OPPLEVELSER BRYGGELANGS
Litt historie og fremtid på én dag i Oslos havnemiljø SCROLL NED Oslos havneområde Opplev 10 000 år på én dag Visste du at i Oslos havneområde kan du oppleve 10 000 år på én dag? Sjøen som kommunikasjonsvei var en forutsetning for bydannelsen i Oslo. Beliggenheten ved fjorden er felles for både middelalderbyen Oslo, den nyanlagte Christiania fra 1624 og det utvidete Oslo anno 2019. Oslofjordens innerste del har vært preget av sjøfart helt siden de første jegerne som kom hit sjøveien for 10 000 år siden. Christiania, Pipervigens Havn. Slik så det ut i 1892, 47 år før det ble bestemt at Rådhusplassen skulle utsmykkes.. Legg merke til vestbanestasjonen og området til ventre for bygningen her hvor det i dag er inngangen til Aker Brygge og hvor blant annet Nesoddbåtene har sine bryggeplasser. Slottet og Victoria terrasse er også godt synlig i bildets øverste del. Fotografert fra Akershus festning. Fotograf: Axel Lindahl (1841–1906) Christiania, Pipervigens Havn. Slik så det ut i 1892, 47 år før det ble bestemt at Rådhusplassen skulle utsmykkes.. Legg merke til vestbanestasjonen og området til ventre for bygningen her hvor det i dag er inngangen til Aker Brygge og hvor blant annet Nesoddbåtene har sine bryggeplasser. Slottet og Victoria terrasse er også godt synlig i bildets øverste del. Fotografert fra Akershus festning. Fotograf: Axel Lindahl (1841–1906) Oslo-Oslofjorden-49.jpg Utenfor Sjømannsskolen (nå Kongshavn videregående skole) i Ekebergskråningen kan du se Oslos eldste kulturminne. I dette området er det også funnet noen av Oslos eldste spor etter bosettinger. Det er helleristninger som skal være rundt 6000 år gamle. Helleristning-01-Ekeberg-Oslo-Norge-1O2A3985.jpg Badeplasser-i-Oslo-15.jpg 100 meter nedenfor disse kulturminnene vil det de neste årene bli skapt nye byrom med omtrent 1500 vestvendte boliger ved vannkanten i det området som kalles Grønlia. Dette er foreløpig det siste prosjektet i Fjordbyen og planlegges ferdig i 2030. Oslo-Barcode1.jpg Appetitt på moderne arkitektur Oslo er i en stormende utvikling med en struktur av kunst og arkitektur. Den urbane fornyelsen står på to pilarer: arkitektur og kunst. Futuristiske bygninger skyter til værs over de nyutviklede delene av byen og rundt det en gang forlatte havneområdet. Oslo-dfe8.jpg Oslo-Opera-5.jpg Oslo-Architecture-sfw50.jpg Oslo-arkitektur-web-59.jpg Oslo-arkitektur7.jpg Oslo-arkitektur-i-o4.jpg En by i verdensklasse dukker opp. Gradvis over flere år har det trauste havnemiljøets hverdagsantrekk blitt skiftet ut med et kosmopolitisk bymiljø kledd i et sexy og stilfullt antrekk. Oslo-Barcode-dw3.jpg Oslo-Barcode-Sykkel-20.jpg Nedenfor kan du lese og se hvordan du kan oppleve Oslos urbane byutvikling, historie og fantastisk arkitektur i verdensklasse. Scroll ned og bli bedre kjent med Oslo. Finn turskoene, sykkelen, eller elektrisk sparkesykkel. Vi skal på tur på byens lengste opplevelsesrute. Oslo-havnepromenaden-radhusplassen-jpeg-IMG_3462.jpg HAVNEPROMENADEN Tur bryggelangs i Oslo En av verdens lengste Visste du at Oslo har en av verdens lengste havnepromenader? Oslos havnepromenade er en 9 kilometer lang opplevelsesrute, og strekker seg langs hele sjøfronten, fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i øst. Oslo-radhusplassen-1O2A8448.jpg Opplev Oslos urbane svar på turen i marka I begge ender av promenaden kan du fortsette turen langs kyststien. Fra Frognerkilen går kyststien videre rundt Bygdøy, og ved Alna fortsetter den sørover langs Ekeberg. Havnepromenaden er åpen hele året, og tilrettelagt for alle. havnepromenaden-784DD23D-7EF5-479C-BB85-FAAB8852C38F.jpg Langs ruten er det satt opp infopunkter i form av oransje containere av ulik størrelse. Her kan du lese om både fortid, nåtid og fremtid, se gamle bilder og følge tegneserieheltene Krüger og Krogh gjennom 1960-tallets Oslo. Kartillustrasjon av Havnepromenaden. Kilde: Oslo Kommune / Bymiljøetaten Kartillustrasjon av Havnepromenaden. Kilde: Oslo Kommune / Bymiljøetaten Oslo-wrdfr515.jpg Se kart og turbeskrivelse KLIKK HER Oslofjorden-storre-21858.png FRILUFTSLIV TELTTUR FOTTURER SYKKELTUR KAJAKK POST@OSLOFJORDGUIDE.NO Powered by Visit Oslofjorden
HAVNEPROMENADEN
Opplevelser som perler på en snor
Velkommen til Havnepromenaden. Et sted hvor du kan nyte Oslos fantastiske havneområde. Havnepromenaden er 9 kilometer lang og går langs Oslos sjøkant, helt fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i øst. Kyststien lar deg fortsette ferden langs kysten i begge retninger. Havnepromenaden er folkets promenade. Her kan du vandre gjennom de ulike områdene langs byens sjøfront, også de som ikke er ferdig utformet. Fjordbyen vokser, og promenaden vokser med den. Her er det rom for folkeliv, arrangementer, kunst og arkitektur, sport og fritid, shopping, bading og promenering. Følg den oransje merkingen, og stopp gjerne ved de 14 informasjonsskiltene som forteller om stedenes fortid og fremtid.Map data ©2020Terms of UseReport a map errorMapSatellite500 m God tur!01 Frognerkilen02 Kongen03 Filipstad04 Vika05 Tjuvholmen06 Vestbanen07 Akershusstranda08 Vippetangen09 Langkaia10 Bjørvika11 Sukkerbiten12 Sørenga13 Lohavn14 Kongshavn
01 Frognerkilen Oslo-Havnepromenaden-sjhfjfh47455.jpg Velkommen til Frognerkilen. Du står nå på Havnepromenadens vestligste punkt. Her møter Havnepromenaden kyststien som fortsetter rundt Bygdøy, der du kan oppleve Bygdøymuseene, Oscarshall og kongsgården. Vender du nesen østover kan du følge skiltene og lese om byens historie helt frem til Kongshavn. Oslo-Havnepromenaden-20.jpg KAPPKJØRING OG SKØYTELØP Frognerkilen er en naturlig og lun vik som har blitt benyttet som havn i lange tider. På 1700-tallet var Frognerkilen blant annet en viktig utskipningshavn for trelast. Navnet kommer fra Frogner hovedgård, som i sin tid eide hele stranden. Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933). Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933). Skøyteløp var en populær fritidssyssel lenge før skigåing, og folk tok i bruk både dammer og fjorden. 26. februar 1885 gikk den berømte norske skøyte- og kunstløperen Axel Paulsen inn til en knusende seier over nederlandske van der Zee, godt heiet fram av 30 000 tilskuere. Frognerkilen ble også brukt til travkjøring vinterstid, og Det Norske Travselskap holdt sin første kappkjøring her i 1875, en tradisjon som fortsatte til 1920-årene. I 1908 var Frognerkilen arena for innspillingen av Norges første spillefilm «Fiskerlivets farer. Et drama på havet». Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki. Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki. BYGDØY Sørvest for Frognerkilen ligger Bygdøy. I 1532 ble Bygdøy lagt under Kongen, og ble ladegård (avlsgård) under Akershus slott. De dansk-norske kongene drev jakt her, og Christian IV fikk også oppført et lite jakthus – som ble begynnelsen på Bygdø Kongsgård. I 1837 ga Karl Johan Bygdøy i gave til folket, som Oslos første folkepark. frognerkilen-IMG_4072.jpg Frognerkilen-IMG_4079.jpg INDUSTRI OG JERNBANE Innerst i Frognerkilen ligger det historiske industriområdet Skøyen, som blomstret opp etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Det første toget rullet over Frognerstranda 7. oktober 1872, og knyttet dermed Drammen til hovedstaden. Skabo Jernbanevognfabrikk etablerte seg her i 1874, og ble Norges første produsent av jernbanemateriell. Fabrikken produserte blant annet de blå Oslotrikkene med klengenavnet «Gullfisk». Skabo fikk raskt flere naboer, som Frognerkilen Fabrik (senere NEBB) og Thunes Mekaniske Værksted. Disse tre samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell; Skabo sto for vogner, Thune for damplokomotiv, og NEBB spilte en sentral rolle i elektrifiseringen av jernbanen. På slutten av 1980-tallet var det i midlertid slutt. Noen få, lave bygninger er bevart som minner etter industrien som var her og huser i dag kontorer, kafeer og butikker. »Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling. »Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling. FREMTIDEN Området rundt Frognerkilen har vært gjenstand for mye diskusjon, ettersom både E18 og jernbanelinjen har begrenset tilgjengeligheten til strandsonen. Allerede i 1909 foreslo arkitekt Ove Ekman en opparbeidet og beplantet promenade fra Filipstad til Skøyen. I dag er Statens vegvesen i gang med å regulere E18 i vestkorridoren, og Oslo kommune ser på muligheten for å knytte Frognerstranda tettere til byen. Et viktig mål er nye og bedre gang- og sykkelveier, og redusere støy og forurensning. God tur videre! Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune Frognerkilen Frognerkilen er en kil, eller trang vik innerst i Oslofjorden, mellom Filipstad (Oslo), Skillebekk og Skøyen i øst og Bygdøy i vest. Frognerkilen er en naturlig båthavn, da den ligger lunt til. Frognerkilen har navn etter Frogner hovedgård, som eide hele stranden fra Frognerelven til Skillebekk, som var grense mot Bymarken. Ved innseilingen til Frognerkilen ligger på østsiden Kongen, som er klubbhuset til Christiania Roklub, og på vestsiden Dronningen, som inneholder klubb- og selskapslokalene til Kongelig Norsk Seilforening. Frognerkilen inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Om vinteren i årene 1880–1900 når fjordisen hadde lagt seg ble det laget til en skøytebane hvor blant annet Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert, og mester dengang ble Edvard Engelsaas. Kilde: Wikipedia Tagged: Frognerkilen, Havnepromenaden, Oslo, Attraksjoner 02 Kongen
02 Kongen
Fra Frognerkilen går du på havnepromenaden langs maritime Frognerstranda. Fremme på Kongen Marina kan du ta et stopp på Kongen Marina. Her har du flott utsikt til Frammuseet på Bygdøy og det yrende båtlivet om sommeren.
Velkommen til Kongen. Kongen Marina, som det egentlig heter, er et havneanlegg med hele 800 båtplasser og 9 brygger. Tidligere var Frognerstranda et yndet sted for rekreasjon for beboerne i området – også de kongelige. Med flott utsikt til Bygdøy og Oscarshall, var dette et idyllisk sted. Kommunen etablerte derfor både offentlige badehus og småbåthavn her.
LYSTSLOTT OG BADEHUS
På den andre siden av fjorden troner Oscarshall, lystslottet til kong Oscar I. Oscarshall sto ferdig i 1852 og er tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong for kong Oscar I og Dronning Joséphine. Slottet disponeres fremdeles av kongefamilien og er åpent for publikum. Til Oscarshall hørte det til et svært påkostet badehus, som lå på en flytebrygge nedenfor lystslottet. Lenge trodde man at badehuset hadde blitt revet, men da Statsbygg i 2009 skulle restaurere kafeen «Sæterhytten» øverst på Dronningberget, ble det gjort en spennende oppdagelse. Sæterhytten viste seg å være kongens gamle badehus! Det var blitt satt på land og ombygget til en tidsriktig sæterhytte, i tråd med tidens trender innen hagekunst.
KONGEN TIL KONGEN
I 1878 ble den eksklusive foreningen Christiania Roklub etablert, men først mange år senere ble drømmen om eget klubbhus virkelighet. Kongen er bygget i nordisk nybarokk og tegnet av arkitekt Ole Sverre – som også var klubbens første formann. Kong Haakon VII var til stede under åpningen 18. juli 1925.
Medlemmer av Christiania Roklub har deltatt i flere OL, både før og etter andre verdenskrig, men tross sportslig suksess trengte klubben å spe på inntektene. Det ble arrangert danseaftener, og på taket av klubbhuset lyste et stort reklameskilt for Frydenlund Bryggerier. Det skulle ta lang tid før kvinnene fikk bli medlemmer. Etter to generalforsamlinger og mye diskusjon ble det i 1976 endelig tillatt for damene å ta årene fatt, og siden har kvinnene rodd i land over halvparten av klubbens seirer.
Fra 1965 til 1970 ble Kongen tilholdssted for legendariske Club 7, kanskje landets viktigste kulturarena på 1960- og 1970-tallet. På Club 7 foregikk det meste: konserter, eksperimentelt teater, moderne poesi, dans og fri kjærlighet. På slutten av 1980-tallet ble Kongen ombygd til kontorer, selv om medlemmer av Christiania Roklub fremdeles kan leie lokalene til festlige anledninger.
DRONNINGEN
Tvers over fjorden ligger bygningen Dronningen, og det var derfor Kongen fikk navnet sitt. Bygningen du ser i dag åpnet i 1932 og er tegnet av de kjente arkitektene Bjercke og Eliassen. Forgjengeren brant i 1929, og ble erstattet av dagens funkisbygning, som var en av Oslos mest populære sommerrestauranter på 1930-tallet.
FREMTIDEN
Frognerstranda har et stort potensiale som rekreasjonsområde for de vestlige byområdene i Oslo. Havnepromenaden vil i fremtiden gi bedre fremkommelighet og rekreasjonsmuligheter for fotgjengere og syklister. Kongens nabo, Fergeterminalen, skal moderniseres, og det planlegges en ny pir for cruisebåter
her.
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Tagged: Kongen, Kongen Marina, Seilbåter, Oslo, Havnepromenaden, Frognerstranda, Drammensveien
1 Likes Share
OSLO, NORWAYPOST@VISITOSLOFJORDEN.NO
Powered by Visit Scandinavia All Rights Reserved © Visit Oslofjorden
03 Filipstad
Velkommen til Filipstad. Filipstad ble utviklet som havn på slutten av 1800-tallet, og er sentral i Oslos havnehistorie.
Filipstad fikk trolig navnet sitt etter apotekeren Philip Moth, som hadde urtehage her på 1600-tallet. På 1800-tallet var området preget av friluftsbåter, klubbhus og båtforeninger, og på 1930-tallet lå det et svømmestadion med vannpolobane her. Tidlig på 1900-tallet begynte arbeidet med å opparbeide kaia til industrihavn med havnekraner, lastebrygger og skur.
KAFFEBRENNING
Kjenner du lukten av nybrent kaffe? Johan Johannson, bondesønnen fra Askim, startet i 1866 import av blant annet kaffe, og flyttet virksomheten til Filipstad i 1958. Her bygget han et 40 meter høyt og helautomatisk kaffebrenneri. I dag brennes 25 prosent av Norges kaffe her, men i fremtiden skal kaffeproduksjonen flyttes fra Filipstad.
BANAN-MATTHIESSEN
Det var hit den aller første bananbåten la til kai en septemberdag i 1905. Bananbåten var lastet med hele 3 000 kg bananer! Den nytenkende mannen som startet importen av bananer til Norge var trelasthandler Christian Matthiessen, som raskt fikk kallenavnet Banan-Matthiessen. Han grunnla det som i dag heter Bama, som lenge hadde fruktlageret og bananmodneriet sitt på Filipstadkaia.
FILIPSTADBANANEN
Kanskje enda mer kjent enn Banan-Matthiessen selv, er den seks meter høye bananskulpturen som sto på taket av bananmodneriet hans i 40 år. Filipstadbananen ble laget på bestilling av kunstner Trygve Fredriksen, og ble ett av Oslos mest kjente landemerker. Det vakte derfor stor oppsikt da bananen ble fjernet i 1994. Lurer du på hvor den ble av? I dag står den på Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum.
— Tekst: Erik Tøraasen Fra albumet: «Blomster og bananer».
POPKUNST OG AMERIKABÅT
Filipstadbananen er muligens ikke et kunstverk i seg selv, men bananen har inspirert en av verdens mest kjente pop-kunstnere, Claes Oldenburg. Historien forteller at Oldenburg tok Amerikabåten fra Utstikker I som liten gutt, og at den store gule bananen på Filipstadkaia fanget interessen hans. I voksen alder har Oldenburg blitt kjent for sine enorme versjoner av hverdagsgjenstander som hamburgere og pølse i brød. Han mener selv at alt sammen startet med Filipstadbananen.
Filipstad i 1970. Fotograf: Widerøes Flyveselskap. Kilde: Oslo byarkiv / oslobilder.no
FREMTIDEN
Fremover vil det skje store endringer på Filipstad. Du står nå midt i den fremtidige Framnesallmenningen. Her skal Havnepromenaden og fjordtrikken gå, og det skal skapes nye store og små byrom. Filipstad skal bli en utvidelse av sentrum med mange boliger og arbeidsplasser. Her kommer det også skole, og motorveien planlegges lagt i tunnel. Ytterst mot fjorden kommer en ny stor offentlig park med bademuligheter. Samtidig skal fergeterminalen moderniseres og få en ny pir for cruiseskip. Filipstad skal gjennomgå den samme transformasjonen som Tjuvholmen og Sørenga. Det er bare å glede seg.
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
05 Tjuvholmen
Velkommen til Tjuvholmen. Her følger Havnepromenaden kaikanten langs hele Tjuvholmen.
Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over en bro over kanalen som skiller strøkene.
I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeformede hvite innslagene av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.
Noen før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidriften på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.
Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av Bull, Edvard og utgitt av Olaf Norli (no, 1918). Opphavsperson ukjent. Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.
RETTERSTED
Navnet Tjuvholmen er ingen tilfeldighet. På 1600-tallet var det vanlig i Norge å benytte holmer og skjær som rettersted for tyver og andre forbrytere. Tjuvholmen skal ha vært en slik holme.
Bukta mellom holmen og det som i dag er Aker Brygge, ble opprinnelig kalt «Rakkerbukten». Den gangen var Tjuvholmen en øy, men utfyllinger har bundet den med fastlandet.
FERIEPARADIS
I 1757 startet stiftsprost Holmboe et pottemakeri her. Det skulle bestå i 80 år og produserte blant annet glaserte kakkelovner. Tjuvholmen, eller Tyveholmen, som overklassen sa, var også landsted for den fornemme familien Andresen, som eide vakre Skøyen hovedgård.
På initiativ fra Oslo Byes Vel, ble det på slutten av 1830-tallet åpnet et sjøbad for kvinner på Tjuvholmen. Den gangen var det egne bad for kvinner og menn.
På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen.. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Akershus seet fra Tyveholmen. Opphavsperson: Narve Skarpmoen.
Utenfor holmen lå også «Hestebadet» der arbeidshester ble vasket rene ved arbeidsdagens slutt. På midten av 1850-tallet drev F. H. Frølich fyrstikkfabrikk på Tjuvholmen, men det ble et kortvarig eventyr da fabrikken brant opp kun fem år senere.
Området ble også brukt til flammende sosialistmøter. 6. juli 1847 ble det første av tre utendørsmøter holdt den sommeren . Dette møtet regnes som byens første i sitt slag – og inngår også i historien i Gunnar Heibergs skuespill «Tante Ulrikke». Området ble da regna som en del av forstaden Pipervika.
Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.
KAI OG SØPPEL
Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til Havnevesenet fem år senere. De startet så utfyllingsarbeidet og opparbeidingen av kaier. Flere utstikkere og skur ble ført opp, blant annet for å huse Renholdsverkets gatesop og søppel. Arealet på Tjuvholmen økte fra 5 til 35 dekar, og denne utstrekningen og bebyggelsen ble beholdt helt til 2005. Da startet den siste store ombyggingen av området.
KULTURELL BYDEL
I årenes løp har Tjuvholmen vært tilholdssted for Fred. Olsens rederi, Nylands mekaniske verksted, Aker Engineering og Statens balletthøgskole. Denne blandingen av kunst, kultur og kontor har blitt videreført i dagens utforming av den nye bydelen. Tjuvholmen består i dag av tre deler, adskilt av kanaler.
Rundt 1 500 mennesker bor her, mens 1 700 har Tjuvholmen som arbeidsplass. Flere arkitekter har vært involvert i utformingen av Astrup Fearnley Museet, hotellet The Thief, parker, restauranter, butikker og øvrige kunst- og kulturtilbud. Ytterst er det anlagt en skulpturpark og en barnevennlig badeplass, som er åpen for alle.
Høst ved Astrup Fearnley.
Kunstnere som Damien Hirst og Pushwagner har stilt ut kunsten sin i Skur 13. Livet under vann er heller ikke glemt – hundrevis av betongelementer utgjør et kunstig rev. Revet er blitt tilholdssted for småfisk og skalldyr, og har blitt et populært sted blant sportsdykkere. Vil du se byen fra et annet perspektiv, kan du ta glassheisen, Tjuvtitten, som fra 54 meters høyde gir deg 360-graders utsikt over hovedstaden.
Hotellet “The Thief”.
— Tekst: Fred Åkerström Fra albumet: «Två tungor» © 1964 Multitone AB, adm. Warner/Chappell Music Scandinavia AB Trykt med tillatelse av Notfabriken Music Publishing AB
God tur videre!
Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune
Tagged: Tjuvholmen, Aker Brygge, Oslo
1 Likes Share
OSLO, NORWAYPOST@VISITOSLOFJORDEN.NO
Powered by Visit Scandinavia All Rights Reserved © Visit Oslofjor
March 6, 2020 09 Langkaia Langkaia-Oslo-web-749233.jpg Velkommen til Langkaia. På Langkaia kan du oppleve en ferdig utviklet delstrekning av Havnepromenaden. Promenaden fungerer her som et grønt og mykt bindeledd mellom Operaallmenningen og Festningsallmenningen. Duften av kaffe på Langkaia Eksotisk Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder. Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der. Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget. Illustrasjon hentet fra boken "Gamle Christiania-billeder" av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893). Opphavsperson ukjent. År 1893.. "Gamle Christiania-billeder" skannet side nr. 82. nb.no Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget. Illustrasjon hentet fra boken "Gamle Christiania-billeder" av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893). Opphavsperson ukjent. År 1893.. "Gamle Christiania-billeder" skannet side nr. 82. nb.no Økt varehandel Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder. Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Vippetangen: På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn. Opphgavsperson: Westergaaard, H.W. http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01205#sthash.kOMgIniQ.HApUOl31.dpuf Oslo museum Vippetangen: På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn. Opphgavsperson: Westergaaard, H.W. http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01205#sthash.kOMgIniQ.HApUOl31.dpuf Oslo museum Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året. En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her. John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Også for mer vanlige folk De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen. Smughandel Tollboden fanget likevel bare opp den lovlige innførselen av varer som kom sjøveien til Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Oslo-langkaia-Kaffe-93ee996.jpg Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig. Kaffe og andre velduftende varer fra fjerne steder ble nok derfor handlet i langt større grad enn kildene viser. HAVNELAGERET Havnelageret står i dag som et monument over den enorme utviklingen sjøfarten gjennomgikk i tiden rundt første verdenskrig. I glansperioden var dette lager for varer fra hele verden. Det var sildegrossisten Jacob Schram som, sammen med arkitekt Bredo Berntsen, realiserte drømmen om et havnelager i Oslo. Unik bygning. Havnelageret sett fra Oslo operahus. Havnelageret en svær mastadont av en bygning, men allikevel på mange måter en vakker bygning med uvanlig arkitektur. Tross størrrelsen så synes vi den ikke er til sjenanse for miljøet og mindre bygningsmasse i nærheten. Unik bygning. Havnelageret sett fra Oslo operahus. Havnelageret en svær mastadont av en bygning, men allikevel på mange måter en vakker bygning med uvanlig arkitektur. Tross størrrelsen så synes vi den ikke er til sjenanse for miljøet og mindre bygningsmasse i nærheten. Havnelageret sto ferdig i 1920. Aktiviteten i havna var stor, og byen trengte et skikkelig sted å lagre alle varene som kom sjøveien. Prosjektet ble på folkemunne kalt for «Jacobs Drøm», for «en slik himmelstrebende bygning hadde byen aldri sett maken til». Med sine 32 000 kvadratmeter var Havnelageret Europas største bygning i betong! Havnelageret dominerer på Langkaia. Havnelageret dominerer på Langkaia. Bygningen er 140 meter lang og 40 meter høy. Stilen kalles nordisk nybarokk, men bygningen har også klassiske elementer og detaljer i jugend. Bygget er så godt fundamentert at det ble ansett som «urivelig». På grunn av størrelsen, måtte det fundamenteres på fjell. Før en i det hele tatt kunne begynne å bygge, ble det derfor slått ned 1550 betongpæler, hver på 20–24 meter. Bygningen ble så solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig. Men tidene endret seg, og på midten av 1980-tallet ble Havnelageret bygget om til kontorer. I dag huser det hovedkontoret til Dagbladet, NTB og Forsvarsbygg. Langkaia kan beskrives som en eneste lang utsiktspromenade mot operaen, og er naturlig nok favorittstedet for de som skal fotografere operahuset i Oslo. Badstuemiljøet som har blomstret opp i Oslo havn de siste årene finner man også her langs bryggen på Langkaia, og for å ikke snakke om det pulserende badstuemiljøet på SALT, bare noen få meter sydover fra her dette bildet er fotografert. Se mer av SALT nedenfor. Langkaia kan beskrives som en eneste lang utsiktspromenade mot operaen, og er naturlig nok favorittstedet for de som skal fotografere operahuset i Oslo. Badstuemiljøet som har blomstret opp i Oslo havn de siste årene finner man også her langs bryggen på Langkaia, og for å ikke snakke om det pulserende badstuemiljøet på SALT, bare noen få meter sydover fra her dette bildet er fotografert. Se mer av SALT nedenfor. Dette bildet er fotografert omtrent ett år før bildet ovenfor. Dette bildet er fotografert omtrent ett år før bildet ovenfor. SISTE REISE MED DONAU DS «Donau» var et transportskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 i Hamburg, og tonnasjen var 9 025 bruttoregistertonn.[1] Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av norske jøder under krigen. 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen. Bare ni av disse kom levende tilbake. Det var her fra Utstikker I på Langkaia at det tyske transportskipet «Donau» forlot kaia 26. november 1942 med 532 norske jøder om bord. 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Noen dager senere ankom skipet havnebyen Stettin i Polen. Derfra ble de transportert videre med tog. 1. desember, samme dag som de ankom dødsleiren Auschwitz, ble alle barn, kvinner og arbeidsudyktige menn drept. Det tyske fraktskipet DS Donau. Her fotografert 1. januar 1930. Fotograf ukjent. Det tyske fraktskipet DS Donau. Her fotografert 1. januar 1930. Fotograf ukjent. Senkingen På eller rett før 16. januar 1945 (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes festet Roy Nilsen fra Milorg og Max Manus fra Kompani Linge ti tidsinnstilte limpet-miner (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Meningen var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde Drøbak. Da skipet ikke ennå hadde nådd åpen sjø, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. 16. januar 1945 festet sabotørene Roy Nilsen og Max Manus en tidsinnstilt bombe på Donau som senket det tyske transportskipet slik at det ble stående i 45 graders vinkel på en grunne ved Drøbak. Foto fra 1952 da vraket ble hevet og fjernet for opphugging. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket 16. januar 1945 festet sabotørene Roy Nilsen og Max Manus en tidsinnstilt bombe på Donau som senket det tyske transportskipet slik at det ble stående i 45 graders vinkel på en grunne ved Drøbak. Foto fra 1952 da vraket ble hevet og fjernet for opphugging. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Max Manus fra Kompani Linge på vraket av skipet han var med å senke, da det ble hevet i 1952. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Max Manus fra Kompani Linge på vraket av skipet han var med å senke, da det ble hevet i 1952. Foto: Arne F. Köpke, Billedbladet NÅ/Arkivverket Det var 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned og halve skroget under vann. En viktig grunn til senkingen var at skipet i denne perioden ble brukt til transport av tyske styrker fra Norge til kontinentet. Disse styrkene skulle settes inn som forsterkninger på pressede frontavsnitt, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å sørge for at færrest mulig av disse forsterkningene kom fram. Syv år etter senkingen ble vraket trukket av grunnen og slept til Bremerhaven for opphugging. Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk ved Akers Mek. Reparasjon ble vurdert, men 15. august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp. En liten skipsklokke ble tatt vare på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge ved Hjemmefrontmuseet før den ble overført til HL-senteret i 2014. Bare ni av jødene som gikk om bord på Donau, overlevde andre verdenskrig. Kanskje noe mindre kjent er det at 25. februar 1943 ble ytterligere 158 jøder sendt fra Filipstadkaia med skipet «Gotenland». Et minnesmerke over de deporterte norske jødene er reist på Akershusstranda. AMERIKABÅTEN KOMMER Fra Utstikker I hadde Den Norske Amerikalinje A/S terminal fra 1924 og til ut på 1960-tallet. Amerikalinjens passasjerskip gikk i fast rute mellom Oslo og New York, og skipene var i mange år en viktig forbindelse mellom Norge og «det norske Amerika», hvor rundt 800 000 nordmenn hadde utvandret til på slutten av 1800-tallet. «Amerikabåten» bakker ut fra Langkaia i Kristiania, rundt 1920, fartøyet er DS «Stavangerfjord», i bakgrunnen kan en se Sjømannsskolen på Ekeberg. «Amerikabåten» bakker ut fra Langkaia i Kristiania, rundt 1920, fartøyet er DS «Stavangerfjord», i bakgrunnen kan en se Sjømannsskolen på Ekeberg. «Amerikabåtens» juleanløp i Oslo ble alltid møtt med forventning. Når båten, fullt opplyst og med juletre i masten, la til ved kai, ble den tatt i mot av store folkemengder med musikkorps i spissen. EVERGREEN På Festningsallmenningen står en rød vaiende skulptur. «Evergreen» av Christian Bermudez er et midlertidig kunstverk på Havnepromenaden. «Evergreen» tar utgangspunkt i ballastplantene som kom til Oslo havn med seilskutene. «Evergreen» av Christian Bermudez «Evergreen» av Christian Bermudez Ballast var nødvendig for å stabilisere store seilskuter, og ved omlossing ble ballasten dumpet i havnen. Ballasten inneholdt ofte frø, som kunne slå rot når de ble dumpet. Kunstverket består av en skulptur, ballastplanter i bed og malerier på bakken og vises i 2015–2016. Tekst: Bymiljøetaten/Oslo kommune Mer om Christiania tollsted på Lokalhistoriewiki. Mer om tollboden i Oslo på Lokalhistoriewiki. Ragnhild Hutchison: Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century 1, SJH, 2011 (https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 ) Knut Sprauten: Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814, Cappelen, Oslo, 1992 (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069) Hans-Jørgen Jørgensen: Det norske tollvesenets historie, Oslo: tolldirektoratet, 1969, SALT Velkommen til SALT Art & Music Et vellykket kunstprosjekt bryggelangs på Langkaia blir bare bedre og bedre med et større og variert kulturprogram år for år. SALT er en kulturarena med fantastisk beliggenhet på kaia midt i hjertet av Oslo. Konserter, teater, sauna, kunstutstillinger, filmforestillinger, festivaler, foredrag, ulike events og mye mer. SALT-Oslo-web-886315.jpg Kontrast Havneområdet i Oslo er i voldsom utvikling og futuristiske bygninger med metall- og glassfasader popper opp her og der. Som et motstykke og en kraftig kontrast til det moderne bildet av Norges hovedstad er det befriende med en slik kulturell smeltedigel SALT har utviklet seg til å bli. Hva med en dampende badstueopplevelse inne i en gammel akevitt-tønne? Hva med en dampende badstueopplevelse inne i en gammel akevitt-tønne? Hva er SALT? Enorme fiskeheshjer i massivt treverk og skiftende utstillinger byr på pirrende undring. Hva er nå dette? Reklame for Lofoten? Norsk hytteliv? Oslo badstuers hovedkontor? Festivalområde? På den tidligere havnen står blant annet fire trekantede konstruksjoner som alle er levninger av gamle, nordnorske fiskehjell fra Lofoten. Den ene er bygd om til et amfi og en badstue med plass til 125 mennesker. Den andre er et arrangementslokale og de to resterende kan brukes som konsertlokaler med plass til opptil 400 personer. salt-IMG_3261.jpg Fargerike matvogner, skjeve treskur og små hytter i stygg plank huser lune spisesteder. Sauna-fasiliteter i akevitt-tønner og templer i plank. Disse originale bygninger og installasjoner gjør at du raskt trives i dette havneområdet som kanskje får deg til å føle at du er inne på et slags fremtidens festivalområde. Den inkluderende stemningen her er herlig fri og positiv løssluppen. Salt-IMG_3366.jpg Det startet som et slags kunstprosjekt, da en pyramidehjell – en trekantet fiskehesje for tørrfiskfremstilling – ble flyttet fra Sandhornøya utenfor Bodø, via Bergen for en kort utstillingsperioden under Hansa-dagene, til Oslo og vestsiden av Bjørvika i 2017. Den anerkjente finske kunstneren Kaarina Kaikkonen skapte en kunstinstallasjon av brukte skjorter i detoffentlig rom på SALT Art - Music. Skjortene hang og slang på den største fiskehesjen i et halvannet år før det ble ny utstilling her februar 2020. Den anerkjente finske kunstneren Kaarina Kaikkonen skapte en kunstinstallasjon av brukte skjorter i detoffentlig rom på SALT Art - Music. Skjortene hang og slang på den største fiskehesjen i et halvannet år før det ble ny utstilling her februar 2020. I utgangspunktet skulle det “nomadiske kunstprosjektet SALT” vise frem kunst som skulle løfte folks interesse for havet og den norske kystkulturen. I hvor sterk grad kunstprosjektet har bidratt til å øke folks bevissthet om havet vites ikke, men prosjektet har i hvert fall i sterk grad vært et positivt og uoriginalt innslag i Oslos byutvikling, og byens befolkning og turister har trykket SALT til sitt bryst. salt-IMG_3261.jpg salt-IMG_3292-copy.jpg Etter hvert kom badstuene og kaldtvannskulpene, kulturscenen og utekinoen, beduinteltet med vannpiper og markedet for håndverkskunst. Salt er med andre ord ganske mange ting på én gang. Kunstprosjektet er midlertidig og skal stå ut 2020. Hva som så skjer vet man ikke i skrivende stund, men la oss håpe SALT står i mange år til. God kunst og et vellykket bymiljøprosjekt tåler mange flere år. Prøv sauna – midt i hjertet av Oslo. TA MED VENNER TIL SALT – FÅ EN FLOTT SAUNA-OPPLEVELSE Ta sauna i vår største badstue - med plass til 100 personer. Bestill din egen, private badstue - sammen med gode venner eller kollegaer. Ukentlig underholdningsprogram med live-musikk, DJ, film, impro-teater og andre aktiviteter. BESTILL BILLETTER NEDERST PÅ SIDEN! SAUNA SESSION (HELG) Mal+nettside_saunasession.jpg ÅPNINGSTIDER: FREDAG: 15-23:30. LØRDAG: 12- 23:30. SØNDAG: 12-21. Hver helg inviterer vi til en varm saunaøkt i Árdna-, Skroget- og tønne-badstuene. På fredager og lørdager har vi DJ-er som spiller i baren i Árdna, og dansegulvet er klart for deg. På søndager spiller vi chill-out-musikk og har en atmosfære for total avslapning. Vi utfører ritualer i badstuen fredag-søndag. Fredag: Kl. 16, 17, 19 og 20. Lørdag: 13, 14, 16, 17, 19, 20, 22 og 23. Søndag: Kl. 13, 14, 16, 17, 19 og 20. Aldersgrense etter kl. 18: 20 år. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150 (ta med student-ID). 50% avslag for barn fra 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Grupper over 10 personer må sende en henvendelse til info(at)salted.no Bestill billett nedenfor - eller ta sjansen på drop-in. WEEKDAY BATH & SAUNA Mal+nettside_weekday.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - TORSDAG: Kl 15- 21. Velkommen til Weekday Bath & Sauna i Skroget. I tillegg til Skroget, vil også vår største badstue Árdna, være åpen onsdager og torsdager. Utenfor har vi to kaldkulper, samt to dusjer. Svett ut giftstoffene i kroppen og kjøl deg ned i kulpene når det blir for varmt. Avslutt arbeidsdagen din på SALT. Vi utfører ritualer i badstuen tirsdag til søndag. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150,- (ta med student-ID). 50% avslag for barn 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Billetten inkluderer inngang Skroget og Árdna (onsdag og torsdag) med tilgang til kaldkulpene. Innsjekking i Árdna eller Naustet. MORNING BATH & SAUNA Mal+nettside_morning.jpg ÅPNINGSTIDER: LØRDAG - SØNDAG: 9-12. Start morgenen din med en god damp i Skroget. Hver lørdag og søndag åpner vi opp vår badstue Skroget klokka 09.00 og holder dampen i gang til kl. 12 for alle morgenfugler. Utenfor har vi to kaldkulper, samt to utedusjer. Svett ut giftstoffene i kroppen og kjøl deg ned i kulpene når det blir for varmt. Start dagen din på en sunn måte. PRISER: Vanlige billetter: Kr 195,-. SALT badstuemedlemmer: Kr 100,-. Studenter: Kr 150,- (ta med student-ID). 50% avslag for barn 7-14 år, gratis inngang for barn under 7 år. Billetten gir tilgang til Skroget og kaldkulpene kl. 09:00 - 12:00. Innsjekking i Árdna. BESTILL DIN EGEN PRIVATE SAUNA - HIMMELSAUNA: Mal+nettside_himmelsauna.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - LØRDAG: 12:30 - 22:00 Velkommen til vår nye badstue Himmelsauna, to tønner som ligger høyt oppe med utsikt over fjorden, og kun er åpne for private bestillinger. Rett utenfor kan du sitte rundt bålet sammen med venner eller kollegaer. Trenger du å kjøle deg ned, kan du bruke våre kaldkulper som er ved siden av Árdna. Begge badstuene tar 8 personer, og du kan bestille en eller begge to. Ta med eget håndkle eller lei et i baren for kr 50,-. Ta med hengelås eller kjøp til kr 50,-. Badedtøy er påkrevd. Ikke tillatt å ta med egen alkohol. Innsjekking i Naustet på hverdager og resepsjonen i helgene. PRISER: En tønne koster Kr 1.992,- (2 timer, opptil 8 personer) Begge tønnene koster Kr 3.984 (2 timer, opptil 16 personer). Kr 249,- pr ekstra person (maks 2 pr badstue). Standardbestilling er for opptil 8 personer for en tønne, og 16 personer for to tønner. Bestill online eller drop-ins. BESTILL DIN EGEN PRIVATE SAUNA I NAUSTET: Mal+nettside_naustet.jpg ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG - LØRDAG: 12.30 - 22:00 Naustet badstue ligger på baksiden av Cafe Naustet og kan ta opptil 8 personer. Du kan bestille 2-timers økter i baren på Café Naustet eller online på forhånd. Du er velkommen til å kjøle deg ned i kaldkulpene bak Árdna. Og du har tilgang til egen garderobe og dusj i Naustet. PRISER: Kr 830,- for opptil 4 personer i 2 timer. Kr 200,- pr ekstra person (maks 4 ekstra). Bestill billetter til Naustet-badstuen nedenfor, eller ta sjansen på drop-in (ingen inngang garantert). Billetter for ekstra personer kan kjøpes i andre trinn av bestillingsprosessen eller i baren i Cafe Naustet ved ankomst. INFO OM DINE BILLETTER Billetter kan ikke refunderes. Vi kan flytte sauna-bestillinger senest 2 dager i forveien. Vi kan dessverre ikke bytte billetter i helgene eller i høytider. Billetter kan kun endres en gang. GAVEKORT: Ønsker du å kjøpe gavekort til badstuene våre, kan du enten kjøpe et fysisk kort til 1) Sauna Session/Weekday Bath & Sauna eller 2) Private Sauna i Cafe Naustet og i Himmelsauna. Du finner også digitale gavekort til Sauna Session og Weekday Bath & Sauna online. LES DETTE FØR DU TAR SAUNA HÅNDKLE: Ta med håndkle eller lei et i baren for kr 50,-. HENGELÅS: Ta med hengelås eller kjøp en for kr 50,-. GARDEROBE OG DUSJ: Ligger rett utenfor Árdna saunaen. Vi har to utendørs dusjer. BADETØY OG SKO: Badetøy er påbudt i badstuene. Du bør ta med egne flip-flops siden gulvet kan være varmt. ALKOHOL: Ikke tillatt å ta med egen alkohol. Aldersgrense: 20 år etter kl. 18 i Sauna Session. MEDLEMSKAP: Et badstuemedlemskap koster kr 800,- pr år, gir tilgang til rabatterte billetter til våre offentlige badstuer og flere av våre sauna-arrangementer. Medlemskap kjøpes i saunaen Árdna eller i Naustet. FORHÅNDSSALG: Det elektroniske forhåndssalget for Weekday Bath & Sauna/Sauna Session stenger kl. 18 på hverdager og søndager, og kl. 20 i helger. DROP-IN: Går du glipp av forhåndssalget, må du ta sjansen på drop-in. Badstuen kan bli fullbooket. NAUSTET: Forhåndsalget for badstuen i Naustet stenger kl 11 samme dag. REGLER FOR GRUPPER PÅ 20+ PERSONER: Grupper må kjøpe billett på forhånd. Vi refunderer ikke gruppebestillinger. Vi flytter ikke hele eller deler av gruppebestillinger. FLERE SPØRSMÅL? Ta en titt her BESTILL BILLETTER HER ÅPNINGSTIDER/OPENING HOURS CAFÉ NAUSTET: Mandag: Stengt/closed Tirsdag - torsdag: 12:00 - 23:00 Fredag: 12:00 - 24:00 Lørdag: 10:00 - 24:00 Søndag: 10:00 - 22:00 SAUNA SESSIONS: Fredag: 15:00 - 23.30 Lørdag: 12:00 - 23:30 Søndag: 12:00 - 20:30 WEEKDAY BATH & SAUNA:Tirsdag-torsdag: 15:00 - 20:30 MORNING BATH & SAUNA:Lørdag-søndag: 09:00 - 12:00 Ovenfor kan du holde deg oppdatert på siste nytt fra SALT, samt arrangementsoversikt som viser hva som skjer på en av Europas kuleste kunstprosjekter. God tur videre!
10 Bjørvika
Velkommen til Bjørvika, et sted med en 1000 år lang historie. Her pågår ett av de største byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Bjørvikas futuristiske bygninger, operaen, og de moderne uterommene bryggelangs, er selve bildet de fleste har av det moderne Oslo.
Vi skriver vinter 2020 og i år blir det åpning av noen virkelige kulturelle mastadonter; Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet.
OSLOS BYHAVN
Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvík, som betyr Byvika, og her har det vært havn i over 1000 år. Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt, og utfyllingene resulterte blant annet i delingen av buktene Bjørvika og Bispevika.
I 1624 brant det gamle Oslo ned, og byen ble flyttet vestover til den andre siden av Bjørvika. Ny havn ble etablert utenfor strandlinjen som gikk omtrent der Dronningens gate går i dag.
Tett på. I Oslo er det korte avstander mellom byens urbane asfaltjungel .
Bjørvikas betydning som byhavn ble styrket på 1800-tallet med etablering av jernbane og frakt av varer fra havna og inn i landet.
OSLO BØRS
Med varehandelen kom behovet for en børs i Oslo. Etter at Oslo ble hovedstad i 1814, ble det også viktig å fremstå som en, og Oslo Børs ble vårt første «hovedstadsbygg».
Oslo Børs
Børsen ble oppført i årene 1826–28 i empirestil, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Interiøret er påkostet og viser hvor viktig det var for den nye nasjonen å markere seg som en egen stat med egen grunnlov, til tross for at vi fremdeles var i union med Sverige.
OSLO S
Like bortenfor Børsen åpnet Østbanestasjonen i 1854, som sørlig endestasjon for Norges første jernbane; hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvold.
Et staselig bygg, som med sin beliggenhet fungerte som byens sentralstasjon helt til Oslo S tok i mot de første togene i 1980.
Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon med 150 000 mennesker innom hver eneste dag.
Duft av roser
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser.
Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania, bygget mellom 1744 og 1758.
Paléhaven
Paléhavens paviljong sett fra havnen Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.
Palèhaven modell. Ukjent opphavsmann. Kilde Oslo Museum.
Paléhaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.
Paléhavens paviljong sett fra havnen.
Paviljongen
Skisse av Paléhaven og området omkring I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen. Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.
Haven videre
Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.
BJØRVIKA I FREMTIDEN
I moderne tid var Bjørvika lenge kjent som et trafikkert område med en av Norges største rundkjøringer, Bispelokket. Det som startet med Operaen er nå i ferd med å bli et helt nytt byområde midt i Oslo sentrum. Dagens Bjørvika representerer på mange måter det nye Oslo, med kulturinstitusjoner, næringslokaler, parker og attraktive leiligheter.
Operaen, tegnet av Snøhetta, sto ferdig i 2008. Operaen fikk adresse Kirsten Flagstads plass 1, etter operaens første sjef. Siden den gang har operataket på kort tid blitt ett av Oslos mest brukte byrom.
Så kom «Barcode» eller Operakvarteret som det også heter. Snart står to nye landemerker ferdige; det nye Deichmanske hovedbiblioteket, som bygges der Bispelokket lå, og det nye Munchmuseet, som skal bygges på Paulsenkaia.
Skyline i Barcode som ble “borte”. I mange år trodde mange at denne fasaden skulle bli “ansiktet utad” i Oslo havn. Nå er det kommet mange nye bygninger som gjemmer denne perleraden av arkitektonisk kunst.
Operaen
Norges første operahus har blitt folkeeie. Operaen i Oslo har befestet seg som en arkitektonisk og kunstnerisk suksess som overstrømmes av besøkende både på innsiden og utsiden. Det er det første operahuset i verden der man kan gå på taket, og har blitt en av Norges store turistattraksjoner.
Fjordbyen Oslo er i stor forandring. Operaen var på mange måter startskuddet
Det var en lang og kronglete vei mot et nytt operahus i Oslo. Den Norske Opera & Ballet ble grunnlagt i 1957 og Folketeateret ved Youngstorget ble landets første operahus. I år 2000 ble det besluttet at byen måtte få et nytt operahus beliggende ved vannet i Bjørvika i det sentrale Oslo.
Arrangementer ute og inne.
Det ble holdt en designkonkurranse som arkitektkontoret Snøhetta vant. Byggingen av operaen ble gjort i årene 2003-2007 og innvielsen av operahuset skjedde 12. april 2008.
Med skarpe kanter og fasade av hvit marmor ser operahuset som det stiger opp av Oslofjorden. Her kan de besøkende vandre opp på taket, og siden åpningen i 2008 har dette vært en av favorittsyslene til turistene som besøker Norge.
Fantastisk arkitektur. De nærmeste fem bildene ovenfor er fotografert av A. Aleksandravicius.
For Snøhetta var målet å skape en ny samlingsplass - ikke bare for opera- og ballettbesøkende, men en opplevelsesplass for hele Oslo og byens turister.
Operaen har tre saler for opera, ballett og konserter. I den største salen henger Nordens største lyskorone - 7 meter bred og 8.5 tonn tung.
SHE LIES
Utenfor Operaen flyter kunstverket «She lies» av Monica Bonvicini. Kunstverket er en tolkning av Caspar David Friedrichs maleri «Das Eismeer» fra 1823 til 1834, og beveger seg rundt sin egen akse i følge med tidevannet og vinden. Vær og lysforhold endrer skulpturen og blir en del av den. God tur videre!
Sørenga Sjøbad ern varm julidag i 2019.
På Sørengautstikkeren ligger det allerede en stor badepark. I tillegg blir det boliger, arbeidsplasser, studentboliger, kontor- og konferansesenter, butikker, kaféer og barnehager i Bjørvika. Noe er ferdig bygget, men området er i stor utvikling, og endrer seg fra dag til dag.
Munchmuseet
Høsten 2020 åpner det nye Munchmuseet ved Oslos sjøkant, skreddersydd for store kunstopplevelser. Her kan du oppleve mer av Munch enn noen ganger før – på helt nye måter. Det nye museet vil tilby kunst og kultur i 13 etasjer, og inspirere alle til å komme tett på Munchs liv og kunst.
Det nye Munchmuseet åpner i 2020
Den nye bygningen byr på kunst, kultur og matopplevelser i 13 etasjer, og toppes av en av Oslo vakreste utsikter. Det nye museet skal styrke sin posisjon som et av verdens ledende kulturreisemål og inspirere alle til å komme tett på Munchs kunst.
Edvard Munch er Norges viktigste bidrag til verdenskunsten. Munchmuseets samling er svært ettertraktet internasjonalt, og i det nye museumsbygget kan vi for alvorlig ta ut potensialet i samarbeid med andre, store museumsinstitusjoner og bringe kunst til Norge som aldri tidligere har vært vist her til lands.
Gjennom Stenersen-samlingen og satsingen på samtidskunst vil vi vise Munchs vedvarende innflytelse i hans egen samtid, så vel som på dagens generasjon kunstnere.
Fakta om det nye Munchmuseet
Museet åpner for publikum høsten 2020, og blir et av verdens største museer tilegnet én kunstner.
11 utstillingssaler er fordelt over syv etasjer, og de store arealene gir muligheter for nye og annerledes kunstopplevelser.
Bygningen er tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.
Med 13 etasjer blir bygningen 58 meter høy, og får et bruttoareal på 26 313 m2.
Museet blir et såkalt «futurebygg», der betong og stål er miljøvennlig og kan resirkuleres.
Fasaden er dekket av gjennomskinnelig, perforert aluminium.
Tekst: Munchmuseet
Deichman Bjørvika
Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder - for store og små. Kunnskapsrike bibliotekansatte inviterer deg til fordypning, kunnskap og glede - på dine premisser.
Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. og åpner 28. mars 2020
Åpningsfest for Deichman Bjørvika
Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene, og vi byr på en skattkiste av spennende innslag i alle bibliotekets seks etasjer. Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene lørdag 28. mars med en høytidelig åpningsseremoni, og så er det fritt fram å utforske det nye biblioteket på egenhånd. Vi kommer til å innvie de ulike scenene våre med variert innhold, og på kvelden blir det dans, musikk og moro med Oslos kanskje beste fjordutsikt. Åpningsdagen avslutter vi med DJs, slik at du kan danse inn biblioteket helt til midnatt – med byens beste utsikt over Oslofjorden og Operaen. Vi fyller på med mer detaljert program etter hvert, men pass på at du allerede nå setter av tid til Oslos beste folkefest. Velkommen!
Lørdag 28. mars 2020
13:00 - 23:59
Kilder; Oslo Kommune ved Bymiljøetaten, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Bjørvika Utvikling; Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
Vil du lese mer
Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916.
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.
Tagged: Bjørvika, Oslo, Havnepromenaden, Fjordbyen