10 Bjørvika

Velkommen til Bjørvika, et sted med en 1000 år lang historie. Her pågår ett av de største byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Bjørvikas futuristiske bygninger, operaen, og de moderne uterommene bryggelangs, er selve bildet de fleste har av det moderne Oslo.

Vis full størrelse

Vi skriver vinter 2021 og i år blir det åpning av noen virkelige kulturelle mastadonter; Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet.

OSLOS BYHAVN

Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvík, som betyr Byvika, og her har det vært havn i over 1000 år. Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt, og utfyllingene resulterte blant annet i delingen av buktene Bjørvika og Bispevika.

I 1624 brant det gamle Oslo ned, og byen ble flyttet vestover til den andre siden av Bjørvika. Ny havn ble etablert utenfor strandlinjen som gikk omtrent der Dronningens gate går i dag.

Tett på. I Oslo er det korte avstander mellom byens urbane asfaltjungel .

Bjørvikas betydning som byhavn ble styrket på 1800-tallet med etablering av jernbane og frakt av varer fra havna og inn i landet.

OSLO BØRS

Med varehandelen kom behovet for en børs i Oslo. Etter at Oslo ble hovedstad i 1814, ble det også viktig å fremstå som en, og Oslo Børs ble vårt første «hovedstadsbygg».

Vis full størrelse

Oslo Børs

Børsen ble oppført i årene 1826–28 i empirestil, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Interiøret er påkostet og viser hvor viktig det var for den nye nasjonen å markere seg som en egen stat med egen grunnlov, til tross for at vi fremdeles var i union med Sverige.

OSLO S

Like bortenfor Børsen åpnet Østbanestasjonen i 1854, som sørlig endestasjon for Norges første jernbane; hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvold.

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Et staselig bygg, som med sin beliggenhet fungerte som byens sentralstasjon helt til Oslo S tok i mot de første togene i 1980.

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon med 150 000 mennesker innom hver eneste dag.

Duft av roser

Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser.

Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania, bygget mellom 1744 og 1758.

Paléhaven

Paléhavens paviljong sett fra havnen Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.

Palèhaven modell. Ukjent opphavsmann. Kilde Oslo Museum.

Paléhaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.

Paléhavens paviljong sett fra havnen.

Paviljongen

Skisse av Paléhaven og området omkring I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen. Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.

Haven videre

Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.

BJØRVIKA I FREMTIDEN

I moderne tid var Bjørvika lenge kjent som et trafikkert område med en av Norges største rundkjøringer, Bispelokket. Det som startet med Operaen er nå i ferd med å bli et helt nytt byområde midt i Oslo sentrum. Dagens Bjørvika representerer på mange måter det nye Oslo, med kulturinstitusjoner, næringslokaler, parker og attraktive leiligheter.

Operaen, tegnet av Snøhetta, sto ferdig i 2008. Operaen fikk adresse Kirsten Flagstads plass 1, etter operaens første sjef. Siden den gang har operataket på kort tid blitt ett av Oslos mest brukte byrom.

Så kom «Barcode» eller Operakvarteret som det også heter. Snart står to nye landemerker ferdige; det nye Deichmanske hovedbiblioteket, som bygges der Bispelokket lå, og det nye Munchmuseet, som skal bygges på Paulsenkaia.

Skyline i Barcode som ble “borte”. I mange år trodde mange at denne fasaden skulle bli “ansiktet utad” i Oslo havn. Nå er det kommet mange nye bygninger som gjemmer denne perleraden av arkitektonisk kunst.

Operaen

Norges første operahus har blitt folkeeie. Operaen i Oslo har befestet seg som en arkitektonisk og kunstnerisk suksess som overstrømmes av besøkende både på innsiden og utsiden. Det er det første operahuset i verden der man kan gå på taket, og har blitt en av Norges store turistattraksjoner.

Fjordbyen Oslo er i stor forandring. Operaen var på mange måter startskuddet

Det var en lang og kronglete vei mot et nytt operahus i Oslo. Den Norske Opera & Ballet ble grunnlagt i 1957 og Folketeateret ved Youngstorget ble landets første operahus. I år 2000 ble det besluttet at byen måtte få et nytt operahus beliggende ved vannet i Bjørvika i det sentrale Oslo.

Arrangementer ute og inne.

Det ble holdt en designkonkurranse som arkitektkontoret Snøhetta vant. Byggingen av operaen ble gjort i årene 2003-2007 og innvielsen av operahuset skjedde 12. april 2008.

Med skarpe kanter og fasade av hvit marmor ser operahuset som det stiger opp av Oslofjorden. Her kan de besøkende vandre opp på taket, og siden åpningen i 2008 har dette vært en av favorittsyslene til turistene som besøker Norge.

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Fantastisk arkitektur. De nærmeste fem bildene ovenfor er fotografert av A. Aleksandravicius.

For Snøhetta var målet å skape en ny samlingsplass - ikke bare for opera- og ballettbesøkende, men en opplevelsesplass for hele Oslo og byens turister.

Operaen har tre saler for opera, ballett og konserter. I den største salen henger Nordens største lyskorone - 7 meter bred og 8.5 tonn tung.

SHE LIES

Utenfor Operaen flyter kunstverket «She lies» av Monica Bonvicini. Kunstverket er en tolkning av Caspar David Friedrichs maleri «Das Eismeer» fra 1823 til 1834, og beveger seg rundt sin egen akse i følge med tidevannet og vinden. Vær og lysforhold endrer skulpturen og blir en del av den. God tur videre!

Sørenga Sjøbad ern varm julidag i 2019.

På Sørengautstikkeren ligger det allerede en stor badepark. I tillegg blir det boliger, arbeidsplasser, studentboliger, kontor- og konferansesenter, butikker, kaféer og barnehager i Bjørvika. Noe er ferdig bygget, men området er i stor utvikling, og endrer seg fra dag til dag.

Munchmuseet

Høsten 2020 åpner det nye Munchmuseet ved Oslos sjøkant, skreddersydd for store kunstopplevelser. Her kan du oppleve mer av Munch enn noen ganger før – på helt nye måter. Det nye museet vil tilby kunst og kultur i 13 etasjer, og inspirere alle til å komme tett på Munchs liv og kunst.

Det nye Munchmuseet åpner i 2020

Den nye bygningen byr på kunst, kultur og matopplevelser i 13 etasjer, og toppes av en av Oslo vakreste utsikter. Det nye museet skal styrke sin posisjon som et av verdens ledende kulturreisemål og inspirere alle til å komme tett på Munchs kunst.

Edvard Munch er Norges viktigste bidrag til verdenskunsten. Munchmuseets samling er svært ettertraktet internasjonalt, og i det nye museumsbygget kan vi for alvorlig ta ut potensialet i samarbeid med andre, store museumsinstitusjoner og bringe kunst til Norge som aldri tidligere har vært vist her til lands.

Gjennom Stenersen-samlingen og satsingen på samtidskunst vil vi vise Munchs vedvarende innflytelse i hans egen samtid, så vel som på dagens generasjon kunstnere.

Det nye Munchmuseet og Operastranden - begge åpnet i 2021

Fakta om det nye Munchmuseet

• Museet åpner for publikum høsten 2020, og blir et av verdens største museer tilegnet én kunstner.

• 11 utstillingssaler er fordelt over syv etasjer, og de store arealene gir muligheter for nye og annerledes kunstopplevelser.

• Bygningen er tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.

• Med 13 etasjer blir bygningen 58 meter høy, og får et bruttoareal på 26 313 m2.

• Museet blir et såkalt «futurebygg», der betong og stål er miljøvennlig og kan resirkuleres.

• Fasaden er dekket av gjennomskinnelig, perforert aluminium.

Tekst: Munchmuseet

Vis full størrelse

Havnepromenaden ved operaen.

Deichman Bjørvika

Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder - for store og små. Kunnskapsrike bibliotekansatte inviterer deg til fordypning, kunnskap og glede - på dine premisser.

Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. og åpner 28. mars 2020

Åpningsfest for Deichman Bjørvika

Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene, og vi byr på en skattkiste av spennende innslag i alle bibliotekets seks etasjer. Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene lørdag 28. mars med en høytidelig åpningsseremoni, og så er det fritt fram å utforske det nye biblioteket på egenhånd. Vi kommer til å innvie de ulike scenene våre med variert innhold, og på kvelden blir det dans, musikk og moro med Oslos kanskje beste fjordutsikt. Åpningsdagen avslutter vi med DJs, slik at du kan danse inn biblioteket helt til midnatt – med byens beste utsikt over Oslofjorden og Operaen. Vi fyller på med mer detaljert program etter hvert, men pass på at du allerede nå setter av tid til Oslos beste folkefest. Velkommen!

Lørdag 28. mars 2020

13:00 - 23:59

Bjørvika

---

Kilder; Oslo Kommune ved Bymiljøetaten, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Bjørvika Utvikling; Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.

Vil du lese mer

• Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.

11 Sukkerbiten

Velkommen til Sukkerbiten. Visste du at rett under føttene dine ligger Operatunnelen, hvor det kjører ca. 100 000 biler i døgnet? Eller at du kan padle herfra og opp til Grønland under sporområdet til Oslo S?

Hva er Sukkerbiten?

Hva er denne sukkerbiten så mange snakker om? Er det en bygning som den firkantede klossen på toppen abv operataket? Er det isfjellet i vannet utenfor operaen? Er det en øy? Er det den trehytta som lå utenfor Barcode før?

Bygningen (hvit) sees helt nede til høyre i bildet, etter at Operaen i Oslo ble bygget. Fotografert i desember 2007. Fotograf: Wilhelm Joys Andersen

«Sukkerbiten» var en bygning på utsiden av Operaen i Oslo på øya som heter Snelda, og etter at bygningen ble revet og øya brukes til arrangementer, brukes navnet om øya.

Øya som har overtatt navnet «Sukkerbiten», sett fra Operataket i 2014, etter at bygget var revet. Foto: Helge Høifødt

Snelda ble blant annet benyttet av Politiets beredskapstropp som øvelseslokaler. Før dette og senketunnelarbeidet med Operatunnelen gjorde tuppen av Bjørvikautstikkeren til en øy, ble bygningen brukt av Oslo laste- og lossekontor.

Slik blir det planlagte rekreasjonsområdet på Bjørvikautstikkeren, med den 100 meter lange stranden. På Sukkerbiten (ytterst til høyre) er det tegnet inn et volum tilsvarende et bygg på 3.700 kvadratmeter. Foreløpig er hva som endelig skal skje av utbygging på Sukkerbiten uklart. Det så en stund ut til at forslaget om Fotografihuset skulle vinne frem, men disse planene er foreløpig lagt på is av bystyret. Stranden du ser nærmest operabygget i illustrasjonen, ligger i det området som heter Operastranden og planen er at sandstranden skal kunne tas i bruk fra 2021. Illustrasjon: Bjørvika Utvikling

Vis full størrelse

Operastranden åpner juli 2021. Innerst mot Operaen skal det være en barnestrand hvor det skal bygges en molo for hindre at sanden vaskes vekk. Lenger ut mot voksenstranda blir det stein både over vann og et stykke lenger ut. Illustrasjon laget av RIFT

Det er finnes jo noen hovedstader i verden i dag som har store og florre bystrender, men det spørs om det er så mange som har en så vakker sandstrand midt i byen og som er bare er 200 meter fra byens hovedgate.

Vis full størrelse

ANNO 2022. Og slik ser Operastranden ut i 2022.

I perioden før dette igjen ble bygget benyttet av Oslo Havn KFs tekniske avdeling. Opprinnelig var bygget en del av Nyland Mekaniske Verksted og ble brukt av administrasjonen. Det er fortsatt Oslo Havn KF som eier området og råder over bygget, og Sukkerbiten ble revet i mai 2010, i forbindelse med Bjørvikautbyggingene.

Strid om utviklingsplaner for den lille øya “Sukkerbiten”. Sukkerbiten her innringet.

De siste årene har det vært en svært omdiskutert sak om hva som skal besluttes av endelige utbyggingsplaner på denne attraktive øya. Det har spesielt vært to interessegrupper med sine ideer som har skapt debatt om hva som skal bli endelig resultat av utbygging på Sukkerbiten.

Skal det bygges kulturbygg som skal huse Fotografihuset, eller skal hele øya “Sukkerbiten” bli et rekreasjonsområde med gressplener, park, og strender, og dermed bli en grønn lunge som en kontrast til all betong og glass på bygninger og konstruksjoner som det indre havnebassenget er omgitt av i dag?

Vis full størrelse

Slik kan Sukkerbiten komme til å se ut som et friareal. Illustrasjon: Link Arkitektur

Hav Eiendom (eies av Oslo Havn KF) inviterte til en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse for det planlagte Fotografihuset på Sukkerbiten i Bjørvika. Kulturbygget som skulle bygges mellom Operaen og det nye Munchmuseet, skulle etter planen stå ferdig i 2023.

Sukkerbiten er som nevnt tomten som ligger utenfor Operaen og Bjørvikautstikkeren. Her hadde områdeutvikler Hav Eiendom inngått en intensjonsavtale med Fotografihuset om å bygge et kulturbygg som hadde som intensjon ål bli en verdensarea for fotografi når det skulle stå ferdig i 2023.

Parallelt med utviklingsplanene til Hav Eiendom har motparten (Foreningen Sukkerbitens Venner, MDG og SV) arbeidet for at Sukkerbiten skal bli friareal og en bygningsfri øy.

Utsikt fra bygningsfri øy til Sørengas bryggepromenade med restauranter og boliger. Illustrasjon: Link Arkitektur

Foreningen Sukkerbitens venner ønsker seg et område uten bygninger her, og sommeren 2019 la de frem sitt forslag. Forslaget er utformet av landskapsarkitekter hos LINK Arkitektur. Forslaget omfatter ingen bygninger, men heller grøntområder med lekeplasser, en torgplass og en konsertscene.

Vis full størrelse

Illustrasjon: Link Arkitektur

Videre ønsker Sukkerbitens venner, i samarbeid med marinbiologer og havforskere, å rekonstruere et fjærelandskap på Sukkerbiten. De foreslår også en liten flåte av flytende badstuer, et flytende oppvarmet helårsbasseng og en flytende badeøy der man også̊ kan leie robåter.

Vis full størrelse

Dette bidraget vant arkitektkonkurransen om fotografihus på Sukkerbiten. Atelier Oslo stakk av med seieren i den internasjonale arkitektkonkurransen om utformingen av Fotografihuset på Sukkerbiten. Vinnerprosjektet «Trelett» er tegnet av Atelier Oslo i samarbeid med Lund Hagem Arkitekter, Bollinger Grohmann Ingeniører og ATSITE landskapsarkitekter.Foto: Atelier Oslo

I september 2019 ble det klart at Atelier Oslo vant den åpne arkitektkonkurransen om utforming av Fotografihuset med forslaget «Trelett». Hele 98 bidrag var sendt inn til den internasjonale konkurransen, som ble gjennomført av NALs konkurranseavdeling på vegne av Fotografihuset og HAV Eiendom.

Under en måned etter at vinner i arkitektkonkurransen var kåret offentliggjorde byrådet i Oslo sin erklæring for neste periode, der byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de Grønne la frem sin felles politiske plattform. Blant punktene var en endring av planene for tomten Sukkerbiten i Bjørvika.

Byrådet ønsker å omregulere Sukkerbiten til rent friområde og skal utrede mulighetene for dette i tiden fremover. Dermed kan det være at Fotografihuset må finne seg en annen tomt.

Vis full størrelse

Den lille firkantede øya ved utløpet av Akerselva var et hett tema i valgkampen. Og splittet det rødgrønne byrådet i to. SV og MDG sa nei til fotografihus og støttet lokalkravet om badeplass og grøntområde. Men Ap sa nei og sto steilt på at Sukkerbiten skulle utbygges med fotografihuset i tråd med HAV Eiendoms planer. Til slutt har det endt med et kompromiss mellom byrådspartiene.

Vi skriver nå vinter 2020 og det er ennå usikkert hva som skjer. Alle partene i saken om Sukkerbitens utvikling venter på at kommunen skal avklare om halvøyen skal bli friområde, eller om gjeldende reguleringsplan med et kulturbygg skal beholdes. Samtidig er det full fart i utviklingen av strandområdet og parken innenfor Sukkerbiten.

Uferdig. De fleste går over øya Sukkerbiten når man skal gå bort til gangbroen over til Sørenga.Sukkerbiten består i dag bare av anleggsbrakker, anleggsutstyr, bysykkelstativ, båtutleie, og kaiplasser. Christian Radich har ligget til kai her ofte de siste årene. Uansett hvilken beslutning om hva Sukkerbiten skal bestå av, så vil denne lille øya bli en av de mest attraktive stedene ved fjorden å besøke når øya er ferdigutviklet.

I påvente av utredningen skriver Hav Eiendom på sine nettsider at de har valgt å stille det videre arbeidet med Fotografihuset på Sukkerbiten i bero.

For at kommunens utredning omkring Sukkerbiten ikke skal forsinke opparbeidelsen av den over 100 meter lange stranden og friområdet mellom Sukkerbiten og operabygget, konsentrerer Hav Eiendom nå kreftene om å detaljere dette området.

Operastranden. Dette området fra Sukkerbiten og inn til operaen skal bli en flott badestrand som skal stå ferdig 2021.

Målsettingen er å ferdigstille stranden og deler av parken allerede til sommersesongen 2021. I tillegg til strand og grøntområde, vil kommunen få etablert et servicebygg med toaletter ved friområdet. Videre etableres et mindre kulturbygg med servering.

Bygningene vil trolig stå ferdig til sesongen 2022. Bygningene tegnes av arkitektfirmaet Atelier Oslo, som i samarbeid med Lund Hagem Arkitekter og Bollinger Grohmann Ingeniører vant arkitektkonkurransen Hav Eiendom gjennomførte våren 2019.

Illustrasjon: Link Arkitektur

Foreningen Sukkerbitens Venner skriver på sine Facebook-sider at de er så glade for at byrådet ønsker Sukkerbiten som friområde. Nå jobber de med å kartlegge hvordan dette skal skje. De skriver også at det bør være en inkluderende prosess, hvor bydelens meninger veier tungt, samt at det er også viktig at det blir god aktivitet på Sukkerbiten i perioden før det kommer på plass en permanent løsning.

AKERSELVAS MUNNING

Ikke langt herfra på “Sukkerbiten” ligger Akerselvas munning. Akerselva starter ved Maridalsvannet og er 8,2 km lang. Den tidligere industrielva, som av New York Times har blitt kåret til en av de 12 viktigste «gatene» i Europa, byr på kulturelle attraksjoner, badeplasser, grøntområder og historiske bygninger.

Illustrasjonen ovenfor viser hvordan man nå kan ferdes langs Akerselva og som start eller slutt på turen være ved fjorden. Denne nye forlengelsen av turen langs elven er nok et eksempel på at Oslo er en av få hovedsteder i verden med korte avstander fra bysentrum og ut til natur i skog og fjord. Illustrasjon: Link Arkitektur

Området langs elva er en av Oslos fineste «grønne lunger» og knytter sammen parker og turstier i et sammenhengende nett fra Maridalen i nord til fjorden i sør. I det siste strekket fra Grønland renner elva i tunell og munner altså ut her i Bjørvika.

Pit-stop anbefales! Kaffe og vafler akkopagnert av fuglevitter og fossefall. Ved fossen på Sagene ligger Hønse-Lovisas hus. Huset ble bygget som sagmesterbolig på starten av 1800-tallet. Huset er i dag en del av Arbeidermuseet og caféen driftes av Anne på landet. Det er uteservering på sommeren, på den lille plassen mellom huset og Vøyenfallene. Det holdes jevnlig kunstutstillinger og lignende i huset. Huset og området har en stolt historie og vertskapet er gjerne er med å formidle. Inne ved grua og svartovnen er det 20-30 sitteplasser og ute langs elva er det over 50. Navnet huset er kjent under stammer fra Oskar Braatens roman Ungen. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa.

Elva var tidligere svært forurenset, men i dag kan du fiske både laks og sjøørret. Ved Nedre Foss på Vulkan er det anlagt ei fisketrapp for å hjelpe fisken oppover i elva, og her er det ikke tillatt å fiske siden dette er et viktig gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret.

Da man gikk Akerelva før utbyggingen av Bjørvika ble man møtt av tung og stygg trafikkmaskin. I dag kan du spasere elvelangs på flotte promenader helt ut til fjorden.

NYLANDS MEKANISKE VERKSTED

Nylands mekaniske verksted ble grunnlagt i 1854 i Grønlandsleiret og startet sin virksomhet med å bygge dampskip og damplokomotiv. I 1857 flyttet det hit til utløpet av Akerselva, hvor det ble oppført en stor fabrikkbygning på vestre elvebredd.

Rundt år 1900 var dette landets største verft, med over 1000 ansatte. I 1956 ble Nylands mekaniske verksted overtatt av Akergruppen og senere slått sammen med Akers mekaniske verksted. Verkstedet drev sin hovedvirksomhet på denne tomten helt til nedleggelsen i 1971. Havnevesenet brukte så området til terminal- og omlastningsvirksomhet frem til begynnelsen av 2000-tallet, da byutviklingen i Bjørvika startet med den nye Operaen i 2008.

FREMTIDEN

I fremtiden vil det bli mer kulturliv på disse gamle verkstedsområdene. På Paulsenkaia, utstikkeren øst for Akerselva, kommer det nye Munch-museet, også kalt «Lambda». Byggingen startet i 2015, og museet skal stå ferdig i 2020. I mellomtiden er det opprettet et midlertidig byrom med uteservering, hvor du kan finne deg et bord og se ut over sjøen en sommerdag.

God tur videre!

 

Kilder: Wikipedia, Lokalhistoriewiki, Link Arkitektur, Hav Eiendom, Oslo Kommune ved Bymiljøetaten, Bjørvika Utvikling, Atelier Oslo, Oslo Havn, Aftenposten.

12 Sørenga

Vis full størrelse

Sørenga fotografert fra Sukkerbiten.

Velkommen til Sørenga. Du står nå på Sørengautstikkeren i Bispevika, et område i rivende utvikling.

FRA KAI TIL BOLIGER

Opprinnelig var Sørenga en del av det gamle byområdet der Oslo lå fram til 1624. På 1700-tallet var dette beitemark, før det i nyere tid ble omgjort til kaiområde. Sørengkaia ble bygget i perioden 1906–16, mens Sørengautstikkeren, som var en forlengelse av denne, ble anlagt i perioden 1961–71.

Området var også sterkt preget av godstrafikk. I dag er det ikke mye igjen av containerhavna. Sørenga er blant de nyeste og mest attraktive områdene i Oslo. En ny bydel rett ved fjorden, med boliger, butikker, kafeer og restauranter. Nye Sørenga begynte for alvor å ta form da de første leilighetene ble ferdigstilt her i 2012. Hele utbyggingen, med i underkant av 1000 boliger, skal stå ferdig i 2019.

SØRENGA SJØBAD

Her ute finner du Oslos eneste sjøbad! Sørenga sjøbad er et offentlig parkog badeanlegg helt ytterst på utstikkeren mot Hovedøya. Badet er universelt tilrettelagt og har både stor badebrygge og barnevennlig sandstrand. Men kanskje det aller mest spesielle er det 50 meter lange friluftsbadet med åtte baner. Fra badeanlegget går Sentralparken som en grønn akse tvers gjennom boligområdet og binder Sørenga sammen med Middelalderparken.

KUNSTEN Å BADE

Sørenga sjøbad viderefører den gamle tradisjonen med sjøbad, slik det var mange av langs Akershusstranda på 1800-tallet. Badene langs Akershusstranda var i begynnelsen kun for menn, og det fantes også spesielle bad for militære og for studenter. Kvinnene hadde egne bad på Tjuvholmen og på Revieret.

Badene lå bak høye gjerder, med skifterom og badekummer, for de som helst ville svømme i fred. Badedraktene skjulte det meste og var laget av ull. I en tid da mange hadde verken bad eller varmtvann hjemme, var sjøbadene ofte den eneste muligheten til å få en skikkelig kroppsvask.

Sømmelighet var en viktig dyd, men mot slutten av 1800-tallet begynte ting å endre seg. I 1890-årene kom den stripete trikotbadedrakten, og badenymfene ble nå så modige at de åpenlyst vandret til badehusene med håndkle og badedrakt under armen.

UTSIKT TIL OSLO

Fra Sørenga har du glimrende overblikk over flere av Oslos signalbygg, som Operaen, Havnelageret, Akershus festning og Barcode – i tillegg til de mange nybyggene som etter hvert skal reise seg.

God tur videre!

 

13 Lohavn

Velkommen til Lohavn, et historisk område som i dag preges av veier og jernbanelinjer, men som i fremtiden vil bli mer tilgjengelig og innbydende. Loenga grenser til Bjørvikaområdet i nordvest og til Sydhavna i sør, og er navnet på ett av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Her finnes flere middelalderruiner.

BEGYNNELSEN PÅ OSLO

Oslo ble anlagt omkring år 1000 e.Kr. der hvor Middelalderparken ligger i dag. Vi vet at Harald Hardråde «lot reise kaupstad øst i Oslo», og dette har blitt tidfestet til 1048. Oslo vokste frem ved Alnas (Loelvas) munning og utviklet seg etter hvert til å bli et viktig, internasjonalt handelssted. Oslo var en havneby, og strandlinjen gikk omtrent der vannspeilet ble anlagt i år 2000.

Middelalderparken er ett av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Der finner du ruinene etter Mariakirken, som på den tiden lå på et nes nede ved sjøen. Her lå også kongsgården, bispegården, åtte kirker, tre klostre og mange handelsgårder. Etter den store bybrannen i 1624 ble byen flyttet vest for Bjørvika, til området vi i dag kaller Kvadraturen.

I nyere tid gjorde jernbanen sitt inntog på dette historiske området. I 1860 kjøpte Norges statsbaner Sørenga for å legge jernbane både der og på Loenga. I dag finner du blant annet godstogstoppet Loenga stasjon her, og herfra går godstrafikken videre til Alnabru.

Nye tider

Vis full størrelse

Flatbread Society Mobile Bakeoven. Fotograf: © Max McClure

“I 2013 bevegde Futurefarmers seg rundt i Oslo med en mobile kano-ovn. På reisen snakket de med naboer om utviklingen i Bjørvika og fikk innspill på ideen om et bakehus i området.

Ideen om et offentlig bakehus ble også testet ut og godt mottatt av alt fra barnehager, kunstnere, skoleklasser og nabolaget i Bydel Gamle Oslo.”

— Losæter

LOENGA I FREMTIDEN

Det vi i dag kaller Loenga, området mellom Alnas utløp i Bjørvika og Mosseveien, er i stor grad laget på utfyllinger. I fremtiden skal det anlegges en liten park her som vil inngå i den store Loallmenningen. Dette grønne byrommet vil ivareta forbindelsen mellom Mariakirken i Middelalderparken og Hovedøya med klosterruinene.

De hvite modellbygningene nederst i kartet viser planer om bygg slik det er tenkt i områdene Lohavn og Grønlia (nedenfor Ekebergåsen). De andre bygningene som er skissert inn i illustrasjonen står enten ferdig bygget eller er i sluttfasen av byggperioden. Illustrasjon: Bjørvika Utvikling

Ved Loallmenningen er det også planer om en barne- og ungdomsskole. Herfra kan du se sørover mot Grønlia som skal utvikles med boliger og næring. Samtidig arbeider Jernbaneverket med å bygge Follobanen, og med dette kan Middelalderparken utvides mot nord og gi økt rekreasjonsareal til byens befolkning. Ta turen til Middelalderparken, og besøk de gamle ruinene og vannspeilet som er rekonstruert etter datidens strandlinje.

Losæter - en grønn oase midt i asfaltjungelen

På Losæter i Bjørvika møtes kunst og urbant jordbruk.

Her finner du et unikt bakehus, levende matjord, åkerlapper med grønnsaker og urkorn, parseller, urtehage og høner, og du treffer folk som er opptatt av kunst, baking og urban dyrking. Bakehuset holder åpnet med varme ovner. 

Hva er tanken med en sæter midt i byen?

Tekst nedenfor hentet fra nettsiden til Losæter.

En sæter blir til

Losæter er en kulturinstitusjon i en av Bjørvikas 7 allmenninger dedikert til kunst og urbant jordbruk.

Levende matjorda er helt essensielt for livet på jorda. Fotograf: Vibeke Hermanrud/ Bjørvika Utvikling

I mange år var bakken du nå står på en grushaug, en byørken der man ikke skulle tro at noe kunne gro. Losætra har vokst fram gjennom en organisk prosess som ble startet av kunstnerkollektivet Futurefarmers allerede i 2011 på oppdrag av Bjørvika Utvikling.

Herligheten parsellkollektiv og den første urkornåkeren ble etablert i 2012 og stedet har utviklet seg organisk i takt med folks engasjement og bruk av stedet. Losæter er en intervensjon og blir en annerledes utvikling av byens offentlige rom hvor overraskelser, møter og det ikke planlagte kan skje.

Over 50 bønder fra Oslo og omegn donerte matjord og kompost til Losæter for å bidra til det biologiske mangfoldet. Fotograf: Vibeke Hermanrud/Bjørvika Utvikling

Etter hvert som Losæter har utviklet seg, er det å kultivere – i så vel praktisk som metaforisk forstand – knyttet an til større ideer som selvråderett og utviklingen av organiske prosesser i landbruket, sosiale samværsformer og kulturformer.

Det åpne og flytende ved prosjektene som vokser fram på Losæter står i sterk kontrast til den rasjonelle utviklingslogikken som preger de øvrige omgivelsene i Bjørvika.

Fotograf: Monica Løvdahl

Med sin beliggenhet midt blant bygg som Operaen, Munchmuseet, Deichmanske hovedbibliotek og Børsen, er Losæter og Flatbread Society plassert midt i byens kulturarv.

Kunstprosjektet har også påvirket politikkutformingen i byen. Byrådet i Oslo er positive til etableringen av en sæter med jordbruk i et av byens offentlige rom.

Bybonde Øystein Hvamen Rasmussen er i full sving på Losæter.

I september 2015 la Byrådet fram hovedstadens aller første landbruksmelding der det står: ”Losæter kan bli et kompetansesenter for urbant landbruk og kulturhistorie i indre by.”

Målet er å gjøre Losætra til et permanent sosialt sted for matproduksjon, arkitektur, utdanning, kunst og kultur – en kulturinstitusjon i Bjørvika på lik linje med Munchmuseet.

Fotograf: Monica Løvdahl

Losæter skal bli en kulturell allmenning som sikrer utveksling av frø, kunnskap og relasjoner som vokser fram på dette stedet, og verne og fornye levende tradisjoner fra ulike kulturer.

Bakehuset på Losæter

Det skulpturelle bakehuset har tre ulike ovner (takke, tandor og domeovn) til brødbaking og matlaging og har allerede blitt en viktig møteplass for formidling av kunnskap om matproduksjon for byens befolkning.

Bakehuset på Losæter. Fotograf: Vibeke Hermanrud / Bjørvika Utvikling

Bakehuset var ferdig i 2016 og er en del av et kunstprosjektet Flatbread Society, som er utviklet av Futurefarmers på oppdrag fra Bjørvika Utvikling.

Fotograf: Monica Løvdahl

Bakelauget og andre aktører på Losæter er hyppige brukere av huset.

Vis full størrelse

Jordprosessjonen i 2015.

2015: Jordprosesjon og Losæter blir offesielt døpt

Den 13. juni 2015 gikk drøye 300 mennesker i Jordprosesjonen – en seremoni som la fundamentet for kunstprosjektet Flatbread Society Grain Field. Av dem var det 50 bønder, som fraktet en bit matjord fra sine økologiske gårder, til Losæter, der den kombinerte jorden danner grunnlaget for urbant landbruk midt i hovedstaden.

Det var et historisk og symbolsk øyeblikk da Jordprosesjonen gikk gjennom Oslos gater, for å markere starten på en ny kulturinstitusjon i Bjørvika for kunst, urbant jordbruk og matproduksjon. Før industrialiseringen og utbyggingen av havnen var området et viktig bynært jordbruksområde, og nå gjør Losæter igjen landbruk til en sentral del av Bjørvikas kulturlandskap – denne gangen i urban drakt. Her kan du se en fantastisk vakker film fra denne magiske dagen (video: Svein Kjøde / copyright: Futurefarmers):

Navnet Losæter

Navnet Losæter spiller på gatenavnet «Loallmenningen» og på det norske ordet «sæter». «Lo» viser til stedets geografiske plassering i sjøkanten, og «sæter» henspiller på retten til å sende husdyrene til fjells på sommerbeite.

Fotograf: Vibeke Hermanrud /Bjørvika Utvikling

Navnet Losæter gir et godt bilde av prosjektet og trekker linjene tilbake til jordbruksarven, slik at det skapes en forbindelse mellom fortid og nåtid.

Levende jord, levende byer

Det er i jorda alt begynner, der alt ender opp, og alt begynner på nytt. Livets sirkel er drevet av levende vesener under våre føtter. I bare en spiseskje fruktbar jord er det flere mikroorganismer enn det finnes mennesker på hele kloden.

Levende matjorda er helt essensielt for livet på jord

For å få en god avling må man ta vare på mikroorganismene i jorda. På Losæter komposteres organisk materiale, som tilsettes i jorda. Komposten inneholder enorme mengder mikroliv, som står parat til å hjelpe plantene med blant annet næringstilførsel, forsvar mot sykdommer og transport av vann. I bytte mot disse tjenestene får mikrolivet sukkerholdige stoffer fra plantene, gjennom fotosyntesen. Mikrolivet stimuleres derfor ved å ha levende planter i jorda gjennom hele året. Samtidig beskytter plantene jorda fra vær og vind.

I denne håndfullen med jord er det flere mikroorganismer enn mennesker på jorda.

Gjennom fotosyntesen gjør plantene og mikrolivet enda en viktig oppgave. Plantene tar opp karbondioksid fra atmosfæren (hvor den årsaker klimatiske problemer), som mikrolivet da omdanner til karbonholdige stoffer som lagres i jorda og gjør at plantene trives.

Plantene i samarbeid med et rikt mikroliv kan ta opp og lagre store mengder karbondioksid. Jordbruk som tar vare på mikrolivet er derfor en viktig løsning på klimakrisen.

 

God tur videre!