Enkel tur i et fantastisk skjærgårdslandskap på Hvaler: Brattestø - Vikerhavn

Bli med på turstrekningen Brattestø – Vikerhavna, Asmalsøys flotteste skjærgårdstur

De fleste nøyer seg med å rusle de 200 metrene fra Brattestø havn og ut til et av Hvalers mest kjente fotomotiv, Pikesten fyrlykt. Men hvorfor ikke fortsette videre på kyststien sydover? Går du den lette turen videre, og går til Vikerhavn opplever du et unikt kystlandskap med sjelden geologi, insekter og planter.

Eldorado for friluftsliv og fotturer

Brattestø er et godt utgangspunkt for fotturer. Du har mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. Asmaløy er øya for botanikere, ornitologer, geologer og naturelskere. Ikke bare gir øya deg flotte skjærgårdsopplevelser via sitt store nettverk av turstier, men også en sjelden artsrikdom av planter, fugler, sommerfugler og øyenstikkere.

Øyne og ører åpne for naturopplevelser Asmaløy har vekslende og rik natur, med variert plante og dyreliv. Turstier slynger seg gjennom frodig skog, over nakne svaberg, grunne viker og forblåste knauser. Opplevelsesmulighetene på Asmaløy er mange når du har øyne og ører åpne!

Denne tursbeskrivelsen starter ved sandstranden på Brattestø, men det går fint å gå kyststien fra hovedveien på Asmaløy og følge den ned til Brattestø før ferden går videre. Det er relativt flatt terreng hele kyststien på Asmaløy.

Fortsetter du utover mot Pikesten fyr og videre sørover er det et fantastisk friområde med frodige enger, kystlyngheier, rullestein og en av Hvalers største sammenhengende svabergområder.

Sørvestsiden av Asmaløy er en gullgruve for den som er interessert i botaniske eller geologiske sjeldenheter. Ta med en infobok om flora, og fuglebok også! Blomsterprakten er spesielt stor om forsommeren. Er du heldig finner du kanskje den svært sjeldne Honningblomsten.

I Brattestø er det fine badestrender, men det er også flere gode badeplasser langs kyststien fram til Vikerhavn.

Kultur- og natursti I området med lynghei på Asmaløy ble det også laget en kultur- og natursti som følger kyststien i området. Ved hjelp av en turguide, U-turn (installasjon med lydfiler) og turbokser (geocaching) kan unge og gamle lære om det gamle kulturlandskapet mens de går tur. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Hvaler kommune, Ytre Hvaler nasjonalparkforvaltning og Ytre Hvaler nasjonalparksenter.

Brattestø-skauen

Det suser svakt i de høye furutrærne idet jeg forlater havna og runder bort mot Pikesten fyr. Jeg snur meg mot venstre og studerer dem, denne grønne klyngen av det som sies å være østerrikske furuer, en gang plantet av losoldermann Pettersen. ”Brattestø-skauen” kalles de på folkemunne.

Og visste du, at om vi skulle ha dratt til havs herfra, ville det aller siste som forsvant før alt ble blått i blått, være nettopp disse gamle trærne. Trærne som hegner om Brattestø - Brattestø i mitt hjerte❤️.

Hvalers mest fotograferte motiv

Bare 200 meter fra sandstranden i Brattestø møter vi på turens andre attraksjon, Pikesten fyr. Pikesten. eller Pigsten? Det er flere både skriftlige og muntlige navn på dette stedet: Pikestein, Pikesten, Pigesten, Piggsten, Pigsten.

Navnet er visstnok etter en lokal pike på 1800-tallet som ble ufrivillig gravid og i fortvilelse kastet seg på sjøen her.

Kyststien på Asmaløy.

Tjøme-Hvaler-trinnet

Her ved innseilingen til Asmalsundet utgjør fyrlykten et lokalt blikkfang sammen med en karakteristisk silhuett av innplantede furutrær, og en fin rullesteinstrand i fjæra øst for sundet. Området har rullestein og flotte svaberg rundt odden ved fyrlykten Pikesten. Hvalerraet ender i sjøen her. Her kan du sitte langt ut de i sommerlyse kveldstimene og se solen som dukke ned bak horisonten.

Ved Pikesten og Svarteberg er sporene etter istiden svært tydelige. Det ytre raet er synlig med store mengder rullestein. Blant rullesteinen er det mange sorter stein, ikke bare granitt, ettersom innlandsisen har fraktet stein over store avstander. Hvalskrottfjell og skuringsstriper viser hvilken retning isen har hatt.

Tjøme-Hvaler-trinnet er en endemorene fra siste istid. Den er eldre enn det mer kjente Ra-trinnet, og dateres gjerne til ca. 11 200 år før vår tid. Tjøme-Hvaler-trinnet er synlig bl.a. i Moutmarka på Tjøme, på Hvasser og på Hvaler. Resten av denne endemorenen ligger dels på havbunnen i Oslofjorden og vestover utenfor Agderkysten, dels går den på land i Vest-Agder og Rogaland.

For 20 000 år siden lå innlandsisen over Norge og sørover i Europa til Nord-Tyskland. Da var breen over Østfold vel et par tusen meter tykk. Ismengden presset landet ned. Med klimaendringer begynte breen å smelte og brefronten forflyttet seg nordover.

Avsmeltingen stoppet opp i kortere perioder slik at brefronten ble liggende rolig lenge på et sted. Da ble det lagt igjen og skjøvet sammen materiale langs brefronten som en endemorene, en rygg av morenemateriale. Under isen ble det lagt igjen et mer eller mindre tykt lag av bunnmorene.

Morenemateriale er en usortert blanding av store steiner, grus, sand og leire. I Ytre Østfold ble morenematerialet lagt igjen på havbunnen fordi landet var presset ned. Innlandsisens første stans i Østfold var ytterst på Asmaløy, Spjærøy og Kirkøy.

Dette ble Hvalerraet. Da dette materiale kom i brenningssonen ble rullesteinene langs sørsiden av Spjærøy og ved Brattestø på Asmaløy vasket fram og rundet av brenningene. På Kirkøy ble det liggende igjen mye sand som i dag er Storesand og Ørekroken. Hvalerraet ble dannet 13 800 år før nå.

Vakkert strandengområde

Vi fortsetter videre over svabergfjellene på Svarteberg. Flere fine små sandstrender passeres og etter hvert møter du på et inngjerdet område med egen port. Du har lov å gå inn på dette sjeldne og vakre strandengområdet.

Dette er Skjellvik og Huser strandengområde. I området pågår skjøtseltiltak for å ivareta det åpne og vakre strandberglandskapet langs sjøen. Området er inne i en sterk gjengroingsfase. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.

Skjellvik og Huser-området på sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truede og sårbare planter.

Beiting av området vil holde vegetasjonen nede og bidra til at sjeldne plantesamfunn som er avhengig av slått eller beite på ugjødslet mark ivaretas.

Mye av busk- og trevegetasjonen vil bli ryddet. Kviger, sau og hest vil beite i området. Dyrene er ikke sinte, men kan være nysgjerrige. Ferdsel i området er tillatt.

Dette bildet fotografert av Helge Rosbach / @hebero

Godt utviklet strandeng med store mengder blomstrende tusengylden.

Av hensyn til dyr på beite og dyrelivet generelt minner myndighetene om båndtvang for hunder. Husk å lukke grinden! Hvaler kommune håper tiltaket vil medføre en berikelse for området, og ber om forståelse for at ferdsel må skje med hensyn til dyr på beite. Inngjerdingen av området er en del av forvaltningsplanen for Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Flygende skjønnhet i sitt rette element på Hvaler. Om du følger godt med på en sommerfugl som lander på en blomst kan du kanskje se den. Det er lettest å se sommerfugler når det er sol, varmt og lite vind. Da er sommerfuglene mest aktive.

Sommerfugløya Asmaløy

Er du interessert i å se på sommerfugler er Asmaløy området for deg, og spesielt den sørvestlige delen av øya med områdene Brattestø, Huse, skipstadskilenr (se kart lenger ned).

Sørvestre Asmaløy er berømt for sitt store mangfold av sommerfugler, nesten halvparten av alle arter som finnes i Norge finner du her. I området har det blitt registrert 960 ulike arter av sommerfugler, hvorav 130 er sjeldne i Norge, og ca. 100 er på Norsk rødliste.

Klippeblåvinge

Sitronsommerfugl

Svalestjert

Ildgullvinge

Grunnen til dette mangfoldet er trolig den store variasjonen i naturtyper og planter i området. Sommerfugler lever av å suge nektar fra blomster. Til dette har de en snabel som de suger opp nektaren med. Det er lettest å se sommerfugler når det er sol, varmt og lite vind. Da er sommerfuglene mest aktive.

Rikt fugleliv

I sommerferiemånedene, når de fleste er her, så er det f'ærre fugler å se. Besøk heller Asmaløy i slutten av april eller i mai når det er fullt trøkk på løvsangerne. På dager med svak vind og høytrykk kan flere hundre individer dra med seg de fleste andre vanlige sangerne i landet, som f.eks. møller, tornsanger, hagesanger og gråfluesnapper.

Svaner på Hvaler hele året.

Slike dager krydres gjerne med vendehals, blåstrupe, gulsanger, bøksanger, eller med litt ekstra flaks – hortulan eller nattergal. Lerkefalk blir så godt som årlig observert i slutten av mai, samtidig som enkelte lappspover og tundralo kan observeres.

Fuglenes kiler

Følg stien over strandengen på nordsiden av Skipstadkilen. Ved Huserstøet passerer du et skipsvrak som setter fantasien i sving hos både barn og voksne. Følg strandlinjen og etter hvert stien forbi Skipstadkilen og Vikerkilen. Begge kilene er grunne viker med et svært rikt fugleliv.

Gråhegre

Hekkefugler

Av vadefugler hekker både tjeld, vipe, enkeltbekkasin, sandlo og rødstilk. Både i Viker- og Skipstadkilen finnes små skjær som utgjør viktige hekkeplasser for fremfor alt makrellterne, hettemåke og fiskemåke.

I Skipstadkilen hekker også et knoppsvanepar fast i tillegg til 1-2 par sothøne. Rørsanger hekker og sannsynligvis også vannrikse, uten at dette er sikkert konstatert. Det har opp igjennom årene også vært mer uvanlige hekkefugler her som skjeand, knekkand og sivhøne. Av andre arter som hekker innenfor området kan trelerke, nattergal og tornskate trekkes frem.

Teist

Utenfor hekkesesongen

Lokaliteten ligger helt ytterst i Østfoldskjærgården og er således særdeles gunstig beliggende med tanke på både klima og trekkruter for fugl. Det kan derfor være vel verdt å ta seg en tur hit hele året.

Gulsanger

Nattergal

Blåstrupe

Løvsanger

Man kan oppleve f.eks godt rovfugltrekk både vår og høst, og ved harde pålandsvinder kan en tur ut på Vikertangen gi en del spennede sjøfugl. Sjeldenheter opptrer regelmessig i trekktidene, men også vinterstid kan en oppleve overraskelser.

Honningblom finnes i Norge bare på Hvaler. Eneste kjente lokalteter er på Asmaløy.

Truet orkidé
Sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truete og sårbare plantearter. Mangearter fra Norsk rødliste finnes her. Eksempler pårødlistearter er dvergmarinøkkel, honningblom,strandbete, dverglin, smalsøte og strandmalurt.

Honningblom er en spe orkidé som tidligere var observert fra flere lokaliteter i landets fylker, men i dag er honningblom bare kjent fra tre lokaliteter i Norge, alle på Asmaløy i Hvaler kommune.

Denne dramatiske tilbakegangen gjør honningblom til en av de mest utsatte blomsterplanter i Norge. En markert reduksjon i dens opptreden er kjent også andre steder i Europa hvor den har hatt til dels rikelige forekomster i England, Frankrike og Spania i vest til Skandinavia og Baltikum i nord og til Russland i øst.

I dag er den borte fra flere områder. Den regnes som utryddet i Finland, men finnes fortsatt i Danmark og Sverige. Arten vokser i rikmyr og på fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, men er i dag bare kjent på strandeng over skjellsand nær havet.

Honningblom er en honningduftende orkidé og er omtrent en desimeter stor, den er derfor lett å forbigå i felt. Blomstene mangler nektarproduserende spore og sitter i akslignende, smale blomsterstander.

Skjærgården mellom Vikerhavn og Vikerkilen er et slikt område man kan oppleve Hvaler på sitt beste, uten fysiske anstrengelser. Her er det flatt terreng og åpent landskap, og man trenger ikke spasere mange meter før man oppdager at denne kystlinjen byr på flotte naturopplevelser. Et fantastisk fugleliv tar deg i mot her, og dette er en skjærgård som er så vakker som få andre kan skjærgårdsområder kan matche.

Vikertangen

Etter Vikerkilen beveger du deg opp på Vikertangen. Fra det høyeste punktet på Vikertangen er det fin utsikt både mot nord, over svabergene og mot sør over havet.

Utenfor Vikerhavn er det blomsterenger helt ned i fjæra. Radarstasjonen på toppen og et vakkert sommersted. Til høyre for radarstasjonen finner vi det store svabergområdet på Asmaløy, og det er også i dett området Skinnarholmen er lokalisert.

Terrenget på Vikertangen består av knauser med kløfter, og svaberg. Det tidligere militære området her er ikke inngjerdet, men har en bygning og radarmast, Vikertangen radarstasjon, som disponeres av Kystverket. Staten eier omkringliggende områder.

“Leter du etter solvarme svaberg og en god badeplass hvor du kan hoppe og stupe fra oransje berg - ja, da har du kommet helt rett om du tar turen til Skinnarholmen en solskinnsdag.

— Skrytepave fra Hvaler

Fristende område for solbad og fiske. På utsiden av Vikertangen ligger den populære Skinnarholmen. Her er det fint å bade fra land. Vi må ha båt for å komme ut på holmen. Legg også spesielt merke til stranden som er helt blå av blåskjell på Skinnarholmen. Navnet er fra den gang det bodde en «skinner» her, en håndverker som arbeidet med pels og skinn.

Sommerparadiset Vikerhavn

Vikerhavn
Bak radarstasjonen dreier landskapet østover og vi ankommer Vikerhavn. I Vikerhavn er det en god havn med molo og en blanding av helårs- og fritidshus. Boligene her glir flott inn i det karrige landskapet, og det er fint å bare rusle rundt på grusveiene her.

Landskapet her ute er åpent og vakkert. Området ved Vikerhavn er preget av svaberg med lav og spredt vegetasjon, så her har du flott skue ut til havet.

Ferskere sjømat får du ikke

I 2018 åpnet det endelig et spisested i Vikerhavn. Det er nok mange som har savnet et møtested i vakre Vikerhavn. Det er jo også mange som etter å ha gått den populære kyststien mellom Brattestø og Vikerhavn som blir til noen sultne sjeler når de ankommer Vikerhavn, og da er nok stedets første spisested kjærkomment.

Nå er det gått 2 år og det ser ut som beboere, hyttefolk og turister har trykket restauranten til sitt hjerte, og det samme har anmeldelere og Mattilsynet.

Jan Gunnarsen er sjefen for sjømatrestauranten på bryggekanten i den koselige havnen i Vikerhavn. Restauranteieren av Brua-bua har en veldig stor fordel som de færreste restauranteiere er forunt, han kan nemlig se tilbake på en yrkeskarriere som fisker, og han seiler fortsatt ut til fangstfeltene i Ytre Oslofjord for å trekke opp dagens meny servert på restaurantbordet noen timer senere.

- Det finnes jo ikke noe mer naturlig å servere på restaurant på Hvaler enn fisk og skalldyr, sier Jan Gunnarsen. Jan er en erfaren Hvaler-fisker som vet betydningen av ferske råvarer fisket og servert i samme skjærgårdsmiljø

- At vi kan friste med makrell som ble fisket utenfor Torbjørnskjær fyr ved morgengry og fersk ål fra Vikerhavn er en uslåelig faktor i dag hvor gjester forventer kvalitet, og kortreiste råvarer i de sammenhenger det er mulig, forklarer Jan.

Vi skal ikke jåle oss til med å ha bare sjømat på menyen og vi ønsker jo å være et inkluderende spisested som kan tilby noe for enhver smak. Vi kommer derfor til å ha noe kjøttretter på menyen samt typiske retter for barna. Vi prøver og feiler oss fram til hva folk vil ha, så "blir veien til mens vi går", avslutter Jan.

Tilbyr også fisketurer og innlosjering

Hvalers besøkstall øker hvert år, og Jan Gunnarsen ønsker å bidra med typiske turisttjenester med arrangerte fisketurer og overnatting. To leiligheter over restauranten er utstyrt med kjøkken, stue, soverom, bad, og balkong er gjort klare for sommersesongen.

Mens restauranten skal i første omgang holde åpent i sommersesongen, så er det åpent for overnatting året rundt. Restauranten åpner omtrent ved skoleslutt og holder åpent daglig til ut i august en gang.

Vikerhavn er en av fire fiskerihavner på Hvaler. Fem fiskefartøy holder til her. I tillegg er det faste båtplasser for fritidsbåter samt gjestehavn.

Restaurantene har i likhet med mange andre bransjer hatt en krevende start på 2020 med korona-situasjonen. Derfor ekstra viktig i sommer å benytte seg av slike tilbud som Brua-bua i Vikerhavn og spesielt når de er så sesongutsatt.

Innlegget er ikke sponset, vi er bare begeistret og glad for at noen får det til i øyriket med å servere god mat i topp klasse.

Idylliske Vikerhavn.

Turen tilbake

Fra Vikerhavn kan du enten gå samme rute tilbake til Brattestø, eller ta stien som går lenger inn i landet, men hvor du ikke er lenger unna kysten enn at du tidvis på turen har utsikt ned til havet og strandområdene. Flott tur dette også!

SE OGSÅ EGEN ARTIKKEL OM BRATTESTØ

Slik reiser du til Asmaløy

Med kollektivtrafikk

Fyll ut hvor du ønsker å reise i fra, så finner reiseplanleggeren frem alle reisealternativ for deg.

Med bil

Det er parkeringsplasser tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det er få plasser som direkte inviterer til parkering. Man må derfor i de fleste tilfeller “tenke litt ute av boksen” for finne en plass man kan stå lovlig parkert med bilen. Viser ellers til parkeringsloven med bil. Spør eventuelt hytte eller husstand om råd, eller om det er eiendom med god plass, så kan man spørre om lov å parkere der mens du er på tur.

Overnattingssteder ved Hvaler

Kystledhytter

AIRBNB / HUS / HYTTE / LEILIGHETER

Hoteller

Turløyper i Oslo by, marka og ved fjorden

De fem turkartene nedenfor, har Bymiljøetaten laget for å inspirere folk til å ta i bruk byens turveier og bli bedre kjent med Oslo. De fleste kjenner til turveiene i Marka, men visste du at det også fins et stort turveinett i byen?

Den mest kjente turveien går langs Akerselva, men det fins over 200 km turveier i Oslo, fra Lysakerelva i vest til

Vestli i øst. Turveiene ligger ikke langt fra boligområdene og bringer deg gjen- nom byen vår i grønne omgivelser. Dette turkartet viser turveiene og forteller om severdigheter langs dem.

I arbeidet med å lage turkartene har Bymiljøetaten oppdaget utrolig mye fint om Oslo. Det er søkt høyt og lavt etter fine severdigheter langs turveiene, særlig historiske severdigheter. Noen av dem er kjente, andre mer ukjente, men til sammen utgjør de Oslo, byen i hjertet ❤️ vårt.

---

Mølen

Magiske

MØLEN

SCROLL NED

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder, så skal du reise til det mektige naturområdet Mølen, så langt syd du kan komme i Vestfold fylke.

Alle foto: © Eirik Dahl - Visit Scandinavia/Vestfoldguide

Mølen er en bit av en diger grusavsetning som går rundt hele Skandinavia. Den ble dannet i kanten av innlandsisen i perioden 12.650 til 12.350 år før nåtid. I Sørøst-Norge kalles avsetningen for "Raet".

En av attraksjonene på Mølen er det enestående gravfeltet. Alle røysene, små og store, ligger der hemmelighetsfulle og mystiske, fordi det gjenstår mange gåter å løse for at vi skal kunne se det fulle bildet av hvorfor de ble bygget og hva de inneholder.

Den største av gravrøysene på Mølen

Et av verdens største naturmonumenter
fra siste istid

Mølen er navnet på en del av den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området. Grusryggen som dekker yttersiden av Mølen, er en del av det mektige Vestfoldraet. Det store raet gjennom Vestfold, kommer over fjorden fra Østfold, tar land ved Horten, brøyter seg mektig mot sør, streker opp i landskapet den form isbreene en gang hadde, måker seg vei gjennom Brunlanes og dukker i hav ved Mølen for deretter først å dukke opp igjen på øya Jomfruland utenfor Kragerø.

Er det din oppfatning at fortiden virkelig eksisterer?

GEORGE ORWELL

Norges mest spektakulære gravfelt

Omkring 1500 år f.Kr. oppsto skikken med å gravlegge enkeltindivider i store gravrøyser. Røysene ble plassert på toppene i landskapet, nær himmelen og med utsikt over havet eller vannveiene.Rullesteinsraet på Mølen ved Nevlunghavn var det perfekte sted for våre forfedre å bygge gravminner: God utsikt for de døde og rikelig med byggematerialer.

Gravrøysene ligger på flatene av enkelte strandvoller som ble dannet i perioder med ekstrem pålandsvind under landhevingen etter siste istid. På grunn av landhevingen kan de lavestliggende gravrøysene ikke være eldre enn et par tusen år. Men de eldste lengst oppe kan like gjerne stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr. Man vet lite om røysene, det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerrak er på en måte et naturlig sted for den siste jordiske reisen.

"Tiden er oss"

AUGUSTIN (354 - 430)

Det enorme gravfeltet inneholder 230 menneskeskapte steinrøyser. Den største har en diameter på 35 meter. De minste er to til tre meter i diameter og ligger som perlerader langs kystlinjen. De fleste er runde, noen er rektangulære og én er skipsformet.

Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene, i ettertid blitt kalt "Mølenskipet". Professor i nordisk arkeologi, Sverre Marstrander (Universitetet i Oslo) , fant på begynnelsen av 70-tallet rundt 70 skipsnagler og store mengder jernflis etter oppløste nagler i den ovale, skipsformede steinrøysen "Mølenskipet" . Her fant han også trekull, som han daterte ved hjelp av såkalte C14-prøver. På grunnlag av denne analysen konkluderte han med at røysen stammet fra eldre jernalder.

Denne dateringen ble umiddelbart imøtegått av arkeologen Trond Løken, som blant annet pekte på at skipsformen først og fremst kjennetegner yngre jernalder og at jernklinking av båter ikke ble vanlig før på 400-tallet etter Kristus.

Mølen - et hav av stein. Mølen, landtungen vest for Nevlunghavn er et imponerende sku der den ligger som et hundrevis av kvadratmeter stort steingulv. Isbreen fra siste istid skjøv kolossale mengder grus og stein foran seg og la det igjen som en morenerygg gjennom hele Vestfold.

"For historien og landskapet, eller rettere sagt landskapet og

historien, hører uløselig sammen"

ERLING JOHANSEN

Ynglingeætten sin familiegravplass?

Kanskje var Mølen gravplassen til en gren av den mektige Ynglingeætten?

"Langs Norskekysten fra Båhuslen til Bodø, på tanger og nes, koller og holmer, øyer og odder ligger sammenkastede, byggede, runde steinrøyser, ofte mange i flokk. De fortsetter innover langs innsjøer og vassdrag i Götaland og over til kystene og skjærgården i Finnland og Estland. De danner en kjede på tusener, vi vet ikke hvor mange tusen bare i det nuværende Norge."

Slik starter arkeologen A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938.

"Hvad er de?" spør han og konstaterer at det dreier seg om gravminner fra bronsealderfolket i Norge, Sverige, Finland og Estland.

"Mennesker som mener de kan forklare alt, setter ting inn i system de selv har konstruert, passende til deres behov for demping av livsangst, dødsangst og hungeren etter å være evig eksisterende."

PER HANSSON

Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølens den mest bemerkelsesverdige, ifølge Brøgger, først og fremst på grunn av den enestående beliggenheten. Slik beskriver han stedet:

"Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, - her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften."

"Hver sinnsstemning, ja, hvert øyeblikk

er av uendelig verdi, for det rommer i seg en hel evighet."

JOHANN WOLFGANG VON GOETHE (1749 - 1832)

Arkeolog Trond Løken var også en av de første som presenterte hypotesen om Mølen som gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten.

Kvadet Ynglingatal fra ca. 900 av skalden Tjodolv fra Kvine regner opp slektsledd av konger fra ynglingeætten i Uppsala, én etterkommer som forlot Uppsala og seks slektsledd av småkonger i Norge som stammet fra ham. Det er i strofene om kong Øystein Halvdansson, Løken mener å gjenkjenne Mølen:

En Øysteinn

fyr ási fór

til Byleists

bródur meyar

Ok nú liggr

und lagar beinum

rekks lodudr

á radar broddi

pars élkadr

hjá jofur gauzkum

Vodlu straumr

at vági kømr."

Diktet kan oversettes slik: "Men Øystein kom, slått av seilbommen, til Byleists brordatter (dvs. Hel) og nå ligger, heltenes innbyder, under steinhaugen på raets spiss, hvor Vadlas regnkalde strøm kommer til sjøen i nærheten av den gautske fyrste."

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Forstått på denne måte er øyeblikket ikke egentlig tidens, men evighetens atom. Det er evighetens første refleks i tiden, dens første forsøk på liksom å stanse tiden.

SØREN KIERKEGAARD

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Mystisk gåte

Hva er det våre forfedre har symbolisert på Mølen, eller har prøvd å signalisere ut til omverdenen og kanskje til universets guder? på Mølen? Ekspertene er ikke helt sikre på hvilke tradisjoner som knytter seg til Mølen og det er fortsatt en gåte og et mysterium hva gravrøysene inneholder, men arkeologene og ekspertene er ikke i tvil om at dette er gravrøyser for en herskapsslekt. Gravene har en strategisk plassering med vidt utsyn over landskapet, og de største fungerer som sjø- og landemerker. Man får ikke slike monumentale graver uten basis i rikdom og makt. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.

Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger, som blant annet kan skrive seg fra tidligere tiders piratbetonte gravrøverier og plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn. Det kan også være at røysene er bygget med fordypning med vilje, men er de det, så har ingen så langt en naturlig forklaring på det.

Trolig stammer de yngste røysene fra vikingtiden, men røysene som ligger høyere opp på stranden, kan være eldre. Kanskje har området vært brukt som gravsted i to tusen år.

Hvor mange ting har ikke fått sitt verd

fordi de skjer i rette øyeblikk!

WILLIAM SHAKESPEARE

Mølen er Nordens første Geopark

I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen. I tillegg er det viktig å opplyse om at Mølen er to ganger fredet – i 1939 for de spektakulære gravminnene og i 1970 på grunn av det rike fuglelivet på halvøya og sjøområdene omkring. Navnet Mølen, nevnt i sagaen år 1207, kommer av det norrøne mol, som betyr steinbanke eller steinvoll.

Sommerfuglene teller ikke måneder, men

øyeblikk - og allikevel har de tid nok.

UKJENT

Bergarter på Mølen

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Noen karakteristiske typer er:

• Kvartsitter fra Telemark

• Gneiser fra Kongsberg og Meheia

• Kalkstein fra Grenland

• Sandstein fra Ringerike

• Granitt fra Drammen

• Rombeporfyr fra Vestfold

Larvikitt

Ikke overraskende er larvikitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullesteinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.

HAVETS KRAFT

Lyder og synsinntrykk
du aldri glemmer

Mølen er et mektig sted i all slags vær og alle årstider, kanskje er det til og med mest imponerende å være her på en dag med skikkelig ruskevær. Storm, sol og regn om hverandre gir en fantastisk lyssetting. Himmelen er stor over mølen, og havet er uendelig. Det er aldri stille på Mølen. Med Skagerrak rett utenfor er det alltid vind i lufta, alltid bølger som slår mot land.

På en dag dønninger slår kraftig inn kan du høre kraftig undersjøisk rumling. Den fascinerende lyden du hører, er rullesteiner som ruller utover i dypet etter at bølgen og strømmene drar seg ut fra bredden igjen. Imponerende at så kraftig lyd som kommer fra under havoverflaten kan høres så godt fra rullesteinstranda. Lyden og synsinntrykket fra Mølen vil du aldri glemme.

Farlige grunnbrott

Like utenfor rullesteinstranden er det brådypt ned til 200 meter. Litt lenger ut ligger «Finnebåene», en undervannsfjellformasjon som strekker seg i ca. åtte hundre meters lengde. Ryggen har tre grunnbrott der den søndre og nordre er merket med jernstake. Mange skip har forlist her gjennom flere århundre. Selv ved pent vær kan man se grunnbråttene som går parallelt med Mølen bryte. På vestsiden stuper grunnen rett ned på Langesundsbuktens dype platå. Her faller det ytterligere av mot dyprennen ca. 4,5 nautiske mil lengre ut der dybden går helt ned til 400 meter.

Ved storm og uvær virker grunnen nærmest som en buffer for Mølen, der store havdønninger splittes med uforutsigbar strøm. Generelt på kysten er det en naturlig stigende havbunn inn mot fastlandet. Ved «Finnebåene» ut for Mølen er det ikke slik. Her reiser det seg en enorm undervannsvegg som stiger rett opp fra havdypet. Sammen med istidens utvaskelser og havdønningenes enorme krefter har disse topografiske og geologiske forhold over årtusener dannet naturfenomenet Mølen på Vestfoldkysten.

Ta en tur til Mølen og opplev sjøsprøyt og naturens krefter i vakkert spill. Den beste terapi på litt stressende og intense dager.

Turer og friluftsliv

Å vandre i urtidslandskapet på Mølen er en opplevelse man bør unne seg enten det er med familien eller dagens trimtur med hunden. Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden. I enden av rullesteinstrandens østside slynger kyststien seg inn i lavasteinområdet Saltstein.

Her finnes sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen. Det som gjør området så spesielt er at Saltstein består av en rekke odder og kvasse klipper med vulkansk opphav og som er fulle av dype teksturer som tar oss flere millioner år tilbake i tid.

Fascinerende er det at den fredede og tropeaktige sumpskogen, Sørskogen strekker seg inn på kyststien som for bare noen få skritt siden befant seg på et karrig lavafjell. I Sørskogen er det yrende fugleliv og frodige klaser av kaprifolium, som slynger seg oppetter stammene nesten som lianer!

FUGLENES HOVEDFLYPLASS

Første og siste
møte med Norge

Mølen er et av Norges viktigste fugletrekkslokaliteter vår og høst. Mølen Orintologiske Stasjon ble opprettet i 1976 av amatørorintologer i Vestfold for å overvåke fugletrekket på en av de mest interessante og trafikkerte trekklokalitetene langs norskekysten. Orintologer overvåker fugletrekket og registrerer og ringmerker fugl. Mølen kan med all rett kalles fuglenes hovedflyplass. Ingen annen norsk stasjon har registrert så mange forskjellige fuglearter.

Mølen fuglefredningsområdeMØLEN fuglefredningsområde ble opperettet av naturvernloven ved kgl.res av 2. oktober 1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til dykkende arter (dykkender, lommer, alkefugl m. fl.).
I området gjelder blant annet følgende bestemmelser:

1. Fuglelivet, herunder reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Brettseiling, bølgesurfing, dragesurfing (kiting) og annen vannsport regnes som unødig forstyrrelse.
Båtrettigheter o. l. som var etablert på fredningstidspunktet, er tillatt videreført, dog slik at det tas hensyn til fuglelivet.
2. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.
3. Hunder må ikke slippes ut i det fredede området.

MØLEN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE

Slik reiser du til Mølen

Det er enkelt å finne fram til Mølen som ligger midt mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Om du kommer reisende fra nord for Larvik, er det best å ta av fra E18 ved hovedavkjøringen til Larvik ved den nye motorveibroen. Og ankommer du noLangs hovedveien (Fv51) er det godt skiltet om hvor du skal ta av for å kjøre ned mot Mølen. Det er en stor parkeringsplass for besøkende til Mølen. Fra parkeringsplassen rusler du i 5 minutter før dette fantastiske landskapet åpner seg.

Kart som viser Mølens beliggenhet iVestfold fylke. Kilde: Statens kartverk.

Kilder, referanser, og litteratur:

A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938.

"Hvad er de?"

"En saga i stein" - UNIFORUM Nettavis for Universitetet i Oslo

Kulturmiljøet Mølen – bruk av fjernmåling i

endringsanalyser

Anneli Nesbakken og Ole Risbøl

Professor i arkeologi Sverre Marstrander

Mølen i Vestfold - gravsted for ynglingekongen Øystein Fret

Kulturhistorisk Museum

Universitetet i Oslo

Vestfold Fylkeskommune

Einar Nord - Gunnar Christie Wasberg: "Magiske Mølen"

Bratberg, Erling (red.). 1976. Fiskeribiologiske undersøkelser i Langesundsområdet, august 1974 – oktober 1975.

Fiske og Havet. Rapporter og meldinger fra Fiskeridirektoratets Havorskningsinstitutt,

Bergen

.

Brøgger, A.W. 1916. Borrefundet og Vestfoldkongernes graver.

Videnskapsselskapet i Kristiania, Skrifter II, Hist.-Filos.

Klass 1916 no. 1.

Brøgger, A.W. 1938.

Mølen i Brunlanes

. Norske fortidsminder I. Oslo.Bugge, Alexander. 1915. Skiringssal. Lorens Berg (red.),

Tjølling. En bygdebok,

s. 29–47. Kristiania. Grieg, Sigurd. 1920. Smedverktøy i norske gravlund.

Oldtiden IX.

Oslo. Hagen, Anders. 1967.

Norges Oldtid.

J.W. Cappelens Forlag. Oslo. Heggstad, Leiv. 1963.

Gamalnorsk Ordbok.

Det Norske Samlaget. Oslo.

Heggstad, Ragnar. 2011. Skiensvassdraget. (2012-02-05) i

Store norske leksikon.

Hentet ra http://snl.no/Skiensvassdraget.

Johansen, Erling. 1976. Ynglingekongen på Raets brodd.

Wiwar hete 10, 1976/2

, s. 16–21. Sarpsborg. Johnsen, O.A. 1925. Ynglingeætten i Vestold og Norges samling til et rike.

Vestoldminne 1.

Johnsen, O.A. 1928. Hvor blev ynglingekongen Eystein Halvdansson hauglagt?

Festskrift til Finnur

Jónsson, 29 Maj

1928, s. 121–139. København. Johnsen, O.A. 1931. Hvor ble ynglingekongen Eystein Halvdansson hauglagt?

Vestoldminne 2. Konsekvensutredning or utvidelse, utdyping og utretting av Brevikstrømmen.

Kystverket Sørøst 12.juni 2005. Krag, Claus. 1991a.

Ynglingatal og Ynglingasaga. En studie i historiske kilder

.

Oslo.Krag, Claus. 1991b. Ynglingekongene og Vestold.

Vestoldminne 1991,

s. 3–11. Tønsberg.Lie, Ragnar Orten. 2012. Fugleangst på kysten. Ressursutnytting i jernalder og middelalder.

Norsk Maritimt Museum, Årbok 2011

, s. 45–74. Oslo.

Løken, Trond. 1977. Mølen – et arkeologisk dateringsproblem og en historisk identifikasjonsmulighet.

Universitetets

Oldsaksamling Årbok 1975/1976

.Marstrander, Sverre 1976. Gravrøysene på Mølen.

Viking bd. XXIX (1975),

s.11–56.Myhre, Bjørn. 1992. Kronologispørsmålet. I: Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre (red.),

Ose-bergdronningens

grav. Oslo.Nicholls, Morten. 1982. Vannbruksplanlegging – Telemark.

Vann 1–82

. Telemark. Skre, Dagfinn. 2007a. e Dating o Ynglingatal. I: Dagfinn Skre (red.),

Kaupang in Skiringssal.

Kaupang Excavation Project Publication Series, Vol. 1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.

Skre, Dagfinn. 2007b. e Emergence o a Central Place: Skiringssal in the 8th Century. I: Dagfinn Skre (red.),

Kaupang

in Skiringssal.

Kaupang Excavation Project Publication Series, Vol.1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.Skre, Dagfinn. 2007c. Towns and Markets, Kings and Central Places in South-western

Scandinavia c. AD 800-950. I: Dagfinn Skre (red.),

Kaupang in Skiringssal.

Kaupang Excavation Project Publication

Series, Vol.1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.Snorre Sturluson. 1997. Ynglinge-soga. (Heimskringla),

Snorres kongesoger

. Det Norske Samlaget, 4.utg., 3.opplag.Solli, Brit. 2002.

Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

Oslo.

Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Tekst hentet fra ut.no

Øyhopping til Svenner

Rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia: passasjerer kan transporteres til kystparadisene Svenner, Stavernsodden, og Malmøya

TRANSPORT

Fra og med 27. juni 2018 starter vi opp med et rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia.

Dette er en unik mulighet til å besøke øyene: Malmøya, Svenner og Stavernsøya.

Besøk en av øyene for dagstur, overnatting i telt eller som gjest på en av kystledshyttene.

Svenner

Svenner

Malmøya, jakthytta https://www.oslofjordguide.no/kystleden-i-vestfold

Svenner fyr, https://www.oslofjordguide.no/svenner-fyr-1

Stavernodden fyr, https://www.oslofjordguide.no/stavernsodden-fyr

Vi seiler 2 turer pr dag kl 10 og kl 14 med M/S «Viksfjord»,

Det seiles 6 dager i uka, untatt mandager, til og med søndag 5. august 2018.

Noen kaller tilbudet for «øyhopping», andre for «badebåt» eller «skjærgårds cruise», uansett så er mulighetene der for de opplevelsene man selv søker.

M/S «Viksfjord er et solid stålfartøy med fartstid som lokalrutebåt både på Helgelandskysten og i Vesterålen. Det er kiosk / bar om bord og det er god plass til å ta med bagasje. Vi tar også på oss fraktoppdrag, da vi har en solid kran om bord.

M/S «Viksfjord» har passasjersertifikat for 72 passasjerer, og vi praktiserer «førstemann til mølla / brygga» prinsippet. Grupper på over 10 reisende bør ringe båten på forhånd, slik at vi vet litt om hva som kommer, Tlf.: 414 67 095.

Selvsagt er det mulig å være med på rundtur, som et cruise, for å se litt av Viksfjorden og spektakulære Svenner og havet. Skipperen forteller litt om stedene vi passerer, hvis ønskelig.

Rutetabell .06.jpg

viksfjord-46.jpg

Det er ikke tillegg for å ta med personlige ting, for reisende, som barnevogner, sykler, hund eller kajakk / kano.

M/S «Viksfjord» har alle godkjenninger som passasjerfartøy inklusiv forsikring av passasjerene.

Billettpriser:

Alle billettpriser er én vei eller rundtur, dvs. voksen ut til Svenner 150,- kr og 150,- kr for returen til Stavern.

Fra Stavern (1):

viksfjord-10.52.jpg

Tekst hentet fra ut.no

Yxney rundt

YXNEY RUNDT
Opplev magisk natur på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Om våren og spesielt i mai bør du skynde deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat da.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.

HELENE ERIKSEN

Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet.

En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

God tur!

Sandstranden Engebukta

LØYPEPROFIL

Yxney rundt

Kjør/sykle på hovedveien så langt ut du kommer på Østerøya. Til slutt får du en parkeringsplass på høyreside, her parkerer du bilen og stien starter i enden av parkeringsplassen. Spill av video, så ser du hvor stien går.

Tekst hentet fra ut.no

Hvervenbukta

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 …0 moh5 moh10 moh15 moh1.0 km10 moh.

Følg fin kyststi fra Hvervenbukta til Fiskvollbukta, med utsikt utover Oslofjorden og Nesodden. Fra Fiskvollen kan du ta bussen, eller du kan gå tilbake til Hvervenbukta. Turen er ca. 1,5 km en vei.

Fine bademuligheter og koselig kafè i Hvervenbukta.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Buss eller bil til Hvervenbukta. P-plass ved sjøbadet. For rutetider med bussen, sjekk www.ruter.no

Tekst hentet fra ut.no

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012

Tekst hentet fra ut.no

Flagghytta

STJERNEHIMMEL UTEN LYSFORURENSNING

Flagghytta representerer det beste ved norsk hytteliv

En tømmerhytte, utedo, ingen strøm men fullt utstyrt kjøkken og kjøleskap på propan. Fantastisk utsikt og turterreng.

BOOKE FLAGGHYTTA

GOD GAMMELDAGS HYTTELUKSUS

Det finnes en laftet tømmerhytte på en berghylle høyt hevet over Bøensfjorden i Marker, langt inne i Østfolds skoger, fantastisk utsikt og et turterreng som tilfredsstiller det mest bortskjemte friluftshjerte.

Flagghytta er av den hyttekategorien som frembringer barndomsminner på hva det koselige hyttelivet er. Her, langt inne i Østfolds villmark er det deg, hytta og naturen. Det er en bemerkelsesverdig ro og stillhet her.

Når skumringen kommer og fyrstikkene tennes og deler glød med stearinlysene, oppleves det som en deilig terapi for en urban og urolig sjel fra byen. 

En slags balkong er fin til for å bare glane ut i naturen og utover den flotte innsjøen, eller kombinere denne kveldsstunden på balkongen med en god og fortrolig samtale med en god venn. 

Senere utspiller det seg en magisk stjernehimmel med melkeveien som en sølvfløyelslinje som buer seg midt i himmelriket. Flere mil til nærmeste tettsted og by med over 100 husstander gjør at all lysforurensning er borte, og man føler himmelen aldri har vært nærmere og antall stjerner aldri flere.

De fleste som i dag vokser opp i byer eller bynære strøk har aldri sett eller opplevd den magiske kraften av det vidunderlige  glitrende himmelhavet som har skapt undring til mennesker i alle tider.

Etter en slik opplevelse med stjernehimmelen er det kanskje unødvendig å nevne at Flagghytta er et slikt sted som sikrer god nattesøvn. Alt dette kan du få omtrent en halvannen times biltur fra Oslos sentrumsgater.

Det er en egen oppkjørsel til hytta fra veien. En bom i form av kjetting sikrer at uvedkommende kjøretøy kan kjøre inn oppkjørselen. Bakken opp er bratt

Vann må hentes, drikkevann hentes i Strømsfoss og kildevann kan medbringes fra en kilde som ligger omtrent 50 meter fra der du parkerer bilen. Det er skiltet inn til kilden.

Hytta inneholder fullt utstyrt kjøkken med spiseplass. Alt drives med propan. Det er ikke elektrisitet i hytta. Hytta har kombinert oppholdsrom og soverom. Det ligger et lite anneks ved siden av hytta hvor det også er sengeplasser.

«Flagghytta» i Marker ble bygget i 1931, av barnebarnet til kanalbyggeren Engebret Soot. I 2014 ble den overtatt av Haldenvassdragets Kanalselskap. I 2015 ble det innledet et samarbeid mellom kanalselskapet og Oslofjordens Friluftsråd, og nå er den tilgjengelig for alle som «kystledhytte» for kun kr. 792 døgnet, og denne sjenerøse prisen er den samme enten det er 1 person eller 7 som det er maks antall sengeplasser til.

Standsmessig parkering. En moderne utedass ble satt opp her da utedassen som står på "kanten av stupet" ikke lenger var sikker i bruk. Det er skiltet til Flagghytta der du tar av fra hovedveien. Like etter avkjørselen i starten av den bratte bakken er det en kjettingbom som du låser for å hindre at uvedkommende tar seg inn i området. Dette på grunn av at det tidligere har skjedd hærverk på hytta

Hytta har fått navn etter et flagg som ble malt på fjellet nedenfor en gang på 1800-tallet. Antagelig gjort i positiv nasjonalistisk ånd og som en provokasjon mot Sverige / Norge. Flagget er godt synlig fra langt hold den dag i dag.

Det verserer en historie lokalt om den gangen han gjorde dette. Noen barn hadde sett ham henge i fjellveggen og kom styrtende inn til sine foreldre en vakker søndags morgen og fortalte at de hadde sett en engel! Det var Gunerus Soot som kledd i en vid kjortel hang i en trapes og malte på fjellet!

Kuriosa

Byggherre

Bygget i 1931 av Gunnerius Soot, barnebarn av kanalbyggeren Engebret Soot.

Navnet

Fikk navnet sitt fordi Gunnerius malte et rent norsk flagg på fjellsiden mot kanalen på slutten av 1800-tallet, noe som ble sett på som en stor provokasjon i unionstiden.

Verdensutstillingen

Har en del effekter fra Verdensutstillingen i Oslo i 1914, blant annet et smijernsgjerde og et spir.

Tømmerhytte

Hytta er oppført i knubblaftet rundtømmer.

BOOKING

Flagghytta befinner seg i et område som kan best beskrives som et Eldorado når det gjelder friluftsliv og rekreasjon. 

Flagghytta passer perfekt til å ha som en base for noen herlige dager med friluftsliv, jakt eller fiske. Fra hytta er det kort vei til både flotte innsjøer for fiske, bading og kanoturer. Det er utallige turløyper i nærheten. Og det meste av Norges dyr- og skogsfugleliv finner du her inne i Østfolds villmark. 

SE ALLE FISKEARTENE DU KAN FÅ PÅ KROKEN I HALDENVASSDRAGET

Bare 10 minutter unna ligger Strømsfoss med sitt idylliske Kanalbåtmiljø. Båtene som trafikkerer Haldenkanalen ligger fast til kai her utenom seilingssesongen. En tur til sjarmerende Strømsfoss er absolutt å anbefale også for å se Holth Landhandleri, Strømsfoss Sluser, Strømsfoss Mølle, og Strømsfoss Galleri.

Og er du på Flagghytta i sommersesongen, så må du selvfølgelig oppleve en tur med en av kanalbåtene på Haldenkanalen, det vil nok være et sterkt minne for livet.

Slik reiser du til Flagghytta

Følg E-18 til Ørje. Kjør sørover på riksvei 843. Sving til høyre på riksvei 124 mot Rakkestad. Kjøretid fra Oslo er ca 1 time og 20 minutter

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

5 km

FÅ OVERSIKT OVER ALLE KYSTLEDHYTTENE I ØSTFOLD->

Kilde: Oslofjordens friluftsråd, Haldenvassdraget Kanalselskap, NRK Østfold, UT.no, Gunerus Soots stiftelse med nettsiden; www.gunerussootsstiftelse.com

Festningsløypa Akershus Festning

HISTORIE | KULTURLIV | REKREASJON | ARKITEKTUR

Akershus
festning

OPPLEVELSER

• Oslofjorden

  Øyhopping på Hvaler - Sightseeing med buss og båt. Se mer her: https://t.co/ZKBHVKRC2Z https://t.co/59r3lgNrFY

  Jul 14, 2019, 10:36 AM

Hovedstadens smykke inviterer til opplevelser av historie og kulturliv

Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, fra middelalderen og frem til vår tid. Festningens pittoreske miljø er også et populært rekreasjonsområde og en grønn lunge midt i Oslo sentrum.

Unntatt det kongelige slott, så visste du kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er over 700 år gammelt? Besøk Akershus festning og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie. Det er ikke bare kulturhistorien du blir kjent med, men du blir sikkert også beveget av det vakre miljøet innenfor festningsmurene. Her finnes arkitektur du bare finner her. Du finner grønne lunger du kan ha helt for deg selv. Fantastiske utsiktsplasser over Oslofjorden og indre havneområde. Forsvarsmuseet og Hjemmefrontmuseet er obligatoriske attraksjoner. Se slottsinteriør du ellers ser bare i legendariske storfilmer. Dette er Oslos smykke og ansikt utad. Velkommen!

I dag er Akershus festning en levende arena med museer, besøkssenter, restaurant, konsertlokale og utendørsscene. Festningen har en særlig posisjon på grunn av sin plassering i hovedstaden og sin rike historie knyttet til konge- og statsmakt.

Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, til dagens fredelige rolle som nasjonalt monument og som rekreasjonsområde for allmennheten. Festningen er hovedsete for Forsvarets øverste politiske og militære ledelse, og siden 2011 har også Statsministerens kontor hatt tilhold her. Akershus festning besøkes av over 1.000.000 mennesker årlig.

Unik beliggenhet med museer og kulturarena som byr på det meste

Akershus festning ligger vakkert til på Akersneset sentralt i byens havneområde. Her spaserer man på brostein i et pittoreskt miljø og hvor veier og stier veklser mellom flate partier og bakker. Flere steder ved festningens voller og murer har man god utsikt til fjorden, byen og Rådhusplassen. De ulike høydenivåene man beveger seg i, gjør spaserturen her inne til en mer dynamisk opplevelse i motsetning til et ensformig inntrykk man gjerne får på store attraksjoner hvor terrenget er paddeflatt.

Festningen viser oss historien godt via sine to museer og mange attraksjoner. Guidede turer skjer selvsagt daglig inne på Akershus slott og festning. I tillegg til den rike historien fra middelalder og frem til vår tid, er fantastisk arkitektur og grøntarealer med å gjøre besøket innenfor festningsmurene ekstra fascinerende. Mange som besøker festningen har ikke noe annet spesielt formål enn å ha en fredelig pustepause sittende på en voll av gress, eller søke en sval skyggeplass under et av de store eiketrærne som man finner så mange av i nordvestenden av festningen.

Festningens historie

Akershus slott og festning ble påbegynt av Håkon 5., formodentlig i tiden 1299 - 1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antakelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. som prinsregent bodde på Akershus i 1506-12.

I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motsto likevel Christian 2.s beleiring i 1531. Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536-51 foregikk store gjenoppbyggings- og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykte beleiring i 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans von Paschen. I 1591 planla deretter Hans von Steenwinckel å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav.

Corpse de Garde

Etter arvehyllingen i 1661 (av den senere Christian 5.) ble Akershus hverken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. 1704-21 hadde Norges midlertidige regjering, Slottsloven, sitt sete på Akershus, som i 1716 motstod Karl 12.s beleiring. I 1742 ble den ominnredede kirken innviet og overhoffretten fikk sitt lokale der. Ifølge kgl. res. av 1815 og 1817 ble det vedtatt en del forandringer; militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger på området, og oppførte en rekke nye. I tilknytning til Peter Blix' og Gustav Storms utredninger av Akershus' historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste syn seiret, ikke minst takket være Harry Fett. Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905-25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse.

Okkupasjonsårene

Under den annen verdenskrig ble Akershus brukt av tyskerne som forlegningssted, fengsel og rettersted. Minnesmerket ble etter krigen reist der hvor norske motstandsmenn ble henretter. Borgen ble også brukt som ramme omkring "Statsakten på Akershus" 1. februar 1942.

Under okkupasjonen 1940–1945 var festningen under Wehrmachts kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident gjennom statsakten på Akershus. Josef Terboven hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen.

Fengslet på Akershus, Kriegswehrmachtgefängnis Akershus, ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

Retterstedet.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

Den 11. mai 1945 ble festningen formelt overgitt av kommandant major Josef Nictherlein til Terje Rollem fra Milorg.Etter den annen verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning av kong Håkon 7.s 75-årsdag i 1947. Restaureringen ble avsluttet i 1962. Akershus står nå som landets fremste representasjonslokale til bruk bare for regjeringen. I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.

Så lenge Akershus var en funksjonell festning var området uten trær, da militære hensyn krevde åpen oversikt. På slutten av 1700-tallet iverksatte kommandanten treplantning langs vollene for å understreke festningsverkenes hovedlinjer. Dette området var lenge et av byens mest populære promenadestrøk. I restaureringsarbeidene i 1970- og 1980-årene ble det lagt vekt på et tiltalende parkmiljø. "Munkedammen" fra lensherrenes hage på slutten av 1500-tallet ble gjenskapt i 1965.

Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Prinsens kammer.

Indre festingsområde

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.

Festningen kan inndeles i indre og ytre festningsområde: Indre festningsområde omfatter det muromkransede området, bestående av den opprinnelige middelalderborgen med utenforliggende bastionsfestning, og de nærmeste utenverker mot nord og vest. Her er det opprinnelige festningspreget best bevart, både mht. fortifikatoriske anlegg og bygninger. Fotograf: Skvattram

Akershus slott

Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

Indre bastionsfestning

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurene.

Ytre festningsområde

Det som hører med til ytre festningsområde er:

• Kontraskjæret (Hornverket regnes med til Indre festningsområde)

• Myntgatekvartalet og tilliggende bebyggelse i Myntgata

• Festningsplassen og tilliggende bebyggelse

• Verkstedgården

• Vedlikeholdsgården

• Festningsgraven mot Kongens gate, med bro

• Forterrenget mot Akershusstranda

• Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene forlengst har forsvunnet.

Akershus slottskirke. Foto: Hans A. Rosbach

Akershus slottskirke

Akershus slottskirke (Garnisonskirken) er Forsvarets hovedkirke. Den ligger i Sydfløyen på Akershus slott, der deler av første etasje ble innredet som kirke etter en brann i 1527 Etter denne brannen ble hele den sydlige fløyen tatt i bruk som kirke.

Etter all sannsynlighet har det vært kirke eller kapell på festningen fra Håkon V Magnussons tid på begynnelsen av 1300-tallet.

I 1577–1578 ble kirken utvidet slik at den omfatter hele første etasje. Under Christian IVs tid som konge ble den ominnredet og arbeidet pågikk fra 1624 og utover.

Under Christian VI skjer det flere forandringer. Om det er kongens Norgesreise i 1733 som er utløsende årsak er uvisst. Men året etter kom arkitekt Philip de Lange opp fra København i forbindelse med en prosjektert ombygging av Akershus og han ble i Christiania til året etter.

Begravelsen til Dronning Maud i 1938. Fotograf: Anders Beer Wilse

I årene 1738–1740 ble det foretatt en omfattende restaurering. I Oslo byleksikon er Elias David Häusser oppført som generalbyggmester og hos kirkebyggdatabasen Kirkesøk er Philip de Lange nevnt som arkitekt. Kirken fikk de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Inventaret er utført etter tegninger av Häusser. Altertavlens midtfelt er et usignert maleri som antagelig er av Johan Georg Ziesenis.

Interiøret ble igjen endret rundt 1820, og rundt 1920 ble kirken delvis restaturert av Holger Sinding-Larsen.

Orgelet er et verk fra Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk og er fra 1967.

Det kongelige mausoleum ligger under slottskirken.

Det er regelmessige gudstjenester i kirken på våren og høsten. Personer som er tilknyttet Forsvaret kan bruke den til vigsler og dåp. I kirkens organisering tilhører slottskirken Feltprestkorpset. I sommer holdes flere av arrangmentene og konsertene til Oslo Kammermusikkfestival i kirken.

Hva skjer på festningen i 2019?

AUG15

Oslo Kammermusikkfestival 2019

Aug 15, 2019 – Aug 24, 2019

AUG20

Andsnes og Skomsvoll - Konsert - Slottskirken, Akershus Festning

Aug 20, 2019

AUG24

Finale på Festningen - Slottskirken på Akershus festning

Aug 24, 2019

AUG28

SHAKESPEARE’S GLOBE I BORGGÅRDEN PÅ AKERSHUS SLOTT

Aug 28, 2019 – Sep 1, 2019

SEP22

Oslo House Open - åpne rom på Akershus festning

Sep 22, 2019

AUG26

Kristin Lavransdatter - Akershus festning 2020

Aug 26, 2020

Stemningsfullt ved Karpedammen. Her fra fjorårets forestilling “Peer Gynt”. Samme forestilling ble også spilt her i 2019. Disse vakre junikveldene i det pittoreske miljøet er minnerike kulturskatter vi kan ta med oss inn i vintermørket.

 Førjulsarrangementene blir publisert i løpet av høsten 2019.

Festningsløypa

Opplev Akershus med festningsløypa. Med denne guiden kan du nå utforske festningen på egen hånd. Turen har en varighet på ca 50 minutter med vanlig gange. God tur!

Neste gang på festningen bør du unne deg en tur på festningsløypa som er innom 31 forskjellige punkter. Les om de alle nedenfor.

Illustrasjon av festningsløypa på Akershus festning: Forsvarsbygg

31 Sortieporten

30 Skarpenords kruttårn

29 Skarpenords bastion (1592-1604)

28 Norges Hjemmefrontmuseum

27 Retterstedet

26 Kongens bastion

25 Corps de Garde (1754)

24 Nordfløyen (ca. 1300)

23 Nordre ringmur (ca. 1300)

22 Knutstårnet (ca. 1300)

21 Romerike bastion

20 Romeriksfløyen (ca. 1300 og 1633)

19 Batteriveien

18 Skriverstuefløyen

17 Sydfløyen (ca. 1300)

16 Munks tårn (1559)

15 Stallgården

14 Jomfrutårnet (ca. 1300)

13 Østre ringmur (ca. 1300)

12 Munks dam

11 Middelalderborgen Akershus

10 Prins Carls bastion

9 Barakker

8 Hovedvakten (1724)

7 Kanonene på Michael von Sundts plass

6 Vindebroen og festningsporten (1653)

5 Fengselskirken

4 Akershus landsfengsel

3 Kronprinsens bastion

2 Karpedammen

 1 Besøkssenteret

Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 1774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 1991. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning.

KURIOSA AKERSHUS FESTNING

Map data ©2019

Terms of Use

Report a map error

Map

Satellite

1 km

Kilder, referanser og litteratur

Hovedkilder: Forsvarsbygg, Lokalhistoriewiki, Kystlaget Viken, og Wikipedia

Referanser

Berg, Jens Christian 1833, "Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.

1. Hopp opp↑ AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt i Felleskatalogen for Arkivverket]

2. Hopp opp↑ Guhnfeldt, Cato, "Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?", artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.

Litteratur:

Dr. Gustav storm 1901, Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede.

• Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.

• Oberst J. O. Wahl 1925–26, Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider.

• C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.

• Arno Berg 1950, Akershus slott i 1600–1700 årene.

• Gerhard Fischer, Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950.

• Stephan Tschudi Madsen 1963, Akershus slotts restaurering 1895–1963.

• Dag Myklebust 1979, Akershus slotts restaurering 1895–1922, magistergradsavhandling.

• Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, Oslo – En arkitekturguide.

• Guthorm Kavli 1987, Norges festninger.

• St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet.

• Chr. R. Kaldager 1993, Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år.

• Anna-Lena Eriksson 1995, Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden.

• D. I. Rognerød 1996, Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland.

• Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket

• «Akershus slott og festning» på Wikipedia på bokmål og riksmål

• Hjelmeland, Britt-Alise, Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser, Folkemuseet 2012

KURS / KONFERANSE / MØTER

REISEPLANLEGGER

FRILUFTSLIV I OSLOFJORDEN

NYHETER

BUTIKKER I OSLO

TING Å GJØRE

STANDARD SALGSVILKÅR

KONTAKT

OSLO, NORWAYPOST@VISITOSLOFJORDEN.NO

Powered by Visit Scandinavia All Rights Reserved © Visit Oslofjorden

Festningsløypa Fredriksvern

Lær om hva du ser

Gå festningsløypa

Guide Fredriksvern

Artikkel

Møt en viktig del av Norges historie

Av Maria Metaxenioy | 5 min lesing

I rustikke omgivelser går vi gjennom den majestetiske porten på Fredriksvern verft. Innenfor festningsmurene åpner det seg en helt ny verden av flere hundre år gammel arkitektur i et fantastisk parkområde. Unntatt de små kanonene som står her og der, så er det lite som minner om kuler og krutt. Stedet gir mer assosiasjoner til en liten dansk handelsby på 1700-tallet enn et festningsverk.

Med QR-leseren kan du lese deg opp på historien om verftet, hvordan det var før i tiden og hva det blir brukt til nå.

Rett på innsiden av den majestetiske hovedporten til Fredriksvern verft ligger vertskapskontoret. Her får du informasjon om det som skjer omkring på verftet. Her er det åpent hver dag hele sommeren. Det vil også være mulig å kjøpe typiske kioskvarer her.

Digital guide

Guidet omvisning er mulig å bestille, men hvorfor ikke ta en digital tur på egenhånd? I 2014 ble det lansert QR-koder på flere informasjonsskilt rundt omkring på verftet, med bilder, tekst og videoer. Disse kodene leser du av med mobilen, og vips har du din egen private guide. Så enkelt og nyttig, på både norsk og engelsk.

Med QR-leseren kan du lese deg opp på historien om verftet, hvordan det var før i tiden og hva det blir brukt til nå. Hver enkel bygning blir presentert, med tilhørende bilder. Alt dette gjør du samtidig som du tusler rundt på det praktfulle området. En fantastisk mulighet til å utforske på egenhånd, i ditt eget tempo, uten noen forberedelser på forhånd.

Se festningsløypa digitalt

Historie i kortformat

Fredriksvern verft ble påbegynt i 1750 etter ordre fra kong Fredrik V, og de fleste bygningene stod klare allerede i 1758. Siden Norge den gang var i union med Danmark er det lett å se at verftet er sterkt påvirket av dansk arkitektur. Fredriksvern verft er kanskje ikke slik man forestiller seg en festning. I stedet for å være omringet med en høy og solid mur, er den omringet av havet og et stort grøntområde.

Bygningene som er laget av tre eller stein, står spredt over et stort område på flere 100 mål. En fantastisk park, rett ved havet, noe som i seg selv er verdt besøket.

Tordenskjolds base og viktig i utvikling av Norge som skipsfartsnasjon

I over 250 år har verftet vært et kompetansesenter for læring, med blant annet realfagundervisning og konstruksjonstegning. Dette har ført til at Fredriksvern har vært en viktig del av utviklingen av Norge som skipsfartsnasjon.

– Svenskene begynte å rasle med sablene, i tillegg følte vi på trussel fra Russerne, forteller Trond Bergan, festningsforvalter. Det var dermed på tide å bygge et fort slik at Norge kunne forsvare seg ved et eventuelt angrep. Andre plasser ble vurdert, før valget endelig falt på Stavern.

– Ideen var at det skulle være lett å manøvrere båter, og få soldater lett ut og inn. På denne plassen kunne de lett seile eller ro ut og inn.

Stavern på denne tiden var et lite fiskeristed, med en lang promenade, et lite bakeri og kun 27 hus. Grunnen til at valget falt på akkurat denne plassen var mye på grunn av havinngangene, men også på grunn av «Stavern fort» som alt var bygget på Citadelløya vis a vis Fredriksvern verft – som var Tordenskiolds marinebase under den nordiske krig, forteller festningsforvalteren.

Tordenskjold

Peter Jansen Wessel var en norsk sjøhelt som for sitt heltemot ble adlet under navnet Tordenskiold. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådro han seg både kritikk og misunnelse. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han 8. juli angrep en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre. Dette førte til at Karl 12 oppga beleiringen av Fredriksten. Han døde som 30-åring og hadde ingen barn. Slitte trappetrinn tar oss opp til Utsikten og Mølleberget med Gustav Vigelands Tordenskiold-statue. Navnet «Mølleberget» kommer fra en vindmølle som sto her på 1800-tallet. Her oppe har vi utsikt over Stavern havn med Stavernsøya og festningsanlegget fra 1689.

Tordenskiold var ofte i Stavern, noe som har gitt opphav til sagn og myter. Det sies at en lokal stavernspike som han forelsket seg i skal gå igjen på vollene på Citadellet. I følge sagnet skal to kvinneskikkelser, Tordenskiolds kjæreste og Den grå dame, ha endt sine dager i en brønn på Citadelløya.

Omtrent annen hver sommer i Stavern arrangeres sjøslaget «Slaget i Dynekilen år 1716». Sjøslaget gjenskaper sjøslaget der Tordenskiold med sin flåte overrasket svenskene og dermed hindret et angrep på Norge. Denne dagen kan man være med å gjenoppleve slaget med tidsriktige fartøy på fjorden, svenske og dansk/norske soldater i heftig kamp og et spektakulært sjøslag med masse «kuler og krutt» som fenger liten og stor.

Staverns Fort på Citadelløya

Staverns Fort på Citadelløya var det første militære anlegget i Stavern, og ble også anlagt under Gyldenløve i løpet av 1680-årene for å beskytte havnen i feiden mot svenskene. Stavern Fort ble senere en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig fra 1709 til 1720, og samtidig et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark. Fredriksvern skulle være opplagssted for krigsflåten og et sted for nybygging og reparasjoner av krigsfartøyer.

Senere ble fortet utvidet, og etterhvert (1750) underlagt Fredriksvern. I 1757 fikk fortet endret navn til "Citadellet". Deler av Stavern Fort ble fjernet og fornyet da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Det gamle fortet ble en del av Fredriksvern verft, og det eldste bygget i anlegget, Kruttårnet, har en karakteristisk arkitektur og er i dag en kjent turistattraksjon.

Ta gjerne med badetøy. Det er to flotte sandstrender og fine svabergområder på Fredriksvern verft.

Nye tider

Anlegget ble brukt som verft fra 1750, til unionen ble brutt.

– Etter unionen ble brutt skjedde det store endringer. Utviklingen av både våpenteknologi og skipskonstruksjoner var blitt forandret, og i 1818 ble det bestemt at hovedbasen skulle flyttes til Karljohansvern i Horten.

Fra 1896 ble Fredriksvern øvingsplass for hærens krigsskole frem til 1934, da tok Luftvernregimentet over – frem til krigen.

– Under krigen ble mange studenter fra universitetet i Oslo sendt på toget hit. De ble avhørt, og mange ble så sendt videre til Tyskland. Poenget var å konvertere de til den germanske tro, noe de norske studentene ikke var interessert i. Noen døde, men heldigvis klarte de fleste seg, for studentene var sterke. 

Etter krigen ble verftet tilholdsstedet for Luftforsvaret, noe som varte til 2002. Da ble det inngått en avtale med Justis- og politidirektoratet. Her foregår studiene til Politihøgskolen avdeling Stavern, samt politioperativ trening. Verftet blir også brukt til utleie av andre faglige kurs, team-bygging, kick-off seminarer.

I dag fungerer festningsområdet som en kulturell smeltedigel. Etter en stille vinter strømmer folk til Stavern og Fredriksten verft for å få med seg alle de kulturelle arrangementene. Det starter med den store påskeutstillingen, og fortsetter gjennom hele sommeren og til godt utpå høsten. Kruttårnet er et landemerke, og her arrangeres teater og kulturbegivenheter hver sommer. Husene leies ut til kunstnere via foreningen Norske Billedkunstnere.

La oss fortelle deg litt om

Kommandantboligen

Spør om guidet omvisning

Er du i Stavern i sommer bør du få med deg en guidet tur i den hvitkalkede kommandantboligen på Fredriksvern verft. Bygget sto innflytningsklart i 1751, og var i sin tid selve hjertet i den gamle marinebasen. Her bodde kommandanten med familie og tjenere. Og historiens sus kommer deg i møte så snart du er innenfor husets vegger.

Sommeren 2004 åpnet verftet for første gang dørene for publikum til det ferdig restaurerte «Waanhuus paa Werfen».

Et sterkt inntrykk av fordums tider gir seg til kjenne i det du har tatt skrittene gjennom gangen og tar døren til høyre inn i den blå «Kongesalen».

Den staselige storstuen er oppkalt etter verftets grunnlegger, kong Fredrik V, som forøvrig troner i helfigur på den ene kortveggen. Salen er et vakkert eksempel fra emperieperioden, med umalt originalgulv av brede furubord, dype, høye vindusnisjer og pilastersmykket brannmur.

Et vell av interiørdetaljer bugner fra vegger og gulv i denne bygningen. Hele komplekset består av omkring 1000 m² boflate, dersom man tar med sidebygningene og nærmere 50 rom.

Også en rundtur i Kommandanthaven gir en særegen stemning. Den frodige hagen med lysthuset til salige kommandør Herbst, med de to majestetiske og fredede eiketrærne, samt gamle staller, gir et inntrykk av at tiden har stått stille.

Lukker man øynene kan man nærmest forestille seg hvordan de gallakledde offiserene med sine gemalinner skred over brosteinen eller sirklet inn i frukt- og urtehagen for en liten flørt i sommernatten. Kommandantboligen dannet rammen rundt handlingen i Jonas Lies berømte roman «Kommandørens Døtre» fra 1886.

Vakkert og pittoreskt i kommandantens have.

Kommandantboligen til utleie

En gledelig nyhet for de som planlegger en spesiell feiring er at det i dag er mulig å leie kommandantboligen. I tillegg til kongesalen har kommandantboligen flere mindre stuer som gjestene kan benytte. Med sitt godkjente anretningskjøkken kan man bestille mat av eksternt cateringfirma som kan anrette maten her. Lysthuset i kommandanthaven passer godt til utendørs vielse, fotografering til bryllup, mindre konserter eller andre sommerlige festligheter.

Og er du her ved midnatt risikerer du å møte «Den Grå Dame» på vei ned steintrappen ved kommandantboligen. Hun var Tordenskjolds elskerinne som druknet seg i brønnen på festningsområdet da sjøhelten svek henne.

Fredriksvern verfts

Milepæler

Viktige faser i verftets historie

Les her

Kilde: Forsvarsbygg, Lokalhistoriewiki, og Wikipedia

Festningsløypa i Gamlebyen

Gå den digitale

FESTNINGSLØYPA

SE GAMLEBYEN

Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypa går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.

Tekst: Forsvarsbygg

1 - VOLDPORTRAVELINET OG VOLDPORTBROEN

2 - VOLDPORTEN MED VAKTSTUEN

3 - PRINS FREDRIKS BASTION

4 - ØSTRE KURTINE/ØSTRE SORTIPORT

5 - PRINS CHRISTIANS BASTION

6 - SØNDRE KURTINE/SØNDRE SORTIPORT

7 - PRINS GEORGS BASTION, SØNDRE BJØRN

8 - BRANNBATTERIET, DET GRUNNMUREDE PROVIANTMAGASIN OG GAMLE SLAVERI

9 - KOMMANDANTPORTEN, KOMMANDANTGÅRDEN

10 - TØIHUSET

11 - KONGENS TORV/INFANTERIKASERNEN

12 - MELLOMPORTEN

13 - FÆRGEPORTEN, KOMMISJONSGÅRDEN

14 - PRINSESSE ANTOINETTES BATTERI, NORDRE SORTIPORT

15 - GYLDENLØVES BASTION

16 - PRINSESSE CHARLOTTES BASTION, ARTILLERIGÅRDEN

Følg QR-kodene

GATELANGS

I

GAMLEBYEN

QR-koder i Festningsløypa på Fredrikstad festning

Gå Festningsløypa i ditt eget tempo, og bli kjent med festningens historie gjennom flere århundrer. Scann QR-kodene og få tekst og bilder direkte inn på mobilskjermen din

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

QR-koder

Nå kan du få informasjon om Fredrikstad festning - Gamlebyen direkte inn på mobilen din ved å scanne QR-koder.

QR-kode er den nyeste kanalen Fredrikstad  festning nå implementerer for å tilrettelegge for enkel informasjonstilgang for de besøkende. Informasjonen som lastes ned et faktabasert supplement til det materiellet som allerede foreligger for Festningsløypa på Fredrikstad festning.

Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilen din

Disse punkter i Festningsløypa har QR-kode: Voldportravelinet og voldportbroen - voldporten med vaktstuen - østre kurtine og østre sortiport - Prins Georgs bastion - Det grunnmurede provianthus - Kommandantgården - Infanterikaserna - Færgeporten og kommisjonsgården - Artillerigården.

Historien

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 ved at middelalderbyen Borg ble flyttet fra sin plass ved Sarpefossen. Byen var brent av svenske tropper på vei til Akershus, og borgerne ønsket å etablere byen nærmere havet. Eksport av tømmer var blitt en viktig næringsvei. Kong Fredrik II godkjente flyttingen og ga byborgerne landområder øst for Glomma. Byen ble anlagt som Norges første renessanseby. Utenfor byen lå bymarkene der borgernes husdyr beitet.

Da Norge mistet Bohuslen med Bohus festning i 1658, ble Fredrikstad en viktig grenseby. I 1663 startet byggingen av en helt ny festning etter tegninger av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Fredrikstad Festning ble hærens viktigste forsyningsbase i Sør-Norge. Fredrikstad er en av fire byer i Norge som har vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget fortsatt er intakt. De tre andre var,Kristiania (Oslo), Kristiansand og Trondheim. Fredrikstad Festning ble bygget etter det gammel-nederlandske system, med brede vannfylte vollgraver og dype jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele og to halve bastioner, utstikkende stjernespisser med plass for kanoner. 

I vollgravene ligger ravelinene, og utenfor hovedfestningen fremskutte anlegg som Kongsten fort. Mot elven består festningsverkene av en solid gråstensmur forsterket med jordvoller. Inngangen til festningen var over Vindebroen og gjennom Vollporten, eller gjennom en av portene mot kaianleggene ved Glomma.

Festningen har blitt angrepet bare en gang, da svenske tropper gikk til angrep i august 1814. Festningen var dårlig forberedt og overga seg etter et kort bombardement. Kronprins Karl Johan etablerte sitt krigshovedkvarter i Kommandantgården, og byen var okkupert av svenske tropper til langt ut i 1815.

Festningen ble nedlagt i 1903, men Gamlebyen fortsatte som garnisonssted frem til 2002, da de siste soldatene marsjerte ut. Etter nedleggelsen er alle de militære bygningene tatt i bruk til nye virksomheter, og den gamle festningsbyen er fortsatt et høyst levende bysamfunn.

FREDET

Vern av kulturverdier

Med virkning fra 11. desember 2008 fredet Riksantikvaren de militære anleggene i Gamlebyen i Fredrikstad. I alt ble 58 enkeltobjekter fredet, Dette utgjør en tredjedel av alle bygningene i Gamlebyen. Riksantikvaren viser til at Gamlebyen både er Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer. Gamlebyens vollgraver er i dag de eneste i sitt slag i Norge.

Adferdsregler

Festningen du nå er på, utgjør et av Norges 14 nasjonale festningsverk og et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner. Derfor er det viktig at du som oppholder deg her har respekt for bygningene og uteområdene, viser varsomhet når du beveger deg rundt på området og overholder adferdsreglene. Slik bidrar du til at alle får en fin opplevelse når de besøker festningen.

Opplevelsen av å være på et unikt sted som Fredrikstad festning kan fort ødelegges av forsøpling og utilsiktet skadeverk. Det er derfor helårs bålforbud. Dette gjelder også engangsgriller. Det er båndtvang på festningen hele året. Vi ber deg om å kaste alt søppel i de oppsatte søppelkassene. Det er ikke lov å ta med seg bygningsdeler, murverk, trevirke eller andre løse gjenstander fra festningen. Bruk av paintball, graffiti og lignende tilgrising er forbudt. For øvrig gjelder Friluftslovens varsomhetsbestemmelser for ferdsel m.v.

Nasjonale Festningsverk

Nasjonale Festningsverk Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg har fått i oppgave å forvalte 14 festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Vår visjon er å skape nytt liv på militærhistorisk grunn. Festningene skal ivaretas som nasjonale kulturminner og det skal tilrettelegges for eksisterende og ny bruk. Nasjonale Festningsverk skal bringe festningene inn i en ny tid, og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer i samarbeid med andre aktører.

Les mer på www.nasjonalefestningsverk.no ->

Festningsløypa Oscarsborg

Bli godt kjent med det du ser på Oscarsborg

GÅ FESTNINGSLØYPA

Fordi Oscarsborg er et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner, er det viktig at de som oppholder seg her viser respekt for bygningene og uteområder. Vi ber deg utvise varsomhet i din ferdsel, samt overholder adferdsreglene nedenfor. Slik bidrar også du til at alle gjester får en flott opplevelse når de besøker Oscarsborg. Oscarsborg ble åpnet som et militært kulturminne i 2004. Her er mye å oppleve for natur-, kultur og historieinteresserte. Oscarsborg er også et velkjent sted for kurs- og konferanser.

Etableringen av Oscarsborg:

1643: I Christian IV’s tid ble et blokkhus bygget på Kaholmene.
På 1830-tallet ble det diskutert forslag til det som senere skulle bli Oscarsborg festning.
1848: Første byggetrinn var 20. november
I 1852 ble resten av kanonene satt på plass i Hovedfortet.
I 1853 sto festningen ferdig slik vi kjenner den i dag.
Oscarsborg festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Festningsløype Oscarsborg festning (se kart)

                             Kartillustrasjon: Forsvarsbygg

1 Havnefortet
Oscarsborg festning ble påbegynt i 1845. Havnefortet var det første permanente forsvarsverket som sto ferdig. Fra 1847 måtte alle besøkende gjennom Havnefortet slik at man hadde personellmessig kontroll over festningen.

Havnefortet. Foto: Kjetil Rolseth. Fotografiet eies av Forsvarsbygg.

2 Østre strandbatteri
Østre strandbatteri ble bygget i 1848 for å kontrollere østre seilingsled. Bak kanonene ligger forsvarsgalleriet. Dette var siste skanse i forsvaret av Hovedfortet. Mulighetene til å forsvare seg i galleriet og nisjene opp mot Hovedfortet var begrenset. Gangen er buet for å gjøre det vanskeligere for fienden. Nisjene gir likevel minimalt med beskyttelse. Soldatene som ble stasjonert her var nok klar over sin situasjon.

3 Hovedfortet
Ved det tyske overfallet på Norge natt til 9. april 1940 skrev Oberst Eriksen seg inn i nasjonens historie. Ved å ta opp kampen med den tyske eskadren ble det skapt en forsinkelse som gjorde det mulig for Kongefamilien, Stortinget og Regjeringen å flykte. I timevis ble Oscarsborg festning bombet av tyske fly. Sporene er fremdeles synlige på veggene. Her i borggården er det OscarsborgOperaen setter opp flotte operaforestillinger for 1500 publikummere i august. Se mer informasjon på nettsidene om sommerens program.

Hovedfortet. Foto: Forsvarsbygg

Oscarsborg Museum har tilhold i fortet og viser festningsverkets rolle i forsvaret av hovedstaden fra midten av 1800-tallet og frem til nedleggelsen av festningen som operativ enhet. Det er lagt stor vekt på hendelsene rundt 9. april 1940. Her finner du også Kystartillerimuseet, som viser Kystartilleriets framvekst og rolle i årene fra 1899 til i dag. Festningsmuseet arrangerer også guidede turer og tunnelsafari for de minste. I portrommet inn til hovedfortet er flere rom restaurert og istandsatt for ny virksomhet. Avistegnernes ”Galleri Oscarsborg” er en god attest på at omstillingen fra militær til sivil virksomhet har skapt nytt liv på historisk grunn.

Restaurant Offisersmessen ligger i 2.etasje i hovedfortet og det er Oscarsborg Hotel & SPA som inviterer til kulinariske opplevelser for sine gjester, i fantastiske lokaler, her. Historien sitter i veggene og er med på å skape en ramme og en stemning i særklasse for både store og små markeringer. I samme etasje finner man også hotellets bar og salonger. I tredje etasje ligger festsalen som tar inntil 130 personer til middag.

4 Vestre strandbatteri
Vestre strandbatteri ble bygget i 1848 og hadde ti kanoner for å kontrollere vestre seilled. Ved ferdigstillelsen av Jetéen (se punkt 5) i 1878 ble vestre sund avstengt, og strandbatteriet var i stor grad overflødiggjort som forsvarsanlegg. Den overdekkede del av batteriet ble da omgjort til kraftstasjon for Oscarsborg festnings såkalte «indre belysning», samt ladning av batteriene til festningens elektriske ferge. De fem sydligste kasemattene (rommene) ble innrettet til maskinrom, akkumulatorrom, verks ted og vannbasseng for lysanlegget i den innerste kasematten.

Vestre strandbatteri er lokalisert foran til venstre i bildet. Foto: Forsvarsbygg

Forsvarsgalleriet ble tatt i bruk som fyrrom og opplagsrom for kull. Senere ble det etablert sambandssentral, og på 1970-tallet lager for radioaktive isotoper i nordre del av batteriet. Batteriet er nå restaurert slik at publikum igjen kan oppleve dette spennende forsvarsanlegget. I motsetning til Østre strandbatteri, som er satt tilbake til opprinnelig stand, har vi her ønsket å vise anleggets ulike bruksperioder. Derfor har vi kun reparert skader og latt minner om tidligere funksjoner være synlige for besøkende. Bygningen ble flyttet til sin nåværende plassering i 1904.

5 Jetéen
Arbeidet med den 1500 meter lange undersjøiske muren startet i 1874. Muren går fra Hurum via Småskjær til Søndre Kaholmen, og sperrer vestre seilled. Fyllmassene, som i det vesentlige består av stenblokker med opptil 2 tonns vekt, utgjør ca. 315.000 m3, og byggingen tok fire år (1874–1879). Massen ble fraktet på lektere fra Røyken. 50 m av jetéen er nå fjernet for å legge til rette for fritidsbåter i vestre seilled.

6 Vestre strandbrygge/kranbrygge
Kaien ble bygget i 1862 for å ta i land ammunisjon. Herfra ble ammunisjonen fraktet gjennom en tunnel til Hovedbatteriets underjordiske magasiner. Her lå også festningens elektriske ferge som gikk i trafikk mellom Kaholmene, Håøya og Bergholmen. Bryggen utgjør i dag Oscarsborg festnings eneste nåværende dypvannskai og brukes til større båter. Det er her rutebåt fra Sætre i Hurum og Oslo/Aker Brygge legger til i sommerhalvåret.

7 Verkstedsmiljø
Oscarsborg festning var et levende samfunn med snekkere, smeder, murere og malere. Disse hadde kunnskap som var viktig for å vedlikeholde og bygge nytt. Bygningene og anleggene dokumenterer en kunnskap som er i ferd med å forsvinne. Alle bygninger og anlegg i Forsvaret – fra Havnefortet til flaggstangen – har et eget identifikasjonsnummer. Sifferet består av ti tall og forteller hvor objektet ligger og hvilken funksjon det har. Bygget er kun merket med de to siste sifrene. Vi har valgt å beholde nummereringen fordi den utgjør en del av historien til Oscarsborg festning.

8 Latrinene
Latrinen sto opprinnelig på baksiden av Kasernen. Her var 11 utedoer og pissoar.

9 Skolekasernen
Skolekasernen ble oppført i 1892/93 og hadde opprinnelig funksjon som mannskapskaserne. I en ny forsvarsordning i 1887 ble Artilleriets underoffiserskole på Akershus delt inn i en underoffiserskole for Feltartilleriet, og en for festnings- og bergartilleriet. Sistnevnte ble flyttet til Oscarsborg.

 Skolekasernen. Foto: Forsvarsbygg

Behovet for innkvartering økte og en ny kaserne ble bygget. Den ble lagt i ly av fjellveggen for å være dekket mot beskytning. Skolekasernen rommer i dag konferanserom i 1. etasje mens 2. og 3. etasje skal istandsettes som kontorlokaler. Plassen foran Skolekasernen ble brukt til eksersis og andre samlinger. Her var det oppstilling for soldatene, der kommandanten ga sin ordre og soldater mottok sin refs. I vår tid tilbyr Oscarsborg Hotel og resort stemningsfulle konferansefasiliteter i dette bygget. For informasjon ta kontakt på telefon +47 64 90 40 00 eller e-post booking@oscarsborghotel.no. I juni 2016 vil hotellet og Perfect Escape tilby en ny aktivitet i bygget! Publikum blir «satt tilbake» til april natten 1940 og dramatikken som rådet.

10 Restaurant Forpleiningen
«Forpleiningen», som er den gamle messa, brukes i dag som restaurant. I lokaler hvor soldatene frem til 2002 inntok sine måltider, kan Oscarsborgs gjester nå kombinere god mat og drikke med en fantastisk fjordutsikt. Hotellet tilbyr nå både à la carte og selskapsservering i disse lokalene som har mye luft under taket. Hotellets resepsjon ligger også i dette bygget. Hotellets Spa ligger i Elevforlegningen. Her finner man fire behagelige behandlingsrom, relax-rom, saunaer, garderober, stille rom og utendørs boblebad. 30 ulike behandlinger og meget dyktige spaterapeuter tilbys.

11 Fortsplassen
Fortsplassen har vært benyttet til eksersis og andre samlinger. I våre dager benyttes stedet også til større samlinger og konserter som «Fyrverkerikonserten.» Her står i dag et minnesmerke over kystartillerister som gav sitt liv for Norges Frihet under krigen 1940-45 og en statue til minne over Oberst Birger Eriksen som var kommandant på Oscarsborg fra 1933-1940.

12 Angrepet på Norge - 9. april 1940
Kl. 04.21 åpnet Hovedbatteriet ild mot slagkrysseren Blücher. Øyeblikkelig etter åpnet batteriene på Drøbaksiden ild. Ilden var velrettet og meget virksom. Også det neste fartøyet, krysseren Lützow, ble beskutt av flere skudd fra landsiden. Paradoksalt nok ble fienden jaget på flukt av tyske kanoner med jødiske navn som Aron og Moses. Historien om navnene får du på museet eller på de guidede turene

13 Kongen
Vakttårnet på «Kongen» var Oscarsborg festnings utkikkspost og flaggpost. Den første utkikksposten var en primitiv treplattform på pæler. Her overvåket soldatene skipstrafikken i Oslofjorden og sørget for at det norske flagget ble vist frem på øyas høyeste punkt. Nåværende vakttårn ble bygget i 1932. Her vaiet det norske flagget også 9. april 1940. Selv om flaggtårnet var et prestisjefylt mål, holdt det stand og fortsatte stolt å fremvise det norske flagget. Du er velkommen til å få en flott utsikt over festningens strategiske plassering.

14 Kongelunden
Oscarsborg festning var i det vesentlige ferdigstilt i 1855. Under Kong Oscar Is besøk den 23. august samme år fikk Oscarsborg sitt navn. I Kongelunden finner vi navnetrekkene til andre konger som har besøkt festningen. Oscars II, Haakon VII, Olav V og Harald V.

15 Kafé Oscar
Bygningen er bygget som gymnastikksal. Underetasjen ble brukt som magasin for tøyhuset og senere maskinverksted for underoffisersskolen. Gymnastikksalen har hatt en viktig plass i det daglige liv på Oscarsborg. I dag er bygningen utleid til Kafé Oscar hvor du kan nyte enkle lunchretter, kaffe og kaker.

16 Kommandantboligen
Kommandantene tilhørte gjennom bakgrunn, utdannelse og arbeid et dannet skikt av befolkningen. De var trenet i tegning, maling, dans og musikk, og følgelig dominerende skikkelser i det sosiale liv. Offiserene brakte nye skikker og idealer til de lokalsamfunn hvor de ble utplassert.

Kommandantboligen. Foto: Forsvarsbygg

Kommandantboligen troner på høyden med overblikk over festningen. Prydhagen var gjenstand for mange selskaper og utgjorde en privat sfære for kommandanten og hans familie. I dag er den ærverdige bygningen benyttet som kontor for kommandanten på Oscarsborg og Nasjonale festningsverk, som forvalter øyene..

17 Oscarsborg gjestehavn
Oslofjordens mest sjarmerende gjestehavn er trolig Oscarsborg Gjestehavn. Med en helt unik beliggenhet, på et fantastisk kulturminne, er det duket for maritime gleder og spennende opplevelser for store og små.

                                                               Gjestehavnen. Foto: Oscarsborg Gjestehavn

18 Barnas Oscarsborg
På Nordre Kaholmen er det laget en aktivitetsløype for barn fra 6 – 60 år. Materialet i aktivitetsløypen er øyas eget. Følg løypen opp bakken og finn frem til morsomme og utfordrende steder på øya. Husk at Oscarsborg er et naturområde med kanter og skrenter.

19 Simulatorhall B
Er base for Naturlig lederskap AS som tilbyr spennende og lærerike aktiviteter for konferansemarkedet. Med en omfattende aktivitetsmeny har de alt fra en times avbrekk, til adrenalinkick og flere dagers prosessbasert aksjonslæring. Selskapet tilbyr event management, team- og lederutvikling. For spreke familier med større barn finnes også et spennende tilbud.

20 Kommandantens badehus
Kommandantens badehus ble bygget i 1948. Forløperen til dagens bygning som lå på samme sted, hadde betegnelsen «Badehus for kvinner» og var oppført i 1907. Badehuset hadde en passende diskré plassering i en tid da naken kvinnehud var upassende for unge soldater. Har du lyst, kan du prøve badehuset, men vær obs på perioder med sterk strøm så husk å ha godt oppsyn med barna.

21 «Den våte grav»
Askholmene (den lave øygruppen øst for Håøya) ble Blüchers våte grav. Minner om det en gang så stolte skipet kommer stadig opp til overflaten i form av oljeutslipp.

Askholmene sett fra østsiden av fjorden. Vraket av Blücher ligger på hitsiden av holmene. Fotograf: Kimsaka

Mange svømte i land på Askholmene og landsiden denne morgenen i april 1940, men et sted mellom 500 og 1000 tyske offiserer og soldater omkom i det kalde og etter hvert brennende vannet. Tyskerne reiste et minnesmerke over sine falne på Askholmene, men dette ble revet våren 1945 av en amerikansk major.

22 Skrotemark
Skrotemarker er åpne, tørre bakker med mye sand, berg og jord. Områdene er skapt gjennom brenning av søppel og annet avfall. Denne bruken har lagt grunn for et biologisk mangfold, som inneholder konkurransesvake arter. Slike områder blir mer og mer sjeldne etter hvert som vi forskjønner våre omgivelser. I vår tid er det et paradoks at vi fjerner vekstgrunnlag for mange planter gjennom å lage parker av industriområder.

23 Torpedobatteriet
Her ble torpedoene som senket Blücher avfyrt i 1940. Batteriet som nå er en del av Oscarsborg Museum, har gjennomgått mange ombygginger og var ope- rativt frem til 1993. Sammen med torpedoverkstedet ved siden av inngangen, gir et besøk i torpedobatteriet en spennende innføring i en av de mest hem- melige delene av Oscarsborg.

Map data ©2019

Terms of Use

Report a map error

Map

Satellite

1 km

All tekst om festningsløypa: Lokalhistoriewiki og Forsvarsbygg

(+47) 67 41 11 30POST@OSLOFJORDGUIDE.NO

Powered by Visit Oslofjorden <> All Content © Visit Oslofjorden

No part of this site may be reproduced without our written permission.

Festningsløypa Fredriksten

Festningsløypa på Fredriksten festning

Fredriksten festning er nasjonal grensevakt og regional kulturarena. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, hvorav den kanskje mest kjente er svenskekongen Karl XIIs fall i 1718. 

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

Festningsløypekartet for Fredriksten finnes på norsk og engelsk.

Digital formidling
Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilskjermen din. Les mer om QR-koder og hvilke punkt som er merket. 

Ikke bare krig, kuler og krutt
Historien til de norske festningene handler ikke bare om krig, kuler og krutt, men også om makt, politikk og et samfunn i rask endring. Noen av festningsanleggene har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen.

Flere løyper på Fredriksten:

"Hulevandring blant slaver og spøkelser"
Det var ikke bare soldater og slaver som holdt til på Fredriksten festning i sin tid. Gjennom årene er det flere som har sett "Den hvite dame" svevende i området.  Ved å følge en løype på et kart kommer du til mystiske og litt skumle rom og ganger inne i festningsmurene. Her skal du besvare noen spørsmål og sette sammen bokstaver til et hemmelig ord.

Alle løypekartene selges på  Fredriksten Infosenter.

Kort og generell info om Fredriksten festning

Fredriksten festning er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. Fredriksten hadde også stor betydning for Norge i forbindelse med krigen for norsk selvstendighet i 1814, og den fredelige unionsoppløsningen i 1905. Den ble nedlagt som operativ festning i 1905.

Anlegget består av Hovedfestningen og tre fremskutte fort mot øst, Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Disse utgjør Fredrikstens hovedfront. Mot byen ligger Borgerskansen. Dette var et forsvarsanlegg som byens borgere kunne ta tilflukt i. Totalt er hele festningsområdet på ca. 600 dekar.

Det er mer enn åtte km veier og stier på kryss og tvers i området. Kartet er laget for at du skal bli kjent med deler av det store ytre området og turmulighetene her, og få en innføring i historiske begivenheter og festningsmessige detaljer.

Fredriksten festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Turene i festningsløypa

Kart: Forsvarsbygg /Fredriksten festning - tegnet av Egil Tangen

Tur 1 (rød)

Hovedtema: Fredrikstens hovedfront med Gyldenløve fort og Karl XII’s beleiring i 1718. Kort løype – ca. 1,2 km i relativt flatt terreng.

1 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.120089° N 11.399708° Ø

2 Ohmes bauta (monument)
General Johan von Ohme var kommandant på Fredriksten.

59.119962,° N 11.40017° Ø

3 Nye kommandantbolig med hage (skilt)
Kommandantboligen på Fredriksten ble oppført etter at kommandantboligen i indre festning ble helt ødelagt i brannen i 1826. Det ble besluttet at den nye boligen skulle oppføres utenfor selve festningen, og bygningen ble oppført i 1829 – 30 etter tegninger av B.N. Garben.

Bygningen var som en helt lukket firkant, med et enetasjes uthus med stall, fjøs, boder, vognskur, bryggerhus og så videre. Hovedhuset ble bygget som et dommeltromshus, med kjøkken og tjenesterom i første etasje og hovedrommene i annen etasje. En imponerende trapp leder opp til leiligheten. Storstue og spisestue var plassert midt i bygningen mot hverandre. Sør for bygningen ble det anlagt en hage med et lite lysthus som en paviljong ved siden av hovedhuset.

Festningens kommandanter bodde i huset frem til 2005, og bygningen benyttes i 2009 som kontorer og selskpslokaler.

59.11967° N 11.400813° Ø

4 Tavle over tidligere monument over Karl XII
59.120758° N 11.402612° Ø

5 Nåværende monument over Karl XII
59.121015° N 11.40259° Ø

6 Markeringsstenen for svenskenes løpegrav i 1718 (sten med tekst)
59.120697° N 11.403942° Ø

7 Infoskilt på Gyldenløve fort
59.120809° N 11.404672° Ø

8 Utsiktspunkt oppe på Gyldenløve fort
Her oppe fra toppen av fortet ser du tydelig de to andre av Fredrikstens utefort; Overberget mot sør og Stortårnet mot sørvest. Gyldenløve er den eneste del av Fredriksten som er inntatt av svenske styrker. Det skjedde i 1718. Fortet har vært gjennom en rekke omfattende ombygginger, sist i 1906.

59.121055° N 11.405603° Ø

9 Kaponnieren (skilt)
59.120983° N 11.404114° Ø

10 Vannreservoaret (skilt)
59.121116° N 11.404503° Ø

11 Sperremuren (skilt)
59.121384° N 11.400469° Ø

12 Sperrestilling (skilt)
59.12123° N 11.399688° Ø

13 Tøyhuset (Fredriksten kro)(skilt)
59.121012° N 11.400852° Ø

14 Mansbachs gravstøtte (monument)
Generalløytnant Johan Friederich von Mansbach var kommandant fra 1790 til sin død i 1803. Gravstøtten ble flyttet hit da man slettet gravlunden i byen i 1881. Mansbach er mest kjent for at han kjøpte store landområder øst og sør for festningen. Disse forvaltes i dag av en stiftelse som bærer Mansbachs navn, og denne bidrar med midler til drift av festningen.

59.120251° N 11.400075° Ø

15 Tysk mitraljøsestilling fra 2. verdenskrig (skilt)
59.120138° N 11.398315° Ø

16 Place d’Armes (skilt)
59.119801° N 11.399235° Ø

Tur 2 (blå)

Hovedtema: Utefortene og 1660-skansene. Lang tur - ca. 3 km i delvis bratt terreng.

Tur 2 går i Fredrikstens søndre og sørvestre områder, delvis på vei og delvis på oppbygde stier. Det anbefales å ha på seg gode tursko. Du besøker først utefortene Stortårnet og Overberget, og beveger deg deretter tilbake i historien til det dramatiske året 1660 da det var harde kamper ved Brådland og Roland skanser i januar og februar. Disse kampene var den direkte foranledning til at Fredriksten festning ble påbegynt i 1661. Det er mange muligheter til å ta snarveier og korte ned turen, men det anbefales at Normandstien gås sammenhengende med start fra infotavlen ved den hvite broen over Andedammene og til Rolandskansen.

1 Stortårnet fort (skilt)
59.117286° N 11.399301° Ø

2 Søndre tenalje på overberget (skilt)
59.114879° N 11.401221° Ø

3 Søndre del av overberget fort (skilt)
59.114885° N 11.400899° Ø

4 Piggtråd fra 1905 (skilt)
59.114841° N 11.401693° Ø

5 Rester av ytre forsvarsmur (skilt)
59.11521° N 11.402283° Ø

6 Om overberget fort (skilt)
59.115446° N 11.401393° Ø

7 Østre tenalje (skilt)
59.115386° N 11.401951° Ø

8 Infotavle om normandstien
59.118068° N 11.397895° Ø

9 infotavle om kampene ved Brådland skanse
59.116785° N 11.397472° Ø

10 Minnebauta Brådland skanse
59.116818° N 11.39714° Ø

11 Kasernen (skilt)
59.11641° N 11.394463° Ø

12 Infotavle roland skanse
59.116487° N 11.393546° Ø

13 Minnebauta roland skanse
59.116578° N 11.393449° Ø

14 Tyske luftvernstillinger (skilt)
59.117162° N 11.392677° Ø

15 Infotavle Christianopel skanse
59.117236° N 11.390874° Ø

16 Minnebauta Christianopel skanse
I området rundt Christianopel skanse finnes rester etter utsprengte og gjenfylte løpegraver og ødelagte betongbunkere. Dette er tyske anlegg fra 2. verdenskrig.

59.117407° N 11.390584° Ø

17 Infotavle om kongeveien
59.118539° N 11.393964° Ø

18 skoleområdet (skilt)
59.118354° N 11.39655° Ø

19 byporten (skilt)
59.118393° N 11.397022° Ø

Tur 3 (gul)

Hovedtema: Ytre og Indre borgerskanse og det svenske angrepet i 1716.

Middels lang tur – ca. 1,8 km med bratt stigning mot slutten. (Turen går forbi en del av skiltene som er en del av Tur 1. Ønsker man ikke å gå Tur 1, kan man likevel ha utbytte av skiltene ved starten av Tur 3. Se post 11, 12, 13 og 16 på Tur 1.) Tur 3 går i Fredrikstens nordvestlige del. Nedstigningen går på en mye brukt turvei som kalles «Slyngveien». Sentralt på turen er nedre del av Ytre Borgerskanse og porten inn til Indre Borgerskanse. Her var det svært dramatiske og harde kamper natt til 4. juli 1716. Det er satt opp en rekke skilt og markeringsstener.

1 Palisaden til ytre borgerskanse, markeringsstenene (skilt)
59.121261° N 11.397648° Ø

2 Minnestenen for kampene i ytre borgerskanse (sten med tekst)
59.120931° N 11.39325° Ø

3 Infotavlen om kampene i ytre borgerskanse
59.120992° N 11.393207° Ø

4 Markeringsstenen for palisadeporten (sten med tekst)
59.121118° N 11.393926° Ø

5 Markeringsstenen for kanonstillingen (sten med tekst)
59.121113° N 11.392584° Ø

6 Infoskiltet og stentavlen på porten til indre borgerskanse
59.120672° N 11.393593° Ø

7 Ekserserhuset (skilt)
59.120485° N 11.393507° Ø

8 Infotavlen om den gamle, store barakken
59.120248° N 11.392896° Ø

9 Huifeldts bauta (monument)
59.119786° N 11.393883° Ø

10 Huitfeldts batteri (skilt)
59.120023° N 11.39384° Ø

11 Nedre kaserne (skilt)
59.120182° N 11.394451° Ø

12 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.119978° N 11.394709° Ø

Turen fortsetter opp gjennom Hovedfestningen tilbake til Informasjonssenteret hvor det er mye å se og lære om Hovedfestningen. Vi anbefaler derfor at du leier en Audioguide i Informasjonssenteret og følger ruten til 25 spennende objekter her. Dette blir som en tur nr. 4.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Fredriksten festning

Aldri erobret - inntatt av turister

Et fantastisk byggverk troner over grensebyen Halden. Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner.

Alle foto der ikke annet er oppgitt: © Visit Hvaler

Derfor har Fredriksten festning en magisk tiltrekningskraft på sine besøkende:

Hele festningen er godt bevart og den er åpen for publikum hele året. Det er enkel adkomst til festningen uansett hvordan transportmiddel du ønsker å ankomme i. Man kan på få minutter spasere til festningen fra det sjarmerende havnemiljøet i Halden sentrum, og så innenfor festningsmurene nyte fantastisk utsikt over byen, fjorden og det omkringliggende landskapet i Norge og Sverige.

I løpet av året arrangeres det små og store arrangementer innen kulturliv - alt fra "Allsang på Grensen" til julemarked. og dette lokker publikum inn festningsportene. Et stort nettverk av turstier i og rundt festningen gjør at mange bruker det vakre festningsområdet som mosjon- og rekreasjonsområde.  

Fredriksten festningen huser i dag flere museer. Det anbefales og ta seg rikelig med tid. Tilbudet er godt tilrettelagt for familier, også de minste. Engasjerende "spøkelsetur" for barna, og guidede omvisninger. Alt nevnt ovenfor samt den spennende historien som du kan lese nedenfor gjør at Fredriksten festning har en kraftig tiltrekningskraft på sine besøkende

Historien

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670).

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.

Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Creetzensten

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007), Turandot (2009) Carmen 2011, Nabucco 2013, Tosca 2015, og Tryllefløyten 2017 satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. 

Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. 

Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden.

Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette.

Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.

Første angrep

Den neste krigen brøt raskt ut. Under Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor Harald Stake ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet «St Peder» opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly.

Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den 16. september rykket Stake frem til Risum, der Overberget nå ligger. Tolleren Mathias Bjørn var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

På festningsområdet er det et tett nettverk av turstier.

Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under Jørgen Bjelke krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med Tønne Huitfeldt og Peder Olsen Nordmand i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en skanse på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.

Vestre Kurtinemur og Prins Georgs bastion. Innenfor Vestre kurtineporten kommer du inn til indre festningsområde.

Andre angrep

I februar 1659 kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette.

Minnestøtten og Normandstien ved Brådland Skanse. Klokketårnet skimtes i bakgrunn.

Utvidelse av festningen

Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved Gammelporten ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. Brådlandskansen og Rolandskansen ble også bygget, og det ble reist en kurtine mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt Christianopel etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Bildet ovenfor: Overberget fort

Borgerskansen er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der Overdragen nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var utenverker. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der Lynetten nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der Prins Georgs bastion ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles Overberget.

Overberget fort

Fortet ble bygget i 1686 - ca. 1700. det består av en midtseksjon og to vinklede ringmurer inntil denne mot nordøst og sør. I den midtre delen ble det bygget et godt beskyttet lager og dekningsrom med hvelvet murtak, en losjementsbygning og et kanonbatteri. 

Det var en brønn i fortet. Overberget er det største av Fredrikstens 3 utefort. Her var det 200 manns besetning. Det er sannsynlig at den kulen som drepte Karl XII ble avfyrt fra en kanon her. Fortet ble kraftig ombygget og forsterket like før 1905. Dette ser vi mange spor av, og det er satt opp flere skilt på fortet som forteller om hva som skjedde her da. 

Tredje angrep

Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar 1660. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Nielsen Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Nordmand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.

Dette foto: Forsvarsbygg

Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den 21. februar, da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på Iddefjorden ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte.

Informasjonssenteret i Ravelinbygningen.

Fredriksten bygges

Den 28. juli 1660 utstedte Frederik III et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august 1661 med murmester Fabian Stang på Akershus slott som byggeleder.

Festningen ble tegnet av Willem Coucheron. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med kurtiner. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. Citadellet fikk en femkantet plan med fem bastioner slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen.

Stortårnet er det midterste av de tre utefortene. Det består av et sekskantet tårn med et kanonbatteri over to dekningsrom.

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og Marker leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200–1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra Kommersøya utenfor Holmestrand. I 1664 og 1665 var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i 1667 ikke var mer enn omkring seksti mann. I 1671 var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i 1665. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.

Mens Gyldenløvefeiden krevde ressurser i årene 1675–1679 ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar 1682 begynte så neste byggeperiode. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv.

En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, Overkongen ombygget, man begynte med ombyggingen av Underkongen, kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastion med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: Stortårnet fra 1682, Donjonen og Gyldenløves tårn fra 1683, et batteri i Borgerskansen og De Tettauske Verker. I 1701 endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte fyrmørsere.

Østfold på matkartet. Fylket Østfold har spesielt de siste årene fått flere gode restauranter som har gjort seg positivt bemerket og høstet mange lovord . Restauranten Curtisen er lokalisert midt i indre festningsområde av Fredriksten festning - topp service og de beste råvarer - anbefales på det varmeste! 

I 1701 tiltrådte P.J. Wilster som sjef for Fortifikasjonsetaten, mens Joachim Friderich von Arentzwald ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i 1704 kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 riksdaler. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra 1705 til 1709 ble en del prosjekter gjennomført. Enveloppen ble bygget ut mellom Østre Ravelin og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Store nordiske krig

Store nordiske krig brøt ut i 1709. Festningen var da langt fra ferdig. Kanskje mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i Borgerskansen, med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i palisader og batterier.

Haldensere brenner ned sin egen by for å jage ut de svenske okkupantene. Maleriet "Fredrikshald 4. juli 1716" av Mark Postlethwaite.

Krigen ble de første årene ført i Sveriges østlige rikshalvdel og på kontinentet. Men i 1716 var Finland og Baltikum tapt, og Karl XII vendte seg mot Danmark-Norge. Han samlet 40 000 mann og en flåte, og planla først å ta Danmark. Men mildværet tinte isen i Øresund så hæren ikke kunne komme seg over. Dermed var Norge et bedre mål. I det første Norgesfelttoget ble Christiania tatt den 22. mars 1716, men han klarte ikke å innta Akershus festning. Den svenske hæren flyttet seg inn i Østfold, og den 12. mai etablerte Karl XII sitt hovedkvarter i Berg. Dermed var det duket for et angrep på Fredrikshald og festningen.

 

Angrepet i 1716

Kommandanten på festningen var Hans Jacob Brun, som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå «Defensjonsprammen», et flytende batteri med seks kanoner.

Natt til 4. juli kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

Under kampene oppholdt Karl XII seg i Peder Colbjørnsens bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. Generalmajor Johan Windrich von Delwig, en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt Anders Brønildsen fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.

Tordenskiolds kraftige angrep mot svenskene i "Slaget i Dynekilen" var med på å svekke svenskenes militære kraft i et nært forestående angrep mot Fredriksten festning som var planlagt. Peter Wessel Tordenskiold ødela i svenske Dynekilen (ikke langt fra Svinesund) en stor svensk flåte den 8. juli 1716 i slaget ved Dynekilen. Her fra en gjenskapelse av Dynekilslaget som arrangeres hvert andre år i Stavern.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til Torpum, der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men 8. juli hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – Tordenskiold hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

Beleiringen i 1718

I 1718 var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet Gyldenløve ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag 11. desember var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde Barthold Nicolai Landsberg en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant.

Det kjente historiemaleriet «Karl XIIs likferd», utført av Gustaf Cederström i 1884.

Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og 16. desember ble det ført videre til Sverige på en vogn.

Fredrik av Hessen-Kassel, som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.

 

Nye byggearbeider

Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I 1721 ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet.

1753–1756 ble en ny kommandantbolig reist; den er nå kjent som Den gamle kommandantbolig. Et nytt provianthus, nå Øvre magasin stod ferdig i 1770.

Slaveriet

Slaveriet på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra 1739. Det ble stort, det neste største i landet etter slaveriet på Akershus. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det dødsstraff for.

Slavene bodde i fire store rom i Østre kurtine, der man nå finner Haldens Minders museum. Noen satt også i vaktstuen i Østre ravelin, og andre igjen i Prins Georgs bastion. I 1839 ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som kakstryking og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også brennemerket i pannen eller på kinnet.

Slaveriet ble nedlagt i 1845. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til slaveriet i Fredrikstad.

Angrepet i 1814

Ved Kielfreden ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som 17. mai resulterte i en egen norsk grunnlov. Den svenske kronprinsen Karl Johan ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da Hvaler ble besatt. På Fredriksten festning, der Johan Andreas Cornelius von Ohme var kommandant, var man derimot klare til kamp.

Bilde og kart ovenfor: Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.
Bilder: Nasjonalbibliotekets kartsamling og H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, utgitt 1914. Legg merke til Berby herregård i bakgrunn.

Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.

I Enningdalen førte små norske styrker under Johan Henrik Spørck geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen.

1. august sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. 3. august truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten.

Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem.

Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.

Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.

5. august forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og 8. august åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes.

Den verste dagen under beleiringen var 13. august, da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. 

Natten til 15. august rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om Mossekonvensjonen – krigen var over.

Det er usikkert om Fredriksten kunne ha slått tilbake et angrep fra Royal Suédois, et regiment bestående av leiesoldater fra forskjellige land med stor krigserfaring. Kommandant Ohme orket ikke selv å overlevere festningen, men gav det oppdraget til generalmajor Johan Petersen. Festningen ble for første gang overgitt, men garnisonen kunne marsjere med «klingende spill og flyvende faner» – den var ikke tatt med storm, og den jomfruelighet var dermed intakt.

Unionstiden

I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i 1815 ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiska taflor.

Den 18. juni 1826 brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning Josefines førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

Gjenreisningen ble ledet av major Balthazar Nicolai Garben, og han klarte sammen med ingeniøroffiser Fredrik Christopher Gedde å få gjennomført en omfattende fornyelse.

Halden og Fredriksten festning omkring 1890. Foto: Axel Lindahl

Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i 1837, da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert 1845 kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I 1871 ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I 1888 kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.

Unionskrisen

I 1890-årene kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. Georg Stang sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført 1901–1903.

Sommeren 1905 var krigsfaren til å ta og føle på. Svenske styrker ble flyttet opp mot grensen, og på norsk side var alle festninger, fort og skanser bemannet. En speiderballong ble sendt opp fra Fredriksten på sommeren, og de svenske stillingene ble grundig kartlagt.

Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I Karlstadforliket fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning.

Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning Beskrivelse / Description: Postkort. Utdrag fra "Ja, vi elsker" av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner / Artist: Christian Magnus Utgiver / Publisher: Oppi Utgitt / Published: 1914 Sted / Place: Østfold, Halden, Fredriksten festning Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05730

 

Andre verdenskrig

Den 8. april 1940 gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran Tollboden, og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den 12. april. Ved Greåker fort var det den 13. april kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant Carl Johan Erichsen ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren Alf L. Torpp var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd Sarpsborg ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på Mysen brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Major Georg Maetsche, som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm.

Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den 21. april vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet.

Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge.

Våpenhirden, en organisasjon underlagt Nasjonal Samling, fikk i 1942 våpentrening på festningen.

I september 1944 kom nye fanger. Natten til 15. september ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble Huth brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk Place d'Armes istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov tortur.

Da freden kom i mai 1945 var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke polititropper ledet av løytnant Arne Ottersen som ankom 10. mai. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment.

Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.

Den 12. mai klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen.

Ta familien med på en hyggelig piknik "oppe på byens tak".

Noen av arrangementene på festningen i 2018

BMW CCN Østfold arrangerer landstreffet i 2018! - 19-20. mai -  mer info kommer

Tons of Rock 2018 - 20. - 22. juni - billetter

Den hvite dame - 4. - 8. juli - billetter

Allsang på Grensen - 27. - 8. august billetter

Julemarked - 23. - 25. 

TIPS:

Lys- og lydspillet på Fredriksten festning

Fredriksten festning er et flott og mektig skue der den troner oppe på fjellet over Halden by. Et storslått syn, nesten som en teaterkulisse, eller et Soria-Moria slott. I nattemørket trer mystikken frem i et behagelig avdempet flomlys. Tro om det spøker der ?

Men, hvordan begynte det hele, hvorfor og hvordan ble denne store og kraftfulle festningen bygget her, og ikke minst hva har skjedd her gjennom over 350 år ?

Det er dette lysspillet gir deg en dramatisert innføring i. Ved bruk av statister, animasjoner og kraftige lydeffekter vil du, uten kommentarer, få en kort, men virkningsfull beskrivelse av bygging, krigshandlinger, branner, beredskap, dagligliv, nyere tid, med mer.

Filmen varer i ca 11,5 minutt og vises på veggene av to steinbygninger øverst i Indre festning.
Du vil garantert gå derfra med stor opplevelse rikere.

Det er en viss kronologi i handlingen, og det tikker et rullende årstall øverst i den ene billedkanten. Slik kan du følge med på omtrent når det du ser skjedde.

Visningstider historisk lysspill

Kl 1900 i perioden 10. okt – 19. mars
Kl 2100 i perioden 20. mars – 10. april
Kl 2200 i perioden 11. april – 8. mai
Kl 2300 i perioden 9. mai – 6. juni
Kl 2400 i perioden 7. juni – 7. juli
Kl 2300 i perioden 8. juli – 7. aug
Kl 2200 i perioden 8. aug – 31. aug
Kl 2100 i perioden 1. sept – 9. okt

I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. 

I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.

2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.

BESØKSINFORMASJON

Veien frem til Fredriksten festning er godt skiltet for gående og kjørende fra Halden sentrum. Festningsområdet er åpent hele døgnet og det er gratis å komme inn. Det er stor parkeringsplass ved festningen.

Kyststien går forbi festningen. Mange kombinerer tur gatelangs i Halden sentrum med en spasertur opp til festningen. Bratte bakker opp, men lengden på turen er ikke så lang, så den er overkommelig for de fleste, og det er flere benker/sitteplasser på vei opp til festningen.

Hovedkilde og det meste av tekst: lokalhistoriewiki.no

Referanser

1. Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.

2. «– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014

Litteratur

• Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8.

• Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.

• Magne Rannestad/Stein Johnsen "Fredriksten festning - Norges grensevakt i sør - et nasjonaldokument i tekst og bilder

• Generalløytnant R.R. Eriksen: Fredriksten festnings historie - Carl XII død

Eksterne lenker

Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

• Offisiell side for Fredriksten festning

• Halden Turists (Visit Halden) side om Fredriksten festning

• Forsvarets forvaltningsskole

• Høgskolen i Østfold sine nettsider om Fredriksten festning

• Fredriksten Fortress on nortfort.ru

• Artikkel om Fredriksten festning på NLIs Lokalhistoriewiki.

• De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Wikipedia

• Festningsverk.no

• Forsvarsbygg

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km

LES OGSÅ MYE ANNET SPENNENDE FRA VÅRT PÅSKEMAGASIN

Beliggenhet: Halden

Type: Festning

Oppført: 1661

Bygningsmaterialer: Mur

I bruk: 1661-1905

Kontrollert av: Norge

Forvaltes/eies av: Forsvarsbygg

Åpen for offentligheten: Ja

Slag: Beleiringen av Fredriksten festning

Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten

Nettside

www.forsvarsbygg.no

Åpningstider:

Åpent hele døgnet

INFOSENTER

I Ravelingården på indre festning ligger Fredriksten infosenter, som har informasjon om festningen, Halden og omegn. Her kan du få kjøpt selvguidingskartet til Festningsløypa. En multimediapresentasjon av festningens historie fremvises til faste tider hele sommeren. Salg av forfriskninger som is og brus.

Åpningstid 2017: 20. mai - 27. august. Daglig kl 10 - 17. 
Infosenteret er nå stengt, men åpner igjen medio mai 2018 og holder åpent til medio august.

PARKERING
Til Fredriksten kommer man lettest med egen bil, og det er gode parkeringsmuligheter på festningsområdet. Det er gratis parkering til daglig.

Når det er større arrangementer er det parkeringsreguleringer med betaling.

GATEADRESSE
Generalveien
1776 Halden

OBS!

Fredriksten er en festning med høye murer. Noen murer er usikret.
Utvis forsiktighet langs festningsmurene, og pass på barna.

Byggeplass og kulturarena går hånd i hånd 
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennomfører nødvendige vedlikeholds/- og restaureringsarbeider på flere av våre festninger, også på Fredriksten festning.  Forsvarsbygg nasjonale festningsverk beklager den ulempen dette medfører for deg som besøkende, og gjør oppmerksom på at all ferdsel på området skjer på eget ansvar.

Alt arbeid på festningens område foregår etter antikvariske prinsipper.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Festningsløypa Karljohansvern

KARLJOHANSVERN

Festningsløypa

Festningen du nå er på, er et av Norges 14 nasjonale festningsverk og
et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner.

— Forsvarsbygg

Tweet This

Informasjon om Karljohansvern direkte på mobilen

Når du går festningsløypa på Karljohansvern, kan du nå få informasjon om festningen direkte på telefonen. Det gjør du ved å skanne QR-koder med mobilen. Festningsløypa har i alt 31 punkt, og det er laget QR-koder for 12 av de.

Bildet ovenfor: Visste du at Museumsskipet KNM Narvik F304 er Norges største museumsskip? Fregatten ligger til kai på Karljohansvern, utenfor Magasin B. Hun ble sjøsatt fra Marinenes hovedverft i Horten midt på 60-tallet. KNM Narvik ble tatt av kommando i 2007, etter over 40 år i tjeneste. Fregatten har tilbakelagt 850 000 nautiske mil som tilsvarer 37 ganger rundt jorden.

Åpningstider i april:
Søndager: 12 – 16

Web: http://www.knmnarvik.no
E-post: post@knmnarvik.no
Tlf: 944 99 636

Marinemuseet har også flere bevarte fartøyer, blant annet «Rap», Norges og verdens første dedikerte torpedobåt, samt utendørsutstilling med ubåten KNM «Utstein» og MTBen KNM «Blink». Begge av de sistnevnte skip er åpne for publikum i åpningstiden.Ved siden av det museale kan Marinemuseet tilby flere historiske tjenester. Museet har et stort fagbokbibliotek, bildesamling og tegningsarkiv. Det er tilbud om guidede omvisninger.

31 LABORATORIET

30 ARTILLERIVERKSTEDET

29 MAGASINENE

28 MAGASINKANALEN

27 VERFTET (MARINEVERFTET)

26 KIRKEN

25 VERFTSPORTEN (VAKT OG SKOLEBYGNING)

24 SÖKADETTINSTITUTTET (BEFALSSKOLEN)

23 KALKOVNENE

22 FLYFABRIKKEN

21 DEN NORSKE LØVE

20 MØRINGBATTERIET

19 FERGESTEDET

18 EKSERERHUS

17 FESTNINGSVOLLEN / BYVOLLEN

16 BRAKKEKVARTALENE

15 BYTORGET

14 KORPSSKOLEBYGNINGEN (BEFALSMESSEN CARL JOHAN)

13 STALL

12 GAMLE HORTEN (BEFALSFORLEGNINGEN)

11 ADMIRALBOLIGEN (SJEFSBOLIGEN)

10 RØDE HUS (TAKKELMESTERBOLIGEN) / HORTEN GÅRD

9 TIVOLIBATTERIET

8 FESTPLASSEN

7 SJØMILITÆRE SAMFUND

6 KANALEN

5 VOLLPORTEN (PARTI AV SYDVOLLEN)

4 EPIDEMIEN (FARSOTSYKEHUS) / LOKALHISTORISK SENTER

3 ADMINISTRASJONSBYGGET

2 PUBLIKUMSPARKERING (MARINENS SYKEHUS – SYKEHUSTOMTA)

1. GARNISONSBRAKKEN

La oss fortelle deg nesten alt om Karljohansvern i Horten

GUIDE
KARLJOHANSVERN

Se mer nedenfor

På vei til en kulturskatt

Vi reiser til Horten og Karljohansvern

Horten er som så mange andre byer med stor fergetrafikk, de er byer man lett kan havne i fare for å ignorere uberettiget. Et havnemiljø byr sjelden på en god invitasjon til å bli nysgjerrig på hva skjuler seg bak containere og havnelager.

I det man forlater fergen og kjører bilen i land, så er det jo som regel den vante prosedyren som skjer; her skal vi komme oss raskest mulig ut av byen, og når køen av tungtransport er over og vi endelig kan kjøre ut på motorveien, kan vi puste ut, og se frem til destinasjonsmålet. Men byen vi nettopp har forlatt kunne beriket oss med sin historie og kulturskatter. Horten er nettopp en slik by - et skattekammer av historie, attraksjoner, kulturliv, og vakker natur både langs kysten og i innlandet.

SE MER NEDENFOR

Karljohansvern i Horten har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på fotoentusiaster og historieinteresserte.

Nå blomstrer kunst- og kulturlivet på den gamle marinebasen, og er nå blant de mest interessante stedene å besøke langs Oslofjorden.

La oss vise deg den gamle marinebasen

Karljohansvern

Fra kuler og krutt til kulturverft

Scroll ned

Karljohansvern i Horten er en gammel marinebase som nå er et kulturverft fullt av liv med museer, kunstnere, designere, butikker, markeder, gallerier, publikumsgjester, og klynger av kunnskapsbedrifter innen teknologi.

Et yrende kulturliv inne på Karljohansvern

Et nærmest tilfeldig besøk på Karljohansvern i fjor gjorde at vi ble helfrelst på den gamle marinebasen. Vi anbefaler på det varmeste et besøk til denne kulturperlen til alle som ikke har besøkt Karljohansvern før, eller som ikke har vært der på flere år.

Årsaken til at vi har blitt bergtatt av Karljohansvern er flere grunner, men det vi synes er verdt å nevne er at hele området Karljohansvern byr på så mye forskjellig. Her kan du fra flotte badestrender bade og sole deg på flotte badestrender den ene timen for så gå på galleribesøk og kafebesøk den neste timen, for så å avslutte besøket med museumsbesøk.

Eller hva med å gå flotte turer på godt tilrettelagte stier som som veksler med å gå langs vannkanten noen steder og andre områder inn i fuktig løvskog. Den offisielle kyststien for Oslofjorden og Vestfold går gjennom Karljohansvern og fortsetter herfra sin ferd langs hele Vestfoldkysten ned til Helgeroa, eller nordover med nesten sammenhengde løype til Svelvik

Kunstner Marit Geraldine. Se mer av hennes kunstverk nedenfor.

SE PROGRAM JUNI - SEPTEMBER

Arkitektur og miljø du ikke ser andre steder

Det er også fint å bare rusle mellom den fine og sjeldne arkitekturen som står så solid her som vitnesbyrd på flere hundre år som Norges viktigste marinebase. Bygningene fra marinebasens tider er en unik arkitekturhistorie og dette er arkitektur du ikke ser andre steder.

Marinemuseet som ligger her inne er det eldste i verden, og selvsagt er must når besøker Karljohansvern. Vegg i vegg med marinemuseet kan du ta et spennende dypdykk i fotografiets historie, fotomuseet er Preus Museum og Norges nasjonale fotomuseum, spennende for både barn og voksne.

I dag er det kulturlivet og forskningsmiljøet som dominerer på Karljohansvern. Det er gøy å se så mange forskjellige kunstnere og keramikere og andre håndverkere i sving med sitt fag.

Flere ganger i løpet av være besøk ble vi av kunstnerne uoppfordret fortalt at det er også et svært godt samarbeid mellom alle kulturaktørene som holder til inne på Karljohansvern, enten det er i gallerier, studioer, verksteder, butikker, eller hos spisestedene.

Og vi merket under flere av våre besøk på den gamle marinebasen, at dette rett og slett ikke var bare svada. Alle ønsker å bidra i samme retning, og det er nok nå noe av årsaken til at Karljohansvern for tiden blomstrer med kreative ildsjeler i det yrende kulturlivet som finnes her nå.

Nedenfor viser vi deg

attraksjoner og kulturliv

Gallerier, museer, butikker, kunstnere, spisesteder, severdigheter, og naturen

Scroll ned

Lokalisert på Garasjetorget

Futura Classics

Oppdag

Det koselige

spisestedet

Nummer Ti

SE SELV

Linda K. Syvertsen

Lindas ansikter

Ansiktsfascinasjon

Det nyeste tilskuddet på kulturverftet

Jung Design

SE HER

Godtebutikk for elskere av vintage-klær

Bare brukt

Så mye fint

Så herlig nostalgi

Lokalhistorisk

Besøk museet

PLEKTER VINTAGE & SPECIAL

Gitarparadis

Kanskje Norges mest spesielle
musikkbutikk

Klikk meg

Det gule huset på Garasjetorget

Pikilìa Galleri

Oppdag

8 kunstnere

i 3 etasjer

Galleri
Verftsporten

SE SELV

Ilda Design

Se mer

Farger i lag

Marit Geraldine Bostad

Se maleriene og les intervju

Ragnar Almén

Ragnar Almén er en norsk maler, tegner og grafiker. Han har vært elev av maleren Gunnar Romberg og grafikeren Bjørn Willy Mortensen. Han er medlem av Norske Grafikere og Norsk kunstnerforbund og har hatt en lang rekke separatutstillinger og deltatt på flere kollektivutstillinger. I 2012 hadde han en stor separatutstilling på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Bilder av Ragnar Almén er innkjøpt av blant andre Oslo kommunes kunstsamlinger, Vestfold fylke, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet, Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet og Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Ragnar Almén har atelier i 2. etg i Magasin B, Bygg 130, Kommandørkaptein Klincks vei 7 på Karljohansvern, Horten.

Åpningstider

Hver første søndag i måneden kl 12.00-15.00, og ellers etter avtale og når skiltene står ute.

Mobil: 975 12 594

Andre kulturaktører på verftet

Festningsløypa

Hør hva du ser på turen. Når du går festningsløypa på Karljohansvern, kan du nå få informasjon om festningen direkte på telefonen. Det gjør du ved å skanne QR-koder med mobilen.

Klikk meg

Marinemuseet

Museet ligger i flotte omgivelser på den gamle marinebasen. Marinemuseet har som sin hovedoppgave å bevare-, dokumentere og formidle Marinens materielle kulturarv og norsk marinehistorie.

Klikk meg

Preus Museum

Velkommen til Preus museum – et skattkammer av fotografier, teknisk utstyr og fotolitteratur i en historisk bygning ominnredet av professor arkitekt Sverre Fehn.

Klikk meg

Natur

Se her

Arkitektur

Unikt

Historien

Les

La oss vise deg hva som skjer

Hva skjer i år?

Se fullstendig kulturprogram neste side.

Bla om til neste side

Festningsverkene i Oslofjorden byr på spennende Norgeshistorie og i dag et rikt kulturliv innenfor festningsmurene. 6 store festningsverk + mange fort og batterier.

Se festningsverkene i Oslofjorden

Festningsverkene i Vestfold

https://magasin.visithvaler.no/oslofjordguide-turer-i-oslofjorden/karljohansvern-i-horten/

Trollfoss

Bilde: Trollfoss. Fotograf: EsP72. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.

TROLLFOSS

FRILUFTSLIV

Vestfolds høyeste foss finnes i Lardal og ligger vest for Lågendalen. Trollfoss er bare 12 meter høy, men imponerende nok allikevel. Kreftene i fossen har laget en skikkelig canyo, og særlig nedenfra er fossen voldsom. Trollfoss kan man se fra veien opp mot Svartangen, men med litt klyving er det mulig å se den nedenfra også.

Det er ikke merket rute ned til fossen. Men du har tre alternativer, når du kommer inn fra veien på østsiden av Trollfoss. Går du mot høyre i første stikryss etter du har forlatt veien, kommer du til oversiden av fossen. Går du rett frem kan du titte på fossen fra oversiden om du ikke er redd for høyder. Og mer turvante folk kan med forsiktighet ta seg ned til vestre, og gå ned i kløfta fossen har dannet. Herfra kan en nesten ta seg frem til fossefoten.  Det er mye løst i fjellsiden så ta det varsomt, og bruk gjerne hjelm. Er det folk over deg på tur opp eller ned, skal det godt gjøres at det ikke kommer stein. 

Videre opp langs elva må du hoppe fra stein til stein. Dersom det er mye vann i elven kan det være svært vanskelig å ta seg frem, men vanligvis går det. Du må ganske nær fossen for å få det fulle inntrykket, men klarer du ikke det kan du ha en flott tur allikevel.

Lengde fra skogsvei, ca 1 km.

Går du fra Rv 40 er det ca 4,5 km en vei.

ADKOMST
Med bil, kjører du fra Styrvoll i Lågendalen på bomvei mot Svartangen.  Til fots kan du følge vei, stien mot Pinås, og/eller rundløypen til Pinåsløpet.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT
Buss som trafikkerer på Rv 40, forbi startstedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS
La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon
eller
Fra sted
Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.
 

Type:    Fottur
Lengde:    Ca. 3,9 km
Varighet:    4 timer +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:    Krevende +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:    Voksen

Sist oppdatert: 19.07.2015
Trollfoss, Vestfolds høyeste foss av Larvik og Omegns Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Høyde over havet226 meter

BeliggenhetLarvik, Vestfold

Elv Dalelva

Fallhøyder:
– Totalt fall:
12 mVernestatus

Dalelva vernet i 2005 (Supplering av verneplan)

Stensdalen naturreservat

De grønne turene i Sandefjord

De grønne turene

10 nye turer i hele Sandefjord kommune

Turene er merket fra 28. april til 15. september

2019

De grønne turene

10 nye turer i hele Sandefjord kommune

Velkommen til de grønne turene - bli Tur 1: Feenskogen rundt

Start (Parker) ved Feen barnehage (Feenveien 202, vei 303).

Gå på riksveien sørover ca. 100 m til granhekken. Ta av østover

på gårdsvei mot søndre delen av Feenskogen. Vi kommer til ei

pil med gult bånd, og følger pilas retning. Turen går nå videre i

nordlig retning. I vest kan en se Feensgårdene liggende på rekke

og rad. Litt før vi kommer til bebyggelsen på Storevar, svinger

stien østover og snart sørover. Stifteklemme og postkasse med

gjestebok er på åsen vest for Strandlia, med utsikt mot fjorden inn

til Melsomvik, Ravnø, Maroniodden og Strandlikilen. Så slynger

stien seg mot østsida av Feenskogen og tilbake til den før nevnte

pila. Lengde: Ca. 3 km. Gangtid: Ca. 1 time. God tur!

Tur 2: Plankestillingen, «Lovise i Gata», Liadammen

Start (Parker) ved Arnadal idrettsplass (Fossnesveien 28).

Gå vestover forbi idrettshuset, opp på gang og sykkelstien som vi

følger sørover i 100 m, krysser veien og går Pikåsveien til postkassestativet.

Der går veien vestover. Like etter kryssing av bekk,

går stien til høyre. Passerer Plankestillingen, Øggår`n, gammel

veistump, «Lovise i Gata» til Vennerød skoles uteplass. Her er

stifteklemme og postkasse med gjestebok, gapahuk og rasteplass.

Her snur stien og går tilbake til Øggår`n og nordover mot

Brattås. Ruta går ikke opp på Brattås, men runder på nordsida av

åsen. Så går den over Liadammen og tilbake til Pikås og idrettsplassen.

Lengde: Vel 4 km. Gangtid: ca. 2 timer. God tur!

Tur 3: Yxney

Start (parker) i enden av Fv 265 på Østerøya, forbi gården med

hesteinnhegninger. Parkeringen til høyre er fri.

Fra nordkant av p-plassen går vi rett østover langs hytteveien mot

Tallakshavn. Etter 100 m kommer vi til kyststien, følger denne mot

høyre og gjennom hytteområdet, fram til hovedstien til Truber og

Tønsberg Tønne. Videre passeres Truber nordre og Strandvika

med populær rasteplass. Følg kyststien i skogsterreng og på fine

treramper. 100 m før Ertsvika er det avmerket sti opp til Tønsberg

Tønne og flott utsiktspunkt. I Ertsvika er det rastemuligheter og

stifteklemme. Turen videre følger sti nordover til kommunal strand

med utsyn over Mefjorden og Vesterøya. Deretter går turen østover

på vei/sti tilbake til hovedstien. Vi går nå nordover igjen og

følger en litt annen rute gjennom skogen, fram til sørenden av Pplassen.

Postkasse med gjestebok på venstre side, drøyt hundre

meter før p-plassen. Lengde: 7 km, i lett terreng. Gangtid: ca

2 timer. Bare ekstraturen oppom Tønsberg Tønne er bratt og

kan være glatt i vått føre, men det er fint på toppen. God tur!

Tur 4: Røver’n og Matskapet, langs Goksjø

Start (parker) p-plass 50 m vest for Kodalveien (ca 800 m sør

for Vaggestad skole og 1,2 km nord for fylkesvei 290, Bjørndalsveien).

Vi følger oppmerket vei vestover en drøy km langs jorde og svinger

til høyre av fra hovedstien mot skogen. I skogen her kan det

være bløtt, men det er laget treplatting på venstre side av stien.

Etter den tetteste skogen svinger vår tur av til høyre og nordover.

Før vi kommer til en stor bekk svinger vi av til venstre og går bratt

oppover mot Røver’n. Stien svinger sørover og senere til høyre

og i vestkant av den høyeste toppen. På slutten går turen nordover

til vårt utsiktspunkt. Vær forsiktig på kanten mot Goksjø, det

stuper brått mot vest på to steder. Rasteplass, litt inn fra stupet.

Vi går tilbake nedover samme vei og svinger til høyre halvveis

nede fra toppen og sørover mot Matskapet med stifteklemme og

gapahuk. Videre langs bredden av Goksjø et stykke til vi svinger

bratt opp i skogen. (Hold litt venstre ved høy vannstand). Etter

brattbakken opp lia kommer vi på fine stier østover og mest nordover.

En liten svipptur nedom Goksjø igjen med ny Gapahuk er

merket. Siste delen følger merket sti, postkasse med gjestebok

nær p-plassen. Lengde: 8 km i kupert terreng. Gangtid: ca

2-2,5 timer. God tur!

Tur 5: Nord-østre Kodal

Start (parker) ved Gallisveien, følg gule bånd til anvist P. (Fra sør

kjør riksvei 305 gjennom Kodal sentrum og ca 3 km nordover, ta

til høyre inn Gallisveien. Fra nord via Gjein-krysset og ca 1 km

sørover, ta til venstre inn Gallisveien).

Vi følger veien litt tilbake og inn langs jordkanten, deretter inn i

skogen og fram til stor grusplass. Vi fortsetter inn på sti oppover,

og i varierende terreng fram mot nyoppført gapahuk med utsikt

mot Rismyrgården. Turen fortsetter nedover, krysser en bekk før

hugsfelt og tar til høyre inn i skogen. Her går turen opp og ned

over en mindre ås. Etter å ha passert en snuplass (skogsbilvei

fra Brekke) går vi på sti/traktorveg oppover mot åpent hogstfelt

hvor stifteklemme er plassert i nordenden av feltet. Her passer

det med en rast i sola! Veien videre går mot øst, senere nordover

og vestover mot Ødegården. Vi går rundt eiendommen og kommer

etter hvert ut på gårdsveien. Denne følge i lett terreng tilbake

til parkering. Postkasse med gjestebok er plassert langs veien på

høyre side før parkering. Lengde: Ca 6 km. Gangtid ca 2 timer.

Kr. Himmelfartsdag 30. mai avholdes utegudstjeneste kl 11.00

på p-plassen med etterfølgende tur. Lurt å ta med stol! Helselaget

stiller med forfriskninger ca halvveis på denne turen.

Velkommen til de grønne turene – Bli bedre kjent i hele Sandefjord kommune. Turene er merket med gule

bånd i perioden 28. april til 15. september. (OBS – forbehold om framkommelighet pga snø i terrenget. Følg

med på www.sandefjord.kommune.no/gronneturer). Benytt anviste parkeringsplasser, unngå kjøring på privat

grunn. Vis hensyn til grunneiere, natur og alle som ferdes ute.

Løypekart er slått opp ved start/parkering, ta bilde om du vil ha dette med på turen. Bruk stifteklemme som

kvittering for turen. Skriv gjerne navn og en hilsen i gjesteboka. Går du minst sju av turene, blir du ved innsending

av svarslippen med på trekning av en oppmerksomhet. Trekning skjer på høstkvelden (se forsida).

Nyt naturen, ta med venner og familie på nye turer. Flere av turene har plakater med spennende informasjon

om det du går forbi.

Kontaktpersoner ved manglende merking og spørsmål om enkeltturer:

Tur 1 - 2

Arne Kristensen

tlf. 951 43 297

Tur 3 - 4

Thore Fevang

tlf. 907 45 608

Tur 5 - 6

Oddbjørn Hansen,

tlf. 906 26 177

Tur 7 - 8

Gunnbjørn Tangen,

tlf. 913 07 871

Tur 9 - 10

Yngvar Sulutvedt,

tlf. 466 30 716,

bedre kjent i Sandefjord

Navn: | Adresse:

Postnr: | Poststed: | Tlf: | Epost:

Sendes til: Sandefjord kommune, Postboks 2025, 3202 Sandefjord | e-post: postmottak@sandefjord.kommune.no

Frist: 1. oktober 2019

Sett inn klipp fra stifteklemmene her

TUR 1

Feenskogen

rundt

TUR 2

Plankestillingen,

Liadammen

TUR 3

Yxney

TUR 4

Røver’n

og

Matskapet

TUR 5

Nord-østre

Kodal

TUR 6

Geirastadir

- Vardås

TUR 7

Møyland

barnehage -

Signo -

Skør

TUR 8

Rennesik -

Holtehedde -

Åsvannskarvene -

Pålehølet

TUR 9

Store Dal -

Dalsåsen

TUR 10

Myre -

Gransetra -

Ragneflaug

KLIPP HER

Tur 6: Geirastadir - Vardås

Start (parker) ved innkjøring til Geirastadir (vis a vis Hvitsteinveien

501. Fra Pipenholtkrysset i Kodal nordover Hvitsteinveien

er det ca 5 km til parkering).

Turen starter på vei inn mot høyre, og følger deretter blåmerket

turistforeningsløype. Det går litt oppover før vi etter hvert kommer

til Vardalmyra hvor stien går mot høyre og ned gjennom Vardalen.

Etter noen hundre meter tar vi til høyre og bratt opp til toppen av

Vardås. Stifteklemme og god utsikt. Turen går deretter nordover

på sti nedover, før vi svinger mot venstre og videre nedover mot

Gjerstad. Før vi kommer til husene, svinger vi mot høyre, og ender

inn på turstien vi startet på. Denne følger vi tilbake til parkering.

Postkasse med gjestebok finner vi før vi er tilbake på stien.

Lengde: ca 5 km. Gangtid: 1,5 – 2 timer.

Tur 7: Møyland barnehage - Signo - Skør

Start (Parker) ved Møyland barnehage, Vestre Andebu vei 65.

(Ca. 500 meter vestover fra krysset i Andebu sentrum).

Blåmerket turløype følges forbi idrettsanlegg til Skjeggerød. G/S

vei følges nordover forbi Hoksrød og på gangvei til Sukke gård

på Signo. Flott våningshus. Sørvestover på Molandveien. Inn i

skogen på traktorvei og skiløype. Så på liten sti bratt opp til Gunnbjørns

plass på Skør. Fin utsikt over Andebu sentrum og mot

Tønsberg og Oslofjorden. Stifteklemme. På liten sti bratt ned til

skiløype som følges ned til parkering. Postkasse med gjestebok

rett før Møylandsletta.

Lengde: ca. 4 km. Gangtid: ca. 1,5 timer.

Søndag 12. mai stiller Andebu helselag med enkle

forfriskninger fra kl. 10.00.

Tur 8: Rennesik - Holtehedde - Åsvannskarvene -

Pålehølet

Start (Parker) ved infotavle Rennesik før Heiaveien 640. (Fra sør,

Kodalveien, følg Hvitsteinveien og Heiaveien ca. 3 km nordover

fra Heia til Rennesik. Fra Høyjord og Andebu følg Dalsroaveien

til Bølevannet, så ca. 3 km sørover på Heiaveien til Rennesik).

Gjennom gårdstun i Rennesik på blåmerket skogsbilveg ca 2 km

nordvestover. På sti sørover opp til toppen av Holtehedde. Flott

utsikt til det meste av Sandefjord kommune. Stifteklemme. Fortsett

sørover Åsvannskarvene på blåmerket sti. På skogsbilvei

østover og ned til Pålehølet. På Heiaveien nordover forbi Rennesikdemningen,

postkasse med gjestebok, til parkering.

Lengde: ca. 7,5 km. Gangtid: ca. 2,5 timer.

Tur 9: Store Dal - Dalsåsen

Start (Parker) ved Store Dal Dalsroaveien 295. Et stort hvitt, eldre

framhus rett ved veien. (Fra Andebu sentrum følger vi Vestre Andebu

vei, FV 307, til Nes. Fra nord følger vi Nesveien, FV 306, fra

Heimdal/Sukke til Nes. Fra Nes kjører vi 2,9 km på FV 306 mot

Hvarnes til Store Dal).

Vi følger kulturstien, merket med gule skilt, i tillegg våre gule

band, nord og vest til veien til Vesle Dal. Vi går gjennom grenda

Vesle Dal og videre på traktorvei og sti opp på Dalsåsen.

Stifteklemme, rasteplass og utsikt, i hvert fall før lauvet kommer!

Litt bratt ned fra Dalsåsen til traktorvei mot sørøst ned mot gården

Plassen, og videre mot vest på den gamle Kirkeveien. Der vi tar

av på sti til Store Dal, er Postkasse med gjestebok.

Lengde: Vel 5 km. Gangtid: 1,5 til 2 timer.

Tur 10: Myre - Gransetra - Ragneflaug

Start (parker) ved parkeringsplass sørover på skogsbilvei mellom

Hålandveien 9 og 11. (Fra Gravdal i Andebu kjører vi Høyjordveien,

FV 312, 6,4 km nordover til Hålandveien på høyre hånd. Fra

nord er Hålandveien på venstre hånd ca 0,6km sør for Heimdal/

Sukke. Følg Hålandveien 0,9km, og ta skogsbilvei til høyre. Følg

denne 450m til parkeringsplass og start).

Gå traktorveien oppover mot Bångunrødåsen, og sti videre til Seterveien

som vi følger til Gransetra, nesten 3km. Vi går sørover

på østsida av Gransetra og følger sti/traktorvei nesten 2 km til

Almedalsveien. Denne følges et kort stykke sørover, før vi går

opp på åsen mot vest, og sti ut til Ragneflaug, 5,1km fra start.

Stifteklemme, utsikt, rasteplass! Fra Ragneflaug samme sti

250m tilbake til traktorvei. Vi følger traktorvei/sti tilbake til Gran.

Postkasse med gjestebok ved stor gravhaug. Vi følger den faste,

blåmerkede løypa tilbake til start.

Lengde: Ca 7,5 km. Gangtid: 2 til 2,5 timer.

Vi takker grunneiere for

velvilje og mulighet

til å merke årets ruter.

En stor takk også til

alle frivillige

som ved sin innsats

legger til rette for nye og gode

opplevelser og turer.

9

8

7

6 5

4

3

2

1

10

Andebu

Stokke

Sandefjord

Sandefjord kommune

Allemannsretten

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka

i Norge. Allemannsretten er et gratis

fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir

deg rett til å bruke utmarka til både turgåing

og bærsanking. Ferdselen og oppholdet må

skje på en slik måte at du ikke er til ulempe

for grunneieren og andre som er ute for å

nyte natur og friluftsliv.

www.miljostatus.no//allemannsretten/

Bålbrenning

Det er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten

av skogsmark i tiden 15. april til 15.

september.

Båndtvang

Av hensyn til dyr og fugler er det båndtvang

fra og med 1. april til og med 20. august.

www.sandefjord.kommune.no/bandtvang

Kulturminner

Vi har mange spor etter tidligere tider i kommunen

vår. Du finner mye informasjon via

www.kulturminnesok.no

Andre turer?

Sjekk informasjon via

www.sandefjord.kommune.no/tur

De grønne turene er støttet av:

Kart: Sandefjord kommune Inese Linuza

Konkurranse!

Ta et bilde fra turen din og

delmed andre på instagram

med #gronntur2019

Da kan du også vinne

en fullt utstyrt tursekk.