Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Tekst hentet fra ut.no

Yxney rundt

YXNEY RUNDT
Opplev magisk natur på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Om våren og spesielt i mai bør du skynde deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat da.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.

HELENE ERIKSEN

Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet.

En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

God tur!

Sandstranden Engebukta

LØYPEPROFIL

Yxney rundt

Kjør/sykle på hovedveien så langt ut du kommer på Østerøya. Til slutt får du en parkeringsplass på høyreside, her parkerer du bilen og stien starter i enden av parkeringsplassen. Spill av video, så ser du hvor stien går.

Tekst hentet fra ut.no

Hvervenbukta

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 …0 moh5 moh10 moh15 moh1.0 km10 moh.

Følg fin kyststi fra Hvervenbukta til Fiskvollbukta, med utsikt utover Oslofjorden og Nesodden. Fra Fiskvollen kan du ta bussen, eller du kan gå tilbake til Hvervenbukta. Turen er ca. 1,5 km en vei.

Fine bademuligheter og koselig kafè i Hvervenbukta.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Buss eller bil til Hvervenbukta. P-plass ved sjøbadet. For rutetider med bussen, sjekk www.ruter.no

Tekst hentet fra ut.no

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012

Tekst hentet fra ut.no

Festningsløypa i Gamlebyen

Gå den digitale

FESTNINGSLØYPA

SE GAMLEBYEN

Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypa går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.

Tekst: Forsvarsbygg

1 - VOLDPORTRAVELINET OG VOLDPORTBROEN

2 - VOLDPORTEN MED VAKTSTUEN

3 - PRINS FREDRIKS BASTION

4 - ØSTRE KURTINE/ØSTRE SORTIPORT

5 - PRINS CHRISTIANS BASTION

6 - SØNDRE KURTINE/SØNDRE SORTIPORT

7 - PRINS GEORGS BASTION, SØNDRE BJØRN

8 - BRANNBATTERIET, DET GRUNNMUREDE PROVIANTMAGASIN OG GAMLE SLAVERI

9 - KOMMANDANTPORTEN, KOMMANDANTGÅRDEN

10 - TØIHUSET

11 - KONGENS TORV/INFANTERIKASERNEN

12 - MELLOMPORTEN

13 - FÆRGEPORTEN, KOMMISJONSGÅRDEN

14 - PRINSESSE ANTOINETTES BATTERI, NORDRE SORTIPORT

15 - GYLDENLØVES BASTION

16 - PRINSESSE CHARLOTTES BASTION, ARTILLERIGÅRDEN

Følg QR-kodene

GATELANGS

I

GAMLEBYEN

QR-koder i Festningsløypa på Fredrikstad festning

Gå Festningsløypa i ditt eget tempo, og bli kjent med festningens historie gjennom flere århundrer. Scann QR-kodene og få tekst og bilder direkte inn på mobilskjermen din

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

QR-koder

Nå kan du få informasjon om Fredrikstad festning - Gamlebyen direkte inn på mobilen din ved å scanne QR-koder.

QR-kode er den nyeste kanalen Fredrikstad  festning nå implementerer for å tilrettelegge for enkel informasjonstilgang for de besøkende. Informasjonen som lastes ned et faktabasert supplement til det materiellet som allerede foreligger for Festningsløypa på Fredrikstad festning.

Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilen din

Disse punkter i Festningsløypa har QR-kode: Voldportravelinet og voldportbroen - voldporten med vaktstuen - østre kurtine og østre sortiport - Prins Georgs bastion - Det grunnmurede provianthus - Kommandantgården - Infanterikaserna - Færgeporten og kommisjonsgården - Artillerigården.

Historien

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 ved at middelalderbyen Borg ble flyttet fra sin plass ved Sarpefossen. Byen var brent av svenske tropper på vei til Akershus, og borgerne ønsket å etablere byen nærmere havet. Eksport av tømmer var blitt en viktig næringsvei. Kong Fredrik II godkjente flyttingen og ga byborgerne landområder øst for Glomma. Byen ble anlagt som Norges første renessanseby. Utenfor byen lå bymarkene der borgernes husdyr beitet.

Da Norge mistet Bohuslen med Bohus festning i 1658, ble Fredrikstad en viktig grenseby. I 1663 startet byggingen av en helt ny festning etter tegninger av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Fredrikstad Festning ble hærens viktigste forsyningsbase i Sør-Norge. Fredrikstad er en av fire byer i Norge som har vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget fortsatt er intakt. De tre andre var,Kristiania (Oslo), Kristiansand og Trondheim. Fredrikstad Festning ble bygget etter det gammel-nederlandske system, med brede vannfylte vollgraver og dype jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele og to halve bastioner, utstikkende stjernespisser med plass for kanoner. 

I vollgravene ligger ravelinene, og utenfor hovedfestningen fremskutte anlegg som Kongsten fort. Mot elven består festningsverkene av en solid gråstensmur forsterket med jordvoller. Inngangen til festningen var over Vindebroen og gjennom Vollporten, eller gjennom en av portene mot kaianleggene ved Glomma.

Festningen har blitt angrepet bare en gang, da svenske tropper gikk til angrep i august 1814. Festningen var dårlig forberedt og overga seg etter et kort bombardement. Kronprins Karl Johan etablerte sitt krigshovedkvarter i Kommandantgården, og byen var okkupert av svenske tropper til langt ut i 1815.

Festningen ble nedlagt i 1903, men Gamlebyen fortsatte som garnisonssted frem til 2002, da de siste soldatene marsjerte ut. Etter nedleggelsen er alle de militære bygningene tatt i bruk til nye virksomheter, og den gamle festningsbyen er fortsatt et høyst levende bysamfunn.

FREDET

Vern av kulturverdier

Med virkning fra 11. desember 2008 fredet Riksantikvaren de militære anleggene i Gamlebyen i Fredrikstad. I alt ble 58 enkeltobjekter fredet, Dette utgjør en tredjedel av alle bygningene i Gamlebyen. Riksantikvaren viser til at Gamlebyen både er Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer. Gamlebyens vollgraver er i dag de eneste i sitt slag i Norge.

Adferdsregler

Festningen du nå er på, utgjør et av Norges 14 nasjonale festningsverk og et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner. Derfor er det viktig at du som oppholder deg her har respekt for bygningene og uteområdene, viser varsomhet når du beveger deg rundt på området og overholder adferdsreglene. Slik bidrar du til at alle får en fin opplevelse når de besøker festningen.

Opplevelsen av å være på et unikt sted som Fredrikstad festning kan fort ødelegges av forsøpling og utilsiktet skadeverk. Det er derfor helårs bålforbud. Dette gjelder også engangsgriller. Det er båndtvang på festningen hele året. Vi ber deg om å kaste alt søppel i de oppsatte søppelkassene. Det er ikke lov å ta med seg bygningsdeler, murverk, trevirke eller andre løse gjenstander fra festningen. Bruk av paintball, graffiti og lignende tilgrising er forbudt. For øvrig gjelder Friluftslovens varsomhetsbestemmelser for ferdsel m.v.

Nasjonale Festningsverk

Nasjonale Festningsverk Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg har fått i oppgave å forvalte 14 festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Vår visjon er å skape nytt liv på militærhistorisk grunn. Festningene skal ivaretas som nasjonale kulturminner og det skal tilrettelegges for eksisterende og ny bruk. Nasjonale Festningsverk skal bringe festningene inn i en ny tid, og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer i samarbeid med andre aktører.

Les mer på www.nasjonalefestningsverk.no ->

Festningsløypa Fredriksten

Festningsløypa på Fredriksten festning

Fredriksten festning er nasjonal grensevakt og regional kulturarena. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, hvorav den kanskje mest kjente er svenskekongen Karl XIIs fall i 1718. 

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

Festningsløypekartet for Fredriksten finnes på norsk og engelsk.

Digital formidling
Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilskjermen din. Les mer om QR-koder og hvilke punkt som er merket. 

Ikke bare krig, kuler og krutt
Historien til de norske festningene handler ikke bare om krig, kuler og krutt, men også om makt, politikk og et samfunn i rask endring. Noen av festningsanleggene har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen.

Flere løyper på Fredriksten:

"Hulevandring blant slaver og spøkelser"
Det var ikke bare soldater og slaver som holdt til på Fredriksten festning i sin tid. Gjennom årene er det flere som har sett "Den hvite dame" svevende i området.  Ved å følge en løype på et kart kommer du til mystiske og litt skumle rom og ganger inne i festningsmurene. Her skal du besvare noen spørsmål og sette sammen bokstaver til et hemmelig ord.

Alle løypekartene selges på  Fredriksten Infosenter.

Kort og generell info om Fredriksten festning

Fredriksten festning er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. Fredriksten hadde også stor betydning for Norge i forbindelse med krigen for norsk selvstendighet i 1814, og den fredelige unionsoppløsningen i 1905. Den ble nedlagt som operativ festning i 1905.

Anlegget består av Hovedfestningen og tre fremskutte fort mot øst, Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Disse utgjør Fredrikstens hovedfront. Mot byen ligger Borgerskansen. Dette var et forsvarsanlegg som byens borgere kunne ta tilflukt i. Totalt er hele festningsområdet på ca. 600 dekar.

Det er mer enn åtte km veier og stier på kryss og tvers i området. Kartet er laget for at du skal bli kjent med deler av det store ytre området og turmulighetene her, og få en innføring i historiske begivenheter og festningsmessige detaljer.

Fredriksten festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Turene i festningsløypa

Kart: Forsvarsbygg /Fredriksten festning - tegnet av Egil Tangen

Tur 1 (rød)

Hovedtema: Fredrikstens hovedfront med Gyldenløve fort og Karl XII’s beleiring i 1718. Kort løype – ca. 1,2 km i relativt flatt terreng.

1 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.120089° N 11.399708° Ø

2 Ohmes bauta (monument)
General Johan von Ohme var kommandant på Fredriksten.

59.119962,° N 11.40017° Ø

3 Nye kommandantbolig med hage (skilt)
Kommandantboligen på Fredriksten ble oppført etter at kommandantboligen i indre festning ble helt ødelagt i brannen i 1826. Det ble besluttet at den nye boligen skulle oppføres utenfor selve festningen, og bygningen ble oppført i 1829 – 30 etter tegninger av B.N. Garben.

Bygningen var som en helt lukket firkant, med et enetasjes uthus med stall, fjøs, boder, vognskur, bryggerhus og så videre. Hovedhuset ble bygget som et dommeltromshus, med kjøkken og tjenesterom i første etasje og hovedrommene i annen etasje. En imponerende trapp leder opp til leiligheten. Storstue og spisestue var plassert midt i bygningen mot hverandre. Sør for bygningen ble det anlagt en hage med et lite lysthus som en paviljong ved siden av hovedhuset.

Festningens kommandanter bodde i huset frem til 2005, og bygningen benyttes i 2009 som kontorer og selskpslokaler.

59.11967° N 11.400813° Ø

4 Tavle over tidligere monument over Karl XII
59.120758° N 11.402612° Ø

5 Nåværende monument over Karl XII
59.121015° N 11.40259° Ø

6 Markeringsstenen for svenskenes løpegrav i 1718 (sten med tekst)
59.120697° N 11.403942° Ø

7 Infoskilt på Gyldenløve fort
59.120809° N 11.404672° Ø

8 Utsiktspunkt oppe på Gyldenløve fort
Her oppe fra toppen av fortet ser du tydelig de to andre av Fredrikstens utefort; Overberget mot sør og Stortårnet mot sørvest. Gyldenløve er den eneste del av Fredriksten som er inntatt av svenske styrker. Det skjedde i 1718. Fortet har vært gjennom en rekke omfattende ombygginger, sist i 1906.

59.121055° N 11.405603° Ø

9 Kaponnieren (skilt)
59.120983° N 11.404114° Ø

10 Vannreservoaret (skilt)
59.121116° N 11.404503° Ø

11 Sperremuren (skilt)
59.121384° N 11.400469° Ø

12 Sperrestilling (skilt)
59.12123° N 11.399688° Ø

13 Tøyhuset (Fredriksten kro)(skilt)
59.121012° N 11.400852° Ø

14 Mansbachs gravstøtte (monument)
Generalløytnant Johan Friederich von Mansbach var kommandant fra 1790 til sin død i 1803. Gravstøtten ble flyttet hit da man slettet gravlunden i byen i 1881. Mansbach er mest kjent for at han kjøpte store landområder øst og sør for festningen. Disse forvaltes i dag av en stiftelse som bærer Mansbachs navn, og denne bidrar med midler til drift av festningen.

59.120251° N 11.400075° Ø

15 Tysk mitraljøsestilling fra 2. verdenskrig (skilt)
59.120138° N 11.398315° Ø

16 Place d’Armes (skilt)
59.119801° N 11.399235° Ø

Tur 2 (blå)

Hovedtema: Utefortene og 1660-skansene. Lang tur - ca. 3 km i delvis bratt terreng.

Tur 2 går i Fredrikstens søndre og sørvestre områder, delvis på vei og delvis på oppbygde stier. Det anbefales å ha på seg gode tursko. Du besøker først utefortene Stortårnet og Overberget, og beveger deg deretter tilbake i historien til det dramatiske året 1660 da det var harde kamper ved Brådland og Roland skanser i januar og februar. Disse kampene var den direkte foranledning til at Fredriksten festning ble påbegynt i 1661. Det er mange muligheter til å ta snarveier og korte ned turen, men det anbefales at Normandstien gås sammenhengende med start fra infotavlen ved den hvite broen over Andedammene og til Rolandskansen.

1 Stortårnet fort (skilt)
59.117286° N 11.399301° Ø

2 Søndre tenalje på overberget (skilt)
59.114879° N 11.401221° Ø

3 Søndre del av overberget fort (skilt)
59.114885° N 11.400899° Ø

4 Piggtråd fra 1905 (skilt)
59.114841° N 11.401693° Ø

5 Rester av ytre forsvarsmur (skilt)
59.11521° N 11.402283° Ø

6 Om overberget fort (skilt)
59.115446° N 11.401393° Ø

7 Østre tenalje (skilt)
59.115386° N 11.401951° Ø

8 Infotavle om normandstien
59.118068° N 11.397895° Ø

9 infotavle om kampene ved Brådland skanse
59.116785° N 11.397472° Ø

10 Minnebauta Brådland skanse
59.116818° N 11.39714° Ø

11 Kasernen (skilt)
59.11641° N 11.394463° Ø

12 Infotavle roland skanse
59.116487° N 11.393546° Ø

13 Minnebauta roland skanse
59.116578° N 11.393449° Ø

14 Tyske luftvernstillinger (skilt)
59.117162° N 11.392677° Ø

15 Infotavle Christianopel skanse
59.117236° N 11.390874° Ø

16 Minnebauta Christianopel skanse
I området rundt Christianopel skanse finnes rester etter utsprengte og gjenfylte løpegraver og ødelagte betongbunkere. Dette er tyske anlegg fra 2. verdenskrig.

59.117407° N 11.390584° Ø

17 Infotavle om kongeveien
59.118539° N 11.393964° Ø

18 skoleområdet (skilt)
59.118354° N 11.39655° Ø

19 byporten (skilt)
59.118393° N 11.397022° Ø

Tur 3 (gul)

Hovedtema: Ytre og Indre borgerskanse og det svenske angrepet i 1716.

Middels lang tur – ca. 1,8 km med bratt stigning mot slutten. (Turen går forbi en del av skiltene som er en del av Tur 1. Ønsker man ikke å gå Tur 1, kan man likevel ha utbytte av skiltene ved starten av Tur 3. Se post 11, 12, 13 og 16 på Tur 1.) Tur 3 går i Fredrikstens nordvestlige del. Nedstigningen går på en mye brukt turvei som kalles «Slyngveien». Sentralt på turen er nedre del av Ytre Borgerskanse og porten inn til Indre Borgerskanse. Her var det svært dramatiske og harde kamper natt til 4. juli 1716. Det er satt opp en rekke skilt og markeringsstener.

1 Palisaden til ytre borgerskanse, markeringsstenene (skilt)
59.121261° N 11.397648° Ø

2 Minnestenen for kampene i ytre borgerskanse (sten med tekst)
59.120931° N 11.39325° Ø

3 Infotavlen om kampene i ytre borgerskanse
59.120992° N 11.393207° Ø

4 Markeringsstenen for palisadeporten (sten med tekst)
59.121118° N 11.393926° Ø

5 Markeringsstenen for kanonstillingen (sten med tekst)
59.121113° N 11.392584° Ø

6 Infoskiltet og stentavlen på porten til indre borgerskanse
59.120672° N 11.393593° Ø

7 Ekserserhuset (skilt)
59.120485° N 11.393507° Ø

8 Infotavlen om den gamle, store barakken
59.120248° N 11.392896° Ø

9 Huifeldts bauta (monument)
59.119786° N 11.393883° Ø

10 Huitfeldts batteri (skilt)
59.120023° N 11.39384° Ø

11 Nedre kaserne (skilt)
59.120182° N 11.394451° Ø

12 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.119978° N 11.394709° Ø

Turen fortsetter opp gjennom Hovedfestningen tilbake til Informasjonssenteret hvor det er mye å se og lære om Hovedfestningen. Vi anbefaler derfor at du leier en Audioguide i Informasjonssenteret og følger ruten til 25 spennende objekter her. Dette blir som en tur nr. 4.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Fredriksten festning

Aldri erobret - inntatt av turister

Et fantastisk byggverk troner over grensebyen Halden. Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner.

Alle foto der ikke annet er oppgitt: © Visit Hvaler

Derfor har Fredriksten festning en magisk tiltrekningskraft på sine besøkende:

Hele festningen er godt bevart og den er åpen for publikum hele året. Det er enkel adkomst til festningen uansett hvordan transportmiddel du ønsker å ankomme i. Man kan på få minutter spasere til festningen fra det sjarmerende havnemiljøet i Halden sentrum, og så innenfor festningsmurene nyte fantastisk utsikt over byen, fjorden og det omkringliggende landskapet i Norge og Sverige.

I løpet av året arrangeres det små og store arrangementer innen kulturliv - alt fra "Allsang på Grensen" til julemarked. og dette lokker publikum inn festningsportene. Et stort nettverk av turstier i og rundt festningen gjør at mange bruker det vakre festningsområdet som mosjon- og rekreasjonsområde.  

Fredriksten festningen huser i dag flere museer. Det anbefales og ta seg rikelig med tid. Tilbudet er godt tilrettelagt for familier, også de minste. Engasjerende "spøkelsetur" for barna, og guidede omvisninger. Alt nevnt ovenfor samt den spennende historien som du kan lese nedenfor gjør at Fredriksten festning har en kraftig tiltrekningskraft på sine besøkende

Historien

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670).

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.

Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Creetzensten

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007), Turandot (2009) Carmen 2011, Nabucco 2013, Tosca 2015, og Tryllefløyten 2017 satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. 

Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. 

Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden.

Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette.

Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.

Første angrep

Den neste krigen brøt raskt ut. Under Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor Harald Stake ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet «St Peder» opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly.

Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den 16. september rykket Stake frem til Risum, der Overberget nå ligger. Tolleren Mathias Bjørn var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

På festningsområdet er det et tett nettverk av turstier.

Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under Jørgen Bjelke krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med Tønne Huitfeldt og Peder Olsen Nordmand i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en skanse på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.

Vestre Kurtinemur og Prins Georgs bastion. Innenfor Vestre kurtineporten kommer du inn til indre festningsområde.

Andre angrep

I februar 1659 kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette.

Minnestøtten og Normandstien ved Brådland Skanse. Klokketårnet skimtes i bakgrunn.

Utvidelse av festningen

Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved Gammelporten ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. Brådlandskansen og Rolandskansen ble også bygget, og det ble reist en kurtine mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt Christianopel etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Bildet ovenfor: Overberget fort

Borgerskansen er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der Overdragen nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var utenverker. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der Lynetten nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der Prins Georgs bastion ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles Overberget.

Overberget fort

Fortet ble bygget i 1686 - ca. 1700. det består av en midtseksjon og to vinklede ringmurer inntil denne mot nordøst og sør. I den midtre delen ble det bygget et godt beskyttet lager og dekningsrom med hvelvet murtak, en losjementsbygning og et kanonbatteri. 

Det var en brønn i fortet. Overberget er det største av Fredrikstens 3 utefort. Her var det 200 manns besetning. Det er sannsynlig at den kulen som drepte Karl XII ble avfyrt fra en kanon her. Fortet ble kraftig ombygget og forsterket like før 1905. Dette ser vi mange spor av, og det er satt opp flere skilt på fortet som forteller om hva som skjedde her da. 

Tredje angrep

Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar 1660. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Nielsen Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Nordmand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.

Dette foto: Forsvarsbygg

Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den 21. februar, da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på Iddefjorden ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte.

Informasjonssenteret i Ravelinbygningen.

Fredriksten bygges

Den 28. juli 1660 utstedte Frederik III et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august 1661 med murmester Fabian Stang på Akershus slott som byggeleder.

Festningen ble tegnet av Willem Coucheron. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med kurtiner. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. Citadellet fikk en femkantet plan med fem bastioner slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen.

Stortårnet er det midterste av de tre utefortene. Det består av et sekskantet tårn med et kanonbatteri over to dekningsrom.

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og Marker leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200–1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra Kommersøya utenfor Holmestrand. I 1664 og 1665 var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i 1667 ikke var mer enn omkring seksti mann. I 1671 var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i 1665. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.

Mens Gyldenløvefeiden krevde ressurser i årene 1675–1679 ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar 1682 begynte så neste byggeperiode. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv.

En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, Overkongen ombygget, man begynte med ombyggingen av Underkongen, kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastion med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: Stortårnet fra 1682, Donjonen og Gyldenløves tårn fra 1683, et batteri i Borgerskansen og De Tettauske Verker. I 1701 endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte fyrmørsere.

Østfold på matkartet. Fylket Østfold har spesielt de siste årene fått flere gode restauranter som har gjort seg positivt bemerket og høstet mange lovord . Restauranten Curtisen er lokalisert midt i indre festningsområde av Fredriksten festning - topp service og de beste råvarer - anbefales på det varmeste! 

I 1701 tiltrådte P.J. Wilster som sjef for Fortifikasjonsetaten, mens Joachim Friderich von Arentzwald ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i 1704 kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 riksdaler. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra 1705 til 1709 ble en del prosjekter gjennomført. Enveloppen ble bygget ut mellom Østre Ravelin og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Store nordiske krig

Store nordiske krig brøt ut i 1709. Festningen var da langt fra ferdig. Kanskje mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i Borgerskansen, med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i palisader og batterier.

Haldensere brenner ned sin egen by for å jage ut de svenske okkupantene. Maleriet "Fredrikshald 4. juli 1716" av Mark Postlethwaite.

Krigen ble de første årene ført i Sveriges østlige rikshalvdel og på kontinentet. Men i 1716 var Finland og Baltikum tapt, og Karl XII vendte seg mot Danmark-Norge. Han samlet 40 000 mann og en flåte, og planla først å ta Danmark. Men mildværet tinte isen i Øresund så hæren ikke kunne komme seg over. Dermed var Norge et bedre mål. I det første Norgesfelttoget ble Christiania tatt den 22. mars 1716, men han klarte ikke å innta Akershus festning. Den svenske hæren flyttet seg inn i Østfold, og den 12. mai etablerte Karl XII sitt hovedkvarter i Berg. Dermed var det duket for et angrep på Fredrikshald og festningen.

 

Angrepet i 1716

Kommandanten på festningen var Hans Jacob Brun, som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå «Defensjonsprammen», et flytende batteri med seks kanoner.

Natt til 4. juli kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

Under kampene oppholdt Karl XII seg i Peder Colbjørnsens bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. Generalmajor Johan Windrich von Delwig, en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt Anders Brønildsen fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.

Tordenskiolds kraftige angrep mot svenskene i "Slaget i Dynekilen" var med på å svekke svenskenes militære kraft i et nært forestående angrep mot Fredriksten festning som var planlagt. Peter Wessel Tordenskiold ødela i svenske Dynekilen (ikke langt fra Svinesund) en stor svensk flåte den 8. juli 1716 i slaget ved Dynekilen. Her fra en gjenskapelse av Dynekilslaget som arrangeres hvert andre år i Stavern.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til Torpum, der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men 8. juli hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – Tordenskiold hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

Beleiringen i 1718

I 1718 var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet Gyldenløve ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag 11. desember var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde Barthold Nicolai Landsberg en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant.

Det kjente historiemaleriet «Karl XIIs likferd», utført av Gustaf Cederström i 1884.

Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og 16. desember ble det ført videre til Sverige på en vogn.

Fredrik av Hessen-Kassel, som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.

 

Nye byggearbeider

Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I 1721 ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet.

1753–1756 ble en ny kommandantbolig reist; den er nå kjent som Den gamle kommandantbolig. Et nytt provianthus, nå Øvre magasin stod ferdig i 1770.

Slaveriet

Slaveriet på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra 1739. Det ble stort, det neste største i landet etter slaveriet på Akershus. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det dødsstraff for.

Slavene bodde i fire store rom i Østre kurtine, der man nå finner Haldens Minders museum. Noen satt også i vaktstuen i Østre ravelin, og andre igjen i Prins Georgs bastion. I 1839 ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som kakstryking og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også brennemerket i pannen eller på kinnet.

Slaveriet ble nedlagt i 1845. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til slaveriet i Fredrikstad.

Angrepet i 1814

Ved Kielfreden ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som 17. mai resulterte i en egen norsk grunnlov. Den svenske kronprinsen Karl Johan ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da Hvaler ble besatt. På Fredriksten festning, der Johan Andreas Cornelius von Ohme var kommandant, var man derimot klare til kamp.

Bilde og kart ovenfor: Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.
Bilder: Nasjonalbibliotekets kartsamling og H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, utgitt 1914. Legg merke til Berby herregård i bakgrunn.

Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.

I Enningdalen førte små norske styrker under Johan Henrik Spørck geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen.

1. august sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. 3. august truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten.

Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem.

Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.

Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.

5. august forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og 8. august åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes.

Den verste dagen under beleiringen var 13. august, da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. 

Natten til 15. august rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om Mossekonvensjonen – krigen var over.

Det er usikkert om Fredriksten kunne ha slått tilbake et angrep fra Royal Suédois, et regiment bestående av leiesoldater fra forskjellige land med stor krigserfaring. Kommandant Ohme orket ikke selv å overlevere festningen, men gav det oppdraget til generalmajor Johan Petersen. Festningen ble for første gang overgitt, men garnisonen kunne marsjere med «klingende spill og flyvende faner» – den var ikke tatt med storm, og den jomfruelighet var dermed intakt.

Unionstiden

I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i 1815 ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiska taflor.

Den 18. juni 1826 brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning Josefines førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

Gjenreisningen ble ledet av major Balthazar Nicolai Garben, og han klarte sammen med ingeniøroffiser Fredrik Christopher Gedde å få gjennomført en omfattende fornyelse.

Halden og Fredriksten festning omkring 1890. Foto: Axel Lindahl

Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i 1837, da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert 1845 kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I 1871 ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I 1888 kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.

Unionskrisen

I 1890-årene kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. Georg Stang sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført 1901–1903.

Sommeren 1905 var krigsfaren til å ta og føle på. Svenske styrker ble flyttet opp mot grensen, og på norsk side var alle festninger, fort og skanser bemannet. En speiderballong ble sendt opp fra Fredriksten på sommeren, og de svenske stillingene ble grundig kartlagt.

Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I Karlstadforliket fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning.

Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning Beskrivelse / Description: Postkort. Utdrag fra "Ja, vi elsker" av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner / Artist: Christian Magnus Utgiver / Publisher: Oppi Utgitt / Published: 1914 Sted / Place: Østfold, Halden, Fredriksten festning Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05730

 

Andre verdenskrig

Den 8. april 1940 gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran Tollboden, og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den 12. april. Ved Greåker fort var det den 13. april kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant Carl Johan Erichsen ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren Alf L. Torpp var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd Sarpsborg ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på Mysen brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Major Georg Maetsche, som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm.

Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den 21. april vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet.

Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge.

Våpenhirden, en organisasjon underlagt Nasjonal Samling, fikk i 1942 våpentrening på festningen.

I september 1944 kom nye fanger. Natten til 15. september ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble Huth brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk Place d'Armes istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov tortur.

Da freden kom i mai 1945 var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke polititropper ledet av løytnant Arne Ottersen som ankom 10. mai. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment.

Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.

Den 12. mai klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen.

Ta familien med på en hyggelig piknik "oppe på byens tak".

Noen av arrangementene på festningen i 2018

BMW CCN Østfold arrangerer landstreffet i 2018! - 19-20. mai -  mer info kommer

Tons of Rock 2018 - 20. - 22. juni - billetter

Den hvite dame - 4. - 8. juli - billetter

Allsang på Grensen - 27. - 8. august billetter

Julemarked - 23. - 25. 

TIPS:

Lys- og lydspillet på Fredriksten festning

Fredriksten festning er et flott og mektig skue der den troner oppe på fjellet over Halden by. Et storslått syn, nesten som en teaterkulisse, eller et Soria-Moria slott. I nattemørket trer mystikken frem i et behagelig avdempet flomlys. Tro om det spøker der ?

Men, hvordan begynte det hele, hvorfor og hvordan ble denne store og kraftfulle festningen bygget her, og ikke minst hva har skjedd her gjennom over 350 år ?

Det er dette lysspillet gir deg en dramatisert innføring i. Ved bruk av statister, animasjoner og kraftige lydeffekter vil du, uten kommentarer, få en kort, men virkningsfull beskrivelse av bygging, krigshandlinger, branner, beredskap, dagligliv, nyere tid, med mer.

Filmen varer i ca 11,5 minutt og vises på veggene av to steinbygninger øverst i Indre festning.
Du vil garantert gå derfra med stor opplevelse rikere.

Det er en viss kronologi i handlingen, og det tikker et rullende årstall øverst i den ene billedkanten. Slik kan du følge med på omtrent når det du ser skjedde.

Visningstider historisk lysspill

Kl 1900 i perioden 10. okt – 19. mars
Kl 2100 i perioden 20. mars – 10. april
Kl 2200 i perioden 11. april – 8. mai
Kl 2300 i perioden 9. mai – 6. juni
Kl 2400 i perioden 7. juni – 7. juli
Kl 2300 i perioden 8. juli – 7. aug
Kl 2200 i perioden 8. aug – 31. aug
Kl 2100 i perioden 1. sept – 9. okt

I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. 

I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.

2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.

BESØKSINFORMASJON

Veien frem til Fredriksten festning er godt skiltet for gående og kjørende fra Halden sentrum. Festningsområdet er åpent hele døgnet og det er gratis å komme inn. Det er stor parkeringsplass ved festningen.

Kyststien går forbi festningen. Mange kombinerer tur gatelangs i Halden sentrum med en spasertur opp til festningen. Bratte bakker opp, men lengden på turen er ikke så lang, så den er overkommelig for de fleste, og det er flere benker/sitteplasser på vei opp til festningen.

Hovedkilde og det meste av tekst: lokalhistoriewiki.no

Referanser

1. Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.

2. «– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014

Litteratur

• Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8.

• Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.

• Magne Rannestad/Stein Johnsen "Fredriksten festning - Norges grensevakt i sør - et nasjonaldokument i tekst og bilder

• Generalløytnant R.R. Eriksen: Fredriksten festnings historie - Carl XII død

Eksterne lenker

Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

• Offisiell side for Fredriksten festning

• Halden Turists (Visit Halden) side om Fredriksten festning

• Forsvarets forvaltningsskole

• Høgskolen i Østfold sine nettsider om Fredriksten festning

• Fredriksten Fortress on nortfort.ru

• Artikkel om Fredriksten festning på NLIs Lokalhistoriewiki.

• De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Wikipedia

• Festningsverk.no

• Forsvarsbygg

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km

LES OGSÅ MYE ANNET SPENNENDE FRA VÅRT PÅSKEMAGASIN

Beliggenhet: Halden

Type: Festning

Oppført: 1661

Bygningsmaterialer: Mur

I bruk: 1661-1905

Kontrollert av: Norge

Forvaltes/eies av: Forsvarsbygg

Åpen for offentligheten: Ja

Slag: Beleiringen av Fredriksten festning

Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten

Nettside

www.forsvarsbygg.no

Åpningstider:

Åpent hele døgnet

INFOSENTER

I Ravelingården på indre festning ligger Fredriksten infosenter, som har informasjon om festningen, Halden og omegn. Her kan du få kjøpt selvguidingskartet til Festningsløypa. En multimediapresentasjon av festningens historie fremvises til faste tider hele sommeren. Salg av forfriskninger som is og brus.

Åpningstid 2017: 20. mai - 27. august. Daglig kl 10 - 17. 
Infosenteret er nå stengt, men åpner igjen medio mai 2018 og holder åpent til medio august.

PARKERING
Til Fredriksten kommer man lettest med egen bil, og det er gode parkeringsmuligheter på festningsområdet. Det er gratis parkering til daglig.

Når det er større arrangementer er det parkeringsreguleringer med betaling.

GATEADRESSE
Generalveien
1776 Halden

OBS!

Fredriksten er en festning med høye murer. Noen murer er usikret.
Utvis forsiktighet langs festningsmurene, og pass på barna.

Byggeplass og kulturarena går hånd i hånd 
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennomfører nødvendige vedlikeholds/- og restaureringsarbeider på flere av våre festninger, også på Fredriksten festning.  Forsvarsbygg nasjonale festningsverk beklager den ulempen dette medfører for deg som besøkende, og gjør oppmerksom på at all ferdsel på området skjer på eget ansvar.

Alt arbeid på festningens område foregår etter antikvariske prinsipper.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Trollfoss

Bilde: Trollfoss. Fotograf: EsP72. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.

TROLLFOSS

FRILUFTSLIV

Vestfolds høyeste foss finnes i Lardal og ligger vest for Lågendalen. Trollfoss er bare 12 meter høy, men imponerende nok allikevel. Kreftene i fossen har laget en skikkelig canyo, og særlig nedenfra er fossen voldsom. Trollfoss kan man se fra veien opp mot Svartangen, men med litt klyving er det mulig å se den nedenfra også.

Det er ikke merket rute ned til fossen. Men du har tre alternativer, når du kommer inn fra veien på østsiden av Trollfoss. Går du mot høyre i første stikryss etter du har forlatt veien, kommer du til oversiden av fossen. Går du rett frem kan du titte på fossen fra oversiden om du ikke er redd for høyder. Og mer turvante folk kan med forsiktighet ta seg ned til vestre, og gå ned i kløfta fossen har dannet. Herfra kan en nesten ta seg frem til fossefoten.  Det er mye løst i fjellsiden så ta det varsomt, og bruk gjerne hjelm. Er det folk over deg på tur opp eller ned, skal det godt gjøres at det ikke kommer stein. 

Videre opp langs elva må du hoppe fra stein til stein. Dersom det er mye vann i elven kan det være svært vanskelig å ta seg frem, men vanligvis går det. Du må ganske nær fossen for å få det fulle inntrykket, men klarer du ikke det kan du ha en flott tur allikevel.

Lengde fra skogsvei, ca 1 km.

Går du fra Rv 40 er det ca 4,5 km en vei.

ADKOMST
Med bil, kjører du fra Styrvoll i Lågendalen på bomvei mot Svartangen.  Til fots kan du følge vei, stien mot Pinås, og/eller rundløypen til Pinåsløpet.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT
Buss som trafikkerer på Rv 40, forbi startstedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS
La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon
eller
Fra sted
Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.
 

Type:    Fottur
Lengde:    Ca. 3,9 km
Varighet:    4 timer +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:    Krevende +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:    Voksen

Sist oppdatert: 19.07.2015
Trollfoss, Vestfolds høyeste foss av Larvik og Omegns Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Høyde over havet226 meter

BeliggenhetLarvik, Vestfold

Elv Dalelva

Fallhøyder:
– Totalt fall:
12 mVernestatus

Dalelva vernet i 2005 (Supplering av verneplan)

Kyststien Moutmarka rundt

Moutmarka ligger i Færder Nasjonalpark, og er den landfaste delen av nasjonalparken. Øvrig areale er øyer i Skjærgården. Moutmarka har et særpreget landskap og et flott turnett. Kyststien har fått en remerking, og de gamle sti-navnene har kommet på plass. Rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Det er også merket til Mostranda camping i nord, men en fantastisk sandstrand, og til Skåetangen i sør. Skåetangen er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Det er også tilrettelagt med en bålplass langs Strandstien, og flere toaletter i området. Nattergalen høres fra midten av mai. Deler av den indre turen er delvis fuktig, og kavlelagt. Området er godt egnet til turer hele året.

Turen egner seg ikke for barnevogn.

Tekst hentet fra ut.no

Kyststien Sande - Svelvik

Sande og Svelvik

De to kommunene Sande og Svelvik ligger lengst nord i Vestfold. Sande og Svelvik har gode naturgitte forhold for landbruk, og naturen i begge kommuner består av vakkert kulturlandskap, en av Vestfolds lengste kystlinjer, sjø og flotte skogområder som byr på mange opplevelser – sommer som vinter. Kommunene har et rikt kulturliv og stor befolkningsvekst. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande og Svelvik som også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten slik at innbyggerne og turister kommer seg lettere ut i skogen og skjærgården og opplever naturen. Svelvik og Sande er en opplevelse fra sykkelsetet når frukttrærne står i blomst fra omkring midten av mai. Åpne sansene for vårens vakre eventyr i Vestfolds to nordligste kommuner.

Overnatting i Vestfold - Booking --->

Kystveien på Vestfolds nordre riviera

Det er sjelden man anbefaler noen å ta en omvei som tar mye lengre tid. Neste gang du skal til eller fra Vestfold, så anbefaler vi at du nettopp tar en omvei, via Sande og Svelvik. Du vil ikke angre. Fra Sande (fra syd) eller Svelvik (fra Drammen og nord) kan du kjøre kystveien med bil langs hele Vestfolds nordlige riviera. Ingen andre steder i Vestfold kan du kjøre så sammenhengende på en hovedvei som så kloss inntil sjøen som Riksvei 319 er. Riksveien som bukter seg langs hele kystlinjen til både Sande kommune og Svelvik kommune er en flott attraksjon og reisemål i seg selv. Flere steder langs ruten er det fine tilrettelagte rasteplasser i både Sande og Svelvik.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Tettstedet Svelvik i Svelvik kommune fikk bystatus i 1998 og ligger idyllisk til nesten ytterst i Drammensfjorden. Svelvik er et lite tettsted med små og trange gater, også kalt «Norges nordligste sørlandsidyll». Her er Drammensfjorden på det smaleste, og strømmen på det strieste. Her krysser fergen fra Svelvik til Verket i Hurum over fjorden og er faktisk en del av kyststien. De store skipene som frakter biler til Drammen havn, på vei inn den smale Svelvikstrømmen, ser ut som de går midt i Storgata. En vakker sommerdag på en benk i sentrum, mens båtene passerer forbi, er en spesiell opplevelse. Svelvik er utskipningshavn for sand og singel, og tidligere var sandjaktene et malerisk innslag i fjordbildet. Det gamle ladestedet har bevart mye av preget fra seilskutetiden. Det fortelles at det kunne ligge opptil 100 skuter her.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Historiske Berger og Fossekleiva

Fossekleiva kultursenter

Er du interessert i kunsthåndverk bør du ta en tur til Fossekleiva i Svelvik.

Fossekleiva-kultursenter-dfhUntitled_Panorama1.jpg

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk som i 1889 ble bygget og drevet av familien Jebsen. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng.

På slutten av 1800-tallet etablerte familien Jebsen tekstilindustri på Berger. Samfunnet vokste fra å være en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med to tekstilfabrikker, brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus.

På det meste jobbet det mellom 250-300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien.

At familien Jebsen allerede så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan ses av alle prisene og utmerkelsene de fikk. Det er umulig å si hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Familien Jebsen drev tekstilproduksjon i ”Fossekleven Fabrik” frem til 1960- tallet, mens produksjonen fortsatte på ”Berger Fabrik”. Fra midten av 1980-tallet kom Høie A/S inn på eiersiden. De besluttet i 2002 å flytte Bergerpleddproduksjonen til Riga i Latvia, og 1. januar 2003 tok den 122 år lange tekstilindustrihistorien på Berger slutt. I dag produseres Bergerpledd i Kaunas, Litauen, og selges fortsatt gjennom Mascot Høie A/S til det norske markedet.

Fra midten av 1960 tallet og i en drøy tiårs-periode sto bygningene etter ”Fossekleven Fabrik” delvis tomme. Men så, akkurat 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger, åpner det seg en ny mulighet for Fossekleiva. To private entreprenører kjøper hele bygningsmassen og etablerer ”Fossekleiva Brukssenter” etter omfattende restaurering.

I 1982 etablerer Kari Ulleberg, Maud Forsblad og Helena Dahlgren seg som de første kunstnerne i Fossekleiva og starter Glasshytta. Dette var starten på en spennende utvikling hvor flere kjente kunstnere etablerte seg i området.

Svelvik kommune kjøpte i 1985 deler av den tidligere fabrikkbygningen og er nå den største seksjonseieren i Sameiet Fossekleiva. I mange år ble senteret drevet av Svelvik kommune, men i 2004 ønsket politikerne at kommunen skulle drive minst mulig selv og driften ble satt bort til private. Tilbudet i Fossekleiva fikk ett mer lokalt fokus og driften blir ustabil og uforutsigbar.

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter.

I juni 2012 vedtok kommunestyrene i Svelvik kommune og Sande kommune en felles satsing på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Partene har underskrevet en 10-årig samarbeidsavtale og skal sammen med Vestfoldmuseene drifte og utvikle Fossekleiva kultursenter og Berger museum i partnerskap.

Tekst om Fossekleiva fått fra Fossekleiva Kultursenter

Berger Gård

Legger du turen innom Berger Museum i Svelvik, får du oppleve hvordan folk levde i dette lille industrisamfunnet den gang 300 arbeidere var sysselsatt på stedets to ullvarefabrikker. Fremdeles produseres de kjente Bergpleddene i en av bygningene. Den vakre Berger gård ligger på en høyde like ved riksveien og har fantastisk utsikt utover fjorden. Nedenfor gården er det et hellende landskap av frodige åkre og grønne enger med beitende kyr som strekker seg helt ned til Drammensfjorden. I dag drives gården av ekteparet Anne Ma Jebsen Holm og Egil Holm.

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Det var Anne Mas tippoldefar Jurgen Jebsen som kjøpte gården i 1880. Sammen med sin sønn bygget de opp ullvarefabrikken som ble beliggende litt nedenfor Berger Gård. Et helt lite industrisamfunn ble skapt på Berger som inntil da kun besto av gården og noen husmannsplasser. Det nye industrisamfunnet var nå bestående av to fabrikker (Berger og Fossekleiva) og etter hvert 30 hus med boliger for bortimot 130 arbeiderfamilier i tillegg til bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor og kirke ble etablert. Man drev vaskeri, fargeri, spinneri og veveri, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste 300 arbeidere.

Det fortsatte å være tekstilproduksjon på Berger helt fram til 2003. Den produksjonen er nå flyttet til Latvia. I dag heter det tidligere industriområdet Fossekleiva Kultursenter og bygningene rommer mange nye funksjoner, fra gallerier, butikker, kontorer, boliger, café og museum.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Kyststien

Kyststien fra Svelvik by til innerst i Sandebukta i Sande er ca. 25 km lang, og stort sett sammenhengende. Kyststien i de to kommunene følger eldre veier og stier, men er enkelte strekninger noe ulendt og vanskelig for den som er dårlig til bens. Strandsonen er variert med et vakkert kystlandskap som også omfatter et kulturlandskap som har utviklet seg over lang tid.

Det anbefales en rundtur på tidligere nevnte Berger. På rundturen på Berger benyttes delvis kyststien, delvis grusveier og gode stier. Det er på strekningen fra Bjerkøymoloen til Leina og traseen på Bjerkøya at kyststien er finest å gå, der den slynger seg i vakre naturområder. Ankommer du Bjerkøya med bil kan du starte ved moloen før Bjerkøya. Rundturen på øya går på asfaltert vei den første delen, og går etter hvert over i sti. Deler av stien går gjennom skog og over strender, med enkelte bratte og smale partier. På toppen av øya i syd er det fantastisk utsikt mot Langøya, Holmestrand og Oslofjorden. Rundturen på Bjerkøya avsluttes på asfaltert vei.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Sommerstid er det fint å ha badetøyet med i sekken og ta en forfriskende dukkert ved et av de mange badestedene langs kyststien. En stopp ved de fine buene på Vammen anbefales. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskegarn til laksefiske, og på fjellet finnes det ennå merker etter garntørkingen.

Felles for begge kommuner er at kyststien passerer våtmarksområdene Grunnane (Svelvik) og Sandebukta våtmarksområde (Sande). I begge nevnte våtmarksområder er det et rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene.

Fruktige Svelvik

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Svelvik har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Epleblomst og jordbær symboliserer fruktkommunen Svelvik, som på tross av sin beskjedne størrelse er Vestfolds største fruktleverandør og landets 5. største på epler. Lokale fruktbønder mener Svelvik er den beste plassen i Norge. Svelvik i Vestfold har et mikroklima som er optimalt for epledyring. Her har det vært dyrket epler siden 1840-årene, og fruktbøndene i Svelvik har bygd opp lange tradisjoner. Men i løpet av de siste årene har epledyrking blitt svært modernisert. Trærne er nærmere 3 meter høye, og de står mye tettere enn det som var vanlig før. Like sol- og lysforhold i hele treet gir gunstige vekstforhold for hver enkelt frukt. Og eplene fra Svelvik er like saftige og gode som de alltid har vært.

Tekst hentet fra ut.no

FOTTUR RUNDT LANGEVANN I RE

Peter Fiskerstrand

3 turforslag 

Langevann i Re kalles også Langvannet på noen kart. En fin tur på skogsveier og stier. Det første man kommer til er badeplassen med benker, toalett, grillplass, stupetårn og badebrygge. Deretter fulgte vi veien videre gjennom skogen til et kryss som heter Hytteveiskille. Her tok vi til høyre bortover grusveien, som vi fulgte i ca. 1 km. Nytt skiltet kryss som heter Stangevann. Her gikk vi i retning Gransetra før vi i neste kryss tok av mot Langvannet Badeplass. Her gikk stien forbi endel hytter.

Ved Stangevann lå det tømmerstokker på tvers av stien i myra. De kalles Rullebruene, og er såkalte kavlebruer som er et fredet kulturminne.

Mellom Hytteveiskille og Stangevann er det mulig å ta omveien om Nordre Brattåsen. På toppen er en bålplass. Utsikten derfra hindres av endel trær.

Om vinteren er det mulig å gå rundt Langevann på ski

Type: Fottur

Lengde: Ca. 3,6 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km3,0 km3,5 km0100200139 moh.

NYTTIGE LENKER

Om Kavlebruer

ADKOMST

Fra Ramnes i sør eller Kjønnerød i nord kjører man 4 km inn på Tinghaugveien. Der er det skiltet til Langevann. Etter 400 meter kommer man til parkeringsplassen. Ikke kjør forbi bommene.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Ikke mulig å ta buss hit.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 11.11.2017

Fottur rundt Langevann i Re av Peter Fiskerstrand. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

Tur langs Årungen og Syverudbekken

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  6,1 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Derfra går stien langs Årungen til rostadion. Ved rostadion starter Syverud Kultur og Natursti. Stien er anlagt og vedlikeholdes av Ås rotaryklubb. Rundturen er ca. 2 km og en finner mange informasjonsskilt med informasjon om planter, geologiske forhold og tidligere virksomhet.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Med bil kan man kjøre helt fram til sørenden av Årungen til en parkeringsplass for ca 5-6 biler. Syverud natur og kultursti starter ved Ås rostadion der det er rikelig med parkeringsplasser

Adkomst med offentlig transport

Tekst hentet fra ut.no

.

Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,4 km

  5 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh100 moh200 moh8.2 km156 moh.

Her kan du følge Oldtidsveien og Kongeveien i en fin rundtur med mange natur- og kulturopplevelser. På Oslosiden finnes en bålplass du kan bruke hele året. Turen er DNT merket og skiltet som rundtur "Til fots i Oppegård".

Turen starter ved parkeringsplasen til Sofiemyr stadion. Ta fotgjengerovergangen over Kongeveien og følg Fløysbonnveien til du kommer til Hurlumheihuset. I enden av bygningen finner du startskiltet til Oldtidsveien. Snart kommer du til Kongebordet som består av 2 store steinheller som ble beskrevet alt i 1594. Det sies at Karl den 12. rastet på denne plassen og derav navnene Kongebordet og Hellerasten. Fortsett nordover og oppover Grønliåsen. Høyt oppe passerer du bolter etter branntårnet som tilhørte Ljansbruket. Snart kommer du opp på ryggen på Grønliåsen (228 moh) hvor det er muligheter til å nyte utsikt og medbragt niste. Langs åsen passerer du gravrøyser fra jernalderen (500-1000 eKr.f).

I skråningen nedover finner du en bålplass til høyre der det er tillatt å grille hele året. Bålplassen vedlikeholdes av Grønliåsens venner. Du passerer enda en gravrøys og krysser lysløypa før du kommer til en gruslagt vei/lysløype. Så tar du til venstre og kommer til et veikryss med informasjontavle og følger lysløypa videre sydover til Prinsdal idrettspark. Forbi Prinsdalshallen tar du til høyre og kommer til Den Fredrikhaldske Kongevei. Ta til venstre og følg denne til Tårnåsen senter. Før du kommer ut i Valhallaveien, tar du en liten grusvei til venstre og følger denne forbi barnehage og Tårnåsen skole før du igjen kommer ut på Kongeveien. Følg Kongeveien forbi blokkene på Ødegården, Sofiemyr idretspark og til startsstedet. Mellom Oldtidsveien og Kongeveien er flere av smååstiene merket, så det er enkelt å avkorte turen dersom du ønsker det.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Parkering ved Sofiemyr idrettspark

Adkomst med offentlig transport

Buss 81A, (!B, (#, Stoppested Stadion

Tekst hentet fra ut.no

Svartskog på langs

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,2 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - okt

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh50 moh100 moh6.6 km18 moh.

Langs Bunnefjorden på Svartskog er det flotte turmuligheter med fjord og skog på en gang, hvor du har utsikt både mot Nesoddlandet, Oslofjorden og utover Bunnefjorden.

Turveien:
Følg sti nordover fra Vestenga idrettsplass, ta til høyre etter ca. 300 meter og følg stien til Torbjørnrud. Ta til høyre gjennom tunet og følg veien ca. 150 meter til skilt som peker nordover mot Hvitebjørn. Dette stykket er umerket sti. Etter hvert kommer du inn på den gamle oldtidsveien. Følg denne nordover gjennom tunet på Hvitebjørn gård, som er en gammel middelaldergård. Nå er du igjen på merket sti. Rundt Kruttmølleåsen går stien sammen med en natur- og kultursti. Her er det også rester etter bosetning fra bronsealderen eller tidligere. På toppen av Kruttmølleåsen er det flott utsikt innover fjorden mot Oslo. Der stien vender sørover kan du ta en avstikker ned til Bestemorstranda. Den blåmerkede stien fortsetter rundt Kruttmølleåsen og deretter ned til Ingierstrandveien, som følges noen hundre meter bort til parkeringsplassen ved Ingierstrand bad. Fra parkeringsplassen går stien oppover en dal og kommer opp til høyspentlinjen. Stien herfra kalles Linjestien fordi den følger høyspenttraséen sørover. Følg skilt til Vestenga idrettsplass.

Alternative startsteder: Ingierstrand bad eller Bestemorstranda.

Turkart på papir: Oslo Østmark 1:50 000

Koordinater: 
Vestenga idrettsplass Ø 0597981 N 6628796
Kruttmølleåsen Ø 0598968 N 6633014

Tips:
Litt nord for Vestenga idrettsplass finner du en fin bålplass og en flott gapahuk, laget av Svartskog IF. Her kan du ta en hvil og nyte utsikten. Etter turen anbefales det å ta et bad på Ingierstrand.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

• Kollektivtransport: Skolebuss i ukedagene.
• Bil: Parkering på Vestenga idrettsplass.

Tekst hentet fra ut.no

Linnebråte - Furukollen - Målen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  5,2 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km0 moh50 moh100 moh150 moh1.4 km139 moh.

Du starter fra parkeringsplassen på Linnebråte og går sydvestover langs fylkesvei 157. Etter noen meter tar du av inn i skogen og følger skiltingen mot Furukollen. Du går i vekslende gran- og furuskog. Terrenget er bratt og kronglete. Opp mot toppen åpner skogen seg og blir lys med store furutrær. Dette er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 meter. Her står også Frogns siste branntårn, bygget i 1937. Utsikten fra branntårnet er formidabel. Vi kan imidlertid ikke anbefale å entre tårnet. Det står i forfall. Branntårnet var bemannet gjennom sommeren frem til midt på 1950-tallet. Området er rikt på bær, vilt og fugleliv. Ofte kan du se musvåken sirkle rundt kollen. Nå setter du kurs husmannsplassen Måren. Navnet er feilaktig. Det opprinnelige navnet er Målen. Omskrivningen skyldes antagelig gammel Frogndialekt «Mårn», oppfattet som Måren. Du går sydover i lys og åpen furuskog og rikt blåbærterreng til roten av Furukollen. Her tar du av nordover i gammel granskog og følger skiltingen mot Måren. På denne husmannsplassen vokste Leif Gulbjørnrud opp og her bodde han frem til 1946. Plassen var i bruk til 1960. Nå er bare grunnmuren tilbake. Utmarka brukes i dag som havnehage for et tyvetall islandshester. Det hele ser veldig idyllisk ut.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Digerud brygge - Brevik brygge (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  12,2 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

12 km kulturhistorisk tur som tar deg gjennom et vekslende landskap tvers over Frogn. Fra fjorden via isdammer, torvmyrer, husmannsplasser, radarstasjon, branntårn, torvhytter og Mindas kafe. Turen kan tas i et eller deles opp i flere småturer. På turen finner du muligheter for sopp, multer, tranebær, blåbær, bringebær. Du kan oppleve å se fiskeørn, havårn, musevåk, tiur, orrfugl med mer. Frognmarkas Venner arrangerer en guidet tur her i april/mai hvert år. Turen kalles Fra kyst til kyst og det er maks 60 deltakere. Den er påmelding til turen via www.frognmarka.no

Stien er merket og skiltet med untak fra Østskogen ved Digerud til rett nordøst på Agnormåsan. Vi jobber med å få på plass grunneieravtaler for den gjenværende gjenværende stien. Det er tydelig sti der det ikke er merket, men noen kryssende stier som gjør det litt utfordrende å finne rett vei. På www.frognmarka.no finnes det et oppdatert kartutsnitt.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Du kan ta hele eller deler av turen. Parkeringsmuligheter på Brevik, Dal skole, Linnebråte parkering, Digerud grendestue og en plass eller to i nærheten av Digerud brygge.

Adkomst med offentlig transport

Sjekk ruter

Tekst hentet fra ut.no

Stubberudtjernet - Furukollen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  6,0 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km6 km0 moh50 moh100 moh150 moh5.8 km115 moh.

Middels vanskelig tur gjennom blandet barskog og noe kulturlandskap. Du starter turen fra Stubberudtjernet og går vestover mot Skyssrud. Ved stidelet Tremannsteinen tar du av nordover og ned mot Rørmyr. I 2012 reetablerte Frognmarkas Venner den 3,5 km lange stien/løypa som knytter Søndre og Nordre Frogn sammen. Vårt største prosjekt hittil, mer enn ett årsverk og en kvart million kroner ble investert her. Traséen går fra krysset nord for Holtfurua til Måren. Ved Rørmyr finnes det steinalderboplasser og gamle hustufter. Her går stien bratt nedover mot Rørmyr. Ned mot fylkesvei 82 passerer du flere steinalderboplasser. Steinalder: 4.000-1.800 år før Kristus. Arkeologene identifiserer boplassene ved å lete etter flintrester. Finner de flint, vet de at her har det sittet en steinaldermann og laget verktøy eller våpen. Flint finnes ikke naturlig i Norge. Den er importvare fra sydligere land. For 6.000 år siden gikk sjøkanten der fylkesvei 82 går i dag. Rørmyr lå da idéelt til for å hente opp ressurser fra havet og for å høste fra naturen rundt. Her var det bær, vilt, fugl, fisk, skjell og østers. Det er bare å tenke seg at for tre tusen år siden ruslet det villsvin rundt i eikeskoger her. Havsjødalsbekken, som er gytebekk for sjøørret, har ett av sine utspring fra dalføret ned til Rørmyr. I 2015 har arkeologer undersøkt området i forbindelse med en utvidelse av fylkesvei 82. Dette har resultert i en mengde steinalderfunn. Funnene er beskrevet som noen av de viktigste i Norges historie. Fra Rørmyr går stien bratt opp til Tassebråteveien. Videre opp mot Furukollen passerer du fangstgroper og kulturlandskap. I granskog følger du stien syd og vest for det idylliske, lille småbruket Tassebråten. Området er rikt på elg som bruker begge sider av dalføret som natteleie. Vinterstid kan en ofte se spor etter gaupe som har krysset skiløypa her. De siste 500 m opp mot toppen går du i åpen furuskog med flere utsiktspunkter. På kollen finner du tyttebær og blåbær i mengder. Furukollen er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 m. Her står kommunens siste branntårn i forfall, men utsikten er fantastisk. Stigningen fra Rørmyr og hit opp har knekt mange gode løpere i løpsgruppa under turmarsjen “Frogn på langs”

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Stubberudtjernet parkering eller Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Bonn - Brevik (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  7,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2.5 km5 km0 moh25 moh50 moh75 moh100 moh3.1 km82 moh.

Video: Bonn - Brefvik med kommentarer https://www.youtube.com/embed/5t7nd-Eci0s?rel=0&autoplay=1

Turen tar to timer og starter innerst i Bunnefjorden. Her renner det ut to ørretførende bekker. Det er Årungselva og den andre skifter navn flere ganger på sin ferd mot fjorden. Ut fra Oppegårdstjernet heter den Bjarka, mens på Rommerudsletta skifter den navn til Rommerudbekken og ender opp med navnet Bonnebekken. Sjøørreten som gyter i disse bekkene, ble forvaltet under Mien og Froen gårds fiskerett. Fra parkeringsplassen går du stien nordover gjennom stor og luftig løvskog og kommer til noen jorder som tilhørte gården Mien. Gården fikk navn etter en liten bekk som renner rett nord for disse jordene. Navnet kommer fra gammelnorsk migandi som betyr å mige eller pisse. Fram til 1532 lå gården under Hovedøya kloster, men ble gitt til Froen gård under reformasjonen. Rett nord for jordene lå det ishus. Husmannsplassen England hørte til under Mien. Den ligger ved fjorden én km lenger nord. Du følger stien videre nordover og passerer en isdam. Ved vanndelet er det skiltet inn til Siristolen, en stor stein, hvor huldra og de underjordiske holder hus. Nå går stien bratt nedover forbi jordene Enga og Nedre Enga mot Knardal. I veidelet kan du ta av østover ned til fjorden ved Knardal, og ta kyststien nordover til Brevik. Rett frem passerer du Fjøset, hvor det er matservering og guidede turer etter avtale. Turen heter Kutråkket. Rett nord for Fjøset ligger myra, hvor en tysk Messerschmitt styrtet i 1940, myra er en gravplass. En av flyets propeller finnes på tunet på Knardal gård. Veien svinger og går sydvestover, men du kan også følge traséen til Skaubygdaløpet nordover til Brevik. Du du følger veien og stien sydvestover, neste stopp blir Bølerhuken. Her er det bålplass og karttavle. Videre går turen nordover i blandingsskog og et flott blåbærterreng. Du går på vestsiden av Knardalsåsen og i løypetraséen til Skaubygdaløpet. 100 m øst for 5 km-skiltet til Skaubygdaløpet ligger en liten, åpen feltspatgruve. Feltspat brukes i porselen, og den reneste sorten kalles tannspatt. Den brukes i kunstige tenner. Videre går turen over Dalsbanen, hvor Skaubygda IL regjerer. Stien går herfra bratt ned til Brevik brygge, hvor det er en fin badestrand. Tidvis holder kafé Tara, rett ovenfor poststativene, åpent og serverer forfriskninger

Tekst hentet fra ut.no

Jacobineruta del 1, Historisk Vandrerute i Drøbak by

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 km0 moh2.5 moh5 moh7.5 moh0.6 km3 moh.

BYdelen av Jacobineruta er den delen av ruta som går gjennom sentrum langs sjøen. Start ved den flotte statuen og les litt om hennes historie. Deretter vandrer du forbi den gamle Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien hvor du kan gå opp og titte på den vesle stuen hun bodde i med sine åtte barn.

Herfra går du tilbake og vandrer videre på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ser du signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her Badeparken begynner og her kan du vandre på en flott turvei med utsikt over Drøbaksundet der Jacobine hadde sin arbeidsplass. Hun reiste ofte over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Gjennom badeparken går du forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 19-hundretallet.

Vandre videre over sandstranda i enden av badeparken, Parrstranda og deretter langs gatene og ut til Sundbrygga. Legg merke til husene med «kinavipp» på oversiden av stranda – de er spesielle for Drøbak og stammer fra den internasjonale påvirkningen byen har hatt som havneby. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land.

Sundbrygga er bYbitens stoppested, men ta gjerne ferga videre til Oscarsborg, Håøya eller Bergholmen herfra og følg del 2 og del 3 av Jacobineruta. Del 4 går på Hurumlandet, Sandspollen og har du egen båt er dette et flott båtutfartssted med mange turmuligheter.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Det går ferge og buss fra Oslo sentrum helt til Drøbak sentrum. Kommer du med egen bil er det flere store parkeringsplasser i nærheten av byen. Det finnes en tilknyttet Oscarsborg helt i nord av Jacobineruta og en mindre rett ved Tollboden og Jacobinestatuen.

Tekst hentet fra ut.no

Rusletur i Rygges kulturlandskap, Evje - Vardåsen - Botnertjernet

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,7 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Denne turen går til Rygges høyeste punkt; Vardåsen, ca 89 moh og rundt hele Vardåsen.

Vår tur starter på parkeringsplassen til Evje golf. Ved innkjørselen til p-plassen og med ansiktet vendt mot Larkollveien, tar vi til høyre ved skilt merket Blomsterstien, inn langs golfbanen og følger den et lite stykke. Vi tar til høyre ved postkassestativet og p-plassen ved ”Nyjordet”, svakt oppover mot skogen. Her er det et skilt som viser vei til tårnet på Vardåsen. Før vi begynner på det noe bratte og steinete partiet oppover, har vi gått på den gamle Larkollveien et lite stykke. I det ellers så flate landskapet er åsen synlig på lang avstand. Skogen på Vardåsen er nesten uberørt av nyere tids skogdrift og de eldste furuene er fra ca. 1850. Det er et rikt fugleliv i området og de fleste fugleartene som har tilhold er typiske barskogsfugler. Vardåsen, med sine 89 m.o.h, er høyeste punkt i Rygge. Utsiktstårnet er 12m. Her må vi opp å se. Utsikten fra tårnet er fantastisk. Ved tårnet er det to skilt; ett som forteller om tårnet og ett som forteller om Vardåsen naturreservat. Her er det mye å se og litt å lese, og derfor fint å ta en pause.

Tilbake på stien, følger vi denne videre sørover inn i skogen. Sør på toppen ligger det en gravrøys fra bronsealderen. I tråd med skikken på den tiden ble gravrøysene lagt på et godt synlig sted med vidt utsyn utover landskapet og havet (før trærne kom). På sørsiden av åsen ligger Botnertjernet som er en del av naturreservatet. Tjernet er kunstig oppdemmet og ble i sin tid brukt til produksjon av is. På 1800-tallet var eksport av is til bl.annet England en viktig næringsvei. Om våren kan vi se gjess, ender og to svaner som hekker her. Vi følger tjernet mot sørenden. Det er flere rasteplasser nede langs vannet. Botnertjernet er fullt av vannliljer og nøkkeroser.

I enden av vannet følger vi en bredere sti til høyre inn i skogen og nedover mot Evjesund. Vi ser Botner Gård oppe til venstre. Vi følger venstre sti og går langs åkerkanten videre. Herfra følger vi stien merket Kyststi opp i skogen, og går på nedsiden av åsen mot enden av golfbanen og Evjesund. I Evjesund følger vi grusveien/Kyststien inn i skogen til Kajalunden, den fredede bøkeskogen. Kajalunden er et naturreservat. Formålet med vernet er å bevare fylkets største bestand av blåbær-bøkeskog (smyle-bøkeskog) og annen edelløvskog, samt et tilgrensende areal hvor forekomsten av bøk er økende, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv.

Inne i Kajalunden er det etter hvert flere stier å følge. Det er satt opp flere oppslagstavler der inne som forteller om skogen og om kulturminnene. Vel verdt å lese.

Vi er nå rett i nærheten av parkeringsplassen ved Evje golf, og det går flere stier tilbake dit hvor turen startet. Runden du nå har vært med på, er en tur i Rygges flotteste kulturlandskap!

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Egen bil, Parkering v/ Børsebakke

Adkomst med offentlig transport

Buss rute 403 Moss-Larkollen - stoppested Evje

Tekst hentet fra ut.no