 12. april 2008.
Med skarpe kanter og fasade av hvit marmor ser operahuset som det stiger opp av Oslofjorden. Her kan de besøkende vandre opp på taket, og siden åpningen i 2008 har dette vært en av favorittsyslene til turistene som besøker Norge.
Fantastisk arkitektur. De nærmeste fem bildene ovenfor er fotografert av A. Aleksandravicius.
For Snøhetta var målet å skape en ny samlingsplass - ikke bare for opera- og ballettbesøkende, men en opplevelsesplass for hele Oslo og byens turister.
Operaen har tre saler for opera, ballett og konserter. I den største salen henger Nordens største lyskorone - 7 meter bred og 8.5 tonn tung.
SHE LIES
Utenfor Operaen flyter kunstverket «She lies» av Monica Bonvicini. Kunstverket er en tolkning av Caspar David Friedrichs maleri «Das Eismeer» fra 1823 til 1834, og beveger seg rundt sin egen akse i følge med tidevannet og vinden. Vær og lysforhold endrer skulpturen og blir en del av den. God tur videre!
Sørenga Sjøbad ern varm julidag i 2019.
På Sørengautstikkeren ligger det allerede en stor badepark. I tillegg blir det boliger, arbeidsplasser, studentboliger, kontor- og konferansesenter, butikker, kaféer og barnehager i Bjørvika. Noe er ferdig bygget, men området er i stor utvikling, og endrer seg fra dag til dag.
Munchmuseet
Høsten 2020 åpner det nye Munchmuseet ved Oslos sjøkant, skreddersydd for store kunstopplevelser. Her kan du oppleve mer av Munch enn noen ganger før – på helt nye måter. Det nye museet vil tilby kunst og kultur i 13 etasjer, og inspirere alle til å komme tett på Munchs liv og kunst.
Det nye Munchmuseet åpner i 2020
Den nye bygningen byr på kunst, kultur og matopplevelser i 13 etasjer, og toppes av en av Oslo vakreste utsikter. Det nye museet skal styrke sin posisjon som et av verdens ledende kulturreisemål og inspirere alle til å komme tett på Munchs kunst.
Edvard Munch er Norges viktigste bidrag til verdenskunsten. Munchmuseets samling er svært ettertraktet internasjonalt, og i det nye museumsbygget kan vi for alvorlig ta ut potensialet i samarbeid med andre, store museumsinstitusjoner og bringe kunst til Norge som aldri tidligere har vært vist her til lands.
Gjennom Stenersen-samlingen og satsingen på samtidskunst vil vi vise Munchs vedvarende innflytelse i hans egen samtid, så vel som på dagens generasjon kunstnere.
Museet åpner for publikum høsten 2020, og blir et av verdens største museer tilegnet én kunstner.
11 utstillingssaler er fordelt over syv etasjer, og de store arealene gir muligheter for nye og annerledes kunstopplevelser.
Bygningen er tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.
Med 13 etasjer blir bygningen 58 meter høy, og får et bruttoareal på 26 313 m2.
Museet blir et såkalt «futurebygg», der betong og stål er miljøvennlig og kan resirkuleres.
Fasaden er dekket av gjennomskinnelig, perforert aluminium.
Tekst: Munchmuseet
Deichman Bjørvika
Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder - for store og små. Kunnskapsrike bibliotekansatte inviterer deg til fordypning, kunnskap og glede - på dine premisser.
Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. og åpner 28. mars 2020
Åpningsfest for Deichman Bjørvika
Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene, og vi byr på en skattkiste av spennende innslag i alle bibliotekets seks etasjer. Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene lørdag 28. mars med en høytidelig åpningsseremoni, og så er det fritt fram å utforske det nye biblioteket på egenhånd. Vi kommer til å innvie de ulike scenene våre med variert innhold, og på kvelden blir det dans, musikk og moro med Oslos kanskje beste fjordutsikt. Åpningsdagen avslutter vi med DJs, slik at du kan danse inn biblioteket helt til midnatt – med byens beste utsikt over Oslofjorden og Operaen. Vi fyller på med mer detaljert program etter hvert, men pass på at du allerede nå setter av tid til Oslos beste folkefest. Velkommen!
Lørdag 28. mars 2020
13:00 - 23:59
Kilder; Oslo Kommune ved Bymiljøetaten, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Bjørvika Utvikling; Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
Tagged: Bjørvika, Oslo, Havnepromenaden, Fjordbyen
Christian Radichs gamle alder på 83 år er ingen hindring for at hun er i full bruk mer enn noen gang. Hun ble bygget med intensjon om å ha sitt virke som skoleskip og slik ble det, og fortsatt i dag er seilskuta et skoleskip. I tillegg til undervisnning og regattaer arrangerer Radich flere arrangementer og aktiviteter gjennom hele året. Dette er events som alle er velkommen til å delta på.
Velkommen til en bildereise i skjærgårdsriket
TJØME
Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.
Overnatting? Flotte hytter og hus for utleie på Tjøme - sjekk ut vår oversikt over alle AIRBNB i Vestfold →
GAMLE DAGER
Øyriket Tjøme
For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.
Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 10 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.
Sommernatt i
RØSSESUNDET
Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000.
Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.
Kontrastrik
NATUR
Unike naturområder
Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat.
Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.
Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.
Tjømes Landemerke - Vipperfyret på
VERDENS ENDE
Verdens Ende
På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.
Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler.
Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.
Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.
I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.
Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn. I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.
Typisk Verdens Ende - høy himmel, vid horisont.
I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?
Færder
NASJONALPARKSENTER
Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester.
Verdens Ende er først og fremst et sted for rekreasjon og friluftsliv.
Verdens Ende har en meget fin gjestehavn.
Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.
Verdens Ende sett fra syd. Foto: Arne Kjeldstadli
Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.
Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske.
FÆRDER NASJONALPARK
Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene?
– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.
Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han.
Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig.
Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland.
- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.
Naturreservatet
MOUTMARKA
Moutmarka
Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.
Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.
Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakre landskapet i Moutmarka.
RØSSESUNDET
Båttur i Røssesundet
Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer.
Sett sydover
Sett nordover.
I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.
Map data ©2019 Google
50 m
HVASSER
Hvasser
Hvasser er den nest største øya i Tjøme kommune. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser. Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet.
Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.
"Hardt le", malt av Christian Krogh.
Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.
Den populære gjestehavnen i Sandøsund
Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.
“TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!
— Oslofjordens Friluftsråd
Begge foto av Startbua ovenfor: Oslofjordens Friluftsråd.
På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.
Tjøme sett fra syd, med øyeme Sandø og Hvasser nærmest. Foto: Arne Kjeldstadli
I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.
Badestranden Lilleskagen på Hvasser.
Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.
Området veksler mellom koller og sletter, og mellom skog og svaberg. Isskurte svaberg, såkalte hvalskrottfjell, er av bergarten monzonitt. Det er flere jettegryter i sjøkanten, blant annet en nedenfor den lille fyrlykten. I området ligger to gode sandstrender, ofte med yrende liv på solskinnsdager, og det brukes også som turområde. Det er en parkeringsplass nær Hvasser kapell. Stier fører herfra til Lilleskagen. Sør for Krukehavn ligger Mellombakken med Fynstranda - enda et navn som må henspeile på likhet med dansk natur. Dette ca. 40 dekar store området er et fint rekreasjonssted.
Hvassers unike flora og lanskapsvernområde
FAGERBAKKE
Rik og unik flora
Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.
Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!
I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.
PRICELESS! En tur langs Jørestrandveien og skjærgården på søndre del av Tjøme-øya Hvasser nå i mai måned, er kanskje den vakreste skjærgårdsturen du kan tenke deg. Blir det tilstrekkelig med mange varme soldager, så skal det selv i mai være helt greit med en frisk dukkert også.
Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider. I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet!
Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.
Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.
Map data ©2019 Google
100 m
SANDØ
Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute.
Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.
Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute.
Visste du at Edvard Munch har malt motiv fra Veierland, Tønsbergfjorden og
TJØME?
Rikt kulturliv
Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.
De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.
Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->
Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.
Bare et steinkast fra Norges eldste by Tønsberg, ligger et av verdens viktigste våtmarksområder. Det er få områder i Norge som slår dette våtmarksområdet i artsrikdom. Så godt som hvert år registrerer ornitologene nye arter.
Rødstilk
Ekstremt artsrikt våtmarksområde
I Tønsberg har fuglene funnet seg sin egen lille oase midt blant industri og næringsliv, nemlig Ilene naturreservat. De fleste av oss er nok ikke klar over dette sumpaktige stedets store betydning.
Ilene er som bensinstasjoner og veikroer er for oss mennesker på lange reiser, hvor det tankes opp, strekkes på beina og spise litt. Ilene fungerer som en slik bensinstasjon for fugler som er på trekk vår og høst.
Trekkfugler er helt avhengige av rasteplasser under vår- og høsttrekkene.Trygge stoppesteder, slik som på Ilene, er helt avgjørende for at fuglene skal komme frem dit de skal. Den “livløse” gjørma på Ilene inneholder masse børstemark, skjell og andre organismer som er proteinrik kost for fuglene.
Krikkand
Mange arter beveger seg langt; ikke bare over landegrenser, men også mellom kontinenter. Våtmarksfugler på trekk fra Sør-Europa og Vest-Afrika til Nord-Norge og Svalbard har behov for hvile og påfyll av mat underveis.
Dette finner de bare i våtmarkene. Ilene inngår derfor i et livsviktig nettverk av rasteplasser for våtmarksfuglene. Det er også mange dyr og planter som trives i våtmarka. 30% av alle verdens dyre- og plantearter finnes i våtmark. På Ilene er det sett nesten 300 fuglearter, og over 200 plantearter pluss et ukjent antall insekter.
I det grunne vannet på Ilene finnes store ålegressenger og ingen steder i Norge er det like mye blåskjell som her. Det finnes også mange andre slags skjell, sniler og børstemark som er viktig mat for trekkfuglene. Mennesker har brukt Ilene i århundrer, og for at strandengene ikke skal gro igjen av takrørsiv, busker og trær så beiter det fortsatt husdyr på Ilene.
Internasjonal vernestatus Ramsar
Ilene inngår også sammen med Presterødkilen i et nettverk av slik våtmarker som har internasjonal vernestatus, Ramsar. Ramsarkonvensjonen ble laget i byen Ramsar i Iran i 1971. Nesten 170 land har skrevet under på avtalen som betyr at det de må verne minst et våtmarksområde og bruke landets våtmarker på en bærekraftig måte.
Fiskeørn
Den fargerike gravanda er typisk for Ilene. Den lever av snegler og andre bunndyr som den finner i mudderet i gruntvannsområdet. Typisk hekkefugl i skjærgården, sees ofte her i april og mai.
Fisker ål og annen småfisk på grunt vann. Vanlig på Ilene i juni, juli og august. Gråhegreeller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae), som er store pelikanfugler (Pelecaniformes).
Knoppsvanene kommer for å beite på ålegressengene. I vinterperioden november til og med februar, er den perioden i løpet av året med minst antall fuglearter i Ilene. Knoppsvaner, kråker, og måker er de vanligste fuglene i den kalde årstid på Ilene.
Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen med gjess. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl og er livskraftig. Grågåsa kommer i svært stort og dominerende antall etter hekking i skjærgården.
Vipe er vanlig på hekk. Hekker på dyrket mark. Vipa eter hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, og insekter, for eksempel tovinger, møll, biller, maur, sirisser og ulike larver, men også litt edderkopper og snegler. Vipa har brede vinger og er en dyktig flyver. Veldig typisk å se på Ilene i mars måned.
Vår største vadefugl. Vanlig på hekk. Storspove (Numenius arquata) er en fjæretilknyttet fugleart i snipefamilien, og det lange nebbet egner seg til å finne småkryp i sanden med. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl
Storspove blir cirka 48–57 cm lang og har et nebb som utgjør omkring 9–15 cm.April og mai er måneder du enkelt ser Storspove på Ilene.
Sangsvane(Cygnus cygnus)
Bildet ovenfor: Sangsvane(Cygnus cygnus) er envåtmarkstilknyttet fugleartsom tilhørerandefamilien.Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fraknoppsvanenepå det gulenebbetog en rettere hals. Sangsvanene trives best på nordligere bredddegrader, og i Norge den er oftere å se i Nord-Norge enn på Østlandet, og nesten ikke å se syd for Oslofjorden. Men på Ilene trives den godt i februar og mars.
Naturreservatet ble opprettet i 1981. Grensene ble endret i 1988 og i 2012. Naturreservatet er 1084 dekar stort. Knapt en tredjedel er landareal. Allerede i 1948 ble fuglelivet i på Ilene fredet.er viktige fuglebiotoper, og det er registrert om lag 250 ulike arter. Noen arter bruker området til mellomlanding og spisested under trekkene, andre arter hekker i området. Flokker på tusen fugler er ikke uvanlig. Ornitologer driver med ringmerking og registrering av fuglelivet på Ilene, der det er satt opp et spesielt 8 meter høyt fugleobservasjonstårn. Den tidligere husmannsplassen Holmen brukes til informasjonssenter for natur- og miljøvern, administrert av Fylkesmannen i Vestfold.
Ilene tilhører Jarlsberg hovedgård. Det var 30 husmannsplasser under Jarlsberg, og to av dem lå utenfor Ilene, Søndre Holmen og Nordre Holmen.Tjuvholmen ligger ytterst mot Byfjorden, og her var Tønsbergs rettersted i middelalderen. Herfra er det praktfull utsikt inn mot Nordbyen og Slottsfjellet. Her var det brygge tilhørende Jarlsberg hovedgård. Herfra ble herskapene i båt brakt ut til Bolærne der de hadde landsted.
For 1200 år siden lå elvemunningen omtrent der E18 i Tønsberg går i dag, og vikingene hadde en romsligere "Byfjord" å seile på. For bare få hundre år siden var våtmarkene på Ilene fremdeles sjøbunn. I flate kystlandskap blir virkningen av landhevingen etter istiden særlig tydelig. Ennå stiger landet rundt Oslofjorden med 20-30 cm på 100 år, nok til at Ilene langsomt endrer karakter.
Store deler av sjøarealet er et delta istadig endring, formet av bunnfelte fin-stoffer fra Aulielva i møte med tidevannog bølger. Der ferskvann og saltvannmøtes over vide, langgrunne flater, opp-står et næringsrikt miljø med storproduksjon av planter, fisk og små dyr.Ved fjære sjø åpnes dette rike “matfatet”for vadefugler, ender og gjess. Hele 253 fuglearter er observert her, men på langt nær alle er typiske våtmarksfugler.
Ilene rommer et mangfold av natur-miljøer. Plantenes toleranse for tidevann,salt og bølger avspeiles i vegetasjonen,ofte som tydelige soner. Undervanns-enger med ålegras, og strandenger somoversvømmes mer eller mindre hyppigav tidevannet, er eksempler på natur-typer og plantesamfunn med vidutbredelse. Godt over 200 plantearterer kjent fra området.
Ilene har vært beitet i århundrer. Også idag holdes strandenger åpne av husdyr;storfe ved Tjuvholmen, hester på VestreIlene. Dette er avgjørende for mangearter våtmarksfugl, som bruker de fuktigeengene til hekking, hvile og næringssøk.Uten beite gror engene snart igjen medtakrør, busker og trær. Forskjellen på hverside av gjerdet ved fugletårnet illustrererdette tydelig.
Les om besøkssenteret på Ilene
Kilde og referanser:
Wikipedia, Besøkssenter våtmark Ilene, Vestfold Fylkeskommune, Miljødirektoratet
