Preget av
havet i
1200 år
Sjø- og vikinghistorier
Havet har alltid preget Vestfold opp gjennom historien, noe historiebøkene og sjøfartsattraksjonene samt kystkulturen i Oslofjorden forteller og viser oss.
Museene i Vestfold viser også via sine museumsavdelinger som blant annet tar for seg vikingtiden, perioden med hvalfangst på verdens hav, båtbyggeren Colin Archer fra Larvik, som sto bak de legendariske skutene med hans navn, seilskutenes glanstid, sjøfolk og hverdagsliv langs kysten, og selvfølgelig Thor Heyerdahls eventyrlige reiser på verdens hav.
Langs Vestfoldkysten har mennesker alltid vært avhenging av havet og havets ressurser. Hav og sjø var og er en viktig næringskilde, men også avgjørende for transport og frakt, og i dag for utvinning av nye energikilder. Mange vil vel tenke på Norge som en landbruksnasjon, men for de aller fleste nordmenn som har levd før oss var båten og noten like viktig som hesten og ljåen.
Skipsfart og fiske utgjorde grunnstammen i den norske økonomien. Samtidig var havet og fjordene den kommunikasjonsåren folk brukte. Kysten, havet og livet på det har derfor vært helt avgjørende i utformingen av vår felles historie og identitet.
På en måte ble sirkelen sluttet tidligere i høst da kopien "Saga Farmann" av Klåstadskipet ble sjøsatt. Det ferdige resultatet av 4 års byggevirksomhet er både et symbol og en hyllest til vikingenes byggeskikk av skip, og det dyktige sjømannskap som de utførte på flere av verdens hav.
START LESING
SENSASJONELL
NYHET
Arkeologer har funnet nytt
vikingskip i Østfold
Den store nyheten verden rundt
den15. oktober 2018 var at arkeologer
har oppdaget et nytt vikingskip. Ikke rå rart
at det blir oppmerksomhet - det over 100 år
siden sist vi gravde fram et vikingskip.
SCROLL NED
LES MAGASIN
Vikingskipsfunn i Østfold
Pressemelding fra NIKU og Østfold fylkeskommune
En georadar har avdekket spor av et vikingskip og en rekke gravhauger og hus fra jernalder ved Jellhaugen i Halden kommune.
Oppsiktsvekkende funn
– Oppdagelsene kan trolig måle seg med funn som Oseberg og Tune, sier fylkeskonservator i Østfold fylkeskommune, Morten Hanisch.
På Viksletta, rett ved den monumentale Jellhaugen i Østfold, har arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på oppdrag fra Østfold fylkeskommune påvist flere hus og gravminner – noen av dem svært store – ved hjelp av georadar.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet er imidlertid sporene etter et skip som en gang har vært lagt i en haug på åkeren.
– Vi er sikre på at det er et skip som ligger der, men hvor mye som er bevart, er vanskelig å si før funnet er undersøkt nærmere sier fylkeskonservator i Østfold, Morten Hanisch.
– Funnet ser utrolig spennende ut, vi har bare tre velbevarte vikingskipsgravfunn her til lands, så dette funnet vil helt sikkert bli av stor historisk betydning, sier Dr. Knut Paasche som er avdelingsleder i NIKU og ekspert på skip fra denne perioden.
Funnet ble gjort etter at Halden kommune, i tråd med avtale, meldte fra om søknad om drenering av jordet på Viksletta. Det har lenge vært kjent at det har vært gravminner på jordet, både gjennom eldre skriftlige og muntlige kilder, innleverte metallsøkerfunn samt en mindre registrering gjennomført av Østfold fylkeskommune i 2017. Sporene som nå er kommet fram ved bruk av georadar er likevel oppsiktsvekkende.
Bildet av skipsgrav: Slik fremstår skipsgraven i georadardataene. Foto: NIKU
– Her har forvaltningen fungert svært godt. Siden vi allerede visste at dette området er rikt på kulturminner, ønsket vi nå å unngå registreringsmetoder som kunne være skadelige for kulturminnene. Dette var en god anledning til å ta i bruk metoder som er skånsomme mot både kulturminnene og matjorden, og som kan gi et helhetlig bilde av jordet. Vi bestemte oss derfor for å samarbeide med NIKU, som er eksperter på bruk av georadar. Det er vi glade for i dag, sier Hanisch.
Østfold fylkeskommune trekker også frem at samarbeidet med grunneier Olav Jellestad har fungert godt. Grunneieren har vært fleksibel og tålmodig slik at arkeologene har kunnet få gjennomføre georadarundersøkelsene på en god måte.
Vikingskipet funnet ved hjelp av georadar
Arkeologene har benyttet en motorisert georadar ved Jellhaugen. Teknologien er utviklet av NIKU i samarbeid med flere internasjonale partnere som er organisert i the Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro).
Vikingskipsfunnet ligger i dag rett under matjorden på ca. en halv meters dyp og tegner seg i datamaterialet som en stor, klar skipsformet struktur innenfor en større sirkel. Det er sannsynligvis bare sporene etter den sentrale delen av skipet som nå er synlig ved hjelp av georadar, mens for- og akterstevn ser ut til å være borte.
Kan være et av de største skipene som er funnet
Avtrykket av skipet på Viksletta er i seg selv hele 20 meter langt. Til sammenligning er Osebergskipet 21 meter langt, Gokstadskipet 23 meter, og Tuneskipet 19 meter langt.
Arkeologene har ennå ingen sikker datering på funnet, men skip som en del av gravfunnene er vanlig i hele yngre jernalder fra ca. 500-1030. Alle de andre større skipsfunnene fra Oslofjordområdet er datert til vikingtid (800-1030).
– Da vi her bare ser den underste delen av skipet betyr dette at vi i beste fall kan ende opp med et skip minst på størrelse med andre norske vikingskipsfunnene. Dette er trolig et av de større skipsfunnene fra denne perioden, sier Hanisch.
Funnet rester av minst åtte gravhauger og fem langhus
I tillegg til spektakulære vikingskipsfunnet har georadaren så langt lokalisert minst åtte ukjente gravhauger som varierer i størrelse, utforming og innhold. Det er blant annet funnet en omtrent 35 meter lang langhaug, samt restene etter to andre monumentale gravhauger som også har målt nærmere 30 m i diameter.
Gravhaugene er i dag fjernet fra overflaten, men ved hjelp av georadar kan levningene etter disse en gang så markante anleggene kartlegges.
I tillegg har georadaren avdekket fem hus på området.
– Gravhaugene på åkeren ved Jellhaugen ble pløyd vekk på slutten av 1800-tallet, da jordbruket ble mekanisert. Det som er igjen, og som vi fanger i våre georadardata, er fotgrøften som har ligget rundt gravhaugen. I enkelte tilfeller ser vi også selve graven, hvis denne er gravd ned i undergrunnen, sier Paasche.
NIKU og Østfold fylkeskommune anbefaler å benytte flere geofysiske metoder som kan gi mer kunnskap om skipet uten at det er nødvendig å grave det opp.
Normale bevaringsforhold tilsier at det sannsynligvis har trengt luft ned i lagene, noe som kan ha ført til at treverk og annet organisk materiale har råtnet bort.
Fagfolkene har likevel noen spennende indikasjoner på at det kan være bevart treverk i graven selv om de ikke kan si med sikkerhet hva disse strukturene representerer.
Foto: GeoradarEn av NIKUs georadarmaskiner i arbeid på Jellestad. Foto: Erich Nau
Hva skjer videre?
I samråd med Riksantikvaren har Østfold fylkeskommune avklart at det er behov for å gjøre videre forundersøkelser på stedet for å få bedre kunnskap om funnene.
De ulempene dette medfører for grunneier, vil staten dekke i form av økonomisk erstatning for tapt avling i ett år.
Når forundersøkelsene er ferdigstilt, vil Riksantikvaren ta stilling til hva som skal skje videre.
NIKU og Østfold fylkeskommune ønsker å forske videre på funnene, og kartlegge skipet og resten av kulturminnene på stedet ved bruk av ulike metoder. – Vi ønsker et godt samarbeid med grunneier, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum, sier Paasche og Hanisch.
PressekontakterNIKU: Thomas Wrigglesworth, 95877882 eller ansvarlig arkeolog Knut Paasche 995 11 510Østfold fylkeskommune: Fredrik Norland, 97762005 eller fylkeskonservator Morten Hanisch, 911 64 643
VESTFOLD
Vikingtidens
Mekka
Flest
spektakulære vikingfunn og gravfelt
Historien om vikingene fascinerer både store og små. De var eventyrere, sjøfolk, kunstnere, håndverkere, handelsmenn, politikere – og krigere. Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Sporene etter våre forfedre finnes mange steder i hele Vestfold og er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap. Lenger ned på denne side kan du lese om vikingfylket Vestfold, litt historie, og om funn som er gjort, men først en generell introduksjon om de norske vikingene:
Hvem var vikingene?
Vikinger var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. Selve navnet viking ble brukt på nordiske handelsmenn eller sjøkrigere som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa.
"Gaia" i seilas utenfor Veierland. Skipet er en replika av Gokstadskipet.
Vikingangrep på Europas kystområder
Vikingtiden strekker seg fra ca.790 - 1100 e.kr., og det første kjente vikingangrepet var mot klosteret Lindisfarne i år 793 i England. I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep.
Helt frem til Østerled
Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, og de erobret store deler av Irland og England.Det er også beretninger om angrep på byer i Spania og Italia, og nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. Så langt øst som det kaspiske hav rodde vikinger på tokt. Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med base i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket.
De fleste av beretningene om vikingenes framferd handler om plyndringstokter, men vikingene var mer enn som så. Mange av dem var handelsmenn, mens andre dro ut for å slå seg ned som bønder eller håndverkere. På øyene nord for Skottland, på Island og Grønland var det vikingbygder, mens Dublin (Irland) og York (England) var viktige handelsbyer.
Allikevel er det de tradisjonelle og blodige vikingtoktene de fleste nordmenn og folk utenlands assosierer med vikinger.
Unik byggekunst og dyktig sjømannskap
De skremmende historiene om barbariske villmenn fra nord som erobret nye områder med å slakte ned den motstand de møtte og stjal med seg verdifulle gjenstander fra sjokkerte samfunn over hele Europa og inn til den vestlige delen av Asia. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte å erobre videre.
At så mange i dag rundt om på vår klode vet noe om hvilke grufulle angrep vikingene sto for i årene 790 – 1100 har jo å gjøre med det uslettelige inntrykket man sitter igjen med etter å ha blitt fortalt om vikingenes herjinger.
Mye av historien om vikingenes krigstokter har blitt en myte og klisjé med både rette og urette. Det er jo fakta at vikingene både angrep og plyndret over hele Europa, men ofte glemmer man vikingenes dyktige sjømannskap, byggekunst, håndverkstradisjoner og at de ikke bare var krigere, men også dyktige handelsmenn.
Et maleri viser de kristne prestene som forkynner til nordiske bosettere. Av Tom Lovell. Tom Lovell (1909 - 1997) var en amerikansk illustratør og maler. Han produserte illustrasjoner for National Geographic magazine og mange andre, og malt mange historiske begivenheter verden rundt. The image may not be downloaded or otherwise copied or used. Vestfoldguide has purchased a license for this image file.
Ut for å kristne verden
At vikinger på slutten av sin periode skulle ut i verden for å kristne fremmede kulturer, er for mange en helt ukjent del av vikinghistorien.
Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1111, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare.
Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang
Sigurd Jorsalfare og hans menn reiste ut på sin berømte vikingferd i 1108 (de lærde strides, mange mener 1107 var året Sigurd Jorsalfare seilte ut fra Norge).
Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann.
Vikingskipene
alle vil se
Kulturskattene
Se to sider fram
Mye av historien om vikingenes barbariske krigstokter har blitt en myte og klisjé, med både rette og urette.
Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget.
VESTFOLDGUIDE
Selv i dag eksisterer omdømmet av vikingene som barbariske voldsmenn som den sterkeste assosiasjonen mennesker verden over har om vikingene. Økt kunnskap og forståelse har gitt oss innblikk i at vikingenes liv ikke bare var så ensporet. Vikingene var dyktige handelsmenn, håndverkere, og den byggekunst de viste med skipene, og godt sjømannskap er vel det vi beundrer de mest for nå.
Hornede hjelmer
Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha ført til at deres kampmetode, som var nærkamp, hadde blitt mer problematisk å gjennomføre.
Den generelle misoppfatningen om at vikinger hadde hornete hjelmer stammer antageligvis fra det gøtiske forbundet i Sverige, som ble grunnlagt i 1811 i den hensikt å promotere norrøn mytologi som en religion av høy kunstnerisk anseelse.
Myten har trolig blitt forsterket gjennom nasjonalismen, og gjennom at vikingtiden har blitt blandet sammen med den nordiske bronsealderen, som var 2000 år tidligere. Fra bronsealderen har det blitt funnet hornete hjelmer, både gjennom arkeologiske funn og helleristninger, hjelmer som antageligvis har blitt brukt i seremonier
VIKINGTIDEN
Vikingtiden i Norden er en betegnelse på tidsrommet fra 800 år etter kristus til cirka 1050 år etter kristus.
I denne perioden var vikinger fra Norge, Danmark og Sverige på en rekke plyndrings- og handelsferder i store deler av Europa.
Nettopp nordboenes skipsbyggingskunst var hele forutsetningen for at vikingene ble suksessfylte både som handelsmenn og som plyndrere.
Et særtrekk ved vikingskipene var at kjølen stakk svært grunt, slik at skipene ikke var avhengig av havner men kunne bli trukket opp på strendene.
En rekke vikinger slo seg også ned og etablerte mindre samfunn dit de reiste, som for eksempel på Orkøyene, Shetland, Hebridene, Man, Færøyene og Island.
I år 840 grunnla også vikinger Dublin, som ble hovedsete i et vikingrike som hadde sin glanstid fra 920-970 år etter kristus.
Slutten av vikingtiden karakteriseres ved innføringen av kristendommen, opprettelsen av byer og den første nasjonale mynt.
KAMP!
Krigslist på slagmarken
Vikingene gikk ikke av veien for å benytte seg av krigslist. Ofte delte de hæren i to før et møte. Den ene delen skjulte seg, mens den andre fremstod som en svekket motstander. Når kampen var i gang, angrep den skjulte delen motstanderen i flankene eller i ryggen.
BERSERKENE
Berserkene omtales som fryktelige fiender å møte. Det ble sagt at de ofte var så beruset av krigslyst at de bet i skjoldene sine, angrep steinblokker og trær, og til og med drepte hverandre, mens de ventet på at kampene skulle begynne.
VIKINGER I VESTFOLD
Kulturarven bringes videre. Lydhør forsamling av moderne vikinger ved Gokstadhaugen ved Sandefjord.
Vestfold var et sentralt område i vikingtiden. Her har dronninger, høvdinger og store handelsmenn bygget storgårder og etablert handelsplasser. Blant de mest kjente funnene fra vikingtiden er Osebergskipet fra Tønsberg, Gokstadskipet fra Sandefjord og Borrehaugene utenfor Horten.
Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold. Det gjelder spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord. Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponer-ende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med sine vikingskip, både i kopi og original.
Felles for alle disse vikingtidsminnene er at vi finner dem langs Vestfold-raet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake fra landet vårt for 10 000 år siden. Etter hvert som isen forsvant og landet steg bosatte menneskene seg nettopp på raet. Her var det god, selvdrenerende jord og følgelig lett å dyrke. Vestfold var også den gang et godt sted å bo. Langs raet ble det ferdsel. På ryggen av den forholdsvis flate morenen var det lett å ta seg fram.
Et fantastisk frodig landskap i nærhet til fjorden gjorde nok valget av Borre som hovedsete for vikingene til et naturlig og strategisk valg av boplass.
I Midgards rike
Borrehaugene - Borreparken - Midgard Vikingsenter - Gildehallen
Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn. Sommeren 2013 åpnet Gildehallen som nå har blitt en av Vestfolds største attraksjoner.
Midgard Vikingsenter og Borreparken
På Borre i Horten kommune ligger Midgard Vikingsenter, som kan tilby opplevelser og aktiviteter for både små og store. Inne på senteret kan man besøke utstillinger med originalgjenstander fra vikingtidens Vestfold, samt se aktuelle, internasjonale utstillinger. Senteret har kafé med panoramautsikt over Borrehaugene. I kafeen eller på terrassen utenfor kan du nyte nystekte vafler, og andre fristelser.
Midgard Vikingsenter.På Midgard vektlegger de en kombinasjon av opplevelse og solid forskning for å formidle kunnskap om vikingtiden. Man lærer bedre dersom man ikke bare kan lese, men også prøve ut det man lærer om. De søker derfor å bringe vikingtiden til live for besøkende.
Utstillingene i museet
Midgard Vikingsenter har som formål å skape og formidle kunnskap om vikingtiden. Her vil du oppleve en blanding av god kunnskap basert på forskning, blandet med opplevelser. Her kan man føle at man går tilbake i tid, ikke bare lese teori om vikingene. Her får man se og oppleve litt av tiden vikingene levde i, hvordan sverdene så ut, hvilke mat de spiste og hva de hadde på seg.
På Midgard får du oppleve ulike utstillinger med spennende temaer til ettertanke. Hvordan var det å leve for 1000 år siden? Hvordan påvirker vår eldre historie det nåværende norske samfunnet? Hvor mye har mennesket og samfunnet egentlig forandret seg gjennom århundrene?
28. april 2018 åpnet Midgard vikingsenters nye utstilling Hauger, haller, hav. Dette er Midgards største utstillingssatsning siden senteret åpent i 2000, og her kan du oppleve Vestfold og Borres vikinghistorie, og lære om menneskene som levde her gjennom en rekke multimediafilmer og animasjoner. I utstillingen presenteres også en rekke av de flotteste gjenstandsfunnene gjort på Borre, samt andre funn fra Vestfold.
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.
Utstillingslokalet på Midgard Vikingsenter
Fordyp deg i vikinghistorien. Midgard Vikingsenter formidler historien og kulturen til vikingene.
Utenfor på gressletten leder en rekke med trekskulpturer deg fram til Midgards vikinglekeplass. Lek var viktig også i vikingtiden, og fungerte som en måte å trene opp viktige ferdigheter man trengte som voksen. Man måtte lære å beherske ulike våpen, ha god kondisjon, presisjon og balanse.
På vikinglekeplassen kan du prøve dine ferdigheter som viking gjennom ulike aktiviteter: Bueskyting, øksekasting, kubb, balanseduell, m.m.Moro og lærerikt for både barn og voksne! Beregn god tid når du skal besøke Borre – her er det mye å oppleve!
Adgang
Lekeplassen er åpen i helgene i skolens sommerferie, f.o.m. 20. juni t.o.m. 16. august.I kombinasjon med Borreparkens majestetiske gravhauger og sandstranda rett nedenfor, ligger alt til rette for mange gode opplevelser.
Høstferiemoro på Midgard Vikingsenter
Det er endelig høstferie – bli med på en av våre mest populære aktivitetsdager i og utenfor Gildehallen. Høstferiemoro er morsomt både for barn og voksne, hvor alle kan kose seg med aktiviteter og opplevelser i flotte, historiske omgivelser.
Dagen har fokus på lek, moro og idrett, og du finner alltid en kombinasjon av gamle favoritter som bueskyting, øksekasting og historiske leker, sammen med nye og spennende aktiviteter som varierer fra år til år.
Lær deg teknikken på å skyte med pil og bue fra vikingtiden. Foto: Erik Winther
Borre - parken og haugene
For en fantastisk natur og beliggenhet!
Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn.
Midgard ligger i tilknytning til Borreparken som har Nord-Europa største samling av storhauger fra yngre jernalder (vikingtid).
Parken inneholder syv storhauger, ca. 40 mindre hauger, tre steinrøyser og to stjerneformede hauger (treodder). Tidligere trodde man at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravd i haugene, men nyere forskning, basert på DNA-analyser, viser at slike store gravfelt vanligvis inneholder folk fra ulike slekter. Det er uansett ingen tvil om at det er vikingtidens ypperste elite som er hauglagt på Borre.
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.
Borreparken er et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Kanskje frister det med en dukkert hvis det er varmt i været? Fra Midgard er det bare en kort tur gjennom parken som står mellom deg og den vakre Borrestranda med utsikt over Oslofjordens utløp!
Måneskinnsnatt
Velkommen
tilbake
På de to neste sidene kan du lese
om Gildehallen og vikingskipene
Bla videre
Kilder og referanser
Kilde: Wikipedia, Midgard Vikingsenter, og Vestfold Fylkeskommune
Referanser:
Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1989. ISBN 8257407224.
Steinsland, Gro (1945-) (1994).
Menneske og makter i vikingenes verden. [Oslo]: Universitetsforlaget/Bokklubben kunnskap og kultur. ISBN 8252525350.
Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord: etymologisk ordbok. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 1051. ISBN 8270993190.
Gunnes, Erik (1976). Rikssamling og kristning 800-1177. Oslo: Cappelen. ISBN 8202034515.
Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1976. s. 23.
Hødnebø, Finn (1987). Who were the first vikings? (Proceedings of the Tenth Viking Congress, Larkollen, Norway 1985). Oslo: Universitetets oldsaksamling, UiO. s. 43ff. ISBN 8271810626.
Heide, E. (2005). Víking-'rower shifting'? Arkiv för nordisk filologi, 120, 41-54.
Heide, E. (2008). Viking, week, and Widsith. A reply to Harald Bjorvand. Arkiv för nordisk filologi, 123, 23-28.
Heide, E. (2006). Rus' eastern Viking'and the víking'rower shifting'etymology. Arkiv för nordisk filologi, 121, 75-77.
F.eks Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 36, 42; Olav Tryggvasons saga, kap 40, 52; Olav den helliges saga, kap. 64.
Shetelig, Haakon (1933). Vikingeminner i Vest-Europa. Oslo: Aschehoug.
Paasche, Fredrik (1938). Landet med de mørke skibene. Oslo: Aschehoug.
Sturluson, Snorre (1981). Snorres Kongesagaer. Den norske Bokklubben. s. 570. ISBN 82-525-0641-0.
Lind, John H. (2017): Populismens triumf - Vikingerne en nationalromantisk fiktion. Arkæologisk forum, nr 36
Yngvar Ustvedt «Verre enn sitt rykte - vikingene slik ofrene så dem» Omtale i Aftenposten 13.09.2004
«Jørgen Haavardsholm - disputas: Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon». www.hf.uio.no (norsk). 5. januar 2006. Besøkt 24. september 2017.
Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.
Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7
Ottars verden. Tromsø Tromsø museum. 1995.
https://www.ssb.no/navn oppslag 20. januar 2018
Schjærven, Lars (1982). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 1. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8271010875.
Schjærven, Lars (1984). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 2. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8299122104.
D'Haenens, A. 1967 Les Invasions Normandes en Belgique au IX Siecle. Louvain.
Historikeren P.A. Munch, sitert etter: Yngvar Ustvedt "Verre enn sitt rykte – vikingene slik ofrene så dem" s. 265
Cappelens Norgeshistorie bd.15, oversiktskapittel
P. H. Sawyer Medieval Scandinavia
Nrk.no Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol? Arkivert 25. februar 2005 hos Wayback Machine.
Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300 1.utg 1998, 2 utg 2005 ISBN 82-03-23282-5
Sverre Bagge Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla 1991 ISBN 0-520-06887-4
Vennskap viktigere enn slektskap i norrøn tid Arkivert 8. juni 2013 hos Wayback Machine.
http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.htmlVikingenes
festsal
Gildehallen
Et steinkast fra Midgard kulturhistoriske senter ligger den storslåtte Gildehallen som er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Gildehallen ble åpnet for publikum 6. juli 2013.
Gildehallen er utformet slik man forestiller seg at den så ut, siden noen slik hall aldri er funnet. Men det er nylig funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden. Gildehaller er omtalt både i islandske og engelske sagaer.
Vikingslag på åpningsdagen av Gildehallen.
Avtrykk etter store hallbygninger
Midgard historisk senter (fra 2018 med navnet Midgard Vikingsenter) ble åpnet 27. mai 2000 av dronning Sonja. Senteret ligger i tilknytning til Borrehaugene i Horten kommune med Nord-Europas største samling av monumentale gravhauger fra merovinger- og vikingtid, og er en del av Vestfoldmuseene. Det har som oppgave å skape og formidle kunnskap om Vestfolds vikingtid. I 2007 ble det funnet avtrykk etter store hallbygninger i området, og i 2013 åpnet Gildehallen, en storslått rekonstruksjon av en vikingtids høvdinghall.
Gildehallen er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Det ble i 2007 funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden.
Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.
Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming.
Resultatet er et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.
Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utstyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.
Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.
Rett ved det monumentale gravfeltet på Borre har arkeologene funnet rester av høvdinghaller.
KULTURARV VESTFOLD
Et bygg å være stolt av
De utsøkte treskjæringene på de midtre bærestolpene, stavene, i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsakelig basert på funn fra Oseberg.
I 2015 startet arbeidet med å male portalen og søylene. Det mange ikke vet, er at vikingene var svært glad i sterke og livlige farger. Spesielt farger som rødt og blått som var prangende og kunne være vanskelige og dyre å fremstille var ettertraktet, og eliten kunne bruke slike farger for å markere sin status.
Fargeleggingen av søylene og portalen i Gildehallen er nøye planlagt utfra arkeologiske kilder. Les mer om maleprosjektet og vikingenes fargedilla på Kulturarvs hjemmesider.
Mange av bygningsdelene er bearbeidet for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har få en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.
Keramikk og vakre vikingglass til servering har kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på.
Arkitektur
Bygget er signert Lund & Slaatto Arkitekter AS i Oslo, i samarbeid med arkitekt Halgeir Kårstein MNAL. Lund & Slaatto er tidligere kjent for bygg som St. Hallvard kirke, Norges Bank i Oslo, kulturhuset Sølvberget i Stavanger og vernebygget over Hamar domkirkeruin. Arkitekturen har vunnet mye positiv oppmerksomhet, blant annet i tidsskriftet Byggekunst.
Midgardbygget består av flere sammensatte elementer. De runde formene symboliserer haugene og kulesteinene i fjæra. Det lange taket bærer skipets preg, og kaféens buede glassfasade mot parken fører tankene til bølgeslaget i fjæra.
Betongen har den røde rombeporfyren, hentet fra Skåne pukkverk ved Nykirke, som innslagsmateriale. Rombeporfyren er forøvrig valgt som Midgards signalstein.I forbindelse med tusenårsskiftet ble sentret sammen med Borreparken valgt til Vestfolds tusenårssted.
VIKINGSKIPENE
Norges mest ikoniske kulturarv
Skipet var det mest potente symbolet på makt og det viktigste transportmiddelet i vikingtiden. Skipet var også en av de sentrale forutsetningene for politisk makt og prestisje, som i mange tilfeller var basert på kontrollen over hav og sjøleder.
Vikingskipene alle vil se
Tekst: Maria Metaxenioy/Vestfoldguide | 10 minutters lesing
Vikingskipene er Norges kjæreste nasjonalskatter og sterkeste kulturminne. Ofte er det slik at de utenlandske turistene som besøker Norge er mer bevisst dette enn oss selv. Hvorfor det er slik er uvisst.
Filmen ovenfor (om du leser via desktop): YouTube-film av sjøsettingen av Saga Farmann. Fotograf: Marius Sagen
Saga Farmann - replika av Klåstadskipet. Fotograf for bildet ovenfor: Sissel Ausberg
Skynd deg i så fall med å se de vakre skipene på nært hold. Skipene er ikke bare vakre, de vitner også om vikingenes dyktige byggekunst og den imponerende kunnskapen med å skape skip som maktet å manøvrere vær og vind på alle verdens hav.
Det har tatt fire år å bygge en kopi av Klåstadskipet, som omtales som Norges fjerde vikingskip. På åpningsdagen av Tønsberg Vikingfestival i forrige uke ble skipet endelig sjøsatt. Stor festivitas på Tønsberg brygge gjorde dette til en minnerik kveld for de fremmøtte, og direktesendt tv-sending på NRK i beste sendetid.
Vikingskipene er vel kanskje Norges vikigste kulturskatt og nasjonalikon
Vi lar oss fascinere av vikingtidens skip. Vår store beundring skyldes en stolthet over hva våre forfedre maktet å få til av skipsbyggekunst, men også at skipene i tillegg til å være pene og dekorative, så var de bygget på en måte som gjorde de rustet til å manøvrere på en sjødyktig måte i røft hav, ja, på de grandiose og til tider frådende verdenshavene! Imponerende blir det også når man tenker over at dette var i en tid hvor geografikunnskapen om jordkloden ikke var så utstrakt som i vår tid. Er jordkloden flat, hva møter oss neste gang vi ankommer ukjent territorium og land?
Vikingskipfunnene i Vestfold
Å finne vikingskip er en sjeldenhet. At det er funnet fire vikingskip i Vestfold er virkelig stort og setter Norge på verdenskartet. Det at skipene ble funnet et stykke inne på land skyldes at landet i disse områdene har steget ca. 2 meter siden vikingtiden. Det er 168 år siden det første vikingskipfunnet i verden ble gjort på Gokstad i Sandefjord.
Vi skal ta for oss historien rundt funnene av disse skipene, nemlig Osebergskipet, Gokstadskipet, skipet i Skipshaugen på Borre og Klåstadskipet. De verdensberømte skipene fra Oseberghaugen og Gokstadhaugen ble gitt som gravgaver på 800- og 900-tallet. Selv om skipet fra Borre er mindre kjent har det ikke stått tilbake for de andre i sin prakt. De tre skipene forteller oss om kunst, håndverk, dødekult og politiske maktdemonstrasjoner på denne tiden.
Bildet ovenfor: Leiv Eirikson oppdager Amerika. Malt av Christian Krogh. Uten et godt og sjødyktig skip samt imponerende nautisk forståelse, ville en slik ferd over Atlanterhavet blitt vanskelig å gjennomføre. Leiv Eiriksson (ca. 975–ca. 1020), sønn av Eirik Raude. Ifølge tradisjonen er Leiv Eiriksson Nord-Amerikas oppdager. Han seilte ut fra Grønland en sommerdag litt etter år 1000 og fant fram til kysten av Amerika, som han kalte Vinland.
Vi har de siste 10 årene fulgt arbeidet med byggingene av Saga Oseberg (replika av Osebergskipet, og Saga Farmann (replika av Klåstadskipet). I denne forbindelse har lagde vi to artikler om de mest kjente vikingskipene, og om byggingen av Saga Oseberg, og Saga Farmann. Artiklene har tidligere vært publisert, men i begrenset omfang og utgivelsesområde.
Nå kan du lese litt om vikingskipenes historie, og om det enestående arbeidet bak byggingene av replikaene Saga Oseberg, og Saga Farmann.
Vær så god, ha en riktig god lesestund:
La oss fortelle deg om
Vikingskipene
Norges fremste kulturarv
Nedenfor ser du skipene som er funnet
Artikkel om Saga Oseberg
Tekst: Maria Metaxenioy
Se for deg å stå om bord i et skip som er over 1200 år gammelt. Et skip laget for hånd, med enkle redskaper som øks og håndbor. I Tønsberg er dette faktisk mulig. Saga Oseberg er ikke mer enn fire år gammelt, men det er en eksakt kopi av det over 1000 år gamle Osebergskipet, som er funnet i Vestfold. Et ekte vikingskip, så spesielt at det får publisitet fra kjente tv-produksjoner verden over.
Det unike seilet som blir omtalt som «Verdens vakreste råseil». Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt på enkelte av øyene i skjærgården, blant annet Færder. Foto: Ole Harald Flåthen
Et skip blir til
Det er surt og litt kaldt ute. Det er januar med duskregn, ikke akkurat det ideelle været for seiling. Når det ikke er sesong står Saga Oseberg på brygga utenfor kulturhuset i Tønsberg. Her foregår rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt. Hittil har det blitt laget tre eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden.
– Vi ønsker ikke bare å lage en kopi av skipene slik andre gjør. Vi gjør det på eksakt samme måte som vikingene gjorde. Ingen modernisering eller forbedring. Dette er viktig, for å forstå historien bedre, for å vite hvordan skipene faktisk fungerte, og selvsagt fordi det er veldig interessant, forteller Ole Harald Flåten.
Ole Harald Flåten er hoved høvedsmann – ansvarlig skipper på båtlaget. Han var med på byggingen av Saga Oseberg, og er nå med på byggingen av Klåstadskipet. Det er kun tre skip i verden som er bygget slik at det er mulig å forske på, forteller han. Disse er Roar Ege i Roskilde, en båt fra 600-tallet som ligger i Sverige og Saga Oseberg i Tønsberg.
Saga Oseberg i Vestfoldskjærgården. Foto: Ole Harald Flåthen
Ole Harald Flåthen. Foto: Erik Winther
Grundige undersøkelser
Starten på vikingeventyret
På 80-tallet ble det for første gang laget en kopi av Osebergskipet som nå står på Bygdøy. Det ble sagt at dette var et vikingskip som ikke fungerte til havs, og ryktet kom av en feil som ble laget i front under kopieringen. Dermed tok skipet inn vann når det ble testet til havs, noe som førte til at det sank på 30 sekunder. Skipet fikk derfor rykte for å være et praktskip, ikke et skip som var blitt brukt til havs under vikingtiden. Dette ryktet mente Osebergskipets venner var feil, og slik startet ønske om å bygge et virkelig vikingskip. Da det ble snakk om flytting av Osebergskipet, ble det foretatt en 3d-scanning som viste tydelig hvor feilen var blitt gjort.
– Det hadde jo ligget under jorda i 1100 år, og da man skulle sette skipet sammen ble det forståelig gjort noen feil.Dermed ble to nye modeller laget og testet ut i tank i Trondheim.
Skipene ble testet med fart opp i 18 knop, og resultatene kunne ikke vært bedre. Den første kopien (lik den på Bygdøy) sank i tanken, mens den eksakte kopien av original-skipet beveget seg fint i vannet. Dette ble starten på vikingeventyret om Saga Oseberg.
Etter mye planlegging og forskning ned til hver minste detalj, startet arbeidet i 2010. Hver centimeter av skipet skulle være eksakt likt originalen. Over 100 frivillige og utallige økseslag senere, ble vikingskipet sjøsatt for første gang i 2012. To år, tolv millioner kroner og flere dugnader skulle til for å få klargjort Saga Oseberg.
– Eik og furu er hovedmaterialet. Det er hentet fra Danmark. Knær og spant er funnet i Norge, og kjølen kommer fra Tønsberg, forteller Flåten.
Osebergskipet veier hele 8.5 tonn, er 21 meter langt og fem meter bredt. Et enormt skip å håndtere, men det seiler helt fantastisk, forteller høvedsmann Flåten. Selv har han vært med på flere utflukter, og lengre turer hvor de har seilet til Oslo. Han sier det er like moro hver gang de er ute med Saga Oseberg.
– Når vi seiler på lange turer er det perfektet antallet 15-20 mann. Da beveger skipet seg fantastisk på vannet, og vi har god plass når vi sover om bord. Det er en flott opplevelse å være med på slike seilaser. Uansett hvor vi er, møter vi på andre båter som stopper opp, vinker til oss og ønsker å ta bilde. Det er stas, forteller Flåten.
Før et vikingskip skal bygges kreves det grundig planlegging. Osebergskipets venner har et tett samarbeid med vikingskipsmuseet i Roskilde og Oslo. Av disse har Osebergskipets venner fått tilgang til all data og tegninger av original-skipene. Ut i fra denne informasjonen lages pappmodeller, og slik er starten på et utrolig omfattende og flott prosjekt. Så særegent og unikt er disse rekonstruksjonene, at det har kommet folk fra både Australia og Amerika for å delta på byggeprosessen. Til og med store film og tv-produksjoner som Travel Chanel (vil bli vist på tv mars i år) kinesisk, japansk, fransk, og engelsk tv har vært i Tønsberg for å filme prosjektene.
Sterke Tønsbergsymboler, Slottsfjellstårnet, og Saga Oseberg seilende inn fra søndre led. Fotograf bildet ovenfor: Ole Harald Flåthen
Kvinneskipet
Utskjæringene som finnes på Saga Oseberg er ledet av Jay Haavik. Han er en norsk-amerikaner som er spesialist på treskjæring. Ingen andre vikingskip er funnet med like mange utskjæringer og flotte detaljer som Osebergskipet. Er det en feil i utskjæringene på originalen blir dette også kopiert. Et veldig unikt og forseggjort arbeid, hvor ingenting blir endret på.
Utskjæringene på skipet er mange. Fremst i båten er det utskjæringer av flere mennesker, og nederst viser et bilde av noe som kan tyde på å være eieren. Osebergskipet er kjent som et grav-skip, da det ble funnet to kvinner begravd sammen med skipet. Etter tester tatt av skjelettet til kvinnene, ble det funnet ut at det ene skjelettet stammet fra en 82 år gammel kvinne. Teorien bak funnene er at skipet ble brukt av Frøya-volven, for blot (offerhandlinger) og grøde (fruktbarhet).
– Dette er jo veldig spesielt å finne skjellett fra en 82 år gammel kvinne, da levealderen på denne tiden var 29-32 år. Vi tror den eldste kvinnen var sjefen for skipet. Hun var 150 centimeter høy, og en krokrygget dame på grunn av brudd i ryggen. I tillegg hadde hun mannlige trekk, som dyp stemme og skjeggvekst, på grunn av en sykdom.
Slottsfjellsmuseet i Tønsberg
Midt i Tønsberg, i vakre omgivelser ved foten av Slottsfjellet, ligger Slottsfjellsmuseet.
Vikingtradisjoner
Den nederste utskjæringen på Saga Oseberg viser tydelige bryster og en trekant mellom bena, noe som tyder på et bilde av en kvinne. I tillegg har kvinnen et langt skjegg som hun holder i handa. Dette bygger opp under teorien om at utskjæringen er av denne gamle kvinnen, som ble funnet død og begravet med skipet, og at det var hun som var sjefen om bord.
– Ut i fra historie og funn tror man at skipet er blitt brukt som et privat skip, en slags limousin som hun dro rundt med og samlet kollekter, forteller Høvedsmannen.
Det er fascinerende at det i dag fortsatt bygges virkelige vikingskip, enda mer måten det gjøres på. Verktøyene blir laget av profesjonelle smeder, som lager rekonstruksjoner fra vikingtiden. Økser, skraper, mønstermeisel, hakker og bor, alt blir laget for hånd. Til og med det unike seilet som blir omtalt som ”Verdens vakreste råseil”. Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt i skjærgården og opp til Slottsfjellet. Sauen feller hår som setter seg igjen på kratt, som senere blir plukket. Deretter starter prosessen med å spinne til garn og sy om til seil.
Utenfor kulturhuset i Tønsberg foregikk rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt i perioden 2010 - 2012. Hittil har det blitt laget to eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden. Gregorius Grim Knockelkatt og Ole Magnus Svanevik var med på å bygge en tro kopi av Osebergskipet, her fra desember 2010.
Levende vikingskipsverft i Tønsberg. Arbeidet med bygging av vikingskipene skjer midt i Tønsberg sentrum gjør at stedet Lindahlplan utenfor Oseberg kulturhus har blitt en attraksjon i seg selv, og veldig inkluderende ved at publikum kan følge byggingen dag for dag. Neste prosjekt er bygging av den nye kopien av Gokstadskipet, det største vikingskipet funnet i Norge.
– I vikingtiden var faktisk seilet det mest dyrbare på skipet, og i gulatingsloven står det skrevet: ”når seilet ikke brukes, bæres det inn i kirken for å bevares”. Derfor bevarer vi seilet i toppen av domkirken når det ikke er i bruk, vi kan jo ikke bryte loven, sier Høvedsmannen.
Nå som Saga Oseberg og Saga Farmann er ferdig bygd, har de moderne vikingene tatt fatt på planene med bygging av Gokstadskipet, som skal bli den tredje rekonstruksjonen av vikingskip laget i Vestfold. Under disse prosjektene er det hele tiden to til tre faste ansatte som jobber daglig, og bidrar med den faglige kompetansen underveis. I tillegg møtes det frivillige to kvelder i uken for å arbeide på skipet. Det første øksehogget til Klåstadskipet ble tatt av arkeologen Arne Emil Christensen, som selv var med på utgravningen av dette vikingskipet.
Utenfor Osberg kulturhus ligger Saga Osberg når hun ikke er ute i skjærgården, eller på på undervisningsseilas eller seilas til festivaler
Når de ikke bygger båt er det mye annet spennende som skjer for Osebergskipets venner. Båtlaget blir booket til flere arrangementer, og roturene er populære både blant konferansegrupper og skoleklasser. En tur på rundt to timer blir en blanding av roing og historieformidling, og selvsagt er alle på båtlaget kledd som ekte vikinger.
Høsten er årets store høydepunkt, da arrangeres det vikingfestival i Tønsberg by, og alle oppfordres til å bidra med litt vikinginspirasjon. Og under årets vikingfestival ble Saga Farmann sjøsatt. Det ble som vanlig også holdt faglige konferanser, markeder, vikingleker, besøk av vikingskip fra flere land, og andre aktiviteter rundt om i byen.
Ønsker
flere
frivillige
Utenfor Risør. Foto: Ole Harald Flåthen
Meld din interesse
Opplevelser for livet
Med det nye prosjekt Klåstadskipet på gang er det et stort ønske om flere medlemmer. Ole Harald Flåten forteller at alle som ønsker å ta i et tak ønskes hjertelig velkommen. Uansett om interessen er byggingen, tekstiler eller et ønske om å være med på roturer, så vil alle bidrag settes stor pris på. Selv samles de frivillige hver tirsdag og lørdagskveld.
– Som medlem hos Osebergskipets venner eller båtlaget vil du få opplevelser for livet. Du vil bli del av et felleskap, oppleve mange utrolige utflukter og være med på diverse arrangementer. I tillegg får du seilopplæring og annet moro, oppmuntrer Høvedsmann Flåten. Rekonstruksjonen av skipene bidrar til en stolthet og tilknytning blant folk i Vestfold. Om man er medlem, har vært med på byggingen eller rett og slett bare har gått forbi for å se på. Derfor er det også trygt å la skipene med alt av materiale være ute, året rundt.
Ønsker å bygge alle skipene fra Vestfold
Drømmeprosjekt
– Målet til båtlaget er å få bygget alle skipene som kommer fra Vestfold, og med tømmer datert fra fylket. Et drømmeprosjekt er et langskip som ligger i Roskilde. Dette er et helt annet skip enn de vikingskipene vi har laget til nå, et krigsskip på 36 meter. Det hadde vært utrolig gøy å få jobbe med et slikt skip, men for å få til disse prosjektene trenger vi altså flere frivillige, avslutter vikingen, hoved høvedsmann, Ole Harald Flåten.
Mer om skipene
nedenfor
Funnet i Sandefjord, Vestfold
Gokstadskipet
Norges lengste vikingskip
Lær mer
Funnet i Tønsberg, Vestfold
Osebergskipet
Det mest detaljrike og dekorative skipet
Finn ut mer
Klåstadskipet skiller seg fra de andre skipene ved at det er
sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre
andre skipene fra Oseberg, Gokstad og Skipshaugen er gravgods.
Klåstadskipet
"Nye" Klåstadskipet sjøsatt sept 2018
Les vår artikkel
Gjemte skatter i Borre
Skipshaugen
og
Borrehaugene
Vikingskip oppsmuldret av dårlig jord
Klikk meg
La oss vise deg replikaene
De nye
skipene
Gaia, Saga Farmann, Saga Oseberg
Klikk meg
Bli med på tidenes eventyrseilas
Til Miklagard og Europa rundt
Det nylig sjøsatte vikingskipet Saga Farmann, skal i 2020 seile i våre forfedres seilruter på tokt i Europa. Vil du være med på eventyret?
Oseberg Vikingarv har bygget ferdig det 60 fot lange Klåstadskipet i Tønsberg. Fartøyet som er fra omkring år 995, er kanskje det mest representative av alle skip for norsk vikingtid. Klåstadskipet er et handelsskip og det er første gang man bygger kopi av dette fartøyet. Skipet ble offisielt sjøsatt den 6. september 2018. Klåstadskipet er på manges lepper, for skipet skal ut ut på tokt, sies det. På langtur! I 2020 drar hun mot Finnmark, mot Hvitesjøen, til Onega, forbi Novgorod, Kazan, Volgorad, Rosov-on-Don til Svartehavet. Til det sagnomsuste Miklagard (Istanbul).
Reisen blir ikke et krigstokt men mer en pilegrimsreise, verdens lengste pilegrimsreise! Dette blir en reise i historie og kultur hvor møte med mennesker og attraksjoner i de ulike havnene kommer til å gi den reisende kunnskap og forståelse for stedets egenart. Hver dag skal det seiles én etappe. Vi vil tro at inntrykkene fra seilaset på elver, fjorder, hav, og kystlinjer, vil komme til å gi deg uforglemmelige naturopplevelser. Å reise sammen med andre byr også sikkert på brorskap og samhold.
Havnene
Kartet nedenfor er foreløpig en skisse og viser bare et utvalg av flere havner som er sannsynlig at blir besøkt. Fullstendig reiseplan og etapper vil bli lansert på et senere tidspunkt.
Reiserutens første seilingsdistanse går langs hele norskekysten. Etter at Finnmark er passert fortsetter seilasen gjennom Russland og Ukrania, og fortsetter over Svartehavet til Istanbul. Fra Istanbul går ferden mellom greske og tyrkiske øyer og kursen rettes så til det østligste av Middelhavet med eksotiske anløpshavner i Libanon og Israel. Så skal det seiles vestover og i Egypt venter den store kulturhstoriske byen Alexandria. Og etter at Saga Farmann har reist ut av Egypts farvann, så er det mange historiske havner i Vest Europa som står for tur før vikingskipet Saga Farmann vender hjem til Tønsberg og Norge. Nederst kan du se bilder fra flere av havnene som planlegges å å besøkes.
Unik seilingsrute Europa rundt
Ingen norske vikingskip har seilt nettopp denne distansen - det skyldes at moderne kanal- og slusebygging har muliggjort den lange forbindelsen mellom Kvitesjøen og Svartehavet. Etter Miklagard legges toktet videre mot Østre Middelhavet, mot Alxandria, Venezia, Spania, Irland, Island, Grønland (det er ikke endelig bestemt om siste del av turen går direkte fra Skottland og hjem til Norge, eller om seilasen vil etter besøk i Skottkland gå til Grønland og Island og før hjemreise til Norge til vil være Island og før) og hjem.
«Kong Sigurd Jorsalfare og mennene hans rir inn i Miklagard»
Tegning av Gerhard Munthe til Heimskringla.
En reise i tid og rom
Mange er interessert i å bli med en etappe, en ukes tid eller så. Toktet vil gå over tre til fem måneder, tilsammen fem sommersesonger. Det blir et tokt på høyde med Sigurd Jorsalfar, men ikke noe krigerferd, snarere "et folk til folk prosjekt", en reise i fortid og nåtid. En reise i tid og rom. Skipet er døpt Saga Farmann etter Bjørn Farmann som var småkonge i Tønsberg. I sagaen om Harald Hårfagre forteller Snorre Sturlason at Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og godt likt mann.
Fakta / Påmeldingsinfo / Kontaktopplysninger
Det seiles etappevis - fire, fem somre. 3-5 måneder hvert år. Først nordover til Finnmark, deretter inn Kvitsjøen, ned Volga til Svartehavet, Middelhavet og hjemover.
Antatt avreise: År 2020.
Det er mulig å være med noen dager, 1 uke, kanskje noe mer.
Det seiles om dagen, men finner gjerne en havn om kvelden.
Det blir overnatting på hoteller, pensjonater, etc. Overnatting er inkludert i prisen man har betalt for å være med.
Det er et fast mannskap ombord på Saga Farmann. Du er med som medseiler. Seilerfaring er ikke påkrevd.
Registreringsavgift: Kr. 500 / 1000. Alle som betaler registreringsavgift blir invitert med på turen.
Du må selv dekke kostnadene til reise fra hjem til og fra Saga Farmann.
Hva det vil koste å seile med Saga Farmann i 1 uke er foreløpig ikke fastsatt.
Kontaktopplysninger for informasjon eller påmelding: Om du er i Tønsberg kan du henvende deg i vikingkiosken på Lindahlplan, eller kontakte Eivind Luthen på 478 39 182 - e-post: pilegrim@pilegrim.no, eller Knut Børge Knutsen på 922 99 700, og e-post er kbk@seeu.no Se også www.facebook.com/sagafarmann
Et sterkt bevis på
vikingenes nærvær i
Miklagard kan leses i en
runeinnskrift risset inn på
balustraden nær dronningens
galleri i Hagia Sofia
Veit du ein ven
som vel du trur,
og du hjå han fagnad vil få:
gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.
HÅVAMÅL
HAGIA SOFIA
Kirke, moské, og museum.
Hagia Sofia (gresk: Ἅγια Σοφία, «Hellige Visdom»; tyrkisk: Ayasofya) er et museum i Istanbul, Tyrkia.
Det ble bygget som kirke i årene 532–537 av Justinianus I og anses for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Av bysanterne selv ble den betegnet som acheiropoiet (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for bysantinsk arkitektur fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur.
Morgenstemning. Hver morgen strømmer mennesker ned til fergekaiene i Istanbul for å komme seg på jobb, enten det er på europeisk eller asiatisk side av Bosporus-stredet.
Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker, men særlig på muslimske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem Şehzade-moskeen, Süleymaniye-moskeen og Rüstem Pasha-moskeen.
Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, og arbeidet begynte i 532 i kjølvannet av Nikaopprøret. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen.
Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter ikonoklasmen, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i apsiden under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det 13. århundre og mosaikken over døren med giverportrettet av Leo VI fra sent i det 9. århundre.
Det er også runer i Hagia Sofia, spor etter vikinger (væringer) som besøkte denne helligdommen i Miklagard, kanskje mens de gjorde tjeneste i keiserens garde.
Da tyrkerne okkuperte Konstantinopel i 1453, ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til moské. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner, blant annet planlagt av arkitekt Mimar Sinan. Monumentet ble i 1934 sekularisert og gjort om til museum.
Historien forteller at den bysantinske keiseren Justinian mistet en bit hellig brød under en messe. En bie plukket opp biten og fløy avgårde. Justinian sendte bud til alle landets birøktere om at de måtte lete i kubene etter brødbiten. Etter noen dager dukket en birøkter opp med en merkelig kube. Justinian bestemte at en praktkirke skulle bygges med denne kubens form som grunnplan.
Kirken ble bygget av keiser Justinian tidlig i det sjette århundret. Designet av Anthemius av Tralles og Isodore av Milet. Kirken har en fantastisk arkitektur.
Hagia Sophia reiste seg etter hvert i all sin prakt, og dekker i dag 7.750 kvadratmeter. Domen er 55,6 meter høy, 32 meter i diameter og holdes oppe av 107 søyler. Kirken er også kjent for sine mosaikkarbeider, inkludert fantastiske portretter av keisere og keiserinner og et gripende bilde av "Madonna med barnet".
Hagia Sophia ble brukt av de kristne i mer enn 900 år, men etter tyrkernes erobring i 1453 ble kirken gjort om til moskè. I årene etter erobringen ble så de fire minaretene reist. I 1934 ble Hagia Sophia gjort om til museum.
Åpningstider Hagia Sophia:
Hver dag fra kkl. 09:00 - 17:00.
Museet holder stengt mandager.
Første dagen i religiøse hellidager, stenger museumet kl. 13:00.
MIKLAGARD
Miklagarðr (norsk: Miklagard; islandsk: Mikligarður; tysk: Michelgart) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.
«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».
Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde. Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.
Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.
Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108-1111
ISTANBUL
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantinyé) er med sine ca. 15 millioner innbyggere (medregnet forstedene) den største byen i Tyrkia. Byen ble grunnlagt av keiser Konstantin som Roma Nova (Nye Roma) 25 km fra der den gamle greske handelskolonien Byzantion( Bysants) hadde ligget, og den ble hovedstad i Imperium Romana i 330, etter delingen av Romerriket ble den hovedstad i Det østromerske riket.
Etter Konstantins død kom navnet Konstantinopel i bruk, men byens offisielle navn forble Roma Nova, og som sideform til 1930. Den ble hovedstad i Det osmanske riket etter erobringen av byen i 1453. I 1923 ble Ankara gjort til hovedstad i den nye tyrkiske republikken, og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn. Byen går fortsatt under navnet Konstantinopel i Hellas og i land som er medlemmer av den østlige ortodokse kirke.
Kilde: Wikipedia
«Den, der én gang har drukket
af Bosporus, vil altid tørste
efter mere.
Istanbuls fascination slipper ikke sit tag i den rejsende».
H.C. ANDERSEN
BORG I
LOFOTEN
IONA
Iona er en liten øy på Skottlands vestkyst
01
Iona-klosteret er et av de eldste og viktigste religiøse senter i vestlige Europa.
02
Mange tidlige skotske konger og høvdinger, foruten også konger fra Irland, Norge ogFrankrikeer gravlagt i klosterets kirkegård.
ALEXANDRIA I EGYPT
Bibliotek og
verdenshistorie
BARCELONA
Gaudis
Park Güell
BARCELONA
ISTANBUL
Mont-Saint-Michel
Fascinerende
tidevannsøy
01
Den italienske arkitektenGuglielmo da Volpianobygde kirken på toppen tidlig på 1000-tallet. Den ble anlagt på toppen av klippen, og flere grotter inne i fjellet er forsterket for å støtte byggverket.
02
Øya er avbildet på Bayeux-teppet, som skildrer normannernes erobring av England i 1066: en scene på teppet viser at Harald Godwinson redder to riddere fra kvikksanden under en trefning.
PALERMO
01
Palermo den 5. største byen i Italia etter Roma, Milano, Napoli og Torino.
02
Sigurd Jorsalfare besøkte kong Roger her på forsommeren i 1110
BYBLOS I LIBANON
En av verdens
eldste byer
01
Den er en av de byer som anser seg verdens eldste kontinuerlig befolkede by, og allerede på fønikernes tid ble den ansett som urgammel. Forskere mener at stedet hadde bosetning allerede 8000 år f.Kr
02
Byblos er kjent for sine fiskerestauranter og utendørskafeer samt eksklusiv turisme. Marlon Brando og Frank Sinatra ferierte her flere ganger.
AKKO I ISRAEL
Jorsalfarer har
heltestatus i
denne byen
01
Gamlebyen i Akko har blitt utnevnt av UNESCO som en verdens kulturarv og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahai-religionen.
02
En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong Sigurd Jorsalfar til minne om kong Sigurds innsats for å redde byen fra Egyptisk invasjon i 1110.
TRABZON PROVINSEN
Historiske
kulturskatter
LES OM SUMELA KLOSTERET
01
Landsbyen Uzungöl ligger ved innsjøen med samme navn, og er en av Trabzon-provinsens mest populære turistattraksjoner.
02
Fra havnen i Trabzon tar det bare halvannen time med bil til pittoreske Uzungöl.
Nizjnij Novgorod
Elveknutepunktet
i Russland
01
I sovjettiden ble byen brukt til militær forskning og utvikling og var av den grunn forbudt område for utlendinger. Fredsprisvinner Andrej Sakharov ble forvist til eksil der fordi myndighetene ønsket å begrense hans kontakt med omverdenen.
02
Selv om byen ligger på elvebredden, er klimaet typisk innlandsklima, med lange, kalde og snørike vintre, og stabilt, varmt sommervær. Mange stiftet nok et kjennskap til byen under Fotball-VM i 2018 ble det vist mange kamper fra den flotte stadionen som ligger elvelangs her.
Kilder og referanser
Wikipedia, Stiftelsen Nytt Osebergskip, Pilegrimskontoret, Facebook.com/sagafarmann, Eivind Luthen, pilegrim.no, Den Tyrkiske Ambassaden i Oslo
Følg med på fremdriften til Saga Farmanns store pilegrimsseilas:
SAGA FARMANN
PILEGRIMSKONTORET
STIFTELSEN NYTT OSEBERGSKIP
