Fuglenes Eldorado i Oslofjorden

ILENE NATURRESERVAT

Bare et steinkast fra Norges eldste by Tønsberg, ligger et av verdens viktigste våtmarksområder. Det er få områder i Norge som slår dette våtmarksområdet i artsrikdom. Så godt som hvert år registrerer ornitologene nye arter.

Scroll ned

Rødstilk

Ekstremt artsrikt våtmarksområde

I Tønsberg har fuglene funnet seg sin egen lille oase midt blant industri og næringsliv, nemlig Ilene naturreservat. De fleste av oss er nok ikke klar over dette sumpaktige stedets store betydning.

Ilene er som bensinstasjoner og veikroer er for oss mennesker på lange reiser, hvor det tankes opp, strekkes på beina og spise litt. Ilene fungerer som en slik bensinstasjon for fugler som er på trekk vår og høst.

Trekkfugler er helt avhengige av rasteplasser under vår- og høsttrekkene.Trygge stoppesteder, slik som på Ilene, er helt avgjørende for at fuglene skal komme frem dit de skal. Den “livløse” gjørma på Ilene inneholder masse børstemark, skjell og andre organismer som er proteinrik kost for fuglene.

Krikkand

Mange arter beveger seg langt; ikke bare over landegrenser, men også mellom kontinenter. Våtmarksfugler på trekk fra Sør-Europa og Vest-Afrika til Nord-Norge og Svalbard har behov for hvile og påfyll av mat underveis.

Dette finner de bare i våtmarkene. Ilene inngår derfor i et livsviktig nettverk av rasteplasser for våtmarksfuglene. Det er også mange dyr og planter som trives i våtmarka. 30% av alle verdens dyre- og plantearter finnes i våtmark. På Ilene er det sett nesten 300 fuglearter, og over 200 plantearter pluss et ukjent antall insekter.

I det grunne vannet på Ilene finnes store ålegressenger og ingen steder i Norge er det like mye blåskjell som her. Det finnes også mange andre slags skjell, sniler og børstemark som er viktig mat for trekkfuglene. Mennesker har brukt Ilene i århundrer, og for at strandengene ikke skal gro igjen av takrørsiv, busker og trær så beiter det fortsatt husdyr på Ilene.

Internasjonal vernestatus Ramsar
Ilene inngår også sammen med Presterødkilen i et nettverk av slik våtmarker som har internasjonal vernestatus, Ramsar. Ramsarkonvensjonen ble laget i byen Ramsar i Iran i 1971. Nesten 170 land har skrevet under på avtalen som betyr at det de må verne minst et våtmarksområde og bruke landets våtmarker på en bærekraftig måte.

Fiskeørn

Eksempler på fuglearter du kan se gjennom året:

Gravand

Den fargerike gravanda er typisk for Ilene. Den lever av snegler og andre bunndyr som den finner i mudderet i gruntvannsområdet. Typisk hekkefugl i skjærgården, sees ofte her i april og mai.

Gråhegre

Fisker ål og annen småfisk på grunt vann. Vanlig på Ilene i juni, juli og august. Gråhegreeller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae), som er store pelikanfugler (Pelecaniformes).

Knoppsvane

Knoppsvanene kommer for å beite på ålegressengene. I vinterperioden november til og med februar, er den perioden i løpet av året med minst antall fuglearter i Ilene. Knoppsvaner, kråker, og måker er de vanligste fuglene i den kalde årstid på Ilene.

Grågås

Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen med gjess. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl og er livskraftig. Grågåsa kommer i svært stort og dominerende antall etter hekking i skjærgården.

Vipe

Vipe er vanlig på hekk. Hekker på dyrket mark. Vipa eter hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, og insekter, for eksempel tovinger, møll, biller, maur, sirisser og ulike larver, men også litt edderkopper og snegler. Vipa har brede vinger og er en dyktig flyver. Veldig typisk å se på Ilene i mars måned.

Storspove

Vår største vadefugl. Vanlig på hekk. Storspove (Numenius arquata) er en fjæretilknyttet fugleart i snipefamilien, og det lange nebbet egner seg til å finne småkryp i sanden med. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl

Storspove blir cirka 48–57 cm lang og har et nebb som utgjør omkring 9–15 cm.April og mai er måneder du enkelt ser Storspove på Ilene.

Sangsvane(Cygnus cygnus)

Bildet ovenfor: Sangsvane(Cygnus cygnus) er envåtmarkstilknyttet fugleartsom tilhørerandefamilien.Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fraknoppsvanenepå det gulenebbetog en rettere hals. Sangsvanene trives best på nordligere bredddegrader, og i Norge den er oftere å se i Nord-Norge enn på Østlandet, og nesten ikke å se syd for Oslofjorden. Men på Ilene trives den godt i februar og mars.

FAKTA
ILENE NATURRESERVAT

Naturreservatet ble opprettet i 1981. Grensene ble endret i 1988 og i 2012. Naturreservatet er 1084 dekar stort. Knapt en tredjedel er landareal. Allerede i 1948 ble fuglelivet i på Ilene fredet.er viktige fuglebiotoper, og det er registrert om lag 250 ulike arter. Noen arter bruker området til mellomlanding og spisested under trekkene, andre arter hekker i området. Flokker på tusen fugler er ikke uvanlig. Ornitologer driver med ringmerking og registrering av fuglelivet på Ilene, der det er satt opp et spesielt 8 meter høyt fugleobservasjonstårn. Den tidligere husmannsplassen Holmen brukes til informasjonssenter for natur- og miljøvern, administrert av Fylkesmannen i Vestfold.

Ilene tilhører Jarlsberg hovedgård. Det var 30 husmannsplasser under Jarlsberg, og to av dem lå utenfor Ilene, Søndre Holmen og Nordre Holmen.Tjuvholmen ligger ytterst mot Byfjorden, og her var Tønsbergs rettersted i middelalderen. Herfra er det praktfull utsikt inn mot Nordbyen og Slottsfjellet. Her var det brygge tilhørende Jarlsberg hovedgård. Herfra ble herskapene i båt brakt ut til Bolærne der de hadde landsted.

For 1200 år siden lå elvemunningen omtrent der E18 i Tønsberg går i dag, og vikingene hadde en romsligere "Byfjord" å seile på. For bare få hundre år siden var våtmarkene på Ilene fremdeles sjøbunn. I flate kystlandskap blir virkningen av landhevingen etter istiden særlig tydelig. Ennå stiger landet rundt Oslofjorden med 20-30 cm på 100 år, nok til at Ilene langsomt endrer karakter.

Store deler av sjøarealet er et delta istadig endring, formet av bunnfelte fin-stoffer fra Aulielva i møte med tidevannog bølger. Der ferskvann og saltvannmøtes over vide, langgrunne flater, opp-står et næringsrikt miljø med storproduksjon av planter, fisk og små dyr.Ved fjære sjø åpnes dette rike “matfatet”for vadefugler, ender og gjess. Hele 253 fuglearter er observert her, men på langt nær alle er typiske våtmarksfugler.

Ilene rommer et mangfold av natur-miljøer. Plantenes toleranse for tidevann,salt og bølger avspeiles i vegetasjonen,ofte som tydelige soner. Undervanns-enger med ålegras, og strandenger somoversvømmes mer eller mindre hyppigav tidevannet, er eksempler på natur-typer og plantesamfunn med vidutbredelse. Godt over 200 plantearterer kjent fra området.

Ilene har vært beitet i århundrer. Også idag holdes strandenger åpne av husdyr;storfe ved Tjuvholmen, hester på VestreIlene. Dette er avgjørende for mangearter våtmarksfugl, som bruker de fuktigeengene til hekking, hvile og næringssøk.Uten beite gror engene snart igjen medtakrør, busker og trær. Forskjellen på hverside av gjerdet ved fugletårnet illustrererdette tydelig.

Kart: Her finner du Ilene

Les om besøkssenteret på Ilene

Kilde og referanser:

Wikipedia, Besøkssenter våtmark Ilene, Vestfold Fylkeskommune, Miljødirektoratet

Åsgårdstrand - den hvite by ved Oslofjorden

Sommer 2019

info + Munch

Kun 1 drøy time fra Oslo Sentrum

Sjekk ledig hotellrom

GUIDE ÅSGÅRDSTRAND

VESTFOLDS
RIVIERA

Munchs ferieparadis og strandperler på en snor

Herlige Åsgårdstrand er akkurat det du forbinder med skandinavisk sommer på sitt beste; ferie- og badeby med nydelige sandstrender, koselige og smale gater med hvite trehus med frodige hager omringet av stakittgjerder, og det fineste lyset som har bergtatt så mange kunstnerer oppgjennom tidene, blant annet Edvard Munch som både ferierte, bodde, og arbeidet her i mange år - ja, faktisk så er flere av hans mest kjente malerier ble malt her under lindetrærne ved Oslofjordens bredd.

Åsgårdstrand er et idyllisk lite kystsamfunn på Oslofjordens vestside. Slike kystsamfunn som Åsgårdstrand oppsto fordi seilskipsfarten hadde behov for lett tilgjengelige havner utenfor byenes trangere farvann. Åsgårdstrand var fra begynnelsen på 1800-tallet en viktig utskipshavn av trelast. Spesielt nederlendere dominerte seilskuteskipene. Handelen stagnerte med seilskutetidas slutt, men en ny æra preget av kunstnere og badegjester tok over på slutten av 1800-tallet.

Åsgårdstrand har lange tradisjoner som et populært ferie- og badested. Badebåter fra hovedstaden begynte med rutebåter som fraktet badehungrige til Vestfoldbyene og slik oppdaget mange Åsgårdstrands sandstrender. Siden 1920-årene har sommergjester vært med på å prege byen. Både dronning Juliana av Nederland, den italienske tenoren Formici, samt prominente gjester fra hovedstaden og andre velbemidlede valfartet til et av de fire hotellene i den idylliske sommerbyen hver sommer.

Bare det å spasere rundt i denne lille byen og se alle de velstelte hagene gir en deilig stemning i kroppen. Vakker og hvitmalt ligger tettbebyggelsen i Åsgårdstrand, med en befolkning på rundt 3000 fastboende. I 2010 ble Åsgårdstrand offisielt en by.

Spesielt om sommeren har denne byen mye å tilby. Åsgårdstrand er en herlig blanding av båter, gallerier, syklende og badende. Man kan bade så og si langs hele strandlinjen i sentrum av byen, og i strandsonen er det godt om plass. Åsgårdstrand er meget populær blandt sommergjester med båt og hytte i området. Brostein gir kaiområdet et spesielt preg. I 2007 ble Åsgårdstrand klassifisert som turistby fordi antallet tilreisende og besøkende er så høyt i forhold til fastboende. Sommergjester er i stor grad med på å prege atmosfæren i byen.

Kunstnerbyen

Edward Munch malte mange av de mest berømte maleriene sine i Åsgårdstrand, der i blant ”Pikene på broen” i 1902. Det har vært mange kjente kunstnere i Åsgårdstrand, og i første rekke malere. Stedet ble etterhvert kjent som sentrum for kunstnere og siden 1880-årene har en rekke kunstnere malt i Åsgårdstrand, blant dem verdensnavn som Christian Krohg og Hans Heyerdahl, i tillegg til Edvard Munch som allerede nevnt.

I sentrum finner vi flere gallerier, og mange kunstnere har sommeratelierene sine her. Stedet er kjent for sitt særegne lys som kan minne litt om det unike lyset på Skagen. Kunstnere dro enten til Skagen eller Åsgårdstrand for å kunne male dette spesielle lyset.

Åsgårdstrand ble på slutten av 1800-tallet etter hvert kjent som sentrum for kunstnere på grunn av det unike lyset her. I dag er Åsgårdstrand fortsatt attraktivt som sted for både inspirasjon og arbeidssted for alle kunstnere som har bosatt seg i byen.

De 3 bildene ovenfor viser kunstner Nina Hovde og galleriet hennes som ligger omtrent midt mellom torvet og Munchs Café.

De to bildene ovenfor: Keramiker Anne Kristine Mjelva driver «Galleri Smalgangen». Hun kjøpte sin første dreieskive i 1982, og har siden drivet med keramikk. I første etasje i «Galleri Smalgangen» er det kunst- og håndverkutsalg, med produkter som Mjelva og hennes datter Ingrid K. Lund har laget. Galleri Smalgangen er lokalisert på andre siden av gaten for nevnte Nina Hovde.

Siste halvdel av 1880-årene ble Åsgårdstrand beskrevet som Norges svar på Skagen. På 1880-og 90-tallet finner vi navn som: Hans Heyerdahl, Karl Uchermann, Oda Krogh, Christian Krogh, Fritz Thaulow, Edvard Diriks, Kitty Kielland, Jan Ekenæs, og Even Ulving. Maleriet ovenfor er “Utsikt fra Åsgårdstrand”, av Hans Heyerdahl.

La oss fortelle litt om

Edvard Munch

Tiden hans i Åsgårdstrand

Det lar seg ikke gjøre å fortelle om Edvard Munch uten å komme inn på hans tid i Åsgårdstrand. På samme måte kan man ikke omtale Åsgårdstrand uten å vie vår store kunstner Munch oppmerksomhet. Edward Munch malte mange av de mest berømte maleriene sine i Åsgårdstrand med motiv fra Åsgårdstrand.

Som pioner innen moderne europeisk billedkunst er Munch globalt betraktet som en av verdens viktigste billedkunstnere. Åsgårdstrand og traktene rundt var familiens feriested, og fra midten av 1880-årene av tilbrakte Munch flere somre her i den lille fiskerbyen. Et kjærlighetsforhold til en tre år eldre gift kvinne fra Åsgårdstrand resulterte i flere malerier med kjærlighetsmotiver i begynnelsen av 1890-tallet.

Edvard Munch: «Sommer i hagen», («Linde-frisen») 1904. Den dag i dag er det fortsatt lindetrær som dominerer Munch-parken.

I 1898 kjøpte noen år senere et enkelt fiskerhus fra 1700-tallet. I dette huset innredet han stuen til å fungere som soverom, arbeidsrom og spiserom. På denne tiden i Åsgårdstrand besto dette området av fattige familier. Mannen i huset var gjerne fisker og husene små med trang plass til alle familiemedlemmene. Edvard Munch var helt bevisst ved å velge å bosette deg i dette miljøet. Han følte han kunne løre mer av livet samt skildre mer realisme i sine malerier ved å bo i dette miljøet.

I dag eies huset av Horten kommune, og det fungerer som et museum der alt er beholdt slik det var da Edward Munch bodde der. Museet holder åpent hver dag i sommermånedene juni, juli og august, bortsett fra mandager.

Det er derfor ikke tilfeldig at Åsgårdstrand danner bakgrunn i mange av disse maleriene, som To mennesker, Melankoli, Stemmen, Løsrivelse, Stjernenatt og Sjalusi. Disse maleriene hører til Munchs berømte billedserie Livsfrisen, som handler om kjærlighet, angst, sykdom og død. Som barn mistet Edvard både sin mor og storesøster i sykdom. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. Dette gikk ut over skolegangen, for spesielt om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs.

Munch-inspirasjoner

De 4 bildene samlet: Stjernehimmel av Munch (venstre). Kiøsterudgården (nest til venstre). Åsgårdstrand i 1922 med Kiøsterudgården til venstre i bildet og Grand Hotel til høyre i bildet, akkurat der hvor dagens hotell ligger (nest til høyre). Åsgårdstrand i 2017 (høyre).

I det gamle Grand Hotel var Munch på dans med Milly Thaulow. Varme av dansen trekker de inn i et siderom, åpner vinduet - og tar inn stjernehimmelen og sommernatten sammen.

Det knytter seg ingen spesiell historie til eiendommen Kiøsterudgården. Men Edvard Munchs mange versjoner av "Pikene på bryggen" og "Damene på bryggen" har gjort hovedhuset til et av Norges mest kjente. Man mener at eiendommen ble bebygget i 1780-årene

Spisesteder

I Åsgårdstrand finner vi en rekke innbydende restauranter og kafeer. Åsgårdstrand Kafé er lokalisert i det røde og karakteristiske huset midt på det sentrale torvet i byen.

Kaféen som blir drevet av Lisbet Tollefsrud, har en fantastisk beliggenhet der den ligger midt i hjertet av byen med flott utsikt over Oslofjorden samt at de fleste veier ut herfra leder enten bort til Munchs hus, kyststien, stranden, hotellet, Munchs Café, og ellers alle andre attraksjoner i Åsgårdstrand. Åsgårdstrand Kafé byr på enkel servering av mat samt deilige kaker og godt drikke.

Hvis du går opp den bratte bakken fra havnen ved siden av hotellet, og tar til venstre på toppen, beveger du deg inn i et typisk Åsgårdstrand-strøk med stakittgjerder og hvitmalte hus. Her ligger Frantzens Konditori med bakgårdskafe vegg i vegg med koselige Munchs Café. Her kan du prøve den lokale og tradisjonelle favoritten krabbelurer. En krabbelure er en rundt smultbakst, som minner om smultring.

Kafeen er en krysning mellom konditori og restaurant. Fiskesuppen her kan anbefales på det varmeste. Og i Åsgårdstrands eneste pub Naustet har det vært liv i mange år. Kom innom og kjenn på den lokale atmosfæren.

Grand Restaurant har et godt kjøkken, et rikholdig utvalg av viner og har alle skjenkerettigheter. Restauranten ligger i tilknytning til hotellets bar, og har panoramautsikt over Oslofjorden. Det er et stort dansegulv og egen scene for orkester. I sommermånedene åpnes terrassen, hvor de har uteservering. For noen dager siden åpnet Grand Brygge som er hotellets restaurant og uteservering på ytterste brygge i Åsgårdstrands gjestehavn. Se bilder av Grand Restaurant her ->

Trattoria Mediterranea Da Gigi

Italiensk

Facebook

Trattoria Mediterranea Da Gigi Rådhuset er det nyeste innslaget på restauranthimmelen i Åsgårdstrand. Dette er en herlig italiensk restaurant som også har diverse innslag fra Hellas, Baskerland, og diverse steder i Middelhavet. God mat, nydelig italiensk is og et flott sommerkonsertprogram gjorde at Da Gigi ble en suksess sommer 2017. Vi ser fram til italiens sommer i i Åsgårdstrand også i år.

Kyststien i Østfold

Kyststien i Østfold - full av historie, kulturminner, og praktfull natur

KYSTSTIEN

Se også:

KYSTLEDEN KYSTMUSEET

KYSTSTIEN I ØSTFOLD

Fra foss til fjord og fra fjord til hav

Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur.

Østfoldkysten (se kart over alle kyststien i Østfold nederst på denne side) har attraktive friluftsområder av nasjonal betydning. Mellom 250 og 300 områder er sikret som friområder for all fremtid. Her kan du kose deg og slappe av på blankskurte svaberg, på badestrender og i den rike skjærgården på din vandring langs kyststien.

Østfold har mange verdifulle kulturminner fra ulike tidsperioder, ikke minst helleristninger som forteller om menneskets tidligste historie. I umiddelbar nærhet til Kyststien ligger flere vakre og kjente herregårder. Gjennom dette rike og varierte landskapet kan du vandre langs Kyststien gjennom Østfold, fra riksgrensen (mot Sverige) i Enningdalen i sør til Moss i nord.

 Kyststien i Østfold er i hovedsak etablert som en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner, og du kan vandre gjennom byene Halden, Fredrikstad og Moss. Ved de naturlige innfallsportene og store parkeringsplassene er det satt opp informasjonstavler med kart som forteller deg om vandringsruten og de attraksjoner som møter deg i dette nærmiljøet. 

Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet. Kyststien er hele tiden merket med den lyse blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.

“«Kystien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten å åpne mulighet for at folk flest skal få adgang til vandring i den vakre strandsonen.

“”Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur”.

 

I Østfold kan vi dele kyststien i 7 strekningsområder:

1. Holtet – Halden by

Kyststien går gjennom det praktfulle landskapet i Enningdalen.

La oss starte den fantastiske vandringen på kyststien ved Norges sydøstligste område og ved Østfolds høyeste fossefall. Ikke mye som minner om kyst og skjærgårdsnatur her inne i Haldens villmark. Likevel er det her, ved den kraftig buldrende Elgåfossen, kyststien i Østfold starter. Vil du fortsette sammenhengende fra kyststien ”Bohusleden” i Sverige, så kommer du inn til Norge ved det lille tjernet Svenstjernet som riksgrensen går tvers igjennom. Fra Svenstjernet til Elgåfossen er det omtrent knappe 7 kilometer i et fantastisk skogslandskap og store deler av strekningen går du langs med den idylliske Søndre Hogsjøen. Fra Elgåfossen strekker kyststien seg gjennom Enningdalen ned mot Berby og møter Iddefjorden i et fantastisk og usedvanlig fjord- og elvelandskap. Enningdalselva er ei meget god lakseelv som administreres av Arbeiderens Jeger og Fiskeforening. Kyststien i Halden faller tidvis sammen med Pilgrimsleden, Olavsleden og Kongeveien. Like før du ankommer Halden sentrum, så slynger kyststien via Fredriksten festning og ned til havna i Halden.

2. Halden by – Gamlebyen i Fredrikstad

Halden  by med alle sine vakre bygninger. Flere av de fine bygningene er i empirestil, og kalles ofte empirebyen.

Videre fortsetter kyststien over til Gamle Svinesundbrua der historisk landskap møter Ytre Oslofjord med utsikt over Hvalerøyene. Stien går via Sponvika før den endrer ruteretning nordover. Innerst i Røsneskilen møter kyststien Sarpsborgs grense. Kyststien i Sarpsborg går i et spennende landskap og den største delen av stien her er på begge sider av Skjebergkilen. Kyststien i Sarpsborg kan karakteriseres som en løype med mange flotte utsiktspunkter og at den er kontrastfull i høydeforskjeller og i natur. Stien fortsetter inn i Fredrikstad og ender opp på fergeleiet i Gamlebyen.

3. Kråkerøy rundt + en sløyfe på Kjøkøy

Kyststien på Kråkerøy går praktisk talt rundt hele øya. Her passerer man frodige naturreservater og enestående våtmarksområder med rikt fugleliv, til Lunderamsa fornminne over til øya Kjøkøy. Øya Kjøkøy er siste øy som tilhører Fredrikstad kommune før Puttesundbroen fører deg over til Hvalerøyene.

4. Hvalerøyene

Langero på Papper. Tar du innlosjering på den nye kystledhytta, Rekefabrikken, så får du denne vakre og rustikke utsikten.

På Hvaler er det nå kyststier på fem av øyene; Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, og Søndre Sandøy. For tiden utvides kyststien på Hvaler med nye strekninger på Spjærøy og Vesterøy. På Vesterøy går kyststien i et ganske røft område med åpent landskap med mye svaberg.

Kyststien på Spjærøy strekker seg gjennom et mer frodig område enn kyststiens område på Vesterøy. På Asmaløy går kyststien ved idylliske Asmalsundet og ut til området syd for Brattestø, området som er så kjent for sitt stor mangfold av sommerfugler, insekter og artsrik flora.

Vardefjell

Kyststien på Kirkøy er lokalisert på øyas sydøstligste hjørne og med her med høydepunkter som; strendene Ørekroken og Storesand, skulpturparken, og utsikten over Homlungen fyr og den ytre Hvaleskjærgården. På den bilfrie øya Søndre Sandøy starter kyststien ved fergeanløpet på Nedgården og fortsetter her i en sløyfe på omtrent 4 kilometer. Flere av kyststistrekningene på Hvaler passerer forbi viktige fornminner og steder med gammel og nyere kystkultur. De siste årene har disse stedene med stor kulturverdi blitt rustet kraftig opp, blant annet med informasjonstavler.

5. Fredrikstad sentrum – Moss by

I Fredrikstad går kyststien tvers igjennom Gamlebyen og fortsetter ned til byfergenes brygge ved Glomma.

Turen på Kyststien fra Fredrikstad til Moss er naturligvis innom mange fine attraksjoner og severdigheter. Vi kan jo nevne noen; Onsøykysten med sitt flott skjærgårdslandskap, sjøbumiljøet på Saltholmen i Råde, det rike fuglelivet og naturreservatene i Kråkstadfjorden og Kurefjorden, Larkollens idylliske badeperler, Blomsterveien i Rygge, og det frodige landskapet og eikealléene i Dilling.

6. Jeløy

Kyststien fortsetter fra moss by over kanalbroen og ut til øya Jeløy. Øya Jeløy regnes som Oslofjordens perle og blant Norges mest frodige områder. Her veksler naturen med herlig herregårdslandskap med eikealléer og gamle steingjerder til badestrender og fuktig løvskog. Deler av kystlinjen på Jeløy kan du se spor av over 500 millioner år gammelt vulkanlandskap.

På Jeløy i Moss slynger kysstien seg vekselsvis ned til langs vannkanten og i frodig og fuktig bøkeskog.Fortsetter du kyststien i hele sin lengde, så opplever du mange forskjellige naturtyper - alt fra herregårdslandskap med bølgende jorder til vulkanlandskap som er over 500 millioner år.

7. Moss by – Kulpe ved fylkesgrensen til Akershus

I Moss by passerer kyststien forbiMoss By- og Industrimuseum og det sjarmerende miljøet i Møllebyen. Videre går stien forbi historiske Konventionsgården og ut til kysten. En del av strekningen ved vannkanten går kyststien på den gamle jernbanetraseen. Det er flere fine fiskeplasser her. Fra Røysåsen er det flott panoramautsikt over Moss, Jeløy og Oslofjorden. Ved stiens ende, ligger den populære sandstranden Kulpe badeplass.

Les om de ulike kyststistrekningene nedenfor

Har du knapt med tid og rekker knapt en tur på kyststien i Østfold - reis til Guttormsvauen på Vesterøy, Hvaler. Ingen reiser hjem uberørt fra dette svabergparadiset i rosa og oransje!

KYSTSTIEN

Alle kystiene i Østfold

Det er også dynamiske kart inkludert for hver enkelt kyststistrekning

KYSTSTIEN I MOSS

KYSTSTIEN I RYGGE

KYSTSTIEN I RÅDE

KYSTSTIEN I FREDRIKSTAD

KYSTSTIENE PÅ HVALER

KYSTSTIEN I SARPSBORG

KYSTSTIEN I HALDEN

 Les den flotte boken (nedenfor) "Kyststien - Bohuslän -Østfold - Akershus", så får du ytterligere kunnskap om hele strekningen Bohuslän - Oslo:

Kilde: Oslofjordens Friluftsråd, Hvaler Kulturvernforening, INTERREG SVERIGE - NORGE, boken "Kyststien - Bohuslän -Østfold - Akershus" av Ingrid Karlsson, Olle Persson, Pål Erik Jensen, Axel Pettersen, og Sven Andersson.

GOD TUR!

ØSTFOLD FERIE- OG HYTTE MAGASIN - VISIT HVALER(+47) 67 41 11 30POST@VISITHVALER.NO

Powered by Visit Hvaler <> All Content © Visit Hvaler

 visithvaler.no   østfoldguiden.no    fredrikstadturistguide.no     visithvaler.com  hvaskjerifredrikstad.no 

Hvitsten

HVITSTEN

59°36′0″N 10°39′0″E

For et vakkert og unikt sted!

Ferieparadiset Hvitsten ligger ved Oslofjorden i Vestby kommune i Akershus fylke, omtrent midt mellom Drøbak og Son. Hvitsten er «Norges svar» på Positano i Italia hvor murhusene nærmest står stablet oppå hverandre på dalsiden som stuper ned i havet. I Hvitsten stuper også den bratte dalsiden ned i havet, men her er det hvite trehus som er «stablet oppå hverandre»

Lyst på guidet tur?

Lang historie

Hvitsten er et hyggelig kyststed med en liten kirke, sjøboder fra 1700-tallet, koselig gatemiljø og småhusbebyggelse, men visste du at Hvitsten har en mangfoldig historie fra istiden til i dag? Fra de første menneskene kom til Hvitsten i steinalderen, har fjorden og naturlandskapet dannet grunnlag for livsførsel og næring. Etter at istiden var over i Oslofjordregionen, vet vi at det kom fangstmenn og jegere padlende i enkle farkoster opp Oslofjorden da dette var en av de første områdene i Skandinavia hvor isen forsvant først. Funn av fornminner og bosetninger langs hele fjorden vitner om en interessant tidspoke, men som vi har lite kunnskap om.

Det er funnet en bronsedolk i en stor gravrøys nær sjøen på Ramme gård i Hvitsen. Ca. 3200 år gammel, ca. 35 cm lang. Et av kommunens fineste arkeologiske funn. Det er laget 12 nummererte kopier av den, hvor en finnes i en glassmonter i Kommunehuset. Hvitstens beliggenhet med sin havn, omgivelser og naturressurser har gitt dette lille tettstedet en betydelig plass i norgeshistorien. Det finnes tollprotokoller helt tilbake fra 1604.

Sommerparadiset til Christianiabohemen

Aller mest er nok Hvitsten kjent som en av Oslofjordens første sommerferieparadis på slutten av 1800-tallet. Med dampmaskinen ble Vestby og Hvitsten tilgjengelig med tog og passasjerbåt. Hvitsten ble et rekreasjonssted for besøkende fra Kristiania (Oslo). Det idylliske stedet hadde en sterk tiltrekningskraft på datidens kunstnere og kultuelite samt de velbemidlede fra hovedstaden. I dag regner vi med at det er ca. 600 sommerhus i Hvitsten, i tillegg til ca 350 fastboende.

Edvard Munch

I rekken av store navn med tilknytning til Hvitsten kommer vi selvsagt ikke utenom Edvard Munch. Han kjøpte eiendommen Ramme i 1910. Munch levde et mer tilbaketrukket liv i denne perioden, og lot seg inspirere av landskapet. Han bodde på Nedre Ramme gård til sin død i 1944.

Hans tid på stedet er lite kjent innen norsk kunsthistorie, til tross for at han malte flere av sine storslåtte verk her. Arkeologiske utgravninger på Ramme i 2012-13 har avdekket ny kunnskap om denne perioden i hans liv og virke. Dette vil hentes frem og formidles gjennom Ramme Gårds kulturtilbud og utstillinger.

Høysommer II (1915) - Edvard Munch. Wikiart.

Badende mann (1918) - Edvard Munch. Wikiart.

Havlystparken på Ramme Gård er et sted som skaper fortryllelse og glede. Nede ved sjøen kan du oppleve Edvard Munchs hjem og eiendom og vandre i hans landskap på gårdens nye kultursti. Sjekk ut nyhetsbrev fra Ramme Gård her ->

Fred. Olsen og Ramme Gård

Hvitsten er også kjent for familien Olsen, skipsrederfamilien, som har bodd på stedet gjennom generasjoner. I dag er det Fred. Olsen som bor på familiestedet Nedre Lysedahl. Fred. Olsen har en yngre bror, Petter Olsen, og han driver Ramme Gaard (også i Hvitsten) hvor det er drevet økologisk landbruk siden 1986. I dag er Ramme Gaard en kulturdestinasjon beliggende ca. 40 minutter med bil sydover fra Oslo. Ramme gård vil forsyne deg med ferske matvarer, gårdsmiljø og hagedager. Du vil kunne tilbringe natten i unike rom på Ramme fjordhotell. I tillegg vil du kunne benytte deg av gårdens kulturtilbud som omvisninger, utstillinger, konserter og teater. Ramme Gaard er også en besøksgård hvor man blant annet kan hise på flere av dyrene her. I 2019 gjenåpner portene for publikum.

Hvitsten har en langgrunn, steinete sandstrand som er fint egnet for barnefamilier. Gressområder ovenfor stranden, og lenger inn er det flere flotte skupturer. Et par kilometer syd for Hvitsten ligger det populære badeområdet Emmerstadbukta, her er det store gressletter og fin sandstrand. I dag er det en blanding av fastboende og fritidsboliger på stedet. I dag regner vi med at det er ca. 600 sommerhus i Hvitsten, i tillegg til ca 350 fastboende.

Rundt begynnelsen av 1900-tallet var Hvitsten og Emmerstad populært blant Christianiabohemen (datidens «sosietet/fiff» i hovedstaden Oslo). Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvitsten, Vestby, Akershus. Dato og fotograf: Ukjent.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km 

TRANSPORT

Hvordan reise til Hvitsten?

Fyll inn hvordan du ønsker å reise til Hvitsten:

GOD TUR!

Kilde og referanser:

Wikipedia, Ramme Gaard, Vestby kommune

Slik fisker du sjøørret i Oslofjorden

FISKE ETTER SJØØRRET I OSLOFJORDEN

LAST NED BROSJYREN

ALT OM FISKE AV SJØØRRET PÅ HVALER

TIPS / FISKEPLASSENE / REGLER / KART / BIOLOGI OG SJØØRRETENS LIVSSYKLUS

Sjøørretfiske er aldri kjedelig. Det finnes alltid en metode som fungerer og det finnes alltid fisk. Blant Fredrikstads og Hvalers tusentalls øyer, holmer og skjær finner du alltid en plass for deg selv, og stangfiske i skjærgården er helt fritt og gratis.

JAKTEN PÅ HAVETS DRONNING

Tidligere var det mange som fisket etter sjøørret kun i mai/juni, men nå er det blitt vanlig å starte sesongen i påsken, men selv om vi for tiden skriver mars og vi har hatt en snørik vinter av det normale viset, så er det ikke noe i veien for å fiske etter sjøørret nå på slutten av vinteren, og april måned er faktisk regnet som den beste måneden for å fiske etter sjøørret.

edited.jpg

Det er virkelig gøy når sjøørreten hugger til på kroken og den spennende kampen begynner med å få den på land. Mange er av den oppfatning at å fiske sjøørret er forbeholdt eksperter og sportsfiskere, det er misforstått! Du trenger nemlig ikke å være ekspert for å få havets dronning på kroken, men det finnes en del tips og råd som kan være fint å ha med på turen, og de tipsene er det et par eksperter som skal vise oss lenger ned på siden. Skitt fiske!

Sjoorret-11.jpg

Våren er den store høytiden for kystfiskeren som er på jakt etter sjøørreten. Havets dronning kalles sjøørreten, og den er mer eksotisk og vanskelig å få til å bite enn makrell og sei. For sjøørreten er sky fisk, som kun lar deg få noen sjanser før den stikker av. Fisk mellom holmer og skjær, gjerne på strømfylte steder.

De beste mulighetene har du hvis du benytter timene i grålysningen eller når skumringen siger på. For på denne tiden av døgnet trekker sjøørretene inn på grunna for å beite på de byttedyrene som lever her. Mageprøver viser at den store sjøørreten helst beiter på sild og brisling. Sluker som ligner disse bør være førstevalget, og sluken bør gå fort og rykkvis

sjoorret-hytte-022.jpg

Ovenfor i kartet har vi samlet en oversikt over fine fiskeplasser vi har hatt godt hell med av fiske av sjøørret. Vi vet at det er mange andre steder på Hvaler som egner seg vel så godt som steder for fiske av sjøørret, men de har ikke vi noen erfaring med, derfor gir vi her bare tips om fiskeplasser vi har god erfaring med. Skitt fiske!

Lenger ned på siden kan du lese om 63 gode steder for fiske etter sjøørret.

Sjoorret-Hvaler-0-(1).jpg

Husk at det finnes en generell fredningssone på 100 meter fra bekker som har sjøørret. På disse stedene kan man ofte få tynn og utgytt fisk. Trekk vekk og finn heller viker og grunner med maks to-tre meters dyp om du er på jakt etter sjøørreten. Holmene ved Puttesundbroen og holmene ved badestranden Djupeklo samt områdene utenfor innløpet til Skjebergkilen er fine fiskeplasser om det er sjøørreten du er på jakt etter.

Fiske-632---Copy.jpg

63 gode steder for fiske av sjøørret i Østfold

For noen år tilbake lagde Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold en nyttig oversikt og brosjyre for 63 steder for sjøørret i Østfold (se kart lenger ned på siden). Vi har fått lov å til å presentere oversikten i sin helhet her på nettsiden. Du kan også laste brosjyren ned her:

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-15.jpg

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-13.jpg

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-1.jpg

Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold

Sjøørret - kystens gjeveste sportsfisk

Østfoldkysten har fine muligheter for sjøørretfiske. Denne kartboka viser vei til en rekke gode fiskeplasser, men skal også gi informasjon som kanskje gjør oss til mer opplyste og ansvarlige sportsfiskere. Det er gjort et utvalg av plasser, og det er ikke sikkert at merket står akkurat der det beste fisket alltid vil være. Se an terrenget, gjør deg kjent og prøv å finne ut hvor fisken beiter. Du finner sikkert fram .

V

Fredrikstadkysten-web-denne.jpg

Bildet ovenfor: Nydelig aprilkveld ved Djupeklo badestrand på Onsøykysten.Legg merke til alle som stangfisker etter sjøørret fra oddene. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret.

— Norges Jeger- og Fiskerforbund

Tweet This

Kartet er utarbeidet av NJFF Østfold med støtte fra Fylkesmannen. NJFF hadde 2006 som sjøørretens år, og har med flere tiltak, som fiskekonkurranser, temadager og fagseminarer fokusert på den. Flere av våre 32 lokalforeninger i fylket driver aktivt og målrettet arbeid for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for sjøørret, et arbeid som drives med stor iver blant våre medlemmer. Det ryddes gytebekker, tilføres grus og stein, “pusses på” kantvegetasjon, lages fine lommer og strømninger.Bekker som ligger i rør, går gjennom kulverter eller mottar uønsket utslipp trenger også vår hjelp. Grunneiere, kommuner og Veivesen er blitt mer positive til å legge til rette.

Det er ofte ikke store bekken som skal til, før livet kan starte for tusener av nye yngel. Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret. Ørret i sjøen gir naturligvis også mye glede for innsatsen. Østfold har 45 registrerte sjøørretbekker. I ca.10 av dem er sjøørreten borte eller har dårlig status på bestandene. Mange bekker har imidlertid et stort potensiale,og tre av de har etter habitatforbedring hatt gode resultater; Hjelmungbekken i Halden, Dybedalsbekken på Hvaler og

Guslundbekken i Skjeberg.

Fluefisker-2735---Copy.jpg

Ofte er det kun noen timer dugnad og opprydning som skal til for en god bedring. Lokallagene tar gjerne imot deg som er interessert i slikt arbeid, som skjer i samarbeid med Fylkesmann, grunneier og kommune. Sjøørreten trenger all hjelp den kan få!

Fiskeplasser-oslofjorden-sjoorret-63758.jpg

Fiskeregler

Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd

eller andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis:

Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone

på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø.

Noen steder kan sonen være større. Ved plassene Årefjorden/Gunnars

bybekken i Moss samt i Grimsøykilen i Halden gjelder således 100

meters sone.

Fredningstider: På stedene Røssneskilen, Kjeøya, Isebakke og Refne er

sesongen begrenset til fom 10. mai tom 15. aug

Fra land og fra båt: Fiske med stang eller håndsnøre er tillatt hele året,

men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra

land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person, som

agn er det bare tillatt å bruke sluk, spinner, wobbler, flue, mark og annet

naturlig agn. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang elle håndsnøre.

Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper (stang eller håndsnøre) pr.

båt, og tillatt med et agn pr. stang eller håndsnøre.

Minstemål: Sjøørret 35 cm eller større kan beholdes, målt fra snutespiss

til halefinnens ytterste spiss når fisken ligger naturlig utstrakt.

Utkasting: Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller

under minstemål, skal straks kastes ut igjen.

fiskeplasser-regler-oslofjorden-hvaler-5577.jpg

Garn:

Garnfiske og fiske med “oter” etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst 3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I de fleste bekker er sjøørret fredet hele året!

-og med litt innsats fra alle

Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet.

Dette krever at man er ”på tå hev” for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes.

Ansvarlig fiske: Det er pr i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å spare fiskens liv kan du bare fotografere den og evt. veie den før du lar den svømme.

KART:

Kartet viser også plasser der personer med bevegelseshemming fisker, samt noen steder hvor det er mulig å legge ut båt.

På de anviste plassene er det også gode muligheter for å få annen fisk. Vi håper kartet vil bidra til større utbytte av fisketuren,

med flere fine dager i Østfolds vakre skjærgård.

Kysten av Sarpsborg og Halden

Kysten av Sarpsborg og Halden

Kysten Hvaler / Fredrikstad

Kysten Hvaler / Fredrikstad

Kysten Råde, Rygge, og Moss

Kysten Råde, Rygge, og Moss

Takk til alle ørretfiskere som har bidratt med sine tips. Takk også til Fylkesmannen i Østfold ved Fiskeforvalter, som har støttet

utarbeidelsen. Mye av stoffet er hentet fra NJFFs hefte om sjøørret, som også kan lastes ned fra internett på www.njff.no.

Med ønske om mange fine fisketurer i skjærgården og skitt fiske !

Espen Carlsen

Fylkessekretær NJFF Østfold

sjoorret-933.jpg

Kuriosa sjøøret

Sjøørretens livsløp

Når sjøørreten skal gyte om høsten (som regel når løvet faller fra trærne) søker den til rennende vann. I motsetning til laksen utnytter den små bekker og strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre tidlig på sommeren. I små vassdrag kommer sjøørreten opp rett før

den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over. I større vassdrag kan ørreten komme opp måneder forut for gytingen, og det er registrert oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid i litt større vassdrag.

Det er forskjeller i gytetid i de ulike vassdragene. Den viktigste faktoren som styrer dette er klimatiske forhold (temperatur). Hannene kommer generelt opp i god tid før hunnene og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm) iblandet større steiner. Litt sand kan det være på gyteplassen, men blir det for mye vil ikke rogna overleve.

Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke. Hunnene forlater normalt gyteplassen raskt etter gyting, mens hannen gjerne oppholder seg der gjennom hele gyteperioden - som kan strekke seg fra en uke til to måneder.

Biologi og livssyklus

Sjøørret og innlandsørret er en og samme art. Sjøvandrende (anadrom) ørret og stasjonær ørret kan derfor være avkom av

samme gytepar. Selv om yngelen ser lik ut vil noen forbli i elva livet ut mens andre vil vandre mot sjøen og bli sjøørret. Hvor høy andel av bestanden som blir stasjonære

og hvor stor andel som blir sjøørret varierer fra vassdrag til vassdrag.

I små bekker finner en ofte at nærmere 50 % av hannene som fødes blir i bekken livet ut, mens bare svært få hunner gjør det - kanskje bare 3-4 %. Årsakene kan være mange, men at hunnene i større grad velger å bli anadrome skyldes nok at de har mer å vinne på å bli store, all den tid antall rogn er svært avhengig av størrelsen.

En hunn gyter 1200-2000 egg pr kilo kroppsvekt. Store hunner har større egg enn de mindre, som kan gi bedre overlevelse pr. rognkorn.

Sjøørret-02.jpg

Sjøørret gjennom året

I februar-april vandrer den sjøørreten som

har stått i elvene ut i sjøen for å fete seg

opp. De neste månedene finner vi den derfor

i sjøen, men allerede i juni begynner

enkelte kjønnsmodne individer å trekke tilbake

til en del elver. Hovedtyngden begynner

imidlertid ikke å vandre tilbake før juliaugust.

Mars, april og mai er derfor de

månedene vi kan forvente å finne mest sjøørret

i sjøen. I denne perioden er de i tillegg

kun opptatt av èn ting - å spise seg

feitest mulig uten selv å bli spist…

De umodne individene som skal tilbake til

elva/bekken blir gjerne i sjøen en del lengre

før de vandrer tilbake. I tillegg viker tilsynelatende

jaktinstinktet betydelig ut over

høsten, noe som kan medføre få hugg til

tross for at det kanskje fortsatt er bra

med fisk i sjøen. Seint på høsten er det

kun to grupper fisk igjen i sjøen - store

modne fisker som ikke skal gyte denne

høsten (overspringere/hvilere) samt umoden

fisk (gjelfisk) som ikke har gått opp i

elver og bekker for å overvintre der.

Hvilerne er ofte et flott bytte for sjøørretfiskeren

- stor og velfødd. De små umodne

fiskene derimot er ofte ikke mer enn rundt

30 cm lange og således under minstemålet.

De har ofte fortsatt utpreget jaktinstinkt

og kan tidvis fanges i store

mengder. Det henstilles på det sterkeste å

bytte plass om en kommer over et slikt

”hull” med småfisk. De er til tider påfallende

huggvillige, men ved å forflytte seg

et stykke kommer en som regel over mer

attraktiv fisk. Disse unge umodne fiskene

er den fisken vi ønsker å fange etter at de

har fått en vekstsesong eller mer på

Hvor er sjøørreten?

Husk at størstedelen av sjøørretbestanden

ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor

nærområdet, som styres av døgnets

tider, årstidene, luft- og vanntemperatur

samt søken etter føde. Dette er i hovedsak

korte forflytninger som det er viktig å

holde rede på når vi som sportsfiskere

jakter på sjøørreten i sjøen. I den kalde

årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken

nær land. De mest ideelle plassene langs

kysten i disse årstidene er dyp på 0,5-2

meter, og helst i nærheten av gytevassdrag.

Sandbunn og mykbunn med litt islett

av stein og tang er gode plasser. Her inne

i nærheten av land finner vi en blanding av

utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk

og overspringere. Det er sparsomt

med mat inne på disse grunnene på denne

tiden, med en vanntemperatur fra ca 1- 4

oC. Åpner man magesekken på en sjøørret

fra denne årstiden er innholdet fraværende

eller svært magert - gjerne en liten fisk

eller en ubestemmelig børstemark.

I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen

normalt steget til om lag 5-6 oC

(avhengig av geografisk beliggenhet). Nå

begynner det å skje interessante ting!

Først og fremst er dette tiden for store

børstemarksverminger. Av de mest betydningsfulle

for sportsfiskeren er arter i slekten

Nereis - også kalt sjønymfer.

Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt

for mange sjøørretfiskere. I denne

perioden kan en ofte finne et stort antall

fisk som fråtser i børstemark. Da gjelder

det å utnytte denne relativt korte perioden

så godt som mulig.

Dødeligheten i sjøen er høy- kanskje dør så

mye som halvparten av sjøørretene en

"naturlig" død i løpet av det første året ute

i sjøen. Rovdyr, som, fisk, fugl og sel, er

nok den største dødelighetsfaktoren den

første tiden i sjøen. Etter hvert som den

vokser er den mindre utsatt for fiender

Sjoorret-web--faerder-nasjonalpark-342-(1)---Copy.jpg

Matvaner i sjøen

Sjøørretens matvaner varierer mye med

årstid, oppholdsplass og størrelse på fisken.

Ulike fiskearter er den vanligste føden,

men særlig om høsten spiser sjøørreten

mye insekter, for eksempel små mygg,

fluer, veps og bier. Hva sjøørreten spiser

om vinteren er imidlertid mer usikkert.

Typisk for sjøørreten er at den foretrekker

én type næringsdyr av gangen, som regel

det som finnes i størst mengde til enhver

tid. I løpet av den første sommeren ute i

sjøen øker den vekten til det tre-firedobbelte.

Truet miljø

Sjøørretens gyte- og oppvekstvilkår i kystvassdragene

og i de små bekkene har i

mange vassdrag stadig blitt forverret.

Dette skyldes først og fremst forsuring,

landbruksforurensing og inngrep som

stenger eller endrer vannløpet.

I halvparten av sjøørretvassdragene er

bestanden regnet som truet eller sårbar.

Økt press på arealene til landbruks- og

utbyggingsformål har ført til at mange av

regionens sjøørretvassdrag er lagt i rør

eller rettet ut (kanalisert). Bekkelukking,

kanalisering og fjerning av kantvegetasjon

gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper

og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter

hindrer fisken i å nå ovenforliggende gyteområder,

og endringer i vannføring kan gi

tilslamming og nedsatt vannkvalitet.

Det praktiske fisket

Det er får skrevne regler, men utallige

meninger om hvordan sjøørreten bør fiskes

i sjøen. I korte trekk er fisket slik det er

blitt praktisert så langt nokså sesongpreget.

Den store mengden fiskere prøver lykken

i mars-mai og i noen grad utover høsten

i september-oktober. Om sommeren

og vinteren er det tradisjonelt få sjøørretfiskere

å se. Årsaken til fokuseringen på

våren og i noen grad høsten er at fisken

ofte trekker noe nærmere land i disse periodene

slik at den lett nås med alminnelig

sportsfiskeutstyr. Om sommeren trekker

den ofte mer ut i åpent vann, og vårens

beste plasser er kanskje kjemisk fri for sjøørret

i disse periodene. Det er fortsatt

muligheter for gode sjøørretfiske om sommeren,

en må kanskje bare endre sitt fiske

noe mht. hvor en fisker og i noen grad når

på døgnet en fisker. Det er mange som

fortsatt opplever godt fiske på ”vårplassene”

sommerstid, om de våger seg ut i

døgnets mørkeste/kjøligste tider. Da trekker

gjerne fisken inn på grunnene igjen på

jakt etter mat. På dagtid kan det lønne seg

å søke etter fisken lenger ut (fra båt), og

på holmer og skjær lengst ut. Det er heller

ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid

dersom temperatur og isforhold tilsier

det. Mang en sjøørret er fanget i desember/

januar. Fisken tar seg da turer inn på

grunt vann og er tilgjengelig fra land

Sjoorret-Sea-trout-78099.jpg

Noen tips

- Ikke bruk så mye energi på flo og fjære. Noen steder er best på fløende sjø, men ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og

finn ut hva som gjelder.

- Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang eller solnedgang.

- Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har mye bedre nattesyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte agnet vårt. Ofte opplever en at torsken biter heftig idet det

mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da kan mulighetene for sjøørret øke betraktelig.

- Vær ikke redd for å fiske fiskeimitasjoner hurtig. Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere…

Fluefisker-200---Copy.jpg

Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt

høyt tempo på innsveiving.

- Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for

flua/sluken

- Fisk bevegelig. En fisker som beveger seg og leter etter fisken får i de aller fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass.

- Fisker du med line med synkegrad, sluk og lignende - bruk ”tellemetoden”! Tell (1001, 1002, 1003…..osv) fra agnet tar

vannet til du begynner inntrekkingen og husk hvor lenge du lot den synke. Da kan det være lettere å finne ”dypet” der fisken

tar, og bedre vite hvor lenge du kan la den synke før du får problemer med bunnapp under inntaking av agnet.

Skikk og bruk

Når vi til tider blir så mange fiskere langs kysten kan det tidvis bli litt trangt og lite hyggelig på fiskeplassen om noen ikke følger

normal skikk og bruk. Er det ”køfiske” som det ofte er på de mest populære stedene, så bør man ikke kapre den beste fiskeplassen, men fiske seg ferdig og slippe til andre, for enten å ta en pause, flytte seg videre, eller vente på tur igjen.

En god kopp kaffe mens en ser på at andre prøver lykken er også en trivelig del av fisketuren. Noen bosetter seg på godplassen,

og kaprer en hel odde, selv om de spiser og stanga ligger på bakken. Det er i alle fall rett og rimelig å spørre om en kan

får væte snøret når en ser slikt...

Fiskeregler-83177.jpg

Veilede..

Ser man noen avlive fisk som åpenbart er undermåls skal man ikke skjelle dem ut, men heller forklare vedkommende på en

grei måte om at det finnes et minstemål, og viktigheten av at det overholdes. Vi har alle vært nybegynnere, og da er det gjevt å

ha med de første sjøørretene hjem, så litt ydmykhet er bra noen ganger!

Enkelte plasser og til visse tider kan man også oppleve et fantastisk sjøørretfiske, hvor man på en dag kan få flere titalls fisk.

Treffer man riktig kan det bite på hvert kast gang på gang. Ved et slik bett er det ingen dum ide å gå over til fang-og-slipp

fiske, og sette tilbake mye av den fisken du får, eller avslutte fisket om du ikke liker å bedrive fang-og-slipp. Å ta med fisk hjem

til middag er ok, men å fiske for å fylle fryseren med sjøørret er svært ofte dårlig ressursforvaltning. Dette er de fleste er

enige i, men det finnes unntak her også!

Manges erfaring når det gjelder sjøørret er at den har en lei tendens til å bli liggende lenge i fryseren når den først har kommet dit. Siden sjøørret har dårlig fryseholdbarhet er dette nok en gang ofte svært dårlig ivaretakelse av ressurser.

Fiske-på-Hvaler - Copy.jpg

Forsøpling

Her er det mange som bør gå i seg selv. Det syndes stort blant sjøørretfiskere og sportsfiskere generelt. Alt fra engangsgriller

til knekte stenger etterlates på fiskeplasser rundt om. Husk at mange av de gode sjøørretplassene også er oppvekststeder

for dyr og fugl. Sener og annet som kastes i naturen skader ofte fugl og annet vilt med døden til følge. Plast, glass

og metall forsvinner ikke med det første, og det gir en demper på opplevelsen å vase i søppel fra andre. Noe av dette søppelet

kan ende i skogbranner og det som verre er! Så ta med dere søpla hjem folkens!

sjoorret-36907.jpg

Les også generelt om fiske i Østfold innenlands og på kysten:

Nyttige kontakter:

Norges Jeger og fiskerforbund:

tel 66 792200, www.njff.no

NJFF Østfold 69 222006,

ostfold@njff.org hjemmeside:

www.njff.no/ostfold.html

Fylkesmannens Miljøvernavdeling

(i enkelte fylker er forvaltningen lagt til

andre avdelinger). www.fylkesmann.no

Nyttige nettsider om fiske:

rosareke.no

fiskersiden.no

fiskeavisen.no

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad

njff.no/fylkeslag/ostfold/lokallag/hvaler/Sider/HVORDAN-FISKE-SJOORRET.aspx

Norges Jeger- og Fiskerforbund:

www.njff.no

Om NJFF's aktiviteter, samt en del faginformasjon

om fisk og fiske.

Direktoratet for naturforvaltning:

www.dirnat.no

Her kan du finne mye nyttig om fiskeforvaltning

generelt samt fine en del nyttig

kunnskap om sjøørretforvaltning

Fagrådet for laks og sjøørret i

Skagerrak/Oslofjord:

www.fagrad.com

Meget informativ side om sjøørret og sjøørretfiske

i denne regionen!

Norske lakseelver.

www.lakseelver.no

Primært laks, men en organisasjon som

organiserer rettighetshavere i elvene.