Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Tekst hentet fra ut.no

Øyhopping til Svenner

Rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia: passasjerer kan transporteres til kystparadisene Svenner, Stavernsodden, og Malmøya

TRANSPORT

Fra og med 27. juni 2018 starter vi opp med et rutebåt / øyhopping tilbud fra Stavern - Dampskipskaia.

Dette er en unik mulighet til å besøke øyene: Malmøya, Svenner og Stavernsøya.

Besøk en av øyene for dagstur, overnatting i telt eller som gjest på en av kystledshyttene.

Svenner

Svenner

Malmøya, jakthytta https://www.oslofjordguide.no/kystleden-i-vestfold

Svenner fyr, https://www.oslofjordguide.no/svenner-fyr-1

Stavernodden fyr, https://www.oslofjordguide.no/stavernsodden-fyr

Vi seiler 2 turer pr dag kl 10 og kl 14 med M/S «Viksfjord»,

Det seiles 6 dager i uka, untatt mandager, til og med søndag 5. august 2018.

Noen kaller tilbudet for «øyhopping», andre for «badebåt» eller «skjærgårds cruise», uansett så er mulighetene der for de opplevelsene man selv søker.

M/S «Viksfjord er et solid stålfartøy med fartstid som lokalrutebåt både på Helgelandskysten og i Vesterålen. Det er kiosk / bar om bord og det er god plass til å ta med bagasje. Vi tar også på oss fraktoppdrag, da vi har en solid kran om bord.

M/S «Viksfjord» har passasjersertifikat for 72 passasjerer, og vi praktiserer «førstemann til mølla / brygga» prinsippet. Grupper på over 10 reisende bør ringe båten på forhånd, slik at vi vet litt om hva som kommer, Tlf.: 414 67 095.

Selvsagt er det mulig å være med på rundtur, som et cruise, for å se litt av Viksfjorden og spektakulære Svenner og havet. Skipperen forteller litt om stedene vi passerer, hvis ønskelig.

Rutetabell .06.jpg

viksfjord-46.jpg

Det er ikke tillegg for å ta med personlige ting, for reisende, som barnevogner, sykler, hund eller kajakk / kano.

M/S «Viksfjord» har alle godkjenninger som passasjerfartøy inklusiv forsikring av passasjerene.

Billettpriser:

Alle billettpriser er én vei eller rundtur, dvs. voksen ut til Svenner 150,- kr og 150,- kr for returen til Stavern.

Fra Stavern (1):

viksfjord-10.52.jpg

Tekst hentet fra ut.no

Hvervenbukta

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 …0 moh5 moh10 moh15 moh1.0 km10 moh.

Følg fin kyststi fra Hvervenbukta til Fiskvollbukta, med utsikt utover Oslofjorden og Nesodden. Fra Fiskvollen kan du ta bussen, eller du kan gå tilbake til Hvervenbukta. Turen er ca. 1,5 km en vei.

Fine bademuligheter og koselig kafè i Hvervenbukta.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Buss eller bil til Hvervenbukta. P-plass ved sjøbadet. For rutetider med bussen, sjekk www.ruter.no

Tekst hentet fra ut.no

Festningsløypa Fredriksten

Festningsløypa på Fredriksten festning

Fredriksten festning er nasjonal grensevakt og regional kulturarena. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, hvorav den kanskje mest kjente er svenskekongen Karl XIIs fall i 1718. 

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

Festningsløypekartet for Fredriksten finnes på norsk og engelsk.

Digital formidling
Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilskjermen din. Les mer om QR-koder og hvilke punkt som er merket. 

Ikke bare krig, kuler og krutt
Historien til de norske festningene handler ikke bare om krig, kuler og krutt, men også om makt, politikk og et samfunn i rask endring. Noen av festningsanleggene har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen.

Flere løyper på Fredriksten:

"Hulevandring blant slaver og spøkelser"
Det var ikke bare soldater og slaver som holdt til på Fredriksten festning i sin tid. Gjennom årene er det flere som har sett "Den hvite dame" svevende i området.  Ved å følge en løype på et kart kommer du til mystiske og litt skumle rom og ganger inne i festningsmurene. Her skal du besvare noen spørsmål og sette sammen bokstaver til et hemmelig ord.

Alle løypekartene selges på  Fredriksten Infosenter.

Kort og generell info om Fredriksten festning

Fredriksten festning er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. Fredriksten hadde også stor betydning for Norge i forbindelse med krigen for norsk selvstendighet i 1814, og den fredelige unionsoppløsningen i 1905. Den ble nedlagt som operativ festning i 1905.

Anlegget består av Hovedfestningen og tre fremskutte fort mot øst, Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Disse utgjør Fredrikstens hovedfront. Mot byen ligger Borgerskansen. Dette var et forsvarsanlegg som byens borgere kunne ta tilflukt i. Totalt er hele festningsområdet på ca. 600 dekar.

Det er mer enn åtte km veier og stier på kryss og tvers i området. Kartet er laget for at du skal bli kjent med deler av det store ytre området og turmulighetene her, og få en innføring i historiske begivenheter og festningsmessige detaljer.

Fredriksten festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Turene i festningsløypa

Kart: Forsvarsbygg /Fredriksten festning - tegnet av Egil Tangen

Tur 1 (rød)

Hovedtema: Fredrikstens hovedfront med Gyldenløve fort og Karl XII’s beleiring i 1718. Kort løype – ca. 1,2 km i relativt flatt terreng.

1 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.120089° N 11.399708° Ø

2 Ohmes bauta (monument)
General Johan von Ohme var kommandant på Fredriksten.

59.119962,° N 11.40017° Ø

3 Nye kommandantbolig med hage (skilt)
Kommandantboligen på Fredriksten ble oppført etter at kommandantboligen i indre festning ble helt ødelagt i brannen i 1826. Det ble besluttet at den nye boligen skulle oppføres utenfor selve festningen, og bygningen ble oppført i 1829 – 30 etter tegninger av B.N. Garben.

Bygningen var som en helt lukket firkant, med et enetasjes uthus med stall, fjøs, boder, vognskur, bryggerhus og så videre. Hovedhuset ble bygget som et dommeltromshus, med kjøkken og tjenesterom i første etasje og hovedrommene i annen etasje. En imponerende trapp leder opp til leiligheten. Storstue og spisestue var plassert midt i bygningen mot hverandre. Sør for bygningen ble det anlagt en hage med et lite lysthus som en paviljong ved siden av hovedhuset.

Festningens kommandanter bodde i huset frem til 2005, og bygningen benyttes i 2009 som kontorer og selskpslokaler.

59.11967° N 11.400813° Ø

4 Tavle over tidligere monument over Karl XII
59.120758° N 11.402612° Ø

5 Nåværende monument over Karl XII
59.121015° N 11.40259° Ø

6 Markeringsstenen for svenskenes løpegrav i 1718 (sten med tekst)
59.120697° N 11.403942° Ø

7 Infoskilt på Gyldenløve fort
59.120809° N 11.404672° Ø

8 Utsiktspunkt oppe på Gyldenløve fort
Her oppe fra toppen av fortet ser du tydelig de to andre av Fredrikstens utefort; Overberget mot sør og Stortårnet mot sørvest. Gyldenløve er den eneste del av Fredriksten som er inntatt av svenske styrker. Det skjedde i 1718. Fortet har vært gjennom en rekke omfattende ombygginger, sist i 1906.

59.121055° N 11.405603° Ø

9 Kaponnieren (skilt)
59.120983° N 11.404114° Ø

10 Vannreservoaret (skilt)
59.121116° N 11.404503° Ø

11 Sperremuren (skilt)
59.121384° N 11.400469° Ø

12 Sperrestilling (skilt)
59.12123° N 11.399688° Ø

13 Tøyhuset (Fredriksten kro)(skilt)
59.121012° N 11.400852° Ø

14 Mansbachs gravstøtte (monument)
Generalløytnant Johan Friederich von Mansbach var kommandant fra 1790 til sin død i 1803. Gravstøtten ble flyttet hit da man slettet gravlunden i byen i 1881. Mansbach er mest kjent for at han kjøpte store landområder øst og sør for festningen. Disse forvaltes i dag av en stiftelse som bærer Mansbachs navn, og denne bidrar med midler til drift av festningen.

59.120251° N 11.400075° Ø

15 Tysk mitraljøsestilling fra 2. verdenskrig (skilt)
59.120138° N 11.398315° Ø

16 Place d’Armes (skilt)
59.119801° N 11.399235° Ø

Tur 2 (blå)

Hovedtema: Utefortene og 1660-skansene. Lang tur - ca. 3 km i delvis bratt terreng.

Tur 2 går i Fredrikstens søndre og sørvestre områder, delvis på vei og delvis på oppbygde stier. Det anbefales å ha på seg gode tursko. Du besøker først utefortene Stortårnet og Overberget, og beveger deg deretter tilbake i historien til det dramatiske året 1660 da det var harde kamper ved Brådland og Roland skanser i januar og februar. Disse kampene var den direkte foranledning til at Fredriksten festning ble påbegynt i 1661. Det er mange muligheter til å ta snarveier og korte ned turen, men det anbefales at Normandstien gås sammenhengende med start fra infotavlen ved den hvite broen over Andedammene og til Rolandskansen.

1 Stortårnet fort (skilt)
59.117286° N 11.399301° Ø

2 Søndre tenalje på overberget (skilt)
59.114879° N 11.401221° Ø

3 Søndre del av overberget fort (skilt)
59.114885° N 11.400899° Ø

4 Piggtråd fra 1905 (skilt)
59.114841° N 11.401693° Ø

5 Rester av ytre forsvarsmur (skilt)
59.11521° N 11.402283° Ø

6 Om overberget fort (skilt)
59.115446° N 11.401393° Ø

7 Østre tenalje (skilt)
59.115386° N 11.401951° Ø

8 Infotavle om normandstien
59.118068° N 11.397895° Ø

9 infotavle om kampene ved Brådland skanse
59.116785° N 11.397472° Ø

10 Minnebauta Brådland skanse
59.116818° N 11.39714° Ø

11 Kasernen (skilt)
59.11641° N 11.394463° Ø

12 Infotavle roland skanse
59.116487° N 11.393546° Ø

13 Minnebauta roland skanse
59.116578° N 11.393449° Ø

14 Tyske luftvernstillinger (skilt)
59.117162° N 11.392677° Ø

15 Infotavle Christianopel skanse
59.117236° N 11.390874° Ø

16 Minnebauta Christianopel skanse
I området rundt Christianopel skanse finnes rester etter utsprengte og gjenfylte løpegraver og ødelagte betongbunkere. Dette er tyske anlegg fra 2. verdenskrig.

59.117407° N 11.390584° Ø

17 Infotavle om kongeveien
59.118539° N 11.393964° Ø

18 skoleområdet (skilt)
59.118354° N 11.39655° Ø

19 byporten (skilt)
59.118393° N 11.397022° Ø

Tur 3 (gul)

Hovedtema: Ytre og Indre borgerskanse og det svenske angrepet i 1716.

Middels lang tur – ca. 1,8 km med bratt stigning mot slutten. (Turen går forbi en del av skiltene som er en del av Tur 1. Ønsker man ikke å gå Tur 1, kan man likevel ha utbytte av skiltene ved starten av Tur 3. Se post 11, 12, 13 og 16 på Tur 1.) Tur 3 går i Fredrikstens nordvestlige del. Nedstigningen går på en mye brukt turvei som kalles «Slyngveien». Sentralt på turen er nedre del av Ytre Borgerskanse og porten inn til Indre Borgerskanse. Her var det svært dramatiske og harde kamper natt til 4. juli 1716. Det er satt opp en rekke skilt og markeringsstener.

1 Palisaden til ytre borgerskanse, markeringsstenene (skilt)
59.121261° N 11.397648° Ø

2 Minnestenen for kampene i ytre borgerskanse (sten med tekst)
59.120931° N 11.39325° Ø

3 Infotavlen om kampene i ytre borgerskanse
59.120992° N 11.393207° Ø

4 Markeringsstenen for palisadeporten (sten med tekst)
59.121118° N 11.393926° Ø

5 Markeringsstenen for kanonstillingen (sten med tekst)
59.121113° N 11.392584° Ø

6 Infoskiltet og stentavlen på porten til indre borgerskanse
59.120672° N 11.393593° Ø

7 Ekserserhuset (skilt)
59.120485° N 11.393507° Ø

8 Infotavlen om den gamle, store barakken
59.120248° N 11.392896° Ø

9 Huifeldts bauta (monument)
59.119786° N 11.393883° Ø

10 Huitfeldts batteri (skilt)
59.120023° N 11.39384° Ø

11 Nedre kaserne (skilt)
59.120182° N 11.394451° Ø

12 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.119978° N 11.394709° Ø

Turen fortsetter opp gjennom Hovedfestningen tilbake til Informasjonssenteret hvor det er mye å se og lære om Hovedfestningen. Vi anbefaler derfor at du leier en Audioguide i Informasjonssenteret og følger ruten til 25 spennende objekter her. Dette blir som en tur nr. 4.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Fredriksten festning

Aldri erobret - inntatt av turister

Et fantastisk byggverk troner over grensebyen Halden. Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner.

Alle foto der ikke annet er oppgitt: © Visit Hvaler

Derfor har Fredriksten festning en magisk tiltrekningskraft på sine besøkende:

Hele festningen er godt bevart og den er åpen for publikum hele året. Det er enkel adkomst til festningen uansett hvordan transportmiddel du ønsker å ankomme i. Man kan på få minutter spasere til festningen fra det sjarmerende havnemiljøet i Halden sentrum, og så innenfor festningsmurene nyte fantastisk utsikt over byen, fjorden og det omkringliggende landskapet i Norge og Sverige.

I løpet av året arrangeres det små og store arrangementer innen kulturliv - alt fra "Allsang på Grensen" til julemarked. og dette lokker publikum inn festningsportene. Et stort nettverk av turstier i og rundt festningen gjør at mange bruker det vakre festningsområdet som mosjon- og rekreasjonsområde.  

Fredriksten festningen huser i dag flere museer. Det anbefales og ta seg rikelig med tid. Tilbudet er godt tilrettelagt for familier, også de minste. Engasjerende "spøkelsetur" for barna, og guidede omvisninger. Alt nevnt ovenfor samt den spennende historien som du kan lese nedenfor gjør at Fredriksten festning har en kraftig tiltrekningskraft på sine besøkende

Historien

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670).

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.

Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Creetzensten

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007), Turandot (2009) Carmen 2011, Nabucco 2013, Tosca 2015, og Tryllefløyten 2017 satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. 

Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. 

Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden.

Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette.

Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.

Første angrep

Den neste krigen brøt raskt ut. Under Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor Harald Stake ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet «St Peder» opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly.

Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den 16. september rykket Stake frem til Risum, der Overberget nå ligger. Tolleren Mathias Bjørn var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

På festningsområdet er det et tett nettverk av turstier.

Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under Jørgen Bjelke krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med Tønne Huitfeldt og Peder Olsen Nordmand i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en skanse på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.

Vestre Kurtinemur og Prins Georgs bastion. Innenfor Vestre kurtineporten kommer du inn til indre festningsområde.

Andre angrep

I februar 1659 kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette.

Minnestøtten og Normandstien ved Brådland Skanse. Klokketårnet skimtes i bakgrunn.

Utvidelse av festningen

Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved Gammelporten ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. Brådlandskansen og Rolandskansen ble også bygget, og det ble reist en kurtine mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt Christianopel etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Bildet ovenfor: Overberget fort

Borgerskansen er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der Overdragen nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var utenverker. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der Lynetten nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der Prins Georgs bastion ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles Overberget.

Overberget fort

Fortet ble bygget i 1686 - ca. 1700. det består av en midtseksjon og to vinklede ringmurer inntil denne mot nordøst og sør. I den midtre delen ble det bygget et godt beskyttet lager og dekningsrom med hvelvet murtak, en losjementsbygning og et kanonbatteri. 

Det var en brønn i fortet. Overberget er det største av Fredrikstens 3 utefort. Her var det 200 manns besetning. Det er sannsynlig at den kulen som drepte Karl XII ble avfyrt fra en kanon her. Fortet ble kraftig ombygget og forsterket like før 1905. Dette ser vi mange spor av, og det er satt opp flere skilt på fortet som forteller om hva som skjedde her da. 

Tredje angrep

Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar 1660. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Nielsen Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Nordmand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.

Dette foto: Forsvarsbygg

Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den 21. februar, da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på Iddefjorden ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte.

Informasjonssenteret i Ravelinbygningen.

Fredriksten bygges

Den 28. juli 1660 utstedte Frederik III et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august 1661 med murmester Fabian Stang på Akershus slott som byggeleder.

Festningen ble tegnet av Willem Coucheron. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med kurtiner. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. Citadellet fikk en femkantet plan med fem bastioner slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen.

Stortårnet er det midterste av de tre utefortene. Det består av et sekskantet tårn med et kanonbatteri over to dekningsrom.

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og Marker leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200–1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra Kommersøya utenfor Holmestrand. I 1664 og 1665 var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i 1667 ikke var mer enn omkring seksti mann. I 1671 var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i 1665. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.

Mens Gyldenløvefeiden krevde ressurser i årene 1675–1679 ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar 1682 begynte så neste byggeperiode. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv.

En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, Overkongen ombygget, man begynte med ombyggingen av Underkongen, kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastion med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: Stortårnet fra 1682, Donjonen og Gyldenløves tårn fra 1683, et batteri i Borgerskansen og De Tettauske Verker. I 1701 endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte fyrmørsere.

Østfold på matkartet. Fylket Østfold har spesielt de siste årene fått flere gode restauranter som har gjort seg positivt bemerket og høstet mange lovord . Restauranten Curtisen er lokalisert midt i indre festningsområde av Fredriksten festning - topp service og de beste råvarer - anbefales på det varmeste! 

I 1701 tiltrådte P.J. Wilster som sjef for Fortifikasjonsetaten, mens Joachim Friderich von Arentzwald ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i 1704 kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 riksdaler. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra 1705 til 1709 ble en del prosjekter gjennomført. Enveloppen ble bygget ut mellom Østre Ravelin og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Store nordiske krig

Store nordiske krig brøt ut i 1709. Festningen var da langt fra ferdig. Kanskje mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i Borgerskansen, med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i palisader og batterier.

Haldensere brenner ned sin egen by for å jage ut de svenske okkupantene. Maleriet "Fredrikshald 4. juli 1716" av Mark Postlethwaite.

Krigen ble de første årene ført i Sveriges østlige rikshalvdel og på kontinentet. Men i 1716 var Finland og Baltikum tapt, og Karl XII vendte seg mot Danmark-Norge. Han samlet 40 000 mann og en flåte, og planla først å ta Danmark. Men mildværet tinte isen i Øresund så hæren ikke kunne komme seg over. Dermed var Norge et bedre mål. I det første Norgesfelttoget ble Christiania tatt den 22. mars 1716, men han klarte ikke å innta Akershus festning. Den svenske hæren flyttet seg inn i Østfold, og den 12. mai etablerte Karl XII sitt hovedkvarter i Berg. Dermed var det duket for et angrep på Fredrikshald og festningen.

 

Angrepet i 1716

Kommandanten på festningen var Hans Jacob Brun, som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå «Defensjonsprammen», et flytende batteri med seks kanoner.

Natt til 4. juli kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

Under kampene oppholdt Karl XII seg i Peder Colbjørnsens bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. Generalmajor Johan Windrich von Delwig, en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt Anders Brønildsen fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.

Tordenskiolds kraftige angrep mot svenskene i "Slaget i Dynekilen" var med på å svekke svenskenes militære kraft i et nært forestående angrep mot Fredriksten festning som var planlagt. Peter Wessel Tordenskiold ødela i svenske Dynekilen (ikke langt fra Svinesund) en stor svensk flåte den 8. juli 1716 i slaget ved Dynekilen. Her fra en gjenskapelse av Dynekilslaget som arrangeres hvert andre år i Stavern.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til Torpum, der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men 8. juli hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – Tordenskiold hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

Beleiringen i 1718

I 1718 var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet Gyldenløve ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag 11. desember var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde Barthold Nicolai Landsberg en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant.

Det kjente historiemaleriet «Karl XIIs likferd», utført av Gustaf Cederström i 1884.

Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og 16. desember ble det ført videre til Sverige på en vogn.

Fredrik av Hessen-Kassel, som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.

 

Nye byggearbeider

Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I 1721 ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet.

1753–1756 ble en ny kommandantbolig reist; den er nå kjent som Den gamle kommandantbolig. Et nytt provianthus, nå Øvre magasin stod ferdig i 1770.

Slaveriet

Slaveriet på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra 1739. Det ble stort, det neste største i landet etter slaveriet på Akershus. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det dødsstraff for.

Slavene bodde i fire store rom i Østre kurtine, der man nå finner Haldens Minders museum. Noen satt også i vaktstuen i Østre ravelin, og andre igjen i Prins Georgs bastion. I 1839 ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som kakstryking og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også brennemerket i pannen eller på kinnet.

Slaveriet ble nedlagt i 1845. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til slaveriet i Fredrikstad.

Angrepet i 1814

Ved Kielfreden ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som 17. mai resulterte i en egen norsk grunnlov. Den svenske kronprinsen Karl Johan ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da Hvaler ble besatt. På Fredriksten festning, der Johan Andreas Cornelius von Ohme var kommandant, var man derimot klare til kamp.

Bilde og kart ovenfor: Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.
Bilder: Nasjonalbibliotekets kartsamling og H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, utgitt 1914. Legg merke til Berby herregård i bakgrunn.

Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.

I Enningdalen førte små norske styrker under Johan Henrik Spørck geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen.

1. august sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. 3. august truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten.

Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem.

Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.

Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.

5. august forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og 8. august åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes.

Den verste dagen under beleiringen var 13. august, da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. 

Natten til 15. august rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om Mossekonvensjonen – krigen var over.

Det er usikkert om Fredriksten kunne ha slått tilbake et angrep fra Royal Suédois, et regiment bestående av leiesoldater fra forskjellige land med stor krigserfaring. Kommandant Ohme orket ikke selv å overlevere festningen, men gav det oppdraget til generalmajor Johan Petersen. Festningen ble for første gang overgitt, men garnisonen kunne marsjere med «klingende spill og flyvende faner» – den var ikke tatt med storm, og den jomfruelighet var dermed intakt.

Unionstiden

I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i 1815 ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiska taflor.

Den 18. juni 1826 brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning Josefines førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

Gjenreisningen ble ledet av major Balthazar Nicolai Garben, og han klarte sammen med ingeniøroffiser Fredrik Christopher Gedde å få gjennomført en omfattende fornyelse.

Halden og Fredriksten festning omkring 1890. Foto: Axel Lindahl

Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i 1837, da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert 1845 kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I 1871 ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I 1888 kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.

Unionskrisen

I 1890-årene kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. Georg Stang sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført 1901–1903.

Sommeren 1905 var krigsfaren til å ta og føle på. Svenske styrker ble flyttet opp mot grensen, og på norsk side var alle festninger, fort og skanser bemannet. En speiderballong ble sendt opp fra Fredriksten på sommeren, og de svenske stillingene ble grundig kartlagt.

Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I Karlstadforliket fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning.

Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning Beskrivelse / Description: Postkort. Utdrag fra "Ja, vi elsker" av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner / Artist: Christian Magnus Utgiver / Publisher: Oppi Utgitt / Published: 1914 Sted / Place: Østfold, Halden, Fredriksten festning Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05730

 

Andre verdenskrig

Den 8. april 1940 gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran Tollboden, og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den 12. april. Ved Greåker fort var det den 13. april kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant Carl Johan Erichsen ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren Alf L. Torpp var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd Sarpsborg ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på Mysen brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Major Georg Maetsche, som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm.

Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den 21. april vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet.

Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge.

Våpenhirden, en organisasjon underlagt Nasjonal Samling, fikk i 1942 våpentrening på festningen.

I september 1944 kom nye fanger. Natten til 15. september ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble Huth brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk Place d'Armes istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov tortur.

Da freden kom i mai 1945 var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke polititropper ledet av løytnant Arne Ottersen som ankom 10. mai. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment.

Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.

Den 12. mai klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen.

Ta familien med på en hyggelig piknik "oppe på byens tak".

Noen av arrangementene på festningen i 2018

BMW CCN Østfold arrangerer landstreffet i 2018! - 19-20. mai -  mer info kommer

Tons of Rock 2018 - 20. - 22. juni - billetter

Den hvite dame - 4. - 8. juli - billetter

Allsang på Grensen - 27. - 8. august billetter

Julemarked - 23. - 25. 

TIPS:

Lys- og lydspillet på Fredriksten festning

Fredriksten festning er et flott og mektig skue der den troner oppe på fjellet over Halden by. Et storslått syn, nesten som en teaterkulisse, eller et Soria-Moria slott. I nattemørket trer mystikken frem i et behagelig avdempet flomlys. Tro om det spøker der ?

Men, hvordan begynte det hele, hvorfor og hvordan ble denne store og kraftfulle festningen bygget her, og ikke minst hva har skjedd her gjennom over 350 år ?

Det er dette lysspillet gir deg en dramatisert innføring i. Ved bruk av statister, animasjoner og kraftige lydeffekter vil du, uten kommentarer, få en kort, men virkningsfull beskrivelse av bygging, krigshandlinger, branner, beredskap, dagligliv, nyere tid, med mer.

Filmen varer i ca 11,5 minutt og vises på veggene av to steinbygninger øverst i Indre festning.
Du vil garantert gå derfra med stor opplevelse rikere.

Det er en viss kronologi i handlingen, og det tikker et rullende årstall øverst i den ene billedkanten. Slik kan du følge med på omtrent når det du ser skjedde.

Visningstider historisk lysspill

Kl 1900 i perioden 10. okt – 19. mars
Kl 2100 i perioden 20. mars – 10. april
Kl 2200 i perioden 11. april – 8. mai
Kl 2300 i perioden 9. mai – 6. juni
Kl 2400 i perioden 7. juni – 7. juli
Kl 2300 i perioden 8. juli – 7. aug
Kl 2200 i perioden 8. aug – 31. aug
Kl 2100 i perioden 1. sept – 9. okt

I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. 

I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.

2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.

BESØKSINFORMASJON

Veien frem til Fredriksten festning er godt skiltet for gående og kjørende fra Halden sentrum. Festningsområdet er åpent hele døgnet og det er gratis å komme inn. Det er stor parkeringsplass ved festningen.

Kyststien går forbi festningen. Mange kombinerer tur gatelangs i Halden sentrum med en spasertur opp til festningen. Bratte bakker opp, men lengden på turen er ikke så lang, så den er overkommelig for de fleste, og det er flere benker/sitteplasser på vei opp til festningen.

Hovedkilde og det meste av tekst: lokalhistoriewiki.no

Referanser

1. Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.

2. «– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014

Litteratur

• Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8.

• Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.

• Magne Rannestad/Stein Johnsen "Fredriksten festning - Norges grensevakt i sør - et nasjonaldokument i tekst og bilder

• Generalløytnant R.R. Eriksen: Fredriksten festnings historie - Carl XII død

Eksterne lenker

Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

• Offisiell side for Fredriksten festning

• Halden Turists (Visit Halden) side om Fredriksten festning

• Forsvarets forvaltningsskole

• Høgskolen i Østfold sine nettsider om Fredriksten festning

• Fredriksten Fortress on nortfort.ru

• Artikkel om Fredriksten festning på NLIs Lokalhistoriewiki.

• De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Wikipedia

• Festningsverk.no

• Forsvarsbygg

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km

LES OGSÅ MYE ANNET SPENNENDE FRA VÅRT PÅSKEMAGASIN

Beliggenhet: Halden

Type: Festning

Oppført: 1661

Bygningsmaterialer: Mur

I bruk: 1661-1905

Kontrollert av: Norge

Forvaltes/eies av: Forsvarsbygg

Åpen for offentligheten: Ja

Slag: Beleiringen av Fredriksten festning

Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten

Nettside

www.forsvarsbygg.no

Åpningstider:

Åpent hele døgnet

INFOSENTER

I Ravelingården på indre festning ligger Fredriksten infosenter, som har informasjon om festningen, Halden og omegn. Her kan du få kjøpt selvguidingskartet til Festningsløypa. En multimediapresentasjon av festningens historie fremvises til faste tider hele sommeren. Salg av forfriskninger som is og brus.

Åpningstid 2017: 20. mai - 27. august. Daglig kl 10 - 17. 
Infosenteret er nå stengt, men åpner igjen medio mai 2018 og holder åpent til medio august.

PARKERING
Til Fredriksten kommer man lettest med egen bil, og det er gode parkeringsmuligheter på festningsområdet. Det er gratis parkering til daglig.

Når det er større arrangementer er det parkeringsreguleringer med betaling.

GATEADRESSE
Generalveien
1776 Halden

OBS!

Fredriksten er en festning med høye murer. Noen murer er usikret.
Utvis forsiktighet langs festningsmurene, og pass på barna.

Byggeplass og kulturarena går hånd i hånd 
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennomfører nødvendige vedlikeholds/- og restaureringsarbeider på flere av våre festninger, også på Fredriksten festning.  Forsvarsbygg nasjonale festningsverk beklager den ulempen dette medfører for deg som besøkende, og gjør oppmerksom på at all ferdsel på området skjer på eget ansvar.

Alt arbeid på festningens område foregår etter antikvariske prinsipper.

KONTAKT OSS

ØSTFOLDGUIDE, GUIDE OG TURISTINFORMASJON FOR ØSTFOLD(+47) 67 41 11 30POST@OSTFOLDGUIDE.NO

Powered by VISIT HVALER. All content © VISIT HVALER

Trollfoss

Bilde: Trollfoss. Fotograf: EsP72. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.

TROLLFOSS

FRILUFTSLIV

Vestfolds høyeste foss finnes i Lardal og ligger vest for Lågendalen. Trollfoss er bare 12 meter høy, men imponerende nok allikevel. Kreftene i fossen har laget en skikkelig canyo, og særlig nedenfra er fossen voldsom. Trollfoss kan man se fra veien opp mot Svartangen, men med litt klyving er det mulig å se den nedenfra også.

Det er ikke merket rute ned til fossen. Men du har tre alternativer, når du kommer inn fra veien på østsiden av Trollfoss. Går du mot høyre i første stikryss etter du har forlatt veien, kommer du til oversiden av fossen. Går du rett frem kan du titte på fossen fra oversiden om du ikke er redd for høyder. Og mer turvante folk kan med forsiktighet ta seg ned til vestre, og gå ned i kløfta fossen har dannet. Herfra kan en nesten ta seg frem til fossefoten.  Det er mye løst i fjellsiden så ta det varsomt, og bruk gjerne hjelm. Er det folk over deg på tur opp eller ned, skal det godt gjøres at det ikke kommer stein. 

Videre opp langs elva må du hoppe fra stein til stein. Dersom det er mye vann i elven kan det være svært vanskelig å ta seg frem, men vanligvis går det. Du må ganske nær fossen for å få det fulle inntrykket, men klarer du ikke det kan du ha en flott tur allikevel.

Lengde fra skogsvei, ca 1 km.

Går du fra Rv 40 er det ca 4,5 km en vei.

ADKOMST
Med bil, kjører du fra Styrvoll i Lågendalen på bomvei mot Svartangen.  Til fots kan du følge vei, stien mot Pinås, og/eller rundløypen til Pinåsløpet.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT
Buss som trafikkerer på Rv 40, forbi startstedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS
La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon
eller
Fra sted
Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.
 

Type:    Fottur
Lengde:    Ca. 3,9 km
Varighet:    4 timer +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:    Krevende +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:    Voksen

Sist oppdatert: 19.07.2015
Trollfoss, Vestfolds høyeste foss av Larvik og Omegns Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Høyde over havet226 meter

BeliggenhetLarvik, Vestfold

Elv Dalelva

Fallhøyder:
– Totalt fall:
12 mVernestatus

Dalelva vernet i 2005 (Supplering av verneplan)

Stensdalen naturreservat

De grønne turene i Sandefjord

De grønne turene

10 nye turer i hele Sandefjord kommune

Turene er merket fra 28. april til 15. september

2019

De grønne turene

10 nye turer i hele Sandefjord kommune

Velkommen til de grønne turene - bli Tur 1: Feenskogen rundt

Start (Parker) ved Feen barnehage (Feenveien 202, vei 303).

Gå på riksveien sørover ca. 100 m til granhekken. Ta av østover

på gårdsvei mot søndre delen av Feenskogen. Vi kommer til ei

pil med gult bånd, og følger pilas retning. Turen går nå videre i

nordlig retning. I vest kan en se Feensgårdene liggende på rekke

og rad. Litt før vi kommer til bebyggelsen på Storevar, svinger

stien østover og snart sørover. Stifteklemme og postkasse med

gjestebok er på åsen vest for Strandlia, med utsikt mot fjorden inn

til Melsomvik, Ravnø, Maroniodden og Strandlikilen. Så slynger

stien seg mot østsida av Feenskogen og tilbake til den før nevnte

pila. Lengde: Ca. 3 km. Gangtid: Ca. 1 time. God tur!

Tur 2: Plankestillingen, «Lovise i Gata», Liadammen

Start (Parker) ved Arnadal idrettsplass (Fossnesveien 28).

Gå vestover forbi idrettshuset, opp på gang og sykkelstien som vi

følger sørover i 100 m, krysser veien og går Pikåsveien til postkassestativet.

Der går veien vestover. Like etter kryssing av bekk,

går stien til høyre. Passerer Plankestillingen, Øggår`n, gammel

veistump, «Lovise i Gata» til Vennerød skoles uteplass. Her er

stifteklemme og postkasse med gjestebok, gapahuk og rasteplass.

Her snur stien og går tilbake til Øggår`n og nordover mot

Brattås. Ruta går ikke opp på Brattås, men runder på nordsida av

åsen. Så går den over Liadammen og tilbake til Pikås og idrettsplassen.

Lengde: Vel 4 km. Gangtid: ca. 2 timer. God tur!

Tur 3: Yxney

Start (parker) i enden av Fv 265 på Østerøya, forbi gården med

hesteinnhegninger. Parkeringen til høyre er fri.

Fra nordkant av p-plassen går vi rett østover langs hytteveien mot

Tallakshavn. Etter 100 m kommer vi til kyststien, følger denne mot

høyre og gjennom hytteområdet, fram til hovedstien til Truber og

Tønsberg Tønne. Videre passeres Truber nordre og Strandvika

med populær rasteplass. Følg kyststien i skogsterreng og på fine

treramper. 100 m før Ertsvika er det avmerket sti opp til Tønsberg

Tønne og flott utsiktspunkt. I Ertsvika er det rastemuligheter og

stifteklemme. Turen videre følger sti nordover til kommunal strand

med utsyn over Mefjorden og Vesterøya. Deretter går turen østover

på vei/sti tilbake til hovedstien. Vi går nå nordover igjen og

følger en litt annen rute gjennom skogen, fram til sørenden av Pplassen.

Postkasse med gjestebok på venstre side, drøyt hundre

meter før p-plassen. Lengde: 7 km, i lett terreng. Gangtid: ca

2 timer. Bare ekstraturen oppom Tønsberg Tønne er bratt og

kan være glatt i vått føre, men det er fint på toppen. God tur!

Tur 4: Røver’n og Matskapet, langs Goksjø

Start (parker) p-plass 50 m vest for Kodalveien (ca 800 m sør

for Vaggestad skole og 1,2 km nord for fylkesvei 290, Bjørndalsveien).

Vi følger oppmerket vei vestover en drøy km langs jorde og svinger

til høyre av fra hovedstien mot skogen. I skogen her kan det

være bløtt, men det er laget treplatting på venstre side av stien.

Etter den tetteste skogen svinger vår tur av til høyre og nordover.

Før vi kommer til en stor bekk svinger vi av til venstre og går bratt

oppover mot Røver’n. Stien svinger sørover og senere til høyre

og i vestkant av den høyeste toppen. På slutten går turen nordover

til vårt utsiktspunkt. Vær forsiktig på kanten mot Goksjø, det

stuper brått mot vest på to steder. Rasteplass, litt inn fra stupet.

Vi går tilbake nedover samme vei og svinger til høyre halvveis

nede fra toppen og sørover mot Matskapet med stifteklemme og

gapahuk. Videre langs bredden av Goksjø et stykke til vi svinger

bratt opp i skogen. (Hold litt venstre ved høy vannstand). Etter

brattbakken opp lia kommer vi på fine stier østover og mest nordover.

En liten svipptur nedom Goksjø igjen med ny Gapahuk er

merket. Siste delen følger merket sti, postkasse med gjestebok

nær p-plassen. Lengde: 8 km i kupert terreng. Gangtid: ca

2-2,5 timer. God tur!

Tur 5: Nord-østre Kodal

Start (parker) ved Gallisveien, følg gule bånd til anvist P. (Fra sør

kjør riksvei 305 gjennom Kodal sentrum og ca 3 km nordover, ta

til høyre inn Gallisveien. Fra nord via Gjein-krysset og ca 1 km

sørover, ta til venstre inn Gallisveien).

Vi følger veien litt tilbake og inn langs jordkanten, deretter inn i

skogen og fram til stor grusplass. Vi fortsetter inn på sti oppover,

og i varierende terreng fram mot nyoppført gapahuk med utsikt

mot Rismyrgården. Turen fortsetter nedover, krysser en bekk før

hugsfelt og tar til høyre inn i skogen. Her går turen opp og ned

over en mindre ås. Etter å ha passert en snuplass (skogsbilvei

fra Brekke) går vi på sti/traktorveg oppover mot åpent hogstfelt

hvor stifteklemme er plassert i nordenden av feltet. Her passer

det med en rast i sola! Veien videre går mot øst, senere nordover

og vestover mot Ødegården. Vi går rundt eiendommen og kommer

etter hvert ut på gårdsveien. Denne følge i lett terreng tilbake

til parkering. Postkasse med gjestebok er plassert langs veien på

høyre side før parkering. Lengde: Ca 6 km. Gangtid ca 2 timer.

Kr. Himmelfartsdag 30. mai avholdes utegudstjeneste kl 11.00

på p-plassen med etterfølgende tur. Lurt å ta med stol! Helselaget

stiller med forfriskninger ca halvveis på denne turen.

Velkommen til de grønne turene – Bli bedre kjent i hele Sandefjord kommune. Turene er merket med gule

bånd i perioden 28. april til 15. september. (OBS – forbehold om framkommelighet pga snø i terrenget. Følg

med på www.sandefjord.kommune.no/gronneturer). Benytt anviste parkeringsplasser, unngå kjøring på privat

grunn. Vis hensyn til grunneiere, natur og alle som ferdes ute.

Løypekart er slått opp ved start/parkering, ta bilde om du vil ha dette med på turen. Bruk stifteklemme som

kvittering for turen. Skriv gjerne navn og en hilsen i gjesteboka. Går du minst sju av turene, blir du ved innsending

av svarslippen med på trekning av en oppmerksomhet. Trekning skjer på høstkvelden (se forsida).

Nyt naturen, ta med venner og familie på nye turer. Flere av turene har plakater med spennende informasjon

om det du går forbi.

Kontaktpersoner ved manglende merking og spørsmål om enkeltturer:

Tur 1 - 2

Arne Kristensen

tlf. 951 43 297

Tur 3 - 4

Thore Fevang

tlf. 907 45 608

Tur 5 - 6

Oddbjørn Hansen,

tlf. 906 26 177

Tur 7 - 8

Gunnbjørn Tangen,

tlf. 913 07 871

Tur 9 - 10

Yngvar Sulutvedt,

tlf. 466 30 716,

bedre kjent i Sandefjord

Navn: | Adresse:

Postnr: | Poststed: | Tlf: | Epost:

Sendes til: Sandefjord kommune, Postboks 2025, 3202 Sandefjord | e-post: postmottak@sandefjord.kommune.no

Frist: 1. oktober 2019

Sett inn klipp fra stifteklemmene her

TUR 1

Feenskogen

rundt

TUR 2

Plankestillingen,

Liadammen

TUR 3

Yxney

TUR 4

Røver’n

og

Matskapet

TUR 5

Nord-østre

Kodal

TUR 6

Geirastadir

- Vardås

TUR 7

Møyland

barnehage -

Signo -

Skør

TUR 8

Rennesik -

Holtehedde -

Åsvannskarvene -

Pålehølet

TUR 9

Store Dal -

Dalsåsen

TUR 10

Myre -

Gransetra -

Ragneflaug

KLIPP HER

Tur 6: Geirastadir - Vardås

Start (parker) ved innkjøring til Geirastadir (vis a vis Hvitsteinveien

501. Fra Pipenholtkrysset i Kodal nordover Hvitsteinveien

er det ca 5 km til parkering).

Turen starter på vei inn mot høyre, og følger deretter blåmerket

turistforeningsløype. Det går litt oppover før vi etter hvert kommer

til Vardalmyra hvor stien går mot høyre og ned gjennom Vardalen.

Etter noen hundre meter tar vi til høyre og bratt opp til toppen av

Vardås. Stifteklemme og god utsikt. Turen går deretter nordover

på sti nedover, før vi svinger mot venstre og videre nedover mot

Gjerstad. Før vi kommer til husene, svinger vi mot høyre, og ender

inn på turstien vi startet på. Denne følger vi tilbake til parkering.

Postkasse med gjestebok finner vi før vi er tilbake på stien.

Lengde: ca 5 km. Gangtid: 1,5 – 2 timer.

Tur 7: Møyland barnehage - Signo - Skør

Start (Parker) ved Møyland barnehage, Vestre Andebu vei 65.

(Ca. 500 meter vestover fra krysset i Andebu sentrum).

Blåmerket turløype følges forbi idrettsanlegg til Skjeggerød. G/S

vei følges nordover forbi Hoksrød og på gangvei til Sukke gård

på Signo. Flott våningshus. Sørvestover på Molandveien. Inn i

skogen på traktorvei og skiløype. Så på liten sti bratt opp til Gunnbjørns

plass på Skør. Fin utsikt over Andebu sentrum og mot

Tønsberg og Oslofjorden. Stifteklemme. På liten sti bratt ned til

skiløype som følges ned til parkering. Postkasse med gjestebok

rett før Møylandsletta.

Lengde: ca. 4 km. Gangtid: ca. 1,5 timer.

Søndag 12. mai stiller Andebu helselag med enkle

forfriskninger fra kl. 10.00.

Tur 8: Rennesik - Holtehedde - Åsvannskarvene -

Pålehølet

Start (Parker) ved infotavle Rennesik før Heiaveien 640. (Fra sør,

Kodalveien, følg Hvitsteinveien og Heiaveien ca. 3 km nordover

fra Heia til Rennesik. Fra Høyjord og Andebu følg Dalsroaveien

til Bølevannet, så ca. 3 km sørover på Heiaveien til Rennesik).

Gjennom gårdstun i Rennesik på blåmerket skogsbilveg ca 2 km

nordvestover. På sti sørover opp til toppen av Holtehedde. Flott

utsikt til det meste av Sandefjord kommune. Stifteklemme. Fortsett

sørover Åsvannskarvene på blåmerket sti. På skogsbilvei

østover og ned til Pålehølet. På Heiaveien nordover forbi Rennesikdemningen,

postkasse med gjestebok, til parkering.

Lengde: ca. 7,5 km. Gangtid: ca. 2,5 timer.

Tur 9: Store Dal - Dalsåsen

Start (Parker) ved Store Dal Dalsroaveien 295. Et stort hvitt, eldre

framhus rett ved veien. (Fra Andebu sentrum følger vi Vestre Andebu

vei, FV 307, til Nes. Fra nord følger vi Nesveien, FV 306, fra

Heimdal/Sukke til Nes. Fra Nes kjører vi 2,9 km på FV 306 mot

Hvarnes til Store Dal).

Vi følger kulturstien, merket med gule skilt, i tillegg våre gule

band, nord og vest til veien til Vesle Dal. Vi går gjennom grenda

Vesle Dal og videre på traktorvei og sti opp på Dalsåsen.

Stifteklemme, rasteplass og utsikt, i hvert fall før lauvet kommer!

Litt bratt ned fra Dalsåsen til traktorvei mot sørøst ned mot gården

Plassen, og videre mot vest på den gamle Kirkeveien. Der vi tar

av på sti til Store Dal, er Postkasse med gjestebok.

Lengde: Vel 5 km. Gangtid: 1,5 til 2 timer.

Tur 10: Myre - Gransetra - Ragneflaug

Start (parker) ved parkeringsplass sørover på skogsbilvei mellom

Hålandveien 9 og 11. (Fra Gravdal i Andebu kjører vi Høyjordveien,

FV 312, 6,4 km nordover til Hålandveien på høyre hånd. Fra

nord er Hålandveien på venstre hånd ca 0,6km sør for Heimdal/

Sukke. Følg Hålandveien 0,9km, og ta skogsbilvei til høyre. Følg

denne 450m til parkeringsplass og start).

Gå traktorveien oppover mot Bångunrødåsen, og sti videre til Seterveien

som vi følger til Gransetra, nesten 3km. Vi går sørover

på østsida av Gransetra og følger sti/traktorvei nesten 2 km til

Almedalsveien. Denne følges et kort stykke sørover, før vi går

opp på åsen mot vest, og sti ut til Ragneflaug, 5,1km fra start.

Stifteklemme, utsikt, rasteplass! Fra Ragneflaug samme sti

250m tilbake til traktorvei. Vi følger traktorvei/sti tilbake til Gran.

Postkasse med gjestebok ved stor gravhaug. Vi følger den faste,

blåmerkede løypa tilbake til start.

Lengde: Ca 7,5 km. Gangtid: 2 til 2,5 timer.

Vi takker grunneiere for

velvilje og mulighet

til å merke årets ruter.

En stor takk også til

alle frivillige

som ved sin innsats

legger til rette for nye og gode

opplevelser og turer.

9

8

7

6 5

4

3

2

1

10

Andebu

Stokke

Sandefjord

Sandefjord kommune

Allemannsretten

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka

i Norge. Allemannsretten er et gratis

fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir

deg rett til å bruke utmarka til både turgåing

og bærsanking. Ferdselen og oppholdet må

skje på en slik måte at du ikke er til ulempe

for grunneieren og andre som er ute for å

nyte natur og friluftsliv.

www.miljostatus.no//allemannsretten/

Bålbrenning

Det er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten

av skogsmark i tiden 15. april til 15.

september.

Båndtvang

Av hensyn til dyr og fugler er det båndtvang

fra og med 1. april til og med 20. august.

www.sandefjord.kommune.no/bandtvang

Kulturminner

Vi har mange spor etter tidligere tider i kommunen

vår. Du finner mye informasjon via

www.kulturminnesok.no

Andre turer?

Sjekk informasjon via

www.sandefjord.kommune.no/tur

De grønne turene er støttet av:

Kart: Sandefjord kommune Inese Linuza

Konkurranse!

Ta et bilde fra turen din og

delmed andre på instagram

med #gronntur2019

Da kan du også vinne

en fullt utstyrt tursekk.

Papperhavn til Kuvauen

TURFORSLAG

PAPPERHAVN TIL KUVAUEN OG TILBAKE

- et område med flust av kulturminner og fantastisk natur

Vi starter fotturen til Kuvauen i idylliske Papperhavn som er en herlig sjarmerende liten havn på nordvessiden av Vesterøy. 

Til Papperhavn kan du kjøre bil helt frem til bryggen. Det er noen få parkeringsplasser her, men det er sjeldent fullt. Før turen starter så anbefaler vi å traske rolig rundt i denne pittoreske fiskehavnen. Selv om ytterst få livnærer seg på fisket i dagens Papperhavn, så lever stemningen fortsatt av kystkultur i denne autentiske fiskehavnen. Her er det bare å nyte synet av fiske- og fangstredskaper, sjøboder, båter i alle sjangre, og ikke minst den fantastiske skjærgården.

Beskyttet innenfor Lyngholmen og Havneholmen ligger Papperhavn. Dette er en hyggelig fiskehavn på Vesterøy som er svært populær hos båtfolket. Havneområdet i Papperhavn er også svært populær blant fotografer. Nesten daglig er det noen som tar ens ærend til Papperhavn for å fotografere sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna - en av Hvalers mest kjente landemerker og motiver for fotografering.

Mai 2018 - båten klargjøres for årets sesong.

Papperhavn har en historie som går langt tilbake i tid. Hvor langt vet vi ikke sikkert, men med de naturlig gode havneforholdene her, er det grunn til å tro at Papperhavn har vært i bruk så lenge man har ferdes her med større fartøyer. Tidligere var det fiskemottak og sildesaIteri her.

Struten fyr langt der ute. Allikevel er Papperhavn en av få steder på Hvaler man har god sikt ut til dette fyret. Ofte blir fyret gjemt bak Søsterøyene når man ser i retning fyret fra andre steder på Hvaler. Struten fyr er avbemannet og har de siste årene fungert som overnattingsfyr. Vi anbefaler på det varmeste å bo et par døgn på fyret. Se mer info og booking på Oslofjorden friluftsråds nettsider ->

I de senere år har miljøet i Papperhavn blitt en blanding av gammelt og nytt, men en del gamle elementer finnes fortsatt, særlig er sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna karakteristisk. 

Denne sjøbua er ikke særlig gammel, visstnok oppført i 1927, men står på stabber, noe som er blitt et nokså sjeldent syn i våre dager.

I dag er det for det meste hytter i området pluss noen fastboende. Noe av det som gjør Papperhavn ekstra sjarmerende er den smale kanalen som snor seg fra bryggen i havnen og inn til Vauerkilen, omtrent 1 kilometer lenger øst.

Kanalen Grønnet

Det er ikke særlig med dybde i kanalen, så en tur på kanalen egener seg kun for små båter som joller og de minste motorbåtene.

Bildet ovenfor: Havneholmen nærmest, og i bakgrunn; holmen Lyngholmen med Lyngholmen fyr.

Lyngholmen og fyret

Den vesle fyrlykta på Lyngholmen er et meget godt eksempel på de tidlige ubemannede ledfyrene av tre. Den ble oppført i 1893, forsterket i 1939 og 1978, og er fortsatt i full drift. Opprinnelig var lykta oljefyrt og måtte tennes og slukkes hvert døgn, senere ble den automatisert og oljebrenneren byttet ut med elektrisk opplegg.

Hele holmen er et herlig friområde. Det er en liten bukt på nordsiden som egner seg for ilandstigning fra småbåter, samt et toalett som skjøttes av kommunen. Havneholmen som ligger nærmest Papperhavn av de to holmene, er også et et yndet utfartssted for båtfolket og bading.

På grunn av økende skipsfart opp gjennom 1800-tallet ble det nødvendig med bedre merking. Rundt Hvaler-øyene var det et stort antall grunner og skjær som var vanskelige å unngå, ikke bare hvis man var ukjent i farvannet, men også for Hvalers innbyggere. Denne lille fyrlykta av tre er et godt eksempel på de mange mindre lyktene somom har smykket vår kyst og ledet oss på rett vei i leia i over hundre år. En av de viktigste lyktene på Hvaler.

Søndagsturen Papperhavn - Kuvauen

Fotturen vi skal ut på passer utmerket for hele familien. Selv om turen ikke er krevende fysisk vil det være kronglete med sykkel på deler av turen. Fra havnen i Papperhavn følger vi hovedveien omtrent 200 meter tilbake og tar første vei opptil høyre. Veien stiger inn i skogen og etter kort tid kommer vi ut av skogen og landskapet flater ut. Her er det ikke løypenett servert på sølvfat med stolper og skilt, men det er såpass fri sikt og så lenge du har retning sydover vil du ikke kunne gå deg vill.

Første del av turen går igjennom typisk Hvaler-skog.

Beveger du deg mot vest blir det mer krevende terreng med klover og noen bratte klipper. Går du østover kommer du inn i søkk av litt skog, og mer vegetasjon. Vi anbefaler å gå sydover i det åpne landskapet. Du behøver ikke å nødvendigvis følge i et tråkk for å finne frem, ja det er faktisk enklere å ikke lete etter et tråkk/sti.

Unik skjærgårdsnatur

Det er lett å bevege seg på platået her som for det meste består av partier med steinflater og lyng. Det er fantastisk utsikt i alle himmelretninger, Oslofjorden til høyre og rett ut, og etter hvert ser du på venstre side (i øst) det vernede sjøbumiljøet Kuvauen, som er er målet for turen. Du kan nå begynne å skråne mot Kuvauen eller fortsette en liten avstikker til enden hvor du møter på de to vikene Stolen og Hverven. 

Hverven

Midt i viken Stolen på 6 meters dyp finnes en undersjøisk kulturskatt. Fregatten "Lossen", forliste her inne i en forferdelig orkan selveste julaften 1717. Besetningen på 103 mann og seks svenske krigsfanger forsøkte å berge seg i land, men bare halvparten klarte det. De kom seg opp på fjellsiden fra skipet eller opp på svabergene omkring. 50 nordmenn og dansker og fem svensker omkom. De overlevende kom seg fram til Papperhavn der de fikk husly og hjelp. De døde ble ikke ført til kirkegård, men ble begravet i en myr rett innenfor Stolen.

Illustrasjonsbilde: Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717.

I ettertid har det gått et sagn på Vesterøy om at et russisk skipsmannskap var gravlagt her. Muligens ønsket folk på stedet å dekke over at det var landsmenn som hviler der. Selve gravene er ikke lokalisert. Vraket ble funnet i 1963 og gravet ut av marinarkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum i 1967-68. Utgravningen av «Lossen» innledet norsk marinarkeologi, og for første gang var en vitenskapelig undervannsutgravning organisert av folk med høy kompetanse og gjennomført med suksess. Erfaringene fra utgravningen av «Lossen» skulle bli av enorm betydning for marinarkeologi som egen vitenskapelig disiplin i Norge.

I 2012 åpnet Norges første undervannssti for dykkere og snorklere på vestgrensen til Ytre Hvaler nasjonalpark. «Lossen» ligger på seks meters dyp, og selve stien innebærer ingen inngrep på sjøbunnen siden skiltene er laget av steinplater som ligger på sjøbunnen. Prosjektet Nordic Blue Parks tilrettelegger kulturminner under vann i Norden ved hjelp av skilting.

Målet med disse stiene er å øke bevisstheten omkring miljø og kulturminnevern, og samtidig gi publikum gode kultur- og naturopplevelser under vann. «Lossen» er et av kulturminnene Norsk Maritimt Museum har valgt å skilte i Norge, slik at dykkere kan lese om vern av kulturminner under vann og historien om skipet, samt gi informasjon om planter og dyreliv i sjøen. Mellom skiltene går det en line som er festet til granittblokkene, slik at dykkere og snorklere lett blir guidet fra skilt til skilt. Stien består av i alt fem skilt med følgende temaer: skipets konstruksjon, skipets bevæpning, kulturminnevernloven, flora og fauna.

Bildet ovenfor: det fredede sjøbumiljøet i Kuvauen skimtes der nede

Kuvauen nærmer seg

Vi starter nedstigningen til Kuvauen. Om det i det hele tatt er et sted på denne turen man finner litt utfordringer med å finne frem, så er det akkurat i dette området hvor lave og krokete trær sammen med steinkløfter dominerer landskapet. Men så lenge du holder retning mot Kuvauen, så finner du fram til riktig nedstigningsløype til slutt, bruk sunn fornuft.

Det første som møter oss da vi kom ned til Kuvauen er den fine og familievennlige sandstranden som ligger innerst i viken her. Det er jo ikke for ingen ting at Kuvauen regnes som absolutt blant de fineste friluftslivsområdene langs Oslofjorden. Her kan du ha en helt fortreffelig sommerdag med bading, piknik og rekreasjon. Og vil du bli natten over, så vær så god! Her telter du helt gratis på fine tilrettelagte teltplasser. Stedet har også sittebenkbord og utedo. Fra stranden er det bare knappe 10-minutters gange til parkeringsplassen for Kuvauen.

Fakta Kuvauen

Før vi starter siste etappe tilbake til Papperhavn tar vi en tur innom det herlige sjøbumiljøet her. Det er bare  å beundre hvor intakte og velholdte sjøbodene er. Her litt enkel kuriosa om Kuvauen:

Den eldste bua ble bygget så tidlig som i 1871 og den siste på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen, de mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs. Kuvauen er en smal kile på øya Vesterøy på Hvaler. Her finner du flere små sandstrender godt beskyttet mot vinden. Innerst på østsiden av kilen har Riksantikvaren fredet det idylliske sjøbumiljøet med båtfester og brygger.  Den siste bua ble bygget på midten av 1930-tallet.  Kuvauen var havn for både fiskere og loser. 
De største båtene lå fortøyd ute i kilen. De mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land.  Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

LES EGEN ARTIKKEL OM KUVAUEN

Siste etappe

For å komme tilbake til Papperhavn så kan man selvsagt gå samme tur tilbake, men vi velger å gå opp stien fra Kuvauen til stedets parkeringsplass. Fra parkeringsplassen følger vi bare bilveien til Papperhavn. De fleste bilførere som er vant med å ferdes på smale Hvaler-veier kjører fint og varsomt her, men det er ikke noe fortau langs veien her, så vær ekstra observant for trafikk mens du rusler langs veien. Turen fra parkeringsplassen og frem til Papperhavn tar omtrent 20 minutter i rolig gange.

Turens lengde og varighet

Turen som er beskrevet her er en opplevelsestur og ikke ment for å gjøre unna turen på raskest mulig tid. Turen er ca. 6 kilometer. I løpet av 2 - 3 timer så bør du ha fått med deg mange fine naturopplevelser, kystkultur og historie. Om du er sprek, så kan vi tenke oss at du får en fin løpetur unnagjort på omtrent 30 minutter. Et annet tips om du ønsker lenger lengde på turen er å fortsette turen sydover for Kuvauen og frem til badestranden i Guttormsvauen, fra badestranden kan du gå opp omtrent 20 minutter til bilveien og følge den til Papperhavn. Plusser du på med en tur til Guttormasvauen, så beregn 1 time ekstra. Når det gjelder transportmiddel til Papperhavn kan du jo også velge å sykle fra et sted på Hvaler, eller helt fra Fredrikstad, men da bør du sette igjen sykkel i Papperhavn da en liten del av turen ikke er egnet for sykkel. Det går også buss noen få avganger daglig fra Fredrikstad til Papperhavn - sjekk rutetidene her:

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

Map

Satellite

1 km

KILDER

Litteraturliste og kilder

NRK

Kyststien Moutmarka rundt

Moutmarka ligger i Færder Nasjonalpark, og er den landfaste delen av nasjonalparken. Øvrig areale er øyer i Skjærgården. Moutmarka har et særpreget landskap og et flott turnett. Kyststien har fått en remerking, og de gamle sti-navnene har kommet på plass. Rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Det er også merket til Mostranda camping i nord, men en fantastisk sandstrand, og til Skåetangen i sør. Skåetangen er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Det er også tilrettelagt med en bålplass langs Strandstien, og flere toaletter i området. Nattergalen høres fra midten av mai. Deler av den indre turen er delvis fuktig, og kavlelagt. Området er godt egnet til turer hele året.

Turen egner seg ikke for barnevogn.

Tekst hentet fra ut.no

FOTTUR RUNDT LANGEVANN I RE

Peter Fiskerstrand

3 turforslag 

Langevann i Re kalles også Langvannet på noen kart. En fin tur på skogsveier og stier. Det første man kommer til er badeplassen med benker, toalett, grillplass, stupetårn og badebrygge. Deretter fulgte vi veien videre gjennom skogen til et kryss som heter Hytteveiskille. Her tok vi til høyre bortover grusveien, som vi fulgte i ca. 1 km. Nytt skiltet kryss som heter Stangevann. Her gikk vi i retning Gransetra før vi i neste kryss tok av mot Langvannet Badeplass. Her gikk stien forbi endel hytter.

Ved Stangevann lå det tømmerstokker på tvers av stien i myra. De kalles Rullebruene, og er såkalte kavlebruer som er et fredet kulturminne.

Mellom Hytteveiskille og Stangevann er det mulig å ta omveien om Nordre Brattåsen. På toppen er en bålplass. Utsikten derfra hindres av endel trær.

Om vinteren er det mulig å gå rundt Langevann på ski

Type: Fottur

Lengde: Ca. 3,6 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km3,0 km3,5 km0100200139 moh.

NYTTIGE LENKER

Om Kavlebruer

ADKOMST

Fra Ramnes i sør eller Kjønnerød i nord kjører man 4 km inn på Tinghaugveien. Der er det skiltet til Langevann. Etter 400 meter kommer man til parkeringsplassen. Ikke kjør forbi bommene.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Ikke mulig å ta buss hit.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 11.11.2017

Fottur rundt Langevann i Re av Peter Fiskerstrand. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

Tur langs Årungen og Syverudbekken

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  6,1 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Derfra går stien langs Årungen til rostadion. Ved rostadion starter Syverud Kultur og Natursti. Stien er anlagt og vedlikeholdes av Ås rotaryklubb. Rundturen er ca. 2 km og en finner mange informasjonsskilt med informasjon om planter, geologiske forhold og tidligere virksomhet.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Med bil kan man kjøre helt fram til sørenden av Årungen til en parkeringsplass for ca 5-6 biler. Syverud natur og kultursti starter ved Ås rostadion der det er rikelig med parkeringsplasser

Adkomst med offentlig transport

Tekst hentet fra ut.no

.

Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,4 km

  5 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh100 moh200 moh8.2 km156 moh.

Her kan du følge Oldtidsveien og Kongeveien i en fin rundtur med mange natur- og kulturopplevelser. På Oslosiden finnes en bålplass du kan bruke hele året. Turen er DNT merket og skiltet som rundtur "Til fots i Oppegård".

Turen starter ved parkeringsplasen til Sofiemyr stadion. Ta fotgjengerovergangen over Kongeveien og følg Fløysbonnveien til du kommer til Hurlumheihuset. I enden av bygningen finner du startskiltet til Oldtidsveien. Snart kommer du til Kongebordet som består av 2 store steinheller som ble beskrevet alt i 1594. Det sies at Karl den 12. rastet på denne plassen og derav navnene Kongebordet og Hellerasten. Fortsett nordover og oppover Grønliåsen. Høyt oppe passerer du bolter etter branntårnet som tilhørte Ljansbruket. Snart kommer du opp på ryggen på Grønliåsen (228 moh) hvor det er muligheter til å nyte utsikt og medbragt niste. Langs åsen passerer du gravrøyser fra jernalderen (500-1000 eKr.f).

I skråningen nedover finner du en bålplass til høyre der det er tillatt å grille hele året. Bålplassen vedlikeholdes av Grønliåsens venner. Du passerer enda en gravrøys og krysser lysløypa før du kommer til en gruslagt vei/lysløype. Så tar du til venstre og kommer til et veikryss med informasjontavle og følger lysløypa videre sydover til Prinsdal idrettspark. Forbi Prinsdalshallen tar du til høyre og kommer til Den Fredrikhaldske Kongevei. Ta til venstre og følg denne til Tårnåsen senter. Før du kommer ut i Valhallaveien, tar du en liten grusvei til venstre og følger denne forbi barnehage og Tårnåsen skole før du igjen kommer ut på Kongeveien. Følg Kongeveien forbi blokkene på Ødegården, Sofiemyr idretspark og til startsstedet. Mellom Oldtidsveien og Kongeveien er flere av smååstiene merket, så det er enkelt å avkorte turen dersom du ønsker det.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Parkering ved Sofiemyr idrettspark

Adkomst med offentlig transport

Buss 81A, (!B, (#, Stoppested Stadion

Tekst hentet fra ut.no

Svartskog på langs

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,2 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - okt

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh50 moh100 moh6.6 km18 moh.

Langs Bunnefjorden på Svartskog er det flotte turmuligheter med fjord og skog på en gang, hvor du har utsikt både mot Nesoddlandet, Oslofjorden og utover Bunnefjorden.

Turveien:
Følg sti nordover fra Vestenga idrettsplass, ta til høyre etter ca. 300 meter og følg stien til Torbjørnrud. Ta til høyre gjennom tunet og følg veien ca. 150 meter til skilt som peker nordover mot Hvitebjørn. Dette stykket er umerket sti. Etter hvert kommer du inn på den gamle oldtidsveien. Følg denne nordover gjennom tunet på Hvitebjørn gård, som er en gammel middelaldergård. Nå er du igjen på merket sti. Rundt Kruttmølleåsen går stien sammen med en natur- og kultursti. Her er det også rester etter bosetning fra bronsealderen eller tidligere. På toppen av Kruttmølleåsen er det flott utsikt innover fjorden mot Oslo. Der stien vender sørover kan du ta en avstikker ned til Bestemorstranda. Den blåmerkede stien fortsetter rundt Kruttmølleåsen og deretter ned til Ingierstrandveien, som følges noen hundre meter bort til parkeringsplassen ved Ingierstrand bad. Fra parkeringsplassen går stien oppover en dal og kommer opp til høyspentlinjen. Stien herfra kalles Linjestien fordi den følger høyspenttraséen sørover. Følg skilt til Vestenga idrettsplass.

Alternative startsteder: Ingierstrand bad eller Bestemorstranda.

Turkart på papir: Oslo Østmark 1:50 000

Koordinater: 
Vestenga idrettsplass Ø 0597981 N 6628796
Kruttmølleåsen Ø 0598968 N 6633014

Tips:
Litt nord for Vestenga idrettsplass finner du en fin bålplass og en flott gapahuk, laget av Svartskog IF. Her kan du ta en hvil og nyte utsikten. Etter turen anbefales det å ta et bad på Ingierstrand.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

• Kollektivtransport: Skolebuss i ukedagene.
• Bil: Parkering på Vestenga idrettsplass.

Tekst hentet fra ut.no

Linnebråte - Furukollen - Målen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  5,2 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km0 moh50 moh100 moh150 moh1.4 km139 moh.

Du starter fra parkeringsplassen på Linnebråte og går sydvestover langs fylkesvei 157. Etter noen meter tar du av inn i skogen og følger skiltingen mot Furukollen. Du går i vekslende gran- og furuskog. Terrenget er bratt og kronglete. Opp mot toppen åpner skogen seg og blir lys med store furutrær. Dette er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 meter. Her står også Frogns siste branntårn, bygget i 1937. Utsikten fra branntårnet er formidabel. Vi kan imidlertid ikke anbefale å entre tårnet. Det står i forfall. Branntårnet var bemannet gjennom sommeren frem til midt på 1950-tallet. Området er rikt på bær, vilt og fugleliv. Ofte kan du se musvåken sirkle rundt kollen. Nå setter du kurs husmannsplassen Måren. Navnet er feilaktig. Det opprinnelige navnet er Målen. Omskrivningen skyldes antagelig gammel Frogndialekt «Mårn», oppfattet som Måren. Du går sydover i lys og åpen furuskog og rikt blåbærterreng til roten av Furukollen. Her tar du av nordover i gammel granskog og følger skiltingen mot Måren. På denne husmannsplassen vokste Leif Gulbjørnrud opp og her bodde han frem til 1946. Plassen var i bruk til 1960. Nå er bare grunnmuren tilbake. Utmarka brukes i dag som havnehage for et tyvetall islandshester. Det hele ser veldig idyllisk ut.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Digerud brygge - Brevik brygge (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  12,2 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

12 km kulturhistorisk tur som tar deg gjennom et vekslende landskap tvers over Frogn. Fra fjorden via isdammer, torvmyrer, husmannsplasser, radarstasjon, branntårn, torvhytter og Mindas kafe. Turen kan tas i et eller deles opp i flere småturer. På turen finner du muligheter for sopp, multer, tranebær, blåbær, bringebær. Du kan oppleve å se fiskeørn, havårn, musevåk, tiur, orrfugl med mer. Frognmarkas Venner arrangerer en guidet tur her i april/mai hvert år. Turen kalles Fra kyst til kyst og det er maks 60 deltakere. Den er påmelding til turen via www.frognmarka.no

Stien er merket og skiltet med untak fra Østskogen ved Digerud til rett nordøst på Agnormåsan. Vi jobber med å få på plass grunneieravtaler for den gjenværende gjenværende stien. Det er tydelig sti der det ikke er merket, men noen kryssende stier som gjør det litt utfordrende å finne rett vei. På www.frognmarka.no finnes det et oppdatert kartutsnitt.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Du kan ta hele eller deler av turen. Parkeringsmuligheter på Brevik, Dal skole, Linnebråte parkering, Digerud grendestue og en plass eller to i nærheten av Digerud brygge.

Adkomst med offentlig transport

Sjekk ruter

Tekst hentet fra ut.no

Stubberudtjernet - Furukollen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  6,0 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km6 km0 moh50 moh100 moh150 moh5.8 km115 moh.

Middels vanskelig tur gjennom blandet barskog og noe kulturlandskap. Du starter turen fra Stubberudtjernet og går vestover mot Skyssrud. Ved stidelet Tremannsteinen tar du av nordover og ned mot Rørmyr. I 2012 reetablerte Frognmarkas Venner den 3,5 km lange stien/løypa som knytter Søndre og Nordre Frogn sammen. Vårt største prosjekt hittil, mer enn ett årsverk og en kvart million kroner ble investert her. Traséen går fra krysset nord for Holtfurua til Måren. Ved Rørmyr finnes det steinalderboplasser og gamle hustufter. Her går stien bratt nedover mot Rørmyr. Ned mot fylkesvei 82 passerer du flere steinalderboplasser. Steinalder: 4.000-1.800 år før Kristus. Arkeologene identifiserer boplassene ved å lete etter flintrester. Finner de flint, vet de at her har det sittet en steinaldermann og laget verktøy eller våpen. Flint finnes ikke naturlig i Norge. Den er importvare fra sydligere land. For 6.000 år siden gikk sjøkanten der fylkesvei 82 går i dag. Rørmyr lå da idéelt til for å hente opp ressurser fra havet og for å høste fra naturen rundt. Her var det bær, vilt, fugl, fisk, skjell og østers. Det er bare å tenke seg at for tre tusen år siden ruslet det villsvin rundt i eikeskoger her. Havsjødalsbekken, som er gytebekk for sjøørret, har ett av sine utspring fra dalføret ned til Rørmyr. I 2015 har arkeologer undersøkt området i forbindelse med en utvidelse av fylkesvei 82. Dette har resultert i en mengde steinalderfunn. Funnene er beskrevet som noen av de viktigste i Norges historie. Fra Rørmyr går stien bratt opp til Tassebråteveien. Videre opp mot Furukollen passerer du fangstgroper og kulturlandskap. I granskog følger du stien syd og vest for det idylliske, lille småbruket Tassebråten. Området er rikt på elg som bruker begge sider av dalføret som natteleie. Vinterstid kan en ofte se spor etter gaupe som har krysset skiløypa her. De siste 500 m opp mot toppen går du i åpen furuskog med flere utsiktspunkter. På kollen finner du tyttebær og blåbær i mengder. Furukollen er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 m. Her står kommunens siste branntårn i forfall, men utsikten er fantastisk. Stigningen fra Rørmyr og hit opp har knekt mange gode løpere i løpsgruppa under turmarsjen “Frogn på langs”

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Stubberudtjernet parkering eller Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Bonn - Brevik (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  7,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2.5 km5 km0 moh25 moh50 moh75 moh100 moh3.1 km82 moh.

Video: Bonn - Brefvik med kommentarer https://www.youtube.com/embed/5t7nd-Eci0s?rel=0&autoplay=1

Turen tar to timer og starter innerst i Bunnefjorden. Her renner det ut to ørretførende bekker. Det er Årungselva og den andre skifter navn flere ganger på sin ferd mot fjorden. Ut fra Oppegårdstjernet heter den Bjarka, mens på Rommerudsletta skifter den navn til Rommerudbekken og ender opp med navnet Bonnebekken. Sjøørreten som gyter i disse bekkene, ble forvaltet under Mien og Froen gårds fiskerett. Fra parkeringsplassen går du stien nordover gjennom stor og luftig løvskog og kommer til noen jorder som tilhørte gården Mien. Gården fikk navn etter en liten bekk som renner rett nord for disse jordene. Navnet kommer fra gammelnorsk migandi som betyr å mige eller pisse. Fram til 1532 lå gården under Hovedøya kloster, men ble gitt til Froen gård under reformasjonen. Rett nord for jordene lå det ishus. Husmannsplassen England hørte til under Mien. Den ligger ved fjorden én km lenger nord. Du følger stien videre nordover og passerer en isdam. Ved vanndelet er det skiltet inn til Siristolen, en stor stein, hvor huldra og de underjordiske holder hus. Nå går stien bratt nedover forbi jordene Enga og Nedre Enga mot Knardal. I veidelet kan du ta av østover ned til fjorden ved Knardal, og ta kyststien nordover til Brevik. Rett frem passerer du Fjøset, hvor det er matservering og guidede turer etter avtale. Turen heter Kutråkket. Rett nord for Fjøset ligger myra, hvor en tysk Messerschmitt styrtet i 1940, myra er en gravplass. En av flyets propeller finnes på tunet på Knardal gård. Veien svinger og går sydvestover, men du kan også følge traséen til Skaubygdaløpet nordover til Brevik. Du du følger veien og stien sydvestover, neste stopp blir Bølerhuken. Her er det bålplass og karttavle. Videre går turen nordover i blandingsskog og et flott blåbærterreng. Du går på vestsiden av Knardalsåsen og i løypetraséen til Skaubygdaløpet. 100 m øst for 5 km-skiltet til Skaubygdaløpet ligger en liten, åpen feltspatgruve. Feltspat brukes i porselen, og den reneste sorten kalles tannspatt. Den brukes i kunstige tenner. Videre går turen over Dalsbanen, hvor Skaubygda IL regjerer. Stien går herfra bratt ned til Brevik brygge, hvor det er en fin badestrand. Tidvis holder kafé Tara, rett ovenfor poststativene, åpent og serverer forfriskninger

Tekst hentet fra ut.no

Jacobineruta del 1, Historisk Vandrerute i Drøbak by

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 km0 moh2.5 moh5 moh7.5 moh0.6 km3 moh.

BYdelen av Jacobineruta er den delen av ruta som går gjennom sentrum langs sjøen. Start ved den flotte statuen og les litt om hennes historie. Deretter vandrer du forbi den gamle Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien hvor du kan gå opp og titte på den vesle stuen hun bodde i med sine åtte barn.

Herfra går du tilbake og vandrer videre på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ser du signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her Badeparken begynner og her kan du vandre på en flott turvei med utsikt over Drøbaksundet der Jacobine hadde sin arbeidsplass. Hun reiste ofte over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Gjennom badeparken går du forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 19-hundretallet.

Vandre videre over sandstranda i enden av badeparken, Parrstranda og deretter langs gatene og ut til Sundbrygga. Legg merke til husene med «kinavipp» på oversiden av stranda – de er spesielle for Drøbak og stammer fra den internasjonale påvirkningen byen har hatt som havneby. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land.

Sundbrygga er bYbitens stoppested, men ta gjerne ferga videre til Oscarsborg, Håøya eller Bergholmen herfra og følg del 2 og del 3 av Jacobineruta. Del 4 går på Hurumlandet, Sandspollen og har du egen båt er dette et flott båtutfartssted med mange turmuligheter.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Det går ferge og buss fra Oslo sentrum helt til Drøbak sentrum. Kommer du med egen bil er det flere store parkeringsplasser i nærheten av byen. Det finnes en tilknyttet Oscarsborg helt i nord av Jacobineruta og en mindre rett ved Tollboden og Jacobinestatuen.

Tekst hentet fra ut.no

Rusletur i Rygges kulturlandskap, Evje - Vardåsen - Botnertjernet

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,7 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Denne turen går til Rygges høyeste punkt; Vardåsen, ca 89 moh og rundt hele Vardåsen.

Vår tur starter på parkeringsplassen til Evje golf. Ved innkjørselen til p-plassen og med ansiktet vendt mot Larkollveien, tar vi til høyre ved skilt merket Blomsterstien, inn langs golfbanen og følger den et lite stykke. Vi tar til høyre ved postkassestativet og p-plassen ved ”Nyjordet”, svakt oppover mot skogen. Her er det et skilt som viser vei til tårnet på Vardåsen. Før vi begynner på det noe bratte og steinete partiet oppover, har vi gått på den gamle Larkollveien et lite stykke. I det ellers så flate landskapet er åsen synlig på lang avstand. Skogen på Vardåsen er nesten uberørt av nyere tids skogdrift og de eldste furuene er fra ca. 1850. Det er et rikt fugleliv i området og de fleste fugleartene som har tilhold er typiske barskogsfugler. Vardåsen, med sine 89 m.o.h, er høyeste punkt i Rygge. Utsiktstårnet er 12m. Her må vi opp å se. Utsikten fra tårnet er fantastisk. Ved tårnet er det to skilt; ett som forteller om tårnet og ett som forteller om Vardåsen naturreservat. Her er det mye å se og litt å lese, og derfor fint å ta en pause.

Tilbake på stien, følger vi denne videre sørover inn i skogen. Sør på toppen ligger det en gravrøys fra bronsealderen. I tråd med skikken på den tiden ble gravrøysene lagt på et godt synlig sted med vidt utsyn utover landskapet og havet (før trærne kom). På sørsiden av åsen ligger Botnertjernet som er en del av naturreservatet. Tjernet er kunstig oppdemmet og ble i sin tid brukt til produksjon av is. På 1800-tallet var eksport av is til bl.annet England en viktig næringsvei. Om våren kan vi se gjess, ender og to svaner som hekker her. Vi følger tjernet mot sørenden. Det er flere rasteplasser nede langs vannet. Botnertjernet er fullt av vannliljer og nøkkeroser.

I enden av vannet følger vi en bredere sti til høyre inn i skogen og nedover mot Evjesund. Vi ser Botner Gård oppe til venstre. Vi følger venstre sti og går langs åkerkanten videre. Herfra følger vi stien merket Kyststi opp i skogen, og går på nedsiden av åsen mot enden av golfbanen og Evjesund. I Evjesund følger vi grusveien/Kyststien inn i skogen til Kajalunden, den fredede bøkeskogen. Kajalunden er et naturreservat. Formålet med vernet er å bevare fylkets største bestand av blåbær-bøkeskog (smyle-bøkeskog) og annen edelløvskog, samt et tilgrensende areal hvor forekomsten av bøk er økende, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv.

Inne i Kajalunden er det etter hvert flere stier å følge. Det er satt opp flere oppslagstavler der inne som forteller om skogen og om kulturminnene. Vel verdt å lese.

Vi er nå rett i nærheten av parkeringsplassen ved Evje golf, og det går flere stier tilbake dit hvor turen startet. Runden du nå har vært med på, er en tur i Rygges flotteste kulturlandskap!

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Egen bil, Parkering v/ Børsebakke

Adkomst med offentlig transport

Buss rute 403 Moss-Larkollen - stoppested Evje

Tekst hentet fra ut.no