Øyloffing i sydvest

Senk skuldrene på Helgeroafergene

Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

Se rutetider

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.

Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.

Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.

Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.

Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.

Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.

– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.

Tusenvis av timer i båt

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen

Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:

– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.

– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.

Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.

– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.

Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.

Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.

Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!

Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.

Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.

– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.

For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.

Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.

Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.

Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.

Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.

Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:

– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.

Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest

Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.

De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.

De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.

Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.

Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.

Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.

God tur!

Tekst hentet fra ut.no

Yxney rundt

YXNEY RUNDT
Opplev magisk natur på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Om våren og spesielt i mai bør du skynde deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat da.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.

HELENE ERIKSEN

Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet.

En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

God tur!

Sandstranden Engebukta

LØYPEPROFIL

Yxney rundt

Kjør/sykle på hovedveien så langt ut du kommer på Østerøya. Til slutt får du en parkeringsplass på høyreside, her parkerer du bilen og stien starter i enden av parkeringsplassen. Spill av video, så ser du hvor stien går.

Tekst hentet fra ut.no

Øyhoppingstur til Veierland

På denne side scroller du nedover for å lese om Veierland

ØYLOFFING I

NØTTERØY-

SKJÆRGÅRDEN

Velkommen

til Veierland

Sykkel- og turparadis

Øyloffing vest for Nøtterøy og Tjøme

Et must av en øyhoppingsdestinasjon er den spennende og bilfrie øya Veierland, hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Fergen «MF Jutøya» frakter daglig passasjerer og gods mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy og Engø i Sandefjord. Fergeturen fra fastlandet tar bare noen få minutter.

Selv om du ikke har tid til å gå i land kan en tur med denne koselige fergen være en flott tur i seg selv, også for barna. Fra soldekket får du sett den flotte skjær­gården til Nøtterøys vestside og det frodige landskapet til Stokke og Sandefjords østside. Veierland kan blant annet friste med en 17 km lang strandlinje, inkludert flere fine barnevennlige badeplasser hvor man kan ta seg et velfortjent forfriskende bad. Denne øya er utmerket for friluftsliv, rusle- og sykkelturer i naturskjønne omgivelser.

Veierland er en typisk hytteøy og er den øy i Norge med det nest største antall hytter på øyer uten bilveiforbindelse. Øya er såpass stor at man støter sjelden på hindringer i naturen i form av gjerder eller private eiendommer - det er nok plass til alle.

Sykkeløy

Ja, Veierland er som sagt den perfekte øya å se fra sykkelsetet, så her kan vi trygt anbefale å ta med sykkel hvis du har mulighet til det. Øya har et stort nettverk av brede grusveier og smale skogs­stier. Og et stort pluss er at det er få bratte bakker på øya, og dermed er alle generasjoner og trente/utrente sikret en fin sykkeltur.

Lån gratis sykkel

Det er ikke alltid man har planlagt å ta med seg sykkel. Og har du ikke vært på Veierland tidligere vil du raskt oppleve at dette er en stor øy med distanser som tar rikelig med tid å spasere, og for mange turgåere er nettopp dette formålet med turen - suge inn inntrykk underveis og nyte stundene i naturen.

Når det er sagt så kan du jo få like mange fine naturopplevelser med en sykkeltur på øya og du har selvsagt stor valgfrihet med hvor du vil være rask i transport og hvor du vil gå av sykkelen for å ta en rast.Vi vil derfor anbefale at du tar med sykkel, du rekker over så mye mer. Har du ikke sykkel, eller kommer langveis fra og synes det blir tungvint frakte sykkelen, så skal du vite det at det er satt ut et sett med flotte sykler på begge fergeanløp, klare til fri bruk.Konseptet heter "De grønne syklene".

Det er enkle regler å forholde seg til:

1. Lån beregnes til maks 8 timer. 2. Sett sykkelen tilbake i de grønne stativene. 3. For at flest mulig skal kunne ha glede av syklene ber vi om at reglene følges.

Dette er noe av det beste tilbudet vi har sett i et tur- og ferieområde noen gang. Kudos til Initiativtager og ansvarlig for prosjektet: Verierland Veierland Hvalfanger- og seilskuteforening

Spisesteder

Alle vil til Villa Veierland

Det er noe sjarmerende med kreative sjeler som engasjert bestemmer seg for å starte noe "eget", ja fast bestemt på at dette skal vi klare basert på sine gode egenskaper innenfor ett eller flere felt. De kaster seg ut i business med egne ressurser og kunnskap som drivkraft og ballast.

Legger vi til et avslappet og dempet konsept hvor man ikke overselger, men lar autensitet og ujålete atmosfære regjere sjappa, så tror jeg at vi nærmer oss livsverket til Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Villa Veierland åpent til sin første sesong i fjor sommer etter flere års arbeid med å skape denne flotte møteplassen, kaffebar, uteservering, landhandel, og kulturscene. Villa Veierland holder til bygningen som tidligere huset dagligvarebutikken og kafeen "Praten".

Driverne av Villa Veierland har en forkjærlighet for norskproduserte design- og håndverksprodukter, også matprodukter av den ekte hjemmelagede sorten. Via sitt butikkkonsept støtter de nye og etablerte håndverkere, og skapere, ved at de selger deres unike håndverksprodukter - både i nettbutikken og selvsagt på Villa Veierland.

En sikker vinner!

Herlig avslappet stemning i sval skygge.

I fjor sommer i første sesong til Villa Veierland var det så og si fullt trøkk daglig av hungrige og forventningsfulle gjester - i år med rekordvarme sommerdager fra mai til ut i august + gode rykter fra munn til munn, så kan sommer 2018 på villaen i det støvete veikrysset beskrives som en utrolig god sommer med besøkstall som gikk i skyene, og alt for god - ja, uten de to andre spisestedene på øya hadde det ikke vært mulig å behandle alle gjester.

Årsaken til suksessen til Villa Veierland tro jeg ligger i ordene selv de har lagt ut på sin Facebook-side:

Vi får ofte så varme tilbakemeldinger på at hagen vi har laget og plattingene vi har snekret er så fine og fargene vi har malt med og musikken vi spiller er så fin. Da blir vi hoppende glade!

Men den gleden vi føler når dere oppdager & liker noe i omgivelsene våre vi ikke har laget, er av en annen sort. Den er mer salig og dirrer mindre. Den starter dypere og varer lengre. Den tar oss med dit vi startet, til de langsomme verdiene vi følte preget livet på en øy og som inspirerte oss: øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre. For det handler ikke om oss, dette eventyret på en øy. Det handler også om dere, menneskene, havet, sauene, minnene, vinden, hakkespetten, lukten av skog og trærne

ANDREAS HARVIK / SANDY FARAZJOU

Alle bilder ovenfor om Villa Veierland er fotografert av Andreas Harvik og Sandy Farazjou - Villa Veierland.

Bildet ovenfor: Quiz-kveld på Dagros

Dagros

Dagros er et annet flott serveringssted på denne vakre øya. Her har det vært kontinuerlig drift i flere år. Stedet har alle rettigheter og serverer flere middagsretter, samt kaffe, kringle, brus og is.

Serveringsstedet samler mange av øyboere og hyttefolk til de ukentlige quiz-kveldene som er en populær syssel her i solens sommerferie. Dagros arrangerer julemarked i november og vi vil sterkt anbefale den fine stemningen som skapes her i førjulstiden.

Fersk bakst fra sommeren 2018

I sommer har det nok vært mange besøkende turister og øyas hyttefolk som har latt seg friste av duften av deilig bakst fra det nyåpnede Veierland Bakeri. Bakeriet ligger midt mellom Dagros og Villa Veierland.

Hell og lykke

Vi får krysse fingre for at alle tre spisesteder klarer seg i årene fremover, aldri har tilbudet av serveringssteder og kvaliteten på de, vært bedre enn akkurat nå. Det tror vi går greit med tanke på den lidenskap eiere av spisestedene har for sine konsepter, og hvilken stor innsats de legger for dagen - nettopp for at du skal kunne kose deg når du farter rundt på denne vakre øyperlen i Færders vestlige øyrike.

Du reiser ikke lenger sulten fra Veierland.

Golf og kirke

I den nordlige delen av øya ved idylliske Albykilen finner du en vakker 6-hulls golfbane. Det er både overraskende og artig å finne en flott golfbane midt i skjærgårdparadiset. Banen er ypperlig som trening til grønt kort. Alle er velkomne med følge av person som har gyldig grønt kort (se Veierland Golfklubb på nettsidene deres for ytterligere informasjon). Banen med 6 hull ble åpnet i 2005, mens Veierland Golfklubb ble stiftet i 2008.Klubben er medlem av både NGF og NIF, og de utsteder HCP kort med klubbmerke.

Det er bare 5-10 minutter å gå fra fergeleiet/bryggen på Vestgården til golfbanen.

På nordsiden av øya ligger også Veierland kirke, som ble pusset opp i 2009 etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen. Opptatt av øyas ve og vel tok han saken i egne hender da kirken så sliten og forfallen ut. Ved økonomisk hjelp fra egen lomme og andre hytteeiere, samt fastboende og Veierland Hytteeierforening, ble kirken pusset opp og malt. I dag står den pen og elegant til for besøkende og forbipasserende.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Kirken ble innviet 12. oktober 1905. Den het «Veierland kapel» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.

Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker. Kirken har en altertavle utformet av Maria Vigeland.

Veierland kirke

Idyll på øyas østside. Tennvik og Nøtterøys sydøstlige tupp skimtes bak i .bildet.

Nydelige hager og romantiske hus

Kuriosa Veierland

Veierland er ei øy som ligger i Færder kommune i Vestfold. Fram til 1. januar 1965 tilhørte øya Stokke kommune. Veierland ble overført til Nøtterøy kommune etter de fastboendes eget ønske. Det er en fastboende befolkning på ca. 150 mennesker, fordelt på ca. 60 helårsboliger. Det er ca. 450 ferieboliger og hytter på øya. Pr. 1. januar 2012 var det registrert 158 fastboende på øya. (Kilde SSB)

Øyas areal er 4,16 kvadratkilometer. Øya ligger ved Tønsbergfjorden, midt mellom Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Sandefjord. Øya har ferjeforbindelse med Tenvik på Nøtterøy og Engø ved Sandefjord. Veierland skole ble lagt ned i 2013. Kirken er fra 1905. Øya har en aktiv velforening, med eget Velhus fra 1956.

Øya fikk boplikt i 1998. I 2006 bestemte det politiske flertallet at det skulle gjennomføres folkeavstemning om boplikten. Nesten 2/3 av veierlendingene (61 for og 38 mot) stemte for å beholde boplikten. Saken kom likevel opp igjen i 2010, da Bolyst (forening) mente forvaltningen av 0-konsesjonen (boplikten) ikke var forenlig med lovverket. Dette ble aldri bekreftet, men i et kommunestyremøte 19. juni 2012 ble boplikten allikevel fjernet — mot de fastboendes ønske.

Godt med lesestoff i sommervarmen.En gammel avisboks fungerer nå som sentral for tegnerier, et imponerende flott og sjenerøst tiltak.

Forfatteren Jens Bjørneboe bodde på Veierland i et snaut år før han tok sitt eget liv 9. mai 1976. Bjørneboe kjøpte et hus av Ole Paus. Paus skrev sangen Veierland om sitt opphold på øya (den finnes på plata Stjerner i rennesteinen). En annen kjent forfatter knyttet til øya var Karin Bang (Brynildsen) som har skrevet tre historiske romaner med motiv fra hvalfangermiljøet på Veierland. Der kaller hun øya for Jutøy. Karin Bang var gift med forfatteren Aasmund Brynildsen.

Edvard Munch tilbrakte sommeren 1887 (og sannsynligvis 1888) på øya. Rallykjøreren og forfatteren Greta Molander bodde her på 1960-tallet.

Veierland er også et etternavn. September 2013 var det 30 personer i Norge med dette navnet.

Ifølge Kåre Valebrokk er Veierland «det stedet i Norge som ligner mest på Sørlandet uten å være det.»

Kilde og referanse

Wikipedia

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser

^ Tønsberg Blad: Boplikten fjernet på Veierland

^ Årsrapport fra sommerlandet Aftenposten 08.07.2012

Tekst hentet fra ut.no

Trollfoss

Bilde: Trollfoss. Fotograf: EsP72. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.

TROLLFOSS

FRILUFTSLIV

Vestfolds høyeste foss finnes i Lardal og ligger vest for Lågendalen. Trollfoss er bare 12 meter høy, men imponerende nok allikevel. Kreftene i fossen har laget en skikkelig canyo, og særlig nedenfra er fossen voldsom. Trollfoss kan man se fra veien opp mot Svartangen, men med litt klyving er det mulig å se den nedenfra også.

Det er ikke merket rute ned til fossen. Men du har tre alternativer, når du kommer inn fra veien på østsiden av Trollfoss. Går du mot høyre i første stikryss etter du har forlatt veien, kommer du til oversiden av fossen. Går du rett frem kan du titte på fossen fra oversiden om du ikke er redd for høyder. Og mer turvante folk kan med forsiktighet ta seg ned til vestre, og gå ned i kløfta fossen har dannet. Herfra kan en nesten ta seg frem til fossefoten.  Det er mye løst i fjellsiden så ta det varsomt, og bruk gjerne hjelm. Er det folk over deg på tur opp eller ned, skal det godt gjøres at det ikke kommer stein. 

Videre opp langs elva må du hoppe fra stein til stein. Dersom det er mye vann i elven kan det være svært vanskelig å ta seg frem, men vanligvis går det. Du må ganske nær fossen for å få det fulle inntrykket, men klarer du ikke det kan du ha en flott tur allikevel.

Lengde fra skogsvei, ca 1 km.

Går du fra Rv 40 er det ca 4,5 km en vei.

ADKOMST
Med bil, kjører du fra Styrvoll i Lågendalen på bomvei mot Svartangen.  Til fots kan du følge vei, stien mot Pinås, og/eller rundløypen til Pinåsløpet.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT
Buss som trafikkerer på Rv 40, forbi startstedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS
La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon
eller
Fra sted
Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.
 

Type:    Fottur
Lengde:    Ca. 3,9 km
Varighet:    4 timer +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:    Krevende +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:    Voksen

Sist oppdatert: 19.07.2015
Trollfoss, Vestfolds høyeste foss av Larvik og Omegns Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Høyde over havet226 meter

BeliggenhetLarvik, Vestfold

Elv Dalelva

Fallhøyder:
– Totalt fall:
12 mVernestatus

Dalelva vernet i 2005 (Supplering av verneplan)

Kyststien Moutmarka rundt

Moutmarka ligger i Færder Nasjonalpark, og er den landfaste delen av nasjonalparken. Øvrig areale er øyer i Skjærgården. Moutmarka har et særpreget landskap og et flott turnett. Kyststien har fått en remerking, og de gamle sti-navnene har kommet på plass. Rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Det er også merket til Mostranda camping i nord, men en fantastisk sandstrand, og til Skåetangen i sør. Skåetangen er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Det er også tilrettelagt med en bålplass langs Strandstien, og flere toaletter i området. Nattergalen høres fra midten av mai. Deler av den indre turen er delvis fuktig, og kavlelagt. Området er godt egnet til turer hele året.

Turen egner seg ikke for barnevogn.

Tekst hentet fra ut.no

Kyststien Sande - Svelvik

Sande og Svelvik

De to kommunene Sande og Svelvik ligger lengst nord i Vestfold. Sande og Svelvik har gode naturgitte forhold for landbruk, og naturen i begge kommuner består av vakkert kulturlandskap, en av Vestfolds lengste kystlinjer, sjø og flotte skogområder som byr på mange opplevelser – sommer som vinter. Kommunene har et rikt kulturliv og stor befolkningsvekst. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande og Svelvik som også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten slik at innbyggerne og turister kommer seg lettere ut i skogen og skjærgården og opplever naturen. Svelvik og Sande er en opplevelse fra sykkelsetet når frukttrærne står i blomst fra omkring midten av mai. Åpne sansene for vårens vakre eventyr i Vestfolds to nordligste kommuner.

Overnatting i Vestfold - Booking --->

Kystveien på Vestfolds nordre riviera

Det er sjelden man anbefaler noen å ta en omvei som tar mye lengre tid. Neste gang du skal til eller fra Vestfold, så anbefaler vi at du nettopp tar en omvei, via Sande og Svelvik. Du vil ikke angre. Fra Sande (fra syd) eller Svelvik (fra Drammen og nord) kan du kjøre kystveien med bil langs hele Vestfolds nordlige riviera. Ingen andre steder i Vestfold kan du kjøre så sammenhengende på en hovedvei som så kloss inntil sjøen som Riksvei 319 er. Riksveien som bukter seg langs hele kystlinjen til både Sande kommune og Svelvik kommune er en flott attraksjon og reisemål i seg selv. Flere steder langs ruten er det fine tilrettelagte rasteplasser i både Sande og Svelvik.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Tettstedet Svelvik i Svelvik kommune fikk bystatus i 1998 og ligger idyllisk til nesten ytterst i Drammensfjorden. Svelvik er et lite tettsted med små og trange gater, også kalt «Norges nordligste sørlandsidyll». Her er Drammensfjorden på det smaleste, og strømmen på det strieste. Her krysser fergen fra Svelvik til Verket i Hurum over fjorden og er faktisk en del av kyststien. De store skipene som frakter biler til Drammen havn, på vei inn den smale Svelvikstrømmen, ser ut som de går midt i Storgata. En vakker sommerdag på en benk i sentrum, mens båtene passerer forbi, er en spesiell opplevelse. Svelvik er utskipningshavn for sand og singel, og tidligere var sandjaktene et malerisk innslag i fjordbildet. Det gamle ladestedet har bevart mye av preget fra seilskutetiden. Det fortelles at det kunne ligge opptil 100 skuter her.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Historiske Berger og Fossekleiva

Fossekleiva kultursenter

Er du interessert i kunsthåndverk bør du ta en tur til Fossekleiva i Svelvik.

Fossekleiva-kultursenter-dfhUntitled_Panorama1.jpg

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk som i 1889 ble bygget og drevet av familien Jebsen. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng.

På slutten av 1800-tallet etablerte familien Jebsen tekstilindustri på Berger. Samfunnet vokste fra å være en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med to tekstilfabrikker, brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus.

På det meste jobbet det mellom 250-300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien.

At familien Jebsen allerede så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan ses av alle prisene og utmerkelsene de fikk. Det er umulig å si hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Familien Jebsen drev tekstilproduksjon i ”Fossekleven Fabrik” frem til 1960- tallet, mens produksjonen fortsatte på ”Berger Fabrik”. Fra midten av 1980-tallet kom Høie A/S inn på eiersiden. De besluttet i 2002 å flytte Bergerpleddproduksjonen til Riga i Latvia, og 1. januar 2003 tok den 122 år lange tekstilindustrihistorien på Berger slutt. I dag produseres Bergerpledd i Kaunas, Litauen, og selges fortsatt gjennom Mascot Høie A/S til det norske markedet.

Fra midten av 1960 tallet og i en drøy tiårs-periode sto bygningene etter ”Fossekleven Fabrik” delvis tomme. Men så, akkurat 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger, åpner det seg en ny mulighet for Fossekleiva. To private entreprenører kjøper hele bygningsmassen og etablerer ”Fossekleiva Brukssenter” etter omfattende restaurering.

I 1982 etablerer Kari Ulleberg, Maud Forsblad og Helena Dahlgren seg som de første kunstnerne i Fossekleiva og starter Glasshytta. Dette var starten på en spennende utvikling hvor flere kjente kunstnere etablerte seg i området.

Svelvik kommune kjøpte i 1985 deler av den tidligere fabrikkbygningen og er nå den største seksjonseieren i Sameiet Fossekleiva. I mange år ble senteret drevet av Svelvik kommune, men i 2004 ønsket politikerne at kommunen skulle drive minst mulig selv og driften ble satt bort til private. Tilbudet i Fossekleiva fikk ett mer lokalt fokus og driften blir ustabil og uforutsigbar.

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter.

I juni 2012 vedtok kommunestyrene i Svelvik kommune og Sande kommune en felles satsing på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Partene har underskrevet en 10-årig samarbeidsavtale og skal sammen med Vestfoldmuseene drifte og utvikle Fossekleiva kultursenter og Berger museum i partnerskap.

Tekst om Fossekleiva fått fra Fossekleiva Kultursenter

Berger Gård

Legger du turen innom Berger Museum i Svelvik, får du oppleve hvordan folk levde i dette lille industrisamfunnet den gang 300 arbeidere var sysselsatt på stedets to ullvarefabrikker. Fremdeles produseres de kjente Bergpleddene i en av bygningene. Den vakre Berger gård ligger på en høyde like ved riksveien og har fantastisk utsikt utover fjorden. Nedenfor gården er det et hellende landskap av frodige åkre og grønne enger med beitende kyr som strekker seg helt ned til Drammensfjorden. I dag drives gården av ekteparet Anne Ma Jebsen Holm og Egil Holm.

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Det var Anne Mas tippoldefar Jurgen Jebsen som kjøpte gården i 1880. Sammen med sin sønn bygget de opp ullvarefabrikken som ble beliggende litt nedenfor Berger Gård. Et helt lite industrisamfunn ble skapt på Berger som inntil da kun besto av gården og noen husmannsplasser. Det nye industrisamfunnet var nå bestående av to fabrikker (Berger og Fossekleiva) og etter hvert 30 hus med boliger for bortimot 130 arbeiderfamilier i tillegg til bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor og kirke ble etablert. Man drev vaskeri, fargeri, spinneri og veveri, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste 300 arbeidere.

Det fortsatte å være tekstilproduksjon på Berger helt fram til 2003. Den produksjonen er nå flyttet til Latvia. I dag heter det tidligere industriområdet Fossekleiva Kultursenter og bygningene rommer mange nye funksjoner, fra gallerier, butikker, kontorer, boliger, café og museum.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Kyststien

Kyststien fra Svelvik by til innerst i Sandebukta i Sande er ca. 25 km lang, og stort sett sammenhengende. Kyststien i de to kommunene følger eldre veier og stier, men er enkelte strekninger noe ulendt og vanskelig for den som er dårlig til bens. Strandsonen er variert med et vakkert kystlandskap som også omfatter et kulturlandskap som har utviklet seg over lang tid.

Det anbefales en rundtur på tidligere nevnte Berger. På rundturen på Berger benyttes delvis kyststien, delvis grusveier og gode stier. Det er på strekningen fra Bjerkøymoloen til Leina og traseen på Bjerkøya at kyststien er finest å gå, der den slynger seg i vakre naturområder. Ankommer du Bjerkøya med bil kan du starte ved moloen før Bjerkøya. Rundturen på øya går på asfaltert vei den første delen, og går etter hvert over i sti. Deler av stien går gjennom skog og over strender, med enkelte bratte og smale partier. På toppen av øya i syd er det fantastisk utsikt mot Langøya, Holmestrand og Oslofjorden. Rundturen på Bjerkøya avsluttes på asfaltert vei.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Sommerstid er det fint å ha badetøyet med i sekken og ta en forfriskende dukkert ved et av de mange badestedene langs kyststien. En stopp ved de fine buene på Vammen anbefales. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskegarn til laksefiske, og på fjellet finnes det ennå merker etter garntørkingen.

Felles for begge kommuner er at kyststien passerer våtmarksområdene Grunnane (Svelvik) og Sandebukta våtmarksområde (Sande). I begge nevnte våtmarksområder er det et rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene.

Fruktige Svelvik

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Svelvik har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Epleblomst og jordbær symboliserer fruktkommunen Svelvik, som på tross av sin beskjedne størrelse er Vestfolds største fruktleverandør og landets 5. største på epler. Lokale fruktbønder mener Svelvik er den beste plassen i Norge. Svelvik i Vestfold har et mikroklima som er optimalt for epledyring. Her har det vært dyrket epler siden 1840-årene, og fruktbøndene i Svelvik har bygd opp lange tradisjoner. Men i løpet av de siste årene har epledyrking blitt svært modernisert. Trærne er nærmere 3 meter høye, og de står mye tettere enn det som var vanlig før. Like sol- og lysforhold i hele treet gir gunstige vekstforhold for hver enkelt frukt. Og eplene fra Svelvik er like saftige og gode som de alltid har vært.

Tekst hentet fra ut.no

KULTURSTI TIL DAVIDS KILDE

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

I følge tradisjonen skal det ha vært en sogneprest i Botne som het David ved overgangen til  reformasjonen. Han er omtalt i Jens Mullers ”Forsøg til Beskrivelse over Jarlsbergs Provstie” og i ”Norske Folkesagn” ved Andreas Faye.Sagnet forteller at en juledagsmorgen ble David overfalt på vei hjem fra ottesang i Hillestad kirke. Vi ser ham for oss ridende i vintermørket på vei
hjem med juleofferet som var på 4 1/2 riksdaler. Overfallet skal etter tradisjonen ha skjedd ved et oppkomme ved Bekk i Grønnmarkskogen.

Presten David ble slått i hjel av bonden på gården Allum. Som straff ble halvparten av gården tildømt kronen og den andre halvpart fikk Botne prestebol. Vi vet svært lite om hvilket motiv bonden hadde for å overfalle og drepe presten, men på begynnelsen av Reformasjonstiden(1536 -1600) var
prestehatet sterkt blant folk i sognene. Så dette kan ha vært årsaken til overfallet. Merkelig nok kan man ikke finne noe i de samtidige kildene om det som skjedde med presten David og den påfølgende rettsaken som må ha vært. Men kilden ved Bekk har etter dette blitt hetende Davids kilde. Dessverre er den borte nå, men sagnet lever videre. 

Stien følger Pilgrimsleden fra Botne Kirke.

Type: Fottur

Lengde: Ca. 1,7 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn

Område:

Oslofjorden

HØYDEPROFIL

0,0 km0,3 km0,5 km0,8 km1,0 km1,3 km1,5 km1,8 km0100200152 moh.

NYTTIGE LENKER

Botne Historielag

ADKOMST

Parkering ved Botne Kirke

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 14.05.2017

Kultursti til Davids Kilde av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

SOLBERGVANN TIL TYRIÅS

Tønsberg og Omegn Turistforening

Om gruppa | 19 turforslag  7 hytter

Følg bomvei mot Diplane og Bjertnesstua. Videre mot Hvaalseter og Gavlestadseter (ikke helt frem til setra). Ta av oppover Høymyrveien retning Tyriås. Ta avstikker opp til Tyriås, og så videre på sti tilbake mot Diplane og vei ned til parkeringen.

Ca. 13-15 km.

Type: Fottur

Lengde: Ca. 8,8 km

Varighet: 3 timer +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

HØYDEPROFIL

0,0 km2,0 km4,0 km6,0 km8,0 km200300400500600

ADKOMST

Følg 307 fra Andebu sentrum mot Høyjord. Ta av mot Hvarnes på 306. Følg veien til parkering litt forbi Solbergstua og Solbergvann.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 27.10.2015

Solbergvann til Tyriås av Tønsberg og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

KYSTSTIEN HOLMESTRAND SENTRUM TIL MULVIKA

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Kyststien sydover fra Holmestrand sentrum følger hovedsaklig strandkanten og starter gjennom parken Dulpen ved Holmestrand fjordhotell, gjennom sentrum og brygga i Holmestrand med båthavna som skue. Stien svinger utom Ødegårdsbua og over gangbrua og deretter rundt Hydro hvor man følger vannkanten. Deretter går man til venstre over i Backers gate og ned Hagemannsveien. Her er lyktestolpene blåmerket gjennom den gamle trehusbebyggelsen. Fra Backersgate går turen så til venstre gjennom båthavna og følger vannkanten gjennom Hagemannsparken. Sør i parken er det gjennomgang i gjerdet mot felleskjøpet og stien fortsetter i vannkanten sørover til Mulvika. Her kan man også følge gang og sykkelstien.

Turen kan også kombineres med andre turer i området. For eksempel Kyststien nordover mot Angers Kleiv, Mulodden rundt og kyststien videre sørover.

Turen og gangstiene er mulige å gå hele året og der det kan være plundrete gjennom parker på vinterstid, kan man følge småveiene rundt slik at turen er fremkommelig med vogn, sykkel og rullestol store deler av stekningene. Turen går hovedsaklig på grus/asfalt.

Det er flere fiskeplasser og lekeplasser langs ruten, så den er særlig godt egnet for de minste.

Type: Fottur, fisketur, trilletur

Lengde: Ca. 8,8 km tur/retur

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn, barnevogn

Område:

Oslofjorden

HØYDEPROFIL

0,0 km1,0 km2,0 km3,0 km4,0 km02040602 moh.

Høydekurven og kartet viser turen én vei. Totalt er turen ca. 8,8 km tur/retur.

ADKOMST

Parkering i nord i Holmestrand sentrum eller jernbanestasjonen. I syd er det parkering i Almedalen. Det er også muligheter for parkering i Hagemann.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Tog til Holmestrand. Buss 22 eller 02 stopper både i Almedalen/Mulvika og i Holmestrand sentrum slik at det er mulig å gå turen en vei eller tur-retur.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 02.11.2015

Kyststien Holmestrand sentrum til Mulvika av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

NORDRE SIKKSAKK - KULTURMINNETUR

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Nordre sikk-sakk-stien går fra Sommero ned mot sjøen nord for jernbanestasjonen. Tidligere kunne man gå stien ned til byen, men stien stopper i dag på utsiktspunktet med navn "Belevue". "Bellevue" er et oppmurt utsiktspunkt av stener etc. med jernrekkverk. Fantastisk utsikt over Holmestrand nord.Stedet ligger 61 moh. Nedstigningen er på ca 25 høydemeter.

Platået ligger der fremdeles og er godt synlig når en kommer ned. Noe av stien var steinsatt, men steintrappen er borte. Deler av jernrekkverket er der fremdeles. Steinmuren som fører ut til platået er der som tidligere og i god stand. Stien videre nedover fra platået ble fjernet da veien ble bygget inntil fjellet før den gikk inn i Holmestrandstunellen.

Denne veien ned fjellet var tiltenkt badegjester som skulle besøke Holmestrand Bad og ble etablert en gang tidlig på 1800-tallet. Fra Rambergveien et par hundre meter fra Rove, fører stien ut mot fjellkanten og nedover mot Bellevue. Nede på fjellplatået er det fremdeles rester etter rekkverk av jern. Steinmuren er intakt som i gamle dager. 

Kilde: Botne Historielag:  (Se lenke)

NB! Stien er i dag veldig bratt, og det kan være farlig å gå her hvis en ikke har utstyr, erfaring, balanse og fysikk til å gå i bratt ulendt terreng. Uansett ikke å anbefale hvis det er glatt. 

Type: Fottur

Lengde: Ca. 0,3 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Krevende +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Område:

Oslofjorden

HØYDEPROFIL

0,0 km0,1 km0,1 km0,1 km0,2 km0,3 km0,3 km010020030085 moh.

NYTTIGE LENKER

Botne Historielag

ADKOMST

Gå Roveveien mot nord forbi Fjellheisen og utsiktspunktet. I det du kommer inn i Rambergveien ligger det en liten åpen plass på høyre side av vegen etter ca 50 meter. Her starter stien.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Ta heisen opp fra jerbanestasjonen til Rove. Da er du ca 100 meter sør fra der stien starter

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 28.12.2016

Nordre Sikksakk - Kulturminnetur av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

VOLLSÅSEN - KONSTANT SJØUTSIKT PÅ EN STI AV KONGLOMERAT

Holmestrand og Omegn Turistforening

Om gruppa | 17 turforslag  2 hytter

Kort liten rundtur med flott beitemark og fantastiske konglomerat formasjoner i variert terreng. Så lenge du går nordover, så er det god utsikt over Holmestrandsfjorden. Retur går langs opparbeidet skogsvei vest for Vollsåsen. Mange fine steingrotter langs fjellkanten. Ruten er blåmerket.

Type: Fottur, skogstur

Lengde: Ca. 2,8 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn

Område:

Oslofjorden

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km0100200300400

ADKOMST

Gaupås Barnehage. Stor fin parkeringsplass. Karttavle på stedet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Vollsåsen - Konstant sjøutsikt på en sti av konglomerat" av Holmestrand og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra ut.no

KYSTSTIEN PÅ HVASSER

Du aner ikke hvor vakkert det er her før du har vært her selv

Verdens Ende på Tjøme i Færder kommune

Havet glitrer i tre himmelretninger og nesten alle veier leder til havet. På Tjøme er du alltid ute i naturen, og på Tjøme er den beste årstiden akkurat nå.

Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.

Gamle dager, høst 2008.

Øyriket Tjøme

For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.

Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 11 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.

Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000. Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.

Sommernatt i Røssesundet

Ingenting er ondt som skjer i pakt med naturen.

MARCUS AURELIUS

Naturreservatet Moutmarka

Kontrastrik
natur

Moutmarka ligger like nord for Verdens Ende

Unike naturområder

Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest

for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat. Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.

La oss fortelle deg litt om

Moutmarka

Midt i hjerte av norsk skjærgårdsnatur

Scroll ned

Skjærgårdsnatur på sitt beste

Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.

Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig

vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.

Moutmarka er et godt eksempel på lyngheilandskap også i Vestfold. Moutmarka har en lokalitet med mange rullesteiner som er en del av endemorenen som isbreen etterlot seg for cirka 11 200 år siden. Morenen er en del av Tjøme-Hvaler-trinnet. Rullesteinene er fredet.

Fylkesmannen i Vestfold foreslo i 2004 overfor Miljødepartementet opprettelsen av Moutmarka naturreservat over et areal på 734 daa, derav 130 daa sjøareal. Fra 23. august 2013 inngår Moutmarka i den nyopprettede Færder nasjonalpark.

Nærmeste nabo til Moutmarka er Mostranda campingplass. Der finner man en av de fineste sandstrender som er tilgjengelig på øya Tjøme.

Bildet: Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakkre landskapet i Moutmarka.

Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.

La oss fortelle litt om

Verdens Ende

Tjømes Landemerke - Vipperfyret

Møte i uendeligheten

På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.

Klassisk motiv fra Verdens Ende

Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler.

Fra utkikkspost til turistdestinasjon

Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.

Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.

I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.

Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn.

I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.

Bro som fører deg videre ut til de ytterste holmene.

Det nye

Verdens Ende

I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?

Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester. Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.

Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.

Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske.

Færder
nasjonalpark

Oppdagelser på land og i vann

Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene?

– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.

Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han.

Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig.

Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland.

- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.

Les mer om nasjonalparken

Røssesundet

Båttur i Røssesundet

Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer. I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.

HVASSER

Paradis ytterst i havgapet

Hvasser er en av de større øyene i Færder kommune. Mange hytter og noen fastboende, allikevel føler man ikke store nærværet av bebyggelsen i dette natureldoradoet ytterst i Vestfolds øyrike. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser.  Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet. Visste du at du finner planter som finnes kun her i hele Norge.

Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.

Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.

Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.

"Hardt le", malt av Christian Krogh.

Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.

Sandøsund

TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!

OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Nyt roen fra kystledhytta i Sandøsund. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

Kystledhytta Startbua. Dette bildet: Oslofjordens friluftsråd

På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.

Tjøme sett fra syd, med øyene Sandø og Hvasser nærmest. Dette bildet: Arne Kjeldstadli

I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.

Lilleskagen

Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.

Klikk meg for kyststien

Frodig område med unik flora

Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.

I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.

Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider.

I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet! Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.

Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!

Les mer om Færders oase i egen artikkel

Sandø

Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute. Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute.

Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.

Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.

Bildet ovenfor: Munch oppholdt seg ikke bare i Oslo, Åsgårdstrand og i utlandet, men også i dagens Færder, spesielt Tjøme og Veierland. Maleriet er "Vrengen Landhandel".

De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.

Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->

Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.

Trodde du at du var godt kjent? Og om du er send oss bilder fra "hemmelige" plasser til post@vestfoldguide.no

Tekst hentet fra ut.no

KYSTSTIEN I HOLMESTRAND MED FJELLTUR (RUNDTUR)

En flott kyst tur fra Mulvika til Falkensten (Horten). Mulvika ligger i Re kommune, men er et nærturområde for Holmestrand, med god tilknyttning til Holmestrand sentrum, under fjellet.

Meget variert tur med flotte badeplassser og de beste utsiktpunktene du kan finne innenfor de 3 kommunene løypa passerer. Flotte teltplasser underveis. Det er også en liten hytte med opparbeidet grillplass som kan benyttes for overnatting ved Frebergkastet.

HOT anbefaler denne turen!

Sist oppdatert: 24.04.2017

Kyststi Mulvika - Falkensten av Holmestrand og Omegn Turistforening. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Den nye kyststien i Holmestrand, der hvor toget gikk tidligere. Man følger kyststien nordover hvor det er 2 fine rasteplasser hvor man kan ta seg en matbit og nyte utsikten utover havet.

Denne turen er lagt som en rundtur.

Det er ikke mulig å benytte rullestol eller barnevogn på den etappen som går opp på fjellet.

Sist oppdatert: 22.09.2018

Kyststien med fjelltur (rundtur) av Bjørn Roar Eriksen. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

Kyststien i Holmestrand - Mulvika til Falkensten

En flott kyst tur fra Mulvika til Falkensten (Horten). Mulvika ligger i Re kommune, men er et nærturområde for Holmestrand, med god tilknyttning til Holmestrand sentrum, under fjellet.

Meget variert tur med flotte badeplassser og de beste utsiktpunktene du kan finne innenfor de 3 kommunene løypa passerer. Flotte teltplasser underveis. Det er også en liten hytte med opparbeidet grillplass som kan benyttes for overnatting ved Frebergkastet.

HOT anbefaler denne turen!

Tekst hentet fra ut.no

Søndagstur til Fruvika

Turtips: søndagstur til Fruvika

En fottur langs kysten er en flott opplevelse hele året, men ofte vinterstid er det utfordrende å vandre over sleipe svaberg og isete rullesteiner. Og er det kommet snø, så er turterrenget ofte glatt eller at den dype snøen gjør turen til en slitsom affære. I skrivende stund er det bart langs Vestfoldkysten - her har du tips til morgendagens søndagstur:

For noen dager siden besøkte vi sommerparadiset Fruvika i vinterferieuka. Det var stille i hyttefeltet som omgir den idylliske lille sandstranden her. Skogen og bergene her inne i viken beskyttet mot ruskeværet som regjerte bare 100 meter lenger syd ute på odden og friområdet, Fruvika. Her blåste det friskt og sjøsprøyt vasket de oransje svabergene. Dette var virkelig en herlig væropplevelse og flott utsikt til Ytre Oslofjord og Færder fyr ble en skikkelig bonus. Stedet er jo også ubeskrivelig vakkert her ute ytterst på Sandefjords "utpost". Da tenkte vi at dette er jo et glimrende sted å anbefale som en fin søndagstur.

V

Færder-fyr-IMG_0264.jpg

Turen ut til Fruvika er ikke av den ambisiøse og fysisk krevende arten, dette er en hyggelig fottur for alle aldersgrupper og fysiske form. Dette er heller ikke turen hvor det er noe som skal presteres for at turen skal være komplett. Eneste formål med turen er å røre litt på seg i vakkert turterreng og dermed gjennom det få dagens rekreasjon og litt mosjon. Det tar bare mellom 10 og 15 minutter å spasere fra parkeringsplass og ut til friområdet Fruvika.

V

Sandefjord-Fruvika-IMG_3977.jpg

“

Deilig er det å la den salte sjøluften kile ansiktet.

Vær og sjø kan variere som ellers i året fra helt vindstille til kraftig kuling, og storm en sjelden gang. Fruvika er spesielt populært utfartsmål i påsken og om sommeren. Da blir det badet, grillet, lekt og fisket i hele området. Ellers i året oppsøker man Fruvika for å oppleve herlig natur og for å se det majestetiske havet.

Sandefjord fruvika

Deilig er det å la den salte sjøluften kile ansiktet. Over horisonten varierer lyset i forskjellig dramatikk med skyene. Det virker som om det kontrastrike lyset man ser over hav skifter oftere over hav enn over land. Alle disse natur- og væropplevelsene langs kysten fascinerer oss, og så får det heller være at det ennå er noen måneder til vi kan bade i sjøen igjen og legge oss våte over solvarme svaberg.

V

Sandefjord-Fruvika-web-stein-sikt-mot-østerøya-1O2A3033.jpg

Friområdet Fruvika er kupert og en dyp kløft deler arealet i to. Området er tilrettelagt med broer. De ytterste delene av odden er omtrent uten vegetasjon. Den ytterste odden er litt mer vanskelig tilgjengelig, men helt grei å nå ut til om man er observant på hvor man trår når man klyver eller hopper over kløftene her.

På den ytre delen av odden er det fine berghyller som passer fint som naturlige sitteplasser og grillsted. Det finnes en mindre sandstrand, rullesteinstrand og gresslette inne i viken. En fellesbrygge på friområdet gir gode muligheter for båtbrukere. Fantastisk utsikt til Ytre Oslofjord og Færder fyr.

V

Sandefjord-Fruvika-web-innskyll-1O2A3159.jpg

Slik finner du fram til Fruvika

Følg hovedveien på Vesterøya så langt du kommer, da vil du til slutt ende opp på en offentlig parkeringsplass. Fra parkeringsplassen går det to veier (begge med bom) sydover. Får å komme til Fruvika velger du å gå på den veien som ligger til venstre.

Send oss gjerne dine opplevelser fra Vestfoldkysten, så skal vi sørge for å gi det en flott presentasjon - post@vestfoldguide.no

Sandefjord-fruvika-web-åpent-landskap1O2A3001.jpg