Velkommen til Lohavn, et historisk område som i dag preges av veier og jernbanelinjer, men som i fremtiden vil bli mer tilgjengelig og innbydende. Loenga grenser til Bjørvikaområdet i nordvest og til Sydhavna i sør, og er navnet på ett av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Her finnes flere middelalderruiner.
BEGYNNELSEN PÅ OSLO
Oslo ble anlagt omkring år 1000 e.Kr. der hvor Middelalderparken ligger i dag. Vi vet at Harald Hardråde «lot reise kaupstad øst i Oslo», og dette har blitt tidfestet til 1048. Oslo vokste frem ved Alnas (Loelvas) munning og utviklet seg etter hvert til å bli et viktig, internasjonalt handelssted. Oslo var en havneby, og strandlinjen gikk omtrent der vannspeilet ble anlagt i år 2000.
Middelalderparken er ett av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Der finner du ruinene etter Mariakirken, som på den tiden lå på et nes nede ved sjøen. Her lå også kongsgården, bispegården, åtte kirker, tre klostre og mange handelsgårder. Etter den store bybrannen i 1624 ble byen flyttet vest for Bjørvika, til området vi i dag kaller Kvadraturen.
I nyere tid gjorde jernbanen sitt inntog på dette historiske området. I 1860 kjøpte Norges statsbaner Sørenga for å legge jernbane både der og på Loenga. I dag finner du blant annet godstogstoppet Loenga stasjon her, og herfra går godstrafikken videre til Alnabru.
Nye tider
“I 2013 bevegde Futurefarmers seg rundt i Oslo med en mobile kano-ovn. På reisen snakket de med naboer om utviklingen i Bjørvika og fikk innspill på ideen om et bakehus i området.
Ideen om et offentlig bakehus ble også testet ut og godt mottatt av alt fra barnehager, kunstnere, skoleklasser og nabolaget i Bydel Gamle Oslo.”
LOENGA I FREMTIDEN
Det vi i dag kaller Loenga, området mellom Alnas utløp i Bjørvika og Mosseveien, er i stor grad laget på utfyllinger. I fremtiden skal det anlegges en liten park her som vil inngå i den store Loallmenningen. Dette grønne byrommet vil ivareta forbindelsen mellom Mariakirken i Middelalderparken og Hovedøya med klosterruinene.
De hvite modellbygningene nederst i kartet viser planer om bygg slik det er tenkt i områdene Lohavn og Grønlia (nedenfor Ekebergåsen). De andre bygningene som er skissert inn i illustrasjonen står enten ferdig bygget eller er i sluttfasen av byggperioden. Illustrasjon: Bjørvika Utvikling
Ved Loallmenningen er det også planer om en barne- og ungdomsskole. Herfra kan du se sørover mot Grønlia som skal utvikles med boliger og næring. Samtidig arbeider Jernbaneverket med å bygge Follobanen, og med dette kan Middelalderparken utvides mot nord og gi økt rekreasjonsareal til byens befolkning. Ta turen til Middelalderparken, og besøk de gamle ruinene og vannspeilet som er rekonstruert etter datidens strandlinje.
Losæter - en grønn oase midt i asfaltjungelen
På Losæter i Bjørvika møtes kunst og urbant jordbruk.
Her finner du et unikt bakehus, levende matjord, åkerlapper med grønnsaker og urkorn, parseller, urtehage og høner, og du treffer folk som er opptatt av kunst, baking og urban dyrking. Bakehuset holder åpnet med varme ovner.
Hva er tanken med en sæter midt i byen?
Tekst nedenfor hentet fra nettsiden til Losæter.En sæter blir til
Losæter er en kulturinstitusjon i en av Bjørvikas 7 allmenninger dedikert til kunst og urbant jordbruk.
Levende matjorda er helt essensielt for livet på jorda. Fotograf: Vibeke Hermanrud/ Bjørvika Utvikling
I mange år var bakken du nå står på en grushaug, en byørken der man ikke skulle tro at noe kunne gro. Losætra har vokst fram gjennom en organisk prosess som ble startet av kunstnerkollektivet Futurefarmers allerede i 2011 på oppdrag av Bjørvika Utvikling.
Herligheten parsellkollektiv og den første urkornåkeren ble etablert i 2012 og stedet har utviklet seg organisk i takt med folks engasjement og bruk av stedet. Losæter er en intervensjon og blir en annerledes utvikling av byens offentlige rom hvor overraskelser, møter og det ikke planlagte kan skje.
Over 50 bønder fra Oslo og omegn donerte matjord og kompost til Losæter for å bidra til det biologiske mangfoldet. Fotograf: Vibeke Hermanrud/Bjørvika Utvikling
Etter hvert som Losæter har utviklet seg, er det å kultivere – i så vel praktisk som metaforisk forstand – knyttet an til større ideer som selvråderett og utviklingen av organiske prosesser i landbruket, sosiale samværsformer og kulturformer.
Det åpne og flytende ved prosjektene som vokser fram på Losæter står i sterk kontrast til den rasjonelle utviklingslogikken som preger de øvrige omgivelsene i Bjørvika.
Fotograf: Monica Løvdahl
Med sin beliggenhet midt blant bygg som Operaen, Munchmuseet, Deichmanske hovedbibliotek og Børsen, er Losæter og Flatbread Society plassert midt i byens kulturarv.
Kunstprosjektet har også påvirket politikkutformingen i byen. Byrådet i Oslo er positive til etableringen av en sæter med jordbruk i et av byens offentlige rom.
Bybonde Øystein Hvamen Rasmussen er i full sving på Losæter.
I september 2015 la Byrådet fram hovedstadens aller første landbruksmelding der det står: ”Losæter kan bli et kompetansesenter for urbant landbruk og kulturhistorie i indre by.”
Målet er å gjøre Losætra til et permanent sosialt sted for matproduksjon, arkitektur, utdanning, kunst og kultur – en kulturinstitusjon i Bjørvika på lik linje med Munchmuseet.
Fotograf: Monica Løvdahl
Losæter skal bli en kulturell allmenning som sikrer utveksling av frø, kunnskap og relasjoner som vokser fram på dette stedet, og verne og fornye levende tradisjoner fra ulike kulturer.
Bakehuset på Losæter
Det skulpturelle bakehuset har tre ulike ovner (takke, tandor og domeovn) til brødbaking og matlaging og har allerede blitt en viktig møteplass for formidling av kunnskap om matproduksjon for byens befolkning.
Bakehuset på Losæter. Fotograf: Vibeke Hermanrud / Bjørvika Utvikling
Bakehuset var ferdig i 2016 og er en del av et kunstprosjektet Flatbread Society, som er utviklet av Futurefarmers på oppdrag fra Bjørvika Utvikling.
Fotograf: Monica Løvdahl
Bakelauget og andre aktører på Losæter er hyppige brukere av huset.
Jordprosessjonen i 2015.
2015: Jordprosesjon og Losæter blir offesielt døpt
Den 13. juni 2015 gikk drøye 300 mennesker i Jordprosesjonen – en seremoni som la fundamentet for kunstprosjektet Flatbread Society Grain Field. Av dem var det 50 bønder, som fraktet en bit matjord fra sine økologiske gårder, til Losæter, der den kombinerte jorden danner grunnlaget for urbant landbruk midt i hovedstaden.
Det var et historisk og symbolsk øyeblikk da Jordprosesjonen gikk gjennom Oslos gater, for å markere starten på en ny kulturinstitusjon i Bjørvika for kunst, urbant jordbruk og matproduksjon. Før industrialiseringen og utbyggingen av havnen var området et viktig bynært jordbruksområde, og nå gjør Losæter igjen landbruk til en sentral del av Bjørvikas kulturlandskap – denne gangen i urban drakt. Her kan du se en fantastisk vakker film fra denne magiske dagen (video: Svein Kjøde / copyright: Futurefarmers):
Navnet Losæter
Navnet Losæter spiller på gatenavnet «Loallmenningen» og på det norske ordet «sæter». «Lo» viser til stedets geografiske plassering i sjøkanten, og «sæter» henspiller på retten til å sende husdyrene til fjells på sommerbeite.
Fotograf: Vibeke Hermanrud /Bjørvika Utvikling
Navnet Losæter gir et godt bilde av prosjektet og trekker linjene tilbake til jordbruksarven, slik at det skapes en forbindelse mellom fortid og nåtid.
Levende jord, levende byer
Det er i jorda alt begynner, der alt ender opp, og alt begynner på nytt. Livets sirkel er drevet av levende vesener under våre føtter. I bare en spiseskje fruktbar jord er det flere mikroorganismer enn det finnes mennesker på hele kloden.
Levende matjorda er helt essensielt for livet på jord
For å få en god avling må man ta vare på mikroorganismene i jorda. På Losæter komposteres organisk materiale, som tilsettes i jorda. Komposten inneholder enorme mengder mikroliv, som står parat til å hjelpe plantene med blant annet næringstilførsel, forsvar mot sykdommer og transport av vann. I bytte mot disse tjenestene får mikrolivet sukkerholdige stoffer fra plantene, gjennom fotosyntesen. Mikrolivet stimuleres derfor ved å ha levende planter i jorda gjennom hele året. Samtidig beskytter plantene jorda fra vær og vind.
I denne håndfullen med jord er det flere mikroorganismer enn mennesker på jorda.
Gjennom fotosyntesen gjør plantene og mikrolivet enda en viktig oppgave. Plantene tar opp karbondioksid fra atmosfæren (hvor den årsaker klimatiske problemer), som mikrolivet da omdanner til karbonholdige stoffer som lagres i jorda og gjør at plantene trives.
Plantene i samarbeid med et rikt mikroliv kan ta opp og lagre store mengder karbondioksid. Jordbruk som tar vare på mikrolivet er derfor en viktig løsning på klimakrisen.
God tur videre!